Årets telttur på Laksefjordvidda

Så var det duket for årets telttur med mamma og Hjalmar på Laksefjordvidda.

Mamma og Hjalmar kjørte opp på vidda allerede én uke før vi kom oppover for helgen. Vi pakket alt klart på torsdag; scootera, pakkslede, mat og klær, så vi bare kunne spise og kjøre utover på fredag. Vi ville jo komme opp så tidlig som mulig den kvelden.

Da vi kjørte over mot Kunes på fredag, fikk jeg skikkelig flashback til året før. Været var det samme, vekslende med snøbyger og sol. Da vi kom opp til parkeringsplassen, kom det en ny snøbyge. Jeg tenkte for meg selv; tru om vi kommer opp på første forsøk i år? Prøve skulle vi gjøre uansett, og nu visste vi jo hvor vi skulle, kontra året før.
Vi pakket sleden klar, på med hjelmen og satt oss på scooteren for å kjøre innover vidda. Å været? Det ble jo helt nydelig! Lyset var nydelig, ikke blåste det og temperaturen var veldig fin. Vi kom oss opp på første forsøk denne gangen!

Sjekk det været! Vi hadde ikke så god tid, for i det fjerne jaktet nok en snøbyge på oss.

I det vi trødde oss inn i teltet, og la oss på gulvet, kom snøbygen som hadde jaktet oss hele veien fra parkeringa og opp. Mamma og Hjalmar hadde hatt det fint til fjells, selv om været hadde vært skikkelig drit flere av dagene den uken. Vi tok et slag yatzy enda, før vi organiserte om teltet til soveplass. Hele gjengen sluknet på et blunk, og sto ikke opp før det var gått 12 timer. Vi sov skikkelig godt, og trur vi trengte det.

Været hadde herjet litt iløpet av natten, med både snø og vind.
Solen prøver for harde livet å titte frem.

Hele helgen har vi bare kost oss på det lille vannet; fisket litt, kjørt en liten runde å sett i området og bålet litt. Været på lørdag var meget vekslende, noen snøbyger, men heldigvis ikke så mye vind. Mamma disket opp med taco på lørdagskvelden, med kjøttdeig som var stekt på bålet. Mmm, det var faktisk godt! Resten av kvelden koste vi oss i det varme teltet med smågodt og flere runder yatzy.

Mmm båltaco!

Søndag røyk det opp til et skikkelig finvær da vi sto opp. Bare én time tidligere hadde jeg ligget å lyttet til vinden og snøen som pisket mot teltet. Vi kom oss opp og ut, der vi ble sittende i solen å grille litt marshmallows og drikke kaffe/kakao, før vi begynte å rive leiren. En fin helg på fjellet var ved veis ende, og det var på tide å starte hjem.

40 MIL PÅ EN HELG

Helger, det er virkelig mine høydepunkt i hverdagen. Jeg føler jeg utnytter helgene mine godt, spesielt på vinteren. Denne helgen er intet unntak.

Jeg fulgte med på værmeldingen da helgen begynte å nærme seg. Planen var nemlig en langtur på lørdag, siden det ikke var meldt så fryktelig kaldt, lite nedbør og ingen vind. Perfekt for å kjøre på tur.

Lørdag sto vi opp nokså tidlig, og var startklar fra Skoganvarre klokken 10. Været var nokså greit, men værmeldingen hadde lovet bedre utover dagen. Vi satte derfor kursen mot første stopp, Jotka fjellstue. De første milene var alt annet enn koselig, da vi møtte på underkjølt regn, som festet seg på brillene og gjorde det umulig å se noe. Det hjalp heller ikke på at det var helt flatt lys, totalt hvitt. Det bedret seg heldigvis når vi begynte å nærme oss Jotka. Hvor vi fikk i oss både vaffel og solbolle, samt en kopp kakao.

Vårt neste stopp var Karasjok. Turen over gikk strålende, da solen hadde begynt å titte fram bak skyene og løypene var fantastisk. Tankene bare fløy, mens vi suste over vidda. Det var skikkelig gøy! Nede ved Karasjok fikk vi i oss litt væske, samt fylte opp tanken på scooteren. Da var det bare turen hjemover igjen som gjensto, og vi satte derfor kursen mot Lavkavann, og videre ned mot Skoganvarre. Været ble også bare bedre og bedre. Hele rundturen endte på litt over 20 mil. 20 mil i fantastisk natur.

Det tærte likevel på kroppen, for jeg var nokså sliten da vi kom ned igjen fra fjellet. Jeg måtte faktisk ta meg en powernap så snart vi kom hjem.. som endte på to timer..! Først etter det kunne jeg få i meg litt mat, og kose meg resten av kvelden.

Søndag kom, og gjett hvem som hadde planlagt kvelden før å ta en ny rundtur? Jo, vi. Bare motsatt vei denne gangen, samt å prøve en ny løype ned til Karasjok. Denne turen var litt mer utfordrende enn dagen før, da vi møtte på mye mer underkjølt regn og skikkelig flatt lys. Turen var fortsatt fin, men mot slutten begynte jeg virkelig å bli sliten.

Totalt ble det 40 mil denne helgen, og jeg har brukt rundt 1900 kr i bensin. Bensinprisene var jo hinsides høy denne helgen også.. 23 kr literen! Men jeg vil si at det var verdt det. Hele helgen har egentlig vært skikkelig fin.

Klarte selvfølgelig å kløne litt også, når vi alt var i gang, hah!

Til Jotka i seksten minus

Snøkrystaller som dekker trærne helt hvit. Solen som blir tildekket av et tynt lag sky. Kulden som biter i nesetippen.

Turen denne søndagen var helt magisk, til å være så kald. Selv om gradestokken viste ned mot 20 minus, hadde vi bestemt oss for å kjøre til Jotka likevel. Årets første tur til Jotka. Det angrer jeg overhode ikke på at vi gjorde. Det var helt fantastisk. Vi hadde kledd oss godt, og stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen. Det er ikke veldig mange som begir seg ut i denne kulden, men helt ærlig; det er noe eget med det også! Så lenge du har kledd deg godt, og ikke fryser, så er slike turer som det her virkelig noe spesielt. Fargespillet i naturen blir så vanvittig vakkert.

Stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen.

Snøkrystaller dekket trærne helt hvit. Solen ble tildekket av et tynt lag sky. Kulden bet i nesetippen, og prøvde å trenge gjennom scooterdressen. Jeg opplevde til og med at rypa fløy vedsiden av meg. Først to foran, og den siste måtte fly litt vedsiden av meg før den vrengte over scooterpanseret mitt den også. Det var utrolig kult, og jeg fikk studert den litt i fart, på nært hold. Uansett hvor mange ganger jeg får sett en rype, eller for så vidt andre dyr også, så blir jeg like fasinert hver gang jeg får sett de ute i naturen. I deres hjem. Jeg får aldri nok av det.

På hjemturen var himmelen helt vanvittig fin. Det var også kaldere hjemover, og jeg frøs faktisk litt på tommelen. Men det gikk bra, for samspillet mellom kulden og lyset på himmelen gjorde turen tilbake like magisk.

Jeg elsker Finnmark..!

En uforglemmelig tur

Wow, for en uforglemmelig tur!

Den første teltturen på fjellet, på seks år! Utrolig fint selskap, og mange fine minner som ble skapt denne helgen. Etter å kjempet noen timer i uværet på fredag, fikk vi kost oss masse i teltet på lørdag, og hatt en super fin søndag utendørs.

Turen startet fredag. Vi skulle opp på Laksefjordvidda, og overnatte i telt sammen med mamma og Hjalmar. De hadde allerede vært der siden onsdag.
Været hadde vært vekslende hele dagen, men vi planla å komme oss til Kunes hvert fall. Derfra kunne vi se an været. Alt var pakket ferdig og bilene sto klar. Det var bare å spise litt etter jobb, før vi startet over fjellet.

Bilturen over til Kunes gikk fabelaktig. På Børselvfjellet var det null vind og bare noen skyer. Vi bestemte oss derfor for å prøve oss på å kjøre til mamma og Hjalmar som allerede var på fjellet. Vi visste at det var en liten storm på tur, men ettersom vi var godt utstyrt med både soveposer, fjellduk, mat, drikke og flere skiftemuligheter, valgte vi å starte. Vi hadde pakket for en fjelltur, så dersom det skulle blåse opp var vi forberedt. 

Jeg er hvert fall veldig klar for tur!

Og det gjorde det. 

Vi møtte det dårlige været. Det var en opplevelse, men hverken jeg eller Daniel fikk panikk da vi ikke så noe. Vi lo litt når vi kjørte rundt i sikksakk, på jakt etter løypestikker. Midt i alt klarte jeg å tippe også, da jeg traff en liten skavvel på skrå. Det gikk bra, og det var bare å rulle den rett igjen. Hah, for en kløn. Noe som gjorde det hele enda litt artigere. 

Måtte selvfølgelig kløne litt, hah

Herregud, så dårlig det er stikket på Laksefjordvidda! Vi surret rundt en stund, men når vi ikke så neste stikke, og selv om vi var bare fem minutter unna mamma og Hjalmar, måtte vi bare snu. Været bedret seg ikke, og vi hadde mistet sporet. Vi måtte bare gi opp, og sett dagen etter (når vi faktisk så noe), hadde vi nok ikke klart å finne stikkene.. så dårlig var det stikket. Daniel fant frem telefonen, som han hadde hatt sporing på hele veien, og vi fulgte sporet tilbake. Minus de plassene der det bare var krusiduller, hah! 

Vi har prøvd å finne løypen, hah!
Her sto vi fast.. hah!

I det vi bare var noen minutter unna bilen, rett over bakkekanten, presterte Daniel å kjøre seg fast. Godt fast. Han brukte sikkert en halv time på å få den løs, ettersom han måtte gjøre det på egenhånd. Jeg hadde Leo inni scooterdressen, og det var ikke bare å gå rundt i dypsne med han.

Like før han fikk sin løs, kom det to scootere til, som også fikk problemer. Lakselvfolk de også. Vi surret i denne lille bakken hvert fall én time til, og alle de fire scooterne vi var hadde vært fast. Da vi fikk løs én, satt en annen seg fast. Mennene jobbet, og vinden virvlet snøen rundt oss. 

Vel nede ved bilene igjen, tok vi med oss det vi trengte og kjørte ned til Kunes. Her har mamma og Hjalmar campingvogn, som vi søkte ly i. Været ble bare verre og verre, og jeg tenkte på de oppe på fjellet. Det var flere ganger jeg tenkte at «nå tar vinden med seg vogna», som gjorde at jeg tenkte enda mer på de i teltet, langt inne på vidda. Utslitt etter flere timer ute i stormen, falt jeg i søvn. Dyp søvn.

Denne fredagen var et sirkus. Et skikkelig sirkus.

Lørdags morgen startet med et lite problem: bare pølser som mat, men ingenting å steke dem på. Gassflaskene hadde mamma og Hjalmar tatt med til fjells, og ingen tørrmat var å finne i skapene. Det ble dermed en litt alternativ frokost: kalde pølser i lompe. Mat fikk vi i oss hvert fall! 

Så, med litt ekspert hjelp, sleden hekta på og hunden i scooterdressen, kom vi oss endelig til fjells vi også! Hjalmar skulle ned til bilen å hente en ny gassflaske, så vi tok bare følge med han. Været var aldeles nydelig, og det var null problem å kjøre, kontra dagen før. 

Det ble mye å fortelle hverandre, i det vi trådde inn i teltet og fikk satt oss ned. Det ble mye latter. Etter å fortalt det meste, kom vi oss alle ut av teltet, og ned på isen. Det var på tide å fiske! Jeg la meg godt til rette, i sola, med fiskepilken i hånda. Det her er virkelig livet! 

Resten av lørdagen ble bare brukt til kos. Jeg, Hjalmar og Daniel dro ut å kjørte litt i området, mens mamma satt med kasserollene og disket en ganske så digg middag! Fysøren det var godt. Vi fikk spilt litt yatzy også på gulvet, før vi begynte å gjøre om teltet til soveplass. Vi fikk plass hele gjengen, og jeg sov faktisk ganske godt.

Søndagen startet med snøbyger og grått vær, men ingen vind. Vi brukte lang tid på å stå opp, lå lenge i soveposene, og bare slappet av, men gjengjeldte det med å bruke hele dagen utendørs. Først å fiske i noen timer, både mamma og Daniel fikk fisk. Jeg og Hjalmar fikk ingenting.. Vi fikk grillet litt deilig mat på bålet, og kost oss med marshmallows, før vi pakket ned hele leiren i halv seks tiden. Det var ganske deilig med en rolig søndag, der det ikke var noe stress med noe. Turen hjem gikk utmerket, med både scooter og bil.

For en helg..!

Året 2020

2020 … what a year!
Dette er et år som skriver seg inn i historiebøkene..

Nå som dette året er på hell, tenkte jeg å oppsummere hele dette merkelige året. Hele året begynte med litt reising. Jeg måtte sørover for å ta noen dager på skolen, pakke ned leiligheta i Kristiansand og hente bilen min hjem. Jeg sa meg ferdig med Kristiansand i januar, selv om jeg måtte nedover et par ganger i forbindelse med noen undervisningsdager og avslutning i løpet av våren. Jeg flyttet offisielt, på papiret, til Lakselv i mars, men tok med meg flyttelasset allerede i starten av året.

Skolen dette året startet med noen innføringsdager i Kristiansand, før vi ble sendt i ekstern praksis hele gjengen. Det forandret ganske mye av mitt syn på den utdanningen jeg nå hadde foretatt meg. Jeg passet overhodet ikke inn i rollen som journalist, og det innså jeg under praksisperioden. Likevel, jeg fullførte studiet. Det ville vært idiotisk å ikke fullføre. Nå har jeg hvert fall en bachelorgrad i journalistikk, som jeg kanskje ønsker å ta opp igjen ved et senere tidspunkt. Jeg syns likevel det var gøy å være i praksis hos Finnmark Dagblad, og jeg savner enda den fine gjengen.

Vinteren 2020 var en merkbar vinter. Jeg har aldri opplevd så mye snø i Lakselv før, og det er mange som har bitt seg merke i snømengdene dette året flere steder i landet. Temperaturen har også svingt skikkelig ujevnt gjennom hele vinteren.
Jeg har fått kjørt en god del snøscooter, og tilbringt mye tid til fjells. Jeg har jo fått tilbringe hele vinteren hjemme i år, og det skal jeg forhåpentligvis fortsette med fremover. Når mars og april kom, var været enestående/imponerende og vi fikk kost oss med grilling og flere timer til fjells i sola. Vinteren ga seg heller ikke når mai kom, vi måtte helt ut i juni før snøen forsvant helt og trærne ble grønne. Det gikk likevel rett fra vinter til sommer på én uke, nesten bokstavelig talt. Det skapte igjen ringvirkninger, for vannmengdene økte over sine bredder og Porsanger opplevde tidenes flom, 200 års flom som de kalte det. Det var helt sykt!

Mars 2020 ble en virkelig spesiell måned. Først slutte jeg på iFinnmark (Finnmark Dagblad), noe som var veldig rart etter så mange uker der. Så kolliderte vi for første gang, men heldigvis ikke alvorlig, og både jeg og Daniel kom fint ut av det. Så kom coronaviruset å snudde hele verden på hodet, og både jeg og Daniel måtte sitte 14 dager i karantene etter å vært en liten tur på Sørlandet. Daniel ble også permittert, noe som gjorde at vi var rundt hverandre 24/7 i et par måneder, og jeg ble faktisk ikke lei han!

Sommeren ble for veldig mange en sommer utenom det vanlige. Min sommer var ikke så fryktelig ulik de andre. Jeg og Daniel hadde jo hatt “ferie” gjennom nesten hele våren, og vi tok derfor ikke ferie denne sommeren. Daniel kom seg endelig tilbake i jobb, og jeg begynte i min nye jobb som rørleggerlærling. Det vi faktisk gjorde denne sommeren var å hente hjem den nye campingvognen vår i Bodø, og brukte deretter helgene våre til å dra på turer forskjellige steder i fylket vårt.
Vi brukte også store deler av sommeren og høsten til å jobbe på huset. Vi har fått mye større parkeringsplass etter et digert graveprosjekt. Huset har skiftet farge. Samt at vi har ryddet bort store mengder skog.

Høsten har gått sin vante gang, med både noen høydepunkter og nedturer. Jeg har endelig kjøpt meg inn i huset, og føler at jeg bidrar. Jeg har vært å hentet meg ny bil, og solgt min gamle. Jeg har vært sengeliggende med prolaps, og prosessen med å bli bedre. Det har totalt, vært en grei høst, selv om vi kunne hatt bedre vær!

Det har selvfølgelig vært noen nedturer gjennom hele året også, hvem trodde vi skulle komme gjennom et år uten nedturer? Den første var helt i starten av året, min aller kjæreste bestemor Ellen døde i begynnelsen av februar. Savnet etter henne har vært stort. Det har vært merkbart at hun ikke lenger er her, og fredagene ble liksom litt ekstra tomme. Dagen vi bestandig dro på kafé, og handlet. Desember startet også ganske brått med at Daniel plutselig mistet bestefaren sin, og det ble noen tøffe dager i etterkant.

For å oppsummere dette året, er annerledes, men for meg, ikke så alt for annerledes. Jeg har stort sett levd som “normalt”. Jeg har ikke så mange venner jeg omgås med, jeg fester ikke, og jeg er stort sett bare på jobb og hjemme. Det gjorde derimot at vi virkelig fikk nyte den fineste tiden i Finnmark til det fulle, nemlig mars og april, i fantastisk vær på fjellet.

Nå er jeg virkelig spent å se hva 2021 vil bringe! GODT NYTT ÅR FOLKENS❤️

Liten drøm er oppfylt!

Tilbake i 2017 skrev jeg et lite blogginnlegg om akkurat det jeg skal fortelle dere nå. Jeg har nemlig drømt lenge om dette. I dag gikk den lille drømmen min i oppfyllelse.

Jeg og Daniel hoppet på Widerøe-flyet til Tromsø i går ettermiddag, og tok videre et SAS-fly ned til Gardermoen. Her tok vi oss inn på hotell for natten, og i dag morges rullet det jeg gått å ventet på én uke inn på parkeringsplassen til hotellet. MIN NYE BIL! Jeg har kjøpt drømmebilen min, en Volvo V40! Den har vi vært å hentet her nede i sør, og er
nå på vei nordover. Vi er kommet et stykke, og jeg må si at jeg har forelsket meg i denne lille saken. Jeg er med andre ord godt fornøyd med kjøpet.

Dette blir min andre bil jeg eier. Min første bil fikk jeg av mamma i bursdagsgave for fire år siden, og jeg har elsket bimmeren min, men nå følte jeg det var på tide med noe nytt i gården. Jeg selger derfor min trofaste BMW (annonsen), og det føles litt rart, da vi har hatt den bilen i familien i 10 år.

Nå skal vi krype oss videre nordover, med litt hotellopphold her og der, før vi omsider kan rulle inn på parkeringsplassen hjemme. Fram til da skal vi bare nyyyyte de fine høstfargene i nydelige omgivelser som landet vårt har å by på i disse dager.

Blåbærtur

Skyene løper over himmelen. Det drypper noen dråper av og til. Ikke mye, men litt. Solen og den blå himmelen titter frem innimellom. Det er varmt, men ikke for varmt, ganske perfekt for en blåbærtur. Jeg plukker ikke bærene, men jeg er med for turen sin skyld. Jeg og Leo tok turen til Børselv denne søndagen, etter at jeg hadde sagt hadet til lillebror. Været har vært vekslende hele dagen, men turen var ganske fin og det ble noen bær på mamma og Hjalmar. Jeg tok meg av å holde hundene, mens de plukket.

Ellers har jeg spist deilig oksesmåstek hos pappa og kona denne søndagen, og slappet av i sofaen med stearinlys rundt meg. Det ble egentlig en ganske fin søndag, til at jeg ikke hadde noen planer for dagen.

Plask plask i Silfar Canyon

En nydelig dag måtte nytes i Silfar Canyon, et utrolig nydelig sted i Porsanger.
Gjengen på tur for å bade. Jeg hadde ikke planlagt å bade, så derfor har jeg ikke tatt med badetøy hjemmefra.

God morgen godt folk! Det er en grå morgen her i den lille bygda i Porsanger, så derfor kan vi se på den virkelig fine helgen som har vært. Etter 10 timer jobb på fredag, var det virkelig godt med helg. Jeg og Daniel hektet på vogna og kjørte utover på østsiden av Porsangerfjorden, til Vækker. Der parkerte vi på tomta til mamma og Hjalmar, og tilbringte helgen sammen med dem.

På lørdag var været såpass fint, at vi kjørte til Silfar Canyon for å gå en liten tur og bade. Jeg vet at de tre andre hadde planlagt å bade, men det hadde absolutt ikke jeg. Jeg hadde hverken tatt med håndkle eller badetøy, og når det faktisk fristet å bade litt, måtte jeg rett og slett bare hoppe i t-skjorta og trusa. T-skjorte fordi jeg ikke hadde ekstra bh i vogna, og måtte ta av den eneste jeg hadde. Jeg vil ikke si at utetemperaturen var å skryte av, rundt 18-19 varmegrader og sol. Det er ikke en temperatur som får meg til å hoppe uti kaldt vann frivillig, men det klare vannet og at de andre badet som om det var varmt vann, lokket meg likevel uti og det var forfriskende.

Hundene fikk selvfølgelig være med på tur, og noen av dem badet jo faktisk litt.
Plask plask
Men etter å sett gjengen hoppe uti det klare vannet, ble fristelsen for stor og jeg måtte hoppe uti selv!
Det var ikke varmt vann, selv om det så sånn ut.

Etter et forfriskende bad, grillet vi noen pølser og slappet av i solen. Jeg og Daniel kledde på oss litt med klær, før vi gikk en tur sammen med Leo. Vi gikk en lengre tur rundt i området, og var tilbake etter én time, der hele kvelden avsluttet med taco sammen med mamma og Hjalmar. Det var fint å få gådd litt i fint vær, for dagen etter var ikke været like fint. Gjennom hele søndagen høljet det ned, og vi slappet av innendørs.

Nå er det klart for en ny uke, med nye eventyr og nye muligheter. Ha en fin mandag!♥️

Etter å fått litt mat i magen, gikk jeg og Daniel ned til sjøen og rundt i området sammen med Leo. Vi gikk en tur på rundt én time, før vi avsluttet kvelden med taco hos mamma og Hjalmar.

Liten jente ble 22 år!

God morgen alle flotte!

I går hadde jeg en ganske bra dag faktisk. I går hadde jeg bursdag. Den lille jenta her ble altså 22 år gammel. Det var en ganske travel dag. Dagen begynte med at jeg måtte kjøre en pakke til Friarfjord, en tur som tar 3,5 time tur/retur inkludert henting og levering av pakken. Etter en dusj når jeg kom hjem igjen, dro jeg rett på lunsj med pappa og kona. Før jeg måtte kjøre avisene som kom med flyet. Så snart jeg var ferdig med det, dro jeg med Volvoen til Dekkteam for å skifte felger. Så var det egentlig rett hjem, hive i seg litt middag, Daniel bake muffins, og så startet “festen”. Mamma hadde stelt i stand med pynt og litt kaker, og lillesøsteren til Daniel, Benedicte, hadde bakt brownie. Det var en koselig liten intim feiring og jeg koste meg.

Men kvelden sluttet ikke der. Jeg, Daniel, Benedicte, kjæresten hennes Hauk, mamma og Hjalmar dro rett til Lakselva og badet! Det var kaldt, men forfriskende. Og mens de andre hoppet uti elva opptil flere ganger, holdt jeg meg til den ene gangen, hah! Det var gøy da, og denne gjengen er jo ikke helt frisk. Jeg digger å være med dem, og veldig glad for å ha dem i livet mitt. Takk til mamma som bestandig steller i stand en liten feiring til meg!

Alt i alt, en utrolig fin dag❤️

VI HAR SKAFFET OSS VOGN!

Da vi kjøpte huset vårt i fjor, så visste vi at vi etter hvert kom til å trenge et ekstra soverom. Huset vårt har bare ett soverom, og det hadde vært greit med ett til enkelte ganger. Planen var derfor egentlig å bygge et lite anneks med tiden.

MEN, så kom jeg opp med en litt annen idé. Vi har bestandig hatt lyst på campingvogn, og da tenkte jeg; hvorfor ikke bare skaffe en vogn som kan brukes som soveplass til eventuelle gjester? Da får også vi tatt nytte av den, og kan farte litt rundt omkring.

Så da gikk vi inn på Finn.no, og begynte å leite. Vi bestemte raskt hvordan type vogn vi ville ha, størrelse og løsning. Det tok ikke lang tid før vi fant vognen vi ville ha, og Daniel hev seg rundt. Jeg var på jobb når han kom og sa at nå var alt i orden, og vi skulle dra å hente. Ettersom jeg har enkelte jobbhelger, måtte vi ta en helg jeg ikke hadde jobb og dette var nesten den eneste helgen som passet.

Nå har vi vært å hentet den, og den er utrolig fin! Vi valgte en liten vogn av flere grunner. Først og fremst siden vi bare er to, men også fordi vi kan stå nesten hvor vi vil med en liten vogn, den passer utrolig bra rundt i Finnmark, også så vi får den ned bakken til huset vårt. Men den virker så mye romsligere enn den ser ut, og jeg ble faktisk litt overrasket. Jeg kan vise dere innsiden av vogna ved en senere anledning.

Nå har vi satt kursen hjemover, og det er et par timer til vi er fremme. Vi har jo med oss senga på hjul, så vi kan stoppe å sove når og hvor vi vil. Så får se hvor langt vi kommer oss i dag. Liten mini ferie.

Første dag i ny jobb!

I dag har jeg gjort noe veldig interessant. Jeg har hatt min første dag i min nye jobb! For en måned siden trodde jeg at sommeren kom til å bli chill, og jeg kunne bare vase rundt, men nei. Planen var egentlig at jeg kanskje skulle begynne denne høsten, fordi det var lite å gjøre, men plutselig fikk jeg spørsmål om jeg kunne begynne allerede på mandag, og da sa jeg selvfølgelig ja!

Foto: Svein-Erik Aas Johansen

Jeg tror ikke mange hadde trodd jeg kunne endt opp med dette yrket, men jeg tror faktisk jeg kan trives. Jeg har nå begynt som rørleggerlærling! Den første tiden min skal jeg bruke i butikken, og bli kjent med det, gjøre litt småting. Den første dagen gikk egentlig ganske fint, og jeg har lært litt av hvert på en liten dag.

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på dette yrket, før jeg traff Daniel. Jeg hadde ikke tenkt at jeg kunne passe inn i noen håndverker yrker, faktisk. Fordi jeg var jente? Jeg syns jo jenter i mannlige yrker er kule, men jeg har aldri turt å gå den retningen selv, før nu. Jeg syns jo faktisk dette er litt spennende, så jeg gleder meg til å se hvor dette fører!

Foto: Svein-Erik Aas Johansen

Flom, kjæresten er reist og livet nå

Wow. Det har skjedd litt av hvert i det siste.

Jeg var en liten tur i bygda tidligere i dag, og nesten alle samtalene jeg gikk forbi dreide seg om den nye situasjonen vi har her i fylket. Det er blitt den nye snakkisen. Nå har vi hatt en ganske spesiell vinter, med mye snø, og den snøen har nu begynt å smelte på fjellene. Det har vært full vinter fram til nå, men nu begynner “våren” oppe på høyfjellet og all vannet skal ha en plass å gjøre av seg. Det er rett og slett blitt flom her nede i lavere strøk. Det har jeg faktisk aldri opplevd. De som har levd lenge, sier at heller ikke de har opplevd så mye vann før. Elver går langt over sine bredder, og vannmengdene stiger fort. Flere steder i kommunen vår, Porsanger, er veiene stengt på grunn av vannet.

Slik så det ut natt til i dag, klokken 03, i Skoganvarre. Det har steget ytterligere siden den gang. E6 har også blitt stengt på grunn av for mye vann på veien.

I begynnelsen syns jeg det var litt festlig med litt vann, fordi det enda var håndterbart og ikke så fryktelig mye. Plutselig så bare steg det over alle bredder kjempe fort, og jeg gikk fra å syns det var litt kult, til å bli litt skremt. Det er langt ifra gøy lengre, og jeg tenker på alle som opplever å få ganske mye ødelagt på grunn av dette.

Ellers, er livet greit om dagen. Jeg er ferdig med studiet, har en liten plan videre, men inntil da, så går jeg bare her og surrer. Vi har mye å gjøre med huset, og jeg er ganske glad for at jeg har noe å holde fingrene i om dagen. Hvis ikke tror jeg faktisk jeg hadde gått på veggen.
Daniel reiste også i dag, og jeg har egentlig brukt dagen for meg selv. Etter en natt med lite søvn, er jeg ganske sliten og tok det derfor rolig i dag. Kjenner at det skal bli godt å gå i seng nå, begynner å bli litt sigen i øynene. Akkurat nå sitter jeg tullet inn i et pledd på verandaen i dus kveldssol med en kopp te og fuglekvitter fra alle kanter. Nyter tilværelsen litt.

Våren har meldt sin ankomst

Denne vinteren har vært lang og hard. Jeg selv har aldri opplevd at vi har hatt full vinter på fjellet i slutten av mai. Likevel har snøen smeltet bort på bare noen få dager, og trærne har begynt å bli grønne. Det skulle liksom bare noen dager med tosifrede temperaturer, så kom våren i rekordfart. Eller egentlig, det gikk fra vinter til sommer, for når temperaturen er tosifret her oppe, da er det jo sommer.

Her i huset har Daniel begynt med “sommersysler” utendørs. Vi har et par trær som skal fjernes, og han har begynt å rydde ute. Vi nådde nesten ikke gjøre noe utendørs i fjor før snøen dukket opp, og den forsvant ikke når den første la seg. Deretter har det bare kommet mer og mer snø, lag på lag, og har aldri stoppet. Det har vært litt gøy, og jeg likte mengdene med snø vi hadde i år, men nå er det godt det går mot litt varmere dager.

Det nydelige været må nytes

Fysøren, for et vær det var i går! Ikke et vindpust, og sola sto høyt på himmelen. Jeg pakket med mat, kakao, brus, godis og scooterklærne mine, før vi hentet Benedicte, og kjørte til Skoganvarre. Der pakket vi med oss reinskinn, bålpanne og ved før vi dro på scootertur. Været var så bra at både jeg og Daniel satt uten jakke, og det er slett ikke ofte jeg kan gjøre.

Jeg har egentlig en bachelor å skrive, men når jeg så været i går kastet jeg alle planer så vi kunne dra ut å nyte det gode været. Det er ikke hverdagskost at man kan legge alt til side midt i uken for å dra på tur, og da må man bare gripe sjansen når den byr seg med godt vær. Så snart jeg begynner i arbeidslivet, er jo denne muligheten borte. Det er bare å nyte studentlivet og dens goder, mens man enda kan!

Påsken 2020

Skjærtorsdag. Tur med mamma og Hjalmar til Voullajok, i skiftende vær og snøbyger innimellom hadde vi det likevel koselig!

Sola høyt på himmelen. Brunskille på huden mellom luekanten, solbriller og halsen. Røyken som svir i øynene. Kakao som brenner tunga. Pølsen som freser til deg fra bålet. Gyldne marsmellows. Utsikten over flere grupper med snøscootere på den snølagte isen.

For en herlig påske det har vært i år! Det har kanskje vært en av de bedre. Det har ikke vært det beste været store deler av påsken, men vi har dratt på tur forde. De dagene været ikke bra nok til å sitte stille med et bål, tok vi en spinntur istedet. Jeg tror det bare var to dager hele påska vi ikke satt oss på snøscooteren.

De dagene det ikke har vært bra nok vær til å sitte stille med et bål, har vi tatt kilometerne fatt og tatt en spinntur istedet.

Lørdag, påskeaften, var en av de bedre dagene i været. Det var nesten helt vindstille, og en god dose sol. Palmehelgen var nok den beste på været, da det var full sol og skyfritt. Resten av dagene har det vært vekslende med snøbyger og overskyet. Temperaturen har stort sett vært mellom pluss én og minus tre.

Påskeaften var den absolutt beste dagen!
Sol og blikkstille på påskeaften gjorde at vi virkelig ikke ville ned fra fjellet.

De timene vi ikke har vært på tur, har vi stort sett vært på middagsbesøk, sett serie eller sovet. Påsken vår har jo nesten bestått av å være på tur. Det har ikke vært rom til så veldig mye annet. Nå gjør jeg meg klar for en god dose innsats på bacheloroppgaven, og går mot en “normal” hverdag.

Påskestemning

For en fantastisk start på påsken! Det har vært helt nyyyydelig vær i dag, og den har vi selvfølgelig tatt i bruk. Vi lasta bilen full med turutstyr, kjørte til Skoganvarre, pakket snøscooterne og kjørte ut på tur. Vi fikk både grillet og kost oss masse i et skikkelig påskevær. Dette er Leo sin første scootertur, og det gikk over all forventning! Dette er virkelig Finnmark på sitt beste. Gud, som jeg elsker å bo her oppe.

Mmm, Marsmellows!

Velkommen til familien!

På onsdag var jeg og Daniel litt spontan. Planen var egentlig å dra på Byggern, kjøpe inn plater til kjøkkenet og begynne på det, mens jeg skrev litt på bacheloren. Vi kjøpte inn alt vi trengte, men endte opp med å kjøre til Alta å hente et nytt familiemedlem. Vi har vært å hentet en ny nymfeparakitt, en liten kompis til Neo. Å siden vi allerede har to dyr på *eo, så måtte vi kalle han her også noe med *eo. Han fikk derfor navnet Teo.

Teo har fått sitt eget bur, så de to kan bli vandt til hverandre før de skal puttes sammen. De ser ut til å like hverandre hittil, av den lille kontakten de har hatt, og det er spennende å se hvordan dette blir. Det har ligget i kortene lenge å skaffe Neo en kompis, men det var ikke før nu det ble en realitet. Det var på tide, heh!

14 dagers karantene

Porsanger kommune innførte på søndag at alle som hadde oppholdt seg i Sør-Norge mer enn 24 timer etter 10. mars, skal i karantene i 14 dager så snart de kommer til kommunen. Det gjelder da både meg og Daniel.

Vi kom oss heldigvis hjem til nord igjen før hele Norge stengte, og det er jeg fryktelig glad for. Jeg vil så mye heller være her hjemme i karantene, enn i Kristiansand, og det er det flere grunner til:

  1. Vi har INGENTING i leiligheta der nede, og da mener jeg INGENTING. Hvis vi skulle vært i karantene der, så måtte vi brukt masse penger på mat og diverse ting, og faktisk stor handlet. Her hjemme har vi stort sett alt vi trenger, så vi trengte faktisk bare kjøpe inn det lille vi manglet.
  2. Her kan vi faktisk gå ut av huset, uten å være i kontakt med andre mennesker. Vi kan faktisk gå turer med Leo, eller kjøre scooter, uten å treffe på folk. Det er dessuten langt flere utendørs aktiviteter her oppe, kontra der nede, hvor vi ikke er i kontakt med andre mennesker.
  3. Det er så mye mer vi kan finne på her oppe, kontra der nede, i karantene. Vi har et helt hus vi kan boltre oss på, og det er så mye ting vi kan fikse nå som vi har så mye tid. Deriblant male kjøkkenet, for vi har faktisk alt vi trenger fra tidligere male prosjekt.
  4. Vi har ikke tv i Kristiansand, så det er mye bedre å se serie her hjemme med både tv og et bra anlegg.

Jeg tror dette skal gå veldig fint, for oss hvert fall. Nå får jeg virkelig tid til å ta det helt med ro, og ikke stresse med noe. Jeg har også en bacheloroppgave som skal jobbes med, men den skal jeg faktisk legge litt bort de dagene det er fint vær. Da er det litt for trasig å ikke være ute. I dag var det litt sol på starten av dagen, men vi venter en liten storm som skal treffe fylket i løpet av kvelden.

En liten drøm er oppfylt

Jeg har gjort noe utrolig gøy denne uken! På mandag fikk jeg oppfylt en liten drøm. I forbindelse med en sak jeg skriver på iFinnmark, så har jeg nemlig fått bli med å brøyte med brøytebilen i Lakselv! Jeg har fått sitte langt over bakken, med en plog foran som kaster snøen høyt. Det var faktisk skikkelig gøy, og jeg storkoste meg de tre timene jeg fikk være med. Det er jo ikke hver dag man får bli med i en brøytebil, og det er en veldig viktig jobb for at vi vanlige folk skal kunne komme oss rundt med bil.

Nå går dette oppholdet hos iFinnmark mot slutten, og dette var faktisk min siste dag. Jeg kjenner jeg kommer til å savne gjengen på kontoret her, for det er en meget spesiell og trivelig gjeng, som virkelig har fått meg til å føle meg velkommen og en liten del av gjengen. Samtidig kjenner jeg at det skal virkelig bli godt å senke skuldrene litt.

Fantastiske snøforhold

Denne helgen har virkelig bydd på mye gøy, og ikke minst mye snø. Det har snødd hele helgen, i vekslende forhold, men det har ikke stoppet oss fra å dra på snøscootertur.

Lørdag dro vi bare på en liten tur i området rundt Skoganvarre, mens på søndag tok vi en skikkelig tulltur. Været på lørdag var betraktelig dårligere enn det var på søndag, men vi fikk oss en tur likevel. På lørdag kjørte vi litt over fem mil, men jeg glemte å sjekke hvor langt vi kjørte på søndag. Bra helg vil jeg virkelig si det har vært, som dere ser i videoen øverst.

I går kveld ble Daniel kalt inn på jobb til sjøs. Seks timer etter, altså i morges litt før klokken seks, kjørte vi til flyplassen for å sende han avgårde. Det ble på knapt varsel, men nå er han altså på vei sørover.
Nå er det en ny arbeidsuke for min del, så får vi se hva den bringer med seg. Jeg har en følelse, og veldig sterk mistanke, om at det ikke bare blir gode ting.. God mandag da!