Når det kommer til det punktet, hver måned, at kjæresten reiser bort, blir det alltid veldig ensomt og trist. Jeg er vandt til å ha han rundt meg 24/7, og den eneste tiden jeg er uten han er når jeg er på skolen, eller han er bortreist på jobb. Å sånn har det vært, helt siden vi ble sammen i 2015. Jeg kan finne haugevis av ting som er negativt når han er bortreist, men listen blir veldig lang og de aller fleste kan skjønne alle de negative tingene uten at jeg trenger å skrive dem. Så nå har jeg bestemt meg for å lete etter noen positive ting med at han er bortreist, for jeg prøver å se positivt i selv de mest negative tingene her i livet – får det ikke alltid til, men det er lov å prøve.
→ Får fokusert på skolearbeidet. Altså, jeg har et eget lite studiested her hjemme – og det er på rommet. Når jeg går dit for å studere pleier jeg å lukke døren for å få litt fred, men det går akkurat en halv time – så braser han inn på rommet med ett eller annet han skal vise eller fortelle meg. BAM, det var den konsentrasjonen. Det er dessuten vanskeligere å studere med han hjemme (selv om jeg er på skolen), da alt jeg vil er å finne på gøye ting sammen med han og bare være rundt han hele tiden fordi jeg aldri får nok. Men når han er borte, får jeg plutselig masse tid!
→ Kjenne på savnet. Jeg vet ikke helt om dette er en positiv ting, men det er en skikkelig oppvekker. For når noen drar bort, så kjenner man virkelig på det savnet og hvor mye en person egentlig betyr for deg. I en hektisk hverdag er det utrolig lett å glemme det og ta den andre forgitt.
→ Kan ta igjen litt blogging. Jeg kan sjeldent sitte i fred med bloggingen min, og det blir alltid mas om jeg snart kan bli ferdig så vi kan gjøre ting. Eller så kommer han å tar macen min og setter seg på fanget mitt med et søtt uttrykk som skriker “OPPMERKSOMHET” – selv har han sittet med telefonen eller sett på tven før jeg i det hele tatt begynte å blogge, men straks jeg begynner å blogge.. aah!
Derfor flyr fingrene mine over tastaturet når han er borte, få flest innlegg ferdig produsert så jeg har noe å publisere når jeg ikke har tid til å sitte å skrive. 😀
→ Kan være litt latere enn vanlig. Når det bare er meg hjemme, så vet jeg at oppvasken ikke går noen steder og jeg vet at klærne ikke henger seg opp av seg selv. Daniel pleier å ta slike ting hvis jeg er litt for treig, og da tar jeg alt jeg kan så fort som mulig – så han skal slippe å rydde opp etter meg HELE tiden. MEN når han ikke er hjemme, så kan jeg være litt slappere og ta ting i mitt tempo. Oppvasken kan stå én time, den går ingen veier liksom – men oppvasken har aldri lugget i vasken over ett døgn. Det skjer ikke, ikke i mitt hjem.
Daniel er som regel borte to uker, når han først er borte, og tro meg når jeg sier at to uker går sykt sakte. To uker høres kanskje ikke så lenge ut, men om jeg sier at det er en halv måned, så høres det straks lengre ut. Samtidig får det året til å gå skikkelig fort, for det føles som at fire uker bare “poff”, borte. Det er kun de to ukene som føles som en evighet.!
