Uansett hvor jeg havner, vil alltid Porsanger stå mitt hjerte nærmest. Det er der besteforeldrene og foreldrene mine har vokst opp, og det er der jeg har vokst opp. Det er der alle historiene holder til. Det er der hele livet mitt er. Det vil ikke bare forsvinne, fordi jeg flytter på meg. Det er det som er hjemmet mitt, det er der alt er. Ja, jeg kommer fra en bitte liten bygd (Lakselv) med litt over 2000 innbyggere (Porsanger, kommunen, har kun nesten 4000 innbyggere), men jeg elsket det! Så det å flytte til en by med nesten 90 000 innbyggere er en veldig stor forandring, men ikke så ille faktisk. 

Uansett hvor jeg er i verden, tilhører hjerte mitt alltid Porsanger. 

Jeg begynner sakte, men sikkert å komme over hjemlengselen – selv om den enda er der. Jeg er begynt å trives mer og mer i Kristiansand, og jeg ser på det som noe som er mitt. Jeg har ingen tilknytning her fra tidligere av, og her har jeg startet helt på nytt. Jeg har begynt med blanke ark, med kun et vagt minne fra Dyreparken. Det er litt deilig, samtidig som jeg savner Finnmark og Porsanger noe fryktelig. Men som foreldrene mine sier; Lakselv går ingen steder. Det er der når jeg kommer tilbake også. Jeg har dermed kommet litt til meg selv, og har tenkt at nå skal jeg bare nyte tiden her nede og gjøre det beste jeg kan for at dette ikke blir noen dårlige år. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå