Dette savner jeg med Finnmark – Del 2


//Foto: Roger Johansen (Insta: Johansenfoto) – tillatelse til bildebruk finner sted. 

Når vi flyttet sørover i Juli fortalte jeg om ting jeg savnet med Finnmark på den tiden. Nå tenkte jeg og fortelle på nytt hva jeg savner med Finnmark – hva har forandret seg? Mitt tidligere innlegg kan dere lese HER (legg inn link). 

Likt fra forrige innlegg; 

♦Det er mindre folk der oppe enn her. Selv om jeg begynner å bli ganske så vandt til at det er mye folk her, så savner jeg å kunne gå rundt i gatene uten at folk går på meg. Det at jeg faktisk kan gå rett fram, uten at noen kommer i veien for det. 

Vannet. Jeg mener det seriøst, det vannet her smaker forferdelig! Jeg prøver å drikke så mye vann som mulig, men der stopper det. Jeg prøver å heller ikke bruke penger på vann, for man har jo det i springen – men av og til må jeg faktisk bare kjøpe en flaske med vann i butikken. 

Bilen min. Ja, det er fortsatt bare en bil. Men hver gang jeg ser en 3-serie her nede, som ligner på min, så kjenner jeg at jeg savner min bil. Det er kanskje litt rart, men det er nu slik. 

Eemil. Savner godgutten min! 

Dette savner jeg i mindre grad (som sto i forrige liste); 

♦Kulden. Jeg har funnet ut at klimaet i Kristiansand, er veldig likt hjemme og da er det ikke så mye å savne akkurat. 

Trafikken. Jeg har blitt veldig vandt til å kjøre bil her nede nå, så det gjør liksom ikke så mye lengre. Så lenge jeg slepper å stå i kø der trafikken nesten ikke rører seg – er jeg fornøyd. Dermed unngår jeg å kjøre (så godt jeg kan) rundt halv fire til fire, for da er det nesten stopp her. 

Internettet. Selv om det er raskere hjemme i Finnmark, så må jeg si at det er utrolig hva man blir vandt til. 

Lagt til (i forhold til forrige liste); 

♥Bo med flere. Selv om det er utrolig koselig å være bare oss to, og jeg stor trives med det. Så savner jeg den “tryggheten” med å vite at det er flere i huset. Pluss at det er alltid gøyere å bo flere, og jeg savner familien veldig. 

Nordlyset. Det å kunne gå ut av døren om kvelden, og se opp på himmelen der nordlyset danser over hodet. Det er så ufattelig nydelig! ♥ Det har jeg derimot aldri sett her, og det er virkelig noe jeg savner. 

Møte på kjentfolk. Her nede kjenner jeg svært få. Jeg kan ikke bare gå på butikken og møte på noen jeg kjenner – som jeg kan hjemme. Dette har jo selvfølgelig med at jeg har nettopp flyttet hit, og størrelsen på byen, men likevel er det noe jeg savner. 

Snøen. Nå har vi hatt én dag med snø her nede, og det varte nøyaktig en kveld. Deretter ble det bare sørpe. Jeg savner at når det snør, så vet jeg at det holder seg hvertfall noen dager! Å når det snør i Finnmark, så er det (som regel) fjærlett og ikke våt snø. 

4 kommentarer

Siste innlegg