Nå har jeg endelig fått vite dommen på eksamenene mine, og var jeg skjelven når jeg skulle klikke meg inn på skolearena? Så absolutt.
På både forberedelsesdagene og eksamensdagene gikk alt supert i begynnelsen. Inntil jeg fikk panikk om at jeg kanskje ikke hadde svart på oppgaven, tok med ting som ikke var relevant osv osv. Det var flere av eksamenene jeg kom hjem fra og begynte å gråte fordi jeg følte alt gikk rett vest. Når jeg kom hjem fra disse hadde jeg én tanke i hodet og det var; så lenge jeg består er jeg fornøyd.
Så der sto jeg skjelven på jobb og trykket meg inn på skolearena for å få svarene jeg hadde ventet så lenge på å få. Jeg hadde så vondt i magen, og hadde egentlig bare lyst å legge meg ned før jeg trykte på “karakterer”-knappen. Nettsiden lastet inn, og det lille sekundet følte som en evighet. Når det endelig kom opp så jeg at karakterene hadde kommet, men det var for smått for meg å se tallene. Jeg zoomet inn – og hjertet mitt stoppet et lite sekund.
Følelsen var herlig, og jeg følte meg velfortjent til en god lunsj med min kjære. Å bruke 45 kroner på mat nå var for å feire. Jeg hadde ikke bare bestått, jeg hadde bestått med mye bedre karakterer enn jeg hadde trodd selv. Jeg visste ikke at jeg var i stand til å gjøre det mye bedre på eksamen, enn jeg hadde vært på tentamener tidligere denne våren – til tross for at eksamensoppgavene var helt på trynet. Nå kan virkelig videregående-kapittelet lukkes med et smil om munnen og se på det hele som et stort minne.♥
