Nå som vi er midt i en praksis periode, og jeg som har vært på nettsaker én uke allerede, og skal være det én uke til, så kjenner jeg virkelig hvor vanskelig det er å blogge. Det å skulle komme opp med ideer til blogginnlegg når nettsaker mest tar plass i hodet er temmelig vanskelig. Så om jeg i denne perioden er veldig fraværende, så skjønner dere kanskje hvorfor. Jeg skal prøve så godt jeg kan å blogge likevel, men en liten forvarsel 😉
Nå er det endelig blitt helg, og endelig slappe av med den lille hjernen min. Denne helgen har vi valgt å være hjemme, da vi skal levere bil denne helgen. Det er jo utrolig deilig å være hjemme også for en helg, og siden vi ikke har vært så veldig mye i Kristiansand det første halvåret kan vi bruke litt tid her nå. Det å bruke en helg sammen, bare oss, er utrolig deilig.
Jeg er egentlig veldig sliten når jeg kommer hjem fra skolen, og går ganske tidlig å legger meg. Så endelig skal det bli godt å sovne sammen med Daniel og våkne opp sammen med han. Jeg føler at når jeg går å legger meg tidlig, mens han enda er våken, og står opp lenge før han, så sover jeg ikke med han. Det er litt rart egentlig, for vi ligger jo praktisk talt i samme seng. Apropos det, Daniel pleier å si at jeg våkner når han kommer å legger seg – men jeg kan ikke huske at jeg har våknet og faktisk snakket med han. Det skjer hver kveld, og hver kveld benekter jeg det. Jeg husker ingenting fra nettene, jeg vet bare drømmene mine og jeg ikke husker noen ting etter at jeg sovner. Før praksisperioden begynte kunne jeg huske at jeg sovnet, og at jeg faktisk sov lett enkelte perioder i løpet av natta, fordi jeg halv våkner. Etter at praksisperioden begynte er det blitt helt slutt på det, jeg føler at den delen av døgnet mangler. Jeg tror det har å gjøre med at jeg føler meg helt utslått etter skolen, også er det så ufattelig deilig å sove♥
God helg alle♥
