En uforglemmelig tur

Wow, for en uforglemmelig tur!

Den første teltturen på fjellet, på seks år! Utrolig fint selskap, og mange fine minner som ble skapt denne helgen. Etter å kjempet noen timer i uværet på fredag, fikk vi kost oss masse i teltet på lørdag, og hatt en super fin søndag utendørs.

Turen startet fredag. Vi skulle opp på Laksefjordvidda, og overnatte i telt sammen med mamma og Hjalmar. De hadde allerede vært der siden onsdag.
Været hadde vært vekslende hele dagen, men vi planla å komme oss til Kunes hvert fall. Derfra kunne vi se an været. Alt var pakket ferdig og bilene sto klar. Det var bare å spise litt etter jobb, før vi startet over fjellet.

Bilturen over til Kunes gikk fabelaktig. På Børselvfjellet var det null vind og bare noen skyer. Vi bestemte oss derfor for å prøve oss på å kjøre til mamma og Hjalmar som allerede var på fjellet. Vi visste at det var en liten storm på tur, men ettersom vi var godt utstyrt med både soveposer, fjellduk, mat, drikke og flere skiftemuligheter, valgte vi å starte. Vi hadde pakket for en fjelltur, så dersom det skulle blåse opp var vi forberedt. 

Jeg er hvert fall veldig klar for tur!

Og det gjorde det. 

Vi møtte det dårlige været. Det var en opplevelse, men hverken jeg eller Daniel fikk panikk da vi ikke så noe. Vi lo litt når vi kjørte rundt i sikksakk, på jakt etter løypestikker. Midt i alt klarte jeg å tippe også, da jeg traff en liten skavvel på skrå. Det gikk bra, og det var bare å rulle den rett igjen. Hah, for en kløn. Noe som gjorde det hele enda litt artigere. 

Måtte selvfølgelig kløne litt, hah

Herregud, så dårlig det er stikket på Laksefjordvidda! Vi surret rundt en stund, men når vi ikke så neste stikke, og selv om vi var bare fem minutter unna mamma og Hjalmar, måtte vi bare snu. Været bedret seg ikke, og vi hadde mistet sporet. Vi måtte bare gi opp, og sett dagen etter (når vi faktisk så noe), hadde vi nok ikke klart å finne stikkene.. så dårlig var det stikket. Daniel fant frem telefonen, som han hadde hatt sporing på hele veien, og vi fulgte sporet tilbake. Minus de plassene der det bare var krusiduller, hah! 

Vi har prøvd å finne løypen, hah!
Her sto vi fast.. hah!

I det vi bare var noen minutter unna bilen, rett over bakkekanten, presterte Daniel å kjøre seg fast. Godt fast. Han brukte sikkert en halv time på å få den løs, ettersom han måtte gjøre det på egenhånd. Jeg hadde Leo inni scooterdressen, og det var ikke bare å gå rundt i dypsne med han.

Like før han fikk sin løs, kom det to scootere til, som også fikk problemer. Lakselvfolk de også. Vi surret i denne lille bakken hvert fall én time til, og alle de fire scooterne vi var hadde vært fast. Da vi fikk løs én, satt en annen seg fast. Mennene jobbet, og vinden virvlet snøen rundt oss. 

Vel nede ved bilene igjen, tok vi med oss det vi trengte og kjørte ned til Kunes. Her har mamma og Hjalmar campingvogn, som vi søkte ly i. Været ble bare verre og verre, og jeg tenkte på de oppe på fjellet. Det var flere ganger jeg tenkte at «nå tar vinden med seg vogna», som gjorde at jeg tenkte enda mer på de i teltet, langt inne på vidda. Utslitt etter flere timer ute i stormen, falt jeg i søvn. Dyp søvn.

Denne fredagen var et sirkus. Et skikkelig sirkus.

Lørdags morgen startet med et lite problem: bare pølser som mat, men ingenting å steke dem på. Gassflaskene hadde mamma og Hjalmar tatt med til fjells, og ingen tørrmat var å finne i skapene. Det ble dermed en litt alternativ frokost: kalde pølser i lompe. Mat fikk vi i oss hvert fall! 

Så, med litt ekspert hjelp, sleden hekta på og hunden i scooterdressen, kom vi oss endelig til fjells vi også! Hjalmar skulle ned til bilen å hente en ny gassflaske, så vi tok bare følge med han. Været var aldeles nydelig, og det var null problem å kjøre, kontra dagen før. 

Det ble mye å fortelle hverandre, i det vi trådde inn i teltet og fikk satt oss ned. Det ble mye latter. Etter å fortalt det meste, kom vi oss alle ut av teltet, og ned på isen. Det var på tide å fiske! Jeg la meg godt til rette, i sola, med fiskepilken i hånda. Det her er virkelig livet! 

Resten av lørdagen ble bare brukt til kos. Jeg, Hjalmar og Daniel dro ut å kjørte litt i området, mens mamma satt med kasserollene og disket en ganske så digg middag! Fysøren det var godt. Vi fikk spilt litt yatzy også på gulvet, før vi begynte å gjøre om teltet til soveplass. Vi fikk plass hele gjengen, og jeg sov faktisk ganske godt.

Søndagen startet med snøbyger og grått vær, men ingen vind. Vi brukte lang tid på å stå opp, lå lenge i soveposene, og bare slappet av, men gjengjeldte det med å bruke hele dagen utendørs. Først å fiske i noen timer, både mamma og Daniel fikk fisk. Jeg og Hjalmar fikk ingenting.. Vi fikk grillet litt deilig mat på bålet, og kost oss med marshmallows, før vi pakket ned hele leiren i halv seks tiden. Det var ganske deilig med en rolig søndag, der det ikke var noe stress med noe. Turen hjem gikk utmerket, med både scooter og bil.

For en helg..!

Året 2020

2020 … what a year!
Dette er et år som skriver seg inn i historiebøkene..

Nå som dette året er på hell, tenkte jeg å oppsummere hele dette merkelige året. Hele året begynte med litt reising. Jeg måtte sørover for å ta noen dager på skolen, pakke ned leiligheta i Kristiansand og hente bilen min hjem. Jeg sa meg ferdig med Kristiansand i januar, selv om jeg måtte nedover et par ganger i forbindelse med noen undervisningsdager og avslutning i løpet av våren. Jeg flyttet offisielt, på papiret, til Lakselv i mars, men tok med meg flyttelasset allerede i starten av året.

Skolen dette året startet med noen innføringsdager i Kristiansand, før vi ble sendt i ekstern praksis hele gjengen. Det forandret ganske mye av mitt syn på den utdanningen jeg nå hadde foretatt meg. Jeg passet overhodet ikke inn i rollen som journalist, og det innså jeg under praksisperioden. Likevel, jeg fullførte studiet. Det ville vært idiotisk å ikke fullføre. Nå har jeg hvert fall en bachelorgrad i journalistikk, som jeg kanskje ønsker å ta opp igjen ved et senere tidspunkt. Jeg syns likevel det var gøy å være i praksis hos Finnmark Dagblad, og jeg savner enda den fine gjengen.

Vinteren 2020 var en merkbar vinter. Jeg har aldri opplevd så mye snø i Lakselv før, og det er mange som har bitt seg merke i snømengdene dette året flere steder i landet. Temperaturen har også svingt skikkelig ujevnt gjennom hele vinteren.
Jeg har fått kjørt en god del snøscooter, og tilbringt mye tid til fjells. Jeg har jo fått tilbringe hele vinteren hjemme i år, og det skal jeg forhåpentligvis fortsette med fremover. Når mars og april kom, var været enestående/imponerende og vi fikk kost oss med grilling og flere timer til fjells i sola. Vinteren ga seg heller ikke når mai kom, vi måtte helt ut i juni før snøen forsvant helt og trærne ble grønne. Det gikk likevel rett fra vinter til sommer på én uke, nesten bokstavelig talt. Det skapte igjen ringvirkninger, for vannmengdene økte over sine bredder og Porsanger opplevde tidenes flom, 200 års flom som de kalte det. Det var helt sykt!

Mars 2020 ble en virkelig spesiell måned. Først slutte jeg på iFinnmark (Finnmark Dagblad), noe som var veldig rart etter så mange uker der. Så kolliderte vi for første gang, men heldigvis ikke alvorlig, og både jeg og Daniel kom fint ut av det. Så kom coronaviruset å snudde hele verden på hodet, og både jeg og Daniel måtte sitte 14 dager i karantene etter å vært en liten tur på Sørlandet. Daniel ble også permittert, noe som gjorde at vi var rundt hverandre 24/7 i et par måneder, og jeg ble faktisk ikke lei han!

Sommeren ble for veldig mange en sommer utenom det vanlige. Min sommer var ikke så fryktelig ulik de andre. Jeg og Daniel hadde jo hatt “ferie” gjennom nesten hele våren, og vi tok derfor ikke ferie denne sommeren. Daniel kom seg endelig tilbake i jobb, og jeg begynte i min nye jobb som rørleggerlærling. Det vi faktisk gjorde denne sommeren var å hente hjem den nye campingvognen vår i Bodø, og brukte deretter helgene våre til å dra på turer forskjellige steder i fylket vårt.
Vi brukte også store deler av sommeren og høsten til å jobbe på huset. Vi har fått mye større parkeringsplass etter et digert graveprosjekt. Huset har skiftet farge. Samt at vi har ryddet bort store mengder skog.

Høsten har gått sin vante gang, med både noen høydepunkter og nedturer. Jeg har endelig kjøpt meg inn i huset, og føler at jeg bidrar. Jeg har vært å hentet meg ny bil, og solgt min gamle. Jeg har vært sengeliggende med prolaps, og prosessen med å bli bedre. Det har totalt, vært en grei høst, selv om vi kunne hatt bedre vær!

Det har selvfølgelig vært noen nedturer gjennom hele året også, hvem trodde vi skulle komme gjennom et år uten nedturer? Den første var helt i starten av året, min aller kjæreste bestemor Ellen døde i begynnelsen av februar. Savnet etter henne har vært stort. Det har vært merkbart at hun ikke lenger er her, og fredagene ble liksom litt ekstra tomme. Dagen vi bestandig dro på kafé, og handlet. Desember startet også ganske brått med at Daniel plutselig mistet bestefaren sin, og det ble noen tøffe dager i etterkant.

For å oppsummere dette året, er annerledes, men for meg, ikke så alt for annerledes. Jeg har stort sett levd som “normalt”. Jeg har ikke så mange venner jeg omgås med, jeg fester ikke, og jeg er stort sett bare på jobb og hjemme. Det gjorde derimot at vi virkelig fikk nyte den fineste tiden i Finnmark til det fulle, nemlig mars og april, i fantastisk vær på fjellet.

Nå er jeg virkelig spent å se hva 2021 vil bringe! GODT NYTT ÅR FOLKENS❤️

Liten drøm er oppfylt!

Tilbake i 2017 skrev jeg et lite blogginnlegg om akkurat det jeg skal fortelle dere nå. Jeg har nemlig drømt lenge om dette. I dag gikk den lille drømmen min i oppfyllelse.

Jeg og Daniel hoppet på Widerøe-flyet til Tromsø i går ettermiddag, og tok videre et SAS-fly ned til Gardermoen. Her tok vi oss inn på hotell for natten, og i dag morges rullet det jeg gått å ventet på én uke inn på parkeringsplassen til hotellet. MIN NYE BIL! Jeg har kjøpt drømmebilen min, en Volvo V40! Den har vi vært å hentet her nede i sør, og er
nå på vei nordover. Vi er kommet et stykke, og jeg må si at jeg har forelsket meg i denne lille saken. Jeg er med andre ord godt fornøyd med kjøpet.

Dette blir min andre bil jeg eier. Min første bil fikk jeg av mamma i bursdagsgave for fire år siden, og jeg har elsket bimmeren min, men nå følte jeg det var på tide med noe nytt i gården. Jeg selger derfor min trofaste BMW (annonsen), og det føles litt rart, da vi har hatt den bilen i familien i 10 år.

Nå skal vi krype oss videre nordover, med litt hotellopphold her og der, før vi omsider kan rulle inn på parkeringsplassen hjemme. Fram til da skal vi bare nyyyyte de fine høstfargene i nydelige omgivelser som landet vårt har å by på i disse dager.

Blåbærtur

Skyene løper over himmelen. Det drypper noen dråper av og til. Ikke mye, men litt. Solen og den blå himmelen titter frem innimellom. Det er varmt, men ikke for varmt, ganske perfekt for en blåbærtur. Jeg plukker ikke bærene, men jeg er med for turen sin skyld. Jeg og Leo tok turen til Børselv denne søndagen, etter at jeg hadde sagt hadet til lillebror. Været har vært vekslende hele dagen, men turen var ganske fin og det ble noen bær på mamma og Hjalmar. Jeg tok meg av å holde hundene, mens de plukket.

Ellers har jeg spist deilig oksesmåstek hos pappa og kona denne søndagen, og slappet av i sofaen med stearinlys rundt meg. Det ble egentlig en ganske fin søndag, til at jeg ikke hadde noen planer for dagen.

Plask plask i Silfar Canyon

En nydelig dag måtte nytes i Silfar Canyon, et utrolig nydelig sted i Porsanger.
Gjengen på tur for å bade. Jeg hadde ikke planlagt å bade, så derfor har jeg ikke tatt med badetøy hjemmefra.

God morgen godt folk! Det er en grå morgen her i den lille bygda i Porsanger, så derfor kan vi se på den virkelig fine helgen som har vært. Etter 10 timer jobb på fredag, var det virkelig godt med helg. Jeg og Daniel hektet på vogna og kjørte utover på østsiden av Porsangerfjorden, til Vækker. Der parkerte vi på tomta til mamma og Hjalmar, og tilbringte helgen sammen med dem.

På lørdag var været såpass fint, at vi kjørte til Silfar Canyon for å gå en liten tur og bade. Jeg vet at de tre andre hadde planlagt å bade, men det hadde absolutt ikke jeg. Jeg hadde hverken tatt med håndkle eller badetøy, og når det faktisk fristet å bade litt, måtte jeg rett og slett bare hoppe i t-skjorta og trusa. T-skjorte fordi jeg ikke hadde ekstra bh i vogna, og måtte ta av den eneste jeg hadde. Jeg vil ikke si at utetemperaturen var å skryte av, rundt 18-19 varmegrader og sol. Det er ikke en temperatur som får meg til å hoppe uti kaldt vann frivillig, men det klare vannet og at de andre badet som om det var varmt vann, lokket meg likevel uti og det var forfriskende.

Hundene fikk selvfølgelig være med på tur, og noen av dem badet jo faktisk litt.
Plask plask
Men etter å sett gjengen hoppe uti det klare vannet, ble fristelsen for stor og jeg måtte hoppe uti selv!
Det var ikke varmt vann, selv om det så sånn ut.

Etter et forfriskende bad, grillet vi noen pølser og slappet av i solen. Jeg og Daniel kledde på oss litt med klær, før vi gikk en tur sammen med Leo. Vi gikk en lengre tur rundt i området, og var tilbake etter én time, der hele kvelden avsluttet med taco sammen med mamma og Hjalmar. Det var fint å få gådd litt i fint vær, for dagen etter var ikke været like fint. Gjennom hele søndagen høljet det ned, og vi slappet av innendørs.

Nå er det klart for en ny uke, med nye eventyr og nye muligheter. Ha en fin mandag!♥️

Etter å fått litt mat i magen, gikk jeg og Daniel ned til sjøen og rundt i området sammen med Leo. Vi gikk en tur på rundt én time, før vi avsluttet kvelden med taco hos mamma og Hjalmar.

Liten jente ble 22 år!

God morgen alle flotte!

I går hadde jeg en ganske bra dag faktisk. I går hadde jeg bursdag. Den lille jenta her ble altså 22 år gammel. Det var en ganske travel dag. Dagen begynte med at jeg måtte kjøre en pakke til Friarfjord, en tur som tar 3,5 time tur/retur inkludert henting og levering av pakken. Etter en dusj når jeg kom hjem igjen, dro jeg rett på lunsj med pappa og kona. Før jeg måtte kjøre avisene som kom med flyet. Så snart jeg var ferdig med det, dro jeg med Volvoen til Dekkteam for å skifte felger. Så var det egentlig rett hjem, hive i seg litt middag, Daniel bake muffins, og så startet “festen”. Mamma hadde stelt i stand med pynt og litt kaker, og lillesøsteren til Daniel, Benedicte, hadde bakt brownie. Det var en koselig liten intim feiring og jeg koste meg.

Men kvelden sluttet ikke der. Jeg, Daniel, Benedicte, kjæresten hennes Hauk, mamma og Hjalmar dro rett til Lakselva og badet! Det var kaldt, men forfriskende. Og mens de andre hoppet uti elva opptil flere ganger, holdt jeg meg til den ene gangen, hah! Det var gøy da, og denne gjengen er jo ikke helt frisk. Jeg digger å være med dem, og veldig glad for å ha dem i livet mitt. Takk til mamma som bestandig steller i stand en liten feiring til meg!

Alt i alt, en utrolig fin dag❤️

VI HAR SKAFFET OSS VOGN!

Da vi kjøpte huset vårt i fjor, så visste vi at vi etter hvert kom til å trenge et ekstra soverom. Huset vårt har bare ett soverom, og det hadde vært greit med ett til enkelte ganger. Planen var derfor egentlig å bygge et lite anneks med tiden.

MEN, så kom jeg opp med en litt annen idé. Vi har bestandig hatt lyst på campingvogn, og da tenkte jeg; hvorfor ikke bare skaffe en vogn som kan brukes som soveplass til eventuelle gjester? Da får også vi tatt nytte av den, og kan farte litt rundt omkring.

Så da gikk vi inn på Finn.no, og begynte å leite. Vi bestemte raskt hvordan type vogn vi ville ha, størrelse og løsning. Det tok ikke lang tid før vi fant vognen vi ville ha, og Daniel hev seg rundt. Jeg var på jobb når han kom og sa at nå var alt i orden, og vi skulle dra å hente. Ettersom jeg har enkelte jobbhelger, måtte vi ta en helg jeg ikke hadde jobb og dette var nesten den eneste helgen som passet.

Nå har vi vært å hentet den, og den er utrolig fin! Vi valgte en liten vogn av flere grunner. Først og fremst siden vi bare er to, men også fordi vi kan stå nesten hvor vi vil med en liten vogn, den passer utrolig bra rundt i Finnmark, også så vi får den ned bakken til huset vårt. Men den virker så mye romsligere enn den ser ut, og jeg ble faktisk litt overrasket. Jeg kan vise dere innsiden av vogna ved en senere anledning.

Nå har vi satt kursen hjemover, og det er et par timer til vi er fremme. Vi har jo med oss senga på hjul, så vi kan stoppe å sove når og hvor vi vil. Så får se hvor langt vi kommer oss i dag. Liten mini ferie.

Første dag i ny jobb!

I dag har jeg gjort noe veldig interessant. Jeg har hatt min første dag i min nye jobb! For en måned siden trodde jeg at sommeren kom til å bli chill, og jeg kunne bare vase rundt, men nei. Planen var egentlig at jeg kanskje skulle begynne denne høsten, fordi det var lite å gjøre, men plutselig fikk jeg spørsmål om jeg kunne begynne allerede på mandag, og da sa jeg selvfølgelig ja!

Foto: Svein-Erik Aas Johansen

Jeg tror ikke mange hadde trodd jeg kunne endt opp med dette yrket, men jeg tror faktisk jeg kan trives. Jeg har nå begynt som rørleggerlærling! Den første tiden min skal jeg bruke i butikken, og bli kjent med det, gjøre litt småting. Den første dagen gikk egentlig ganske fint, og jeg har lært litt av hvert på en liten dag.

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på dette yrket, før jeg traff Daniel. Jeg hadde ikke tenkt at jeg kunne passe inn i noen håndverker yrker, faktisk. Fordi jeg var jente? Jeg syns jo jenter i mannlige yrker er kule, men jeg har aldri turt å gå den retningen selv, før nu. Jeg syns jo faktisk dette er litt spennende, så jeg gleder meg til å se hvor dette fører!

Foto: Svein-Erik Aas Johansen

Flom, kjæresten er reist og livet nå

Wow. Det har skjedd litt av hvert i det siste.

Jeg var en liten tur i bygda tidligere i dag, og nesten alle samtalene jeg gikk forbi dreide seg om den nye situasjonen vi har her i fylket. Det er blitt den nye snakkisen. Nå har vi hatt en ganske spesiell vinter, med mye snø, og den snøen har nu begynt å smelte på fjellene. Det har vært full vinter fram til nå, men nu begynner “våren” oppe på høyfjellet og all vannet skal ha en plass å gjøre av seg. Det er rett og slett blitt flom her nede i lavere strøk. Det har jeg faktisk aldri opplevd. De som har levd lenge, sier at heller ikke de har opplevd så mye vann før. Elver går langt over sine bredder, og vannmengdene stiger fort. Flere steder i kommunen vår, Porsanger, er veiene stengt på grunn av vannet.

Slik så det ut natt til i dag, klokken 03, i Skoganvarre. Det har steget ytterligere siden den gang. E6 har også blitt stengt på grunn av for mye vann på veien.

I begynnelsen syns jeg det var litt festlig med litt vann, fordi det enda var håndterbart og ikke så fryktelig mye. Plutselig så bare steg det over alle bredder kjempe fort, og jeg gikk fra å syns det var litt kult, til å bli litt skremt. Det er langt ifra gøy lengre, og jeg tenker på alle som opplever å få ganske mye ødelagt på grunn av dette.

Ellers, er livet greit om dagen. Jeg er ferdig med studiet, har en liten plan videre, men inntil da, så går jeg bare her og surrer. Vi har mye å gjøre med huset, og jeg er ganske glad for at jeg har noe å holde fingrene i om dagen. Hvis ikke tror jeg faktisk jeg hadde gått på veggen.
Daniel reiste også i dag, og jeg har egentlig brukt dagen for meg selv. Etter en natt med lite søvn, er jeg ganske sliten og tok det derfor rolig i dag. Kjenner at det skal bli godt å gå i seng nå, begynner å bli litt sigen i øynene. Akkurat nå sitter jeg tullet inn i et pledd på verandaen i dus kveldssol med en kopp te og fuglekvitter fra alle kanter. Nyter tilværelsen litt.

Våren har meldt sin ankomst

Denne vinteren har vært lang og hard. Jeg selv har aldri opplevd at vi har hatt full vinter på fjellet i slutten av mai. Likevel har snøen smeltet bort på bare noen få dager, og trærne har begynt å bli grønne. Det skulle liksom bare noen dager med tosifrede temperaturer, så kom våren i rekordfart. Eller egentlig, det gikk fra vinter til sommer, for når temperaturen er tosifret her oppe, da er det jo sommer.

Her i huset har Daniel begynt med “sommersysler” utendørs. Vi har et par trær som skal fjernes, og han har begynt å rydde ute. Vi nådde nesten ikke gjøre noe utendørs i fjor før snøen dukket opp, og den forsvant ikke når den første la seg. Deretter har det bare kommet mer og mer snø, lag på lag, og har aldri stoppet. Det har vært litt gøy, og jeg likte mengdene med snø vi hadde i år, men nå er det godt det går mot litt varmere dager.

Det nydelige været må nytes

Fysøren, for et vær det var i går! Ikke et vindpust, og sola sto høyt på himmelen. Jeg pakket med mat, kakao, brus, godis og scooterklærne mine, før vi hentet Benedicte, og kjørte til Skoganvarre. Der pakket vi med oss reinskinn, bålpanne og ved før vi dro på scootertur. Været var så bra at både jeg og Daniel satt uten jakke, og det er slett ikke ofte jeg kan gjøre.

Jeg har egentlig en bachelor å skrive, men når jeg så været i går kastet jeg alle planer så vi kunne dra ut å nyte det gode været. Det er ikke hverdagskost at man kan legge alt til side midt i uken for å dra på tur, og da må man bare gripe sjansen når den byr seg med godt vær. Så snart jeg begynner i arbeidslivet, er jo denne muligheten borte. Det er bare å nyte studentlivet og dens goder, mens man enda kan!

Påsken 2020

Skjærtorsdag. Tur med mamma og Hjalmar til Voullajok, i skiftende vær og snøbyger innimellom hadde vi det likevel koselig!

Sola høyt på himmelen. Brunskille på huden mellom luekanten, solbriller og halsen. Røyken som svir i øynene. Kakao som brenner tunga. Pølsen som freser til deg fra bålet. Gyldne marsmellows. Utsikten over flere grupper med snøscootere på den snølagte isen.

For en herlig påske det har vært i år! Det har kanskje vært en av de bedre. Det har ikke vært det beste været store deler av påsken, men vi har dratt på tur forde. De dagene været ikke bra nok til å sitte stille med et bål, tok vi en spinntur istedet. Jeg tror det bare var to dager hele påska vi ikke satt oss på snøscooteren.

De dagene det ikke har vært bra nok vær til å sitte stille med et bål, har vi tatt kilometerne fatt og tatt en spinntur istedet.

Lørdag, påskeaften, var en av de bedre dagene i været. Det var nesten helt vindstille, og en god dose sol. Palmehelgen var nok den beste på været, da det var full sol og skyfritt. Resten av dagene har det vært vekslende med snøbyger og overskyet. Temperaturen har stort sett vært mellom pluss én og minus tre.

Påskeaften var den absolutt beste dagen!
Sol og blikkstille på påskeaften gjorde at vi virkelig ikke ville ned fra fjellet.

De timene vi ikke har vært på tur, har vi stort sett vært på middagsbesøk, sett serie eller sovet. Påsken vår har jo nesten bestått av å være på tur. Det har ikke vært rom til så veldig mye annet. Nå gjør jeg meg klar for en god dose innsats på bacheloroppgaven, og går mot en “normal” hverdag.

Påskestemning

For en fantastisk start på påsken! Det har vært helt nyyyydelig vær i dag, og den har vi selvfølgelig tatt i bruk. Vi lasta bilen full med turutstyr, kjørte til Skoganvarre, pakket snøscooterne og kjørte ut på tur. Vi fikk både grillet og kost oss masse i et skikkelig påskevær. Dette er Leo sin første scootertur, og det gikk over all forventning! Dette er virkelig Finnmark på sitt beste. Gud, som jeg elsker å bo her oppe.

Mmm, Marsmellows!

Velkommen til familien!

På onsdag var jeg og Daniel litt spontan. Planen var egentlig å dra på Byggern, kjøpe inn plater til kjøkkenet og begynne på det, mens jeg skrev litt på bacheloren. Vi kjøpte inn alt vi trengte, men endte opp med å kjøre til Alta å hente et nytt familiemedlem. Vi har vært å hentet en ny nymfeparakitt, en liten kompis til Neo. Å siden vi allerede har to dyr på *eo, så måtte vi kalle han her også noe med *eo. Han fikk derfor navnet Teo.

Teo har fått sitt eget bur, så de to kan bli vandt til hverandre før de skal puttes sammen. De ser ut til å like hverandre hittil, av den lille kontakten de har hatt, og det er spennende å se hvordan dette blir. Det har ligget i kortene lenge å skaffe Neo en kompis, men det var ikke før nu det ble en realitet. Det var på tide, heh!

14 dagers karantene

Porsanger kommune innførte på søndag at alle som hadde oppholdt seg i Sør-Norge mer enn 24 timer etter 10. mars, skal i karantene i 14 dager så snart de kommer til kommunen. Det gjelder da både meg og Daniel.

Vi kom oss heldigvis hjem til nord igjen før hele Norge stengte, og det er jeg fryktelig glad for. Jeg vil så mye heller være her hjemme i karantene, enn i Kristiansand, og det er det flere grunner til:

  1. Vi har INGENTING i leiligheta der nede, og da mener jeg INGENTING. Hvis vi skulle vært i karantene der, så måtte vi brukt masse penger på mat og diverse ting, og faktisk stor handlet. Her hjemme har vi stort sett alt vi trenger, så vi trengte faktisk bare kjøpe inn det lille vi manglet.
  2. Her kan vi faktisk gå ut av huset, uten å være i kontakt med andre mennesker. Vi kan faktisk gå turer med Leo, eller kjøre scooter, uten å treffe på folk. Det er dessuten langt flere utendørs aktiviteter her oppe, kontra der nede, hvor vi ikke er i kontakt med andre mennesker.
  3. Det er så mye mer vi kan finne på her oppe, kontra der nede, i karantene. Vi har et helt hus vi kan boltre oss på, og det er så mye ting vi kan fikse nå som vi har så mye tid. Deriblant male kjøkkenet, for vi har faktisk alt vi trenger fra tidligere male prosjekt.
  4. Vi har ikke tv i Kristiansand, så det er mye bedre å se serie her hjemme med både tv og et bra anlegg.

Jeg tror dette skal gå veldig fint, for oss hvert fall. Nå får jeg virkelig tid til å ta det helt med ro, og ikke stresse med noe. Jeg har også en bacheloroppgave som skal jobbes med, men den skal jeg faktisk legge litt bort de dagene det er fint vær. Da er det litt for trasig å ikke være ute. I dag var det litt sol på starten av dagen, men vi venter en liten storm som skal treffe fylket i løpet av kvelden.

En liten drøm er oppfylt

Jeg har gjort noe utrolig gøy denne uken! På mandag fikk jeg oppfylt en liten drøm. I forbindelse med en sak jeg skriver på iFinnmark, så har jeg nemlig fått bli med å brøyte med brøytebilen i Lakselv! Jeg har fått sitte langt over bakken, med en plog foran som kaster snøen høyt. Det var faktisk skikkelig gøy, og jeg storkoste meg de tre timene jeg fikk være med. Det er jo ikke hver dag man får bli med i en brøytebil, og det er en veldig viktig jobb for at vi vanlige folk skal kunne komme oss rundt med bil.

Nå går dette oppholdet hos iFinnmark mot slutten, og dette var faktisk min siste dag. Jeg kjenner jeg kommer til å savne gjengen på kontoret her, for det er en meget spesiell og trivelig gjeng, som virkelig har fått meg til å føle meg velkommen og en liten del av gjengen. Samtidig kjenner jeg at det skal virkelig bli godt å senke skuldrene litt.

Fantastiske snøforhold

Denne helgen har virkelig bydd på mye gøy, og ikke minst mye snø. Det har snødd hele helgen, i vekslende forhold, men det har ikke stoppet oss fra å dra på snøscootertur.

Lørdag dro vi bare på en liten tur i området rundt Skoganvarre, mens på søndag tok vi en skikkelig tulltur. Været på lørdag var betraktelig dårligere enn det var på søndag, men vi fikk oss en tur likevel. På lørdag kjørte vi litt over fem mil, men jeg glemte å sjekke hvor langt vi kjørte på søndag. Bra helg vil jeg virkelig si det har vært, som dere ser i videoen øverst.

I går kveld ble Daniel kalt inn på jobb til sjøs. Seks timer etter, altså i morges litt før klokken seks, kjørte vi til flyplassen for å sende han avgårde. Det ble på knapt varsel, men nå er han altså på vei sørover.
Nå er det en ny arbeidsuke for min del, så får vi se hva den bringer med seg. Jeg har en følelse, og veldig sterk mistanke, om at det ikke bare blir gode ting.. God mandag da!

Last night

I går var den siste kvelden vi skal tilbringe i Kristiansand på en god stund, kanskje til og med siste gangen vi er her sammen. Jeg må nedover i løpet av våren, men det må jo ikke Daniel. Jeg bestemte derfor at vi skulle ta en skikkelig date. Da vi har spart opp litt penger gjennom husleia, så feiret vi skikkelig denne gangen.

Vi dro derfor først på Egon, der vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på. Daniel bestilte en skikkelig digg biff med fløtepoteter, mens jeg bestilte biffsnadder med bakt potet. Mmmm, det var sinnssykt godt! Vi ble så mette at vi surret litt på senteret før vi kjørte til byen. Peppes Pizza på Sørlandssenteret hadde ikke desserter, så da måtte vi til byen for å få den utrolig gode Oreokaka sammen med vaniljeis. Hinsides godt!

Nå har jeg bare denne siste dagen på skolen, før vi stikker herfra. Da kjører vi til Sandefjord, før vi starter nordover med hele flyttelasset. Det skal bli godt å komme hjem igjen, selv om vi har hatt noen fine dager her nede.

Året 2019

2019.. for et år!

Nå går året mot slutten, og jeg ønsker derfor å mimre litt tilbake på året som har gått. Dette året har det skjedd utrolig mye. Så mye at det er helt vilt. Det har vært oppturer, og det har vært nedturer. Det er har vært gode nyheter, og det har vært dårlige nyheter. 2019 blir et år som absolutt ikke går i glemmeboka!

Det som kanskje har satt mest preg på året, er at mamma og Hjalmar bestemte seg for å selge huset. Det ble utpakking, og det ble spørsmål; hvor skal vi gjøre av oss? Da ble det fart på sakene for Daniel, for 1. juli vant han budrunden på det som skulle bli vårt nye hjem. Og allerede i begynnelsen av august flyttet vi inn, og begynte våre små prosjekter på huset som har pågått hele høsten – deriblant parkeringsplassen. Mamma og Hjalmar fikk solgt huset, og kjøpte seg et nytt i løpet av november.
Man kan vel egentlig også si det sånn at jeg nesten har flyttet hjem igjen denne høsten, for jeg har tilbringt minimalt med tid nede på Sørlandet. De gangene jeg har vært der, er fordi jeg har vært nødt.

Påsken 2019 vil bli husket som en påske med utrolig mye godt vær, og fine turer.
2019 har gitt oss mulighet å ta den turen vi alltid har snakket om i flere år. Turen på 22 mil, fra Skoganvarre gjennom Jotka til Finland og tilbake over Karasjokfjellet.
Til og med Kristiansand har hatt noen fine vinterdager!

Jeg og Daniel har reist litt dette året, vi har vært litt over alt. København to ganger, en gang bare oss, og en gang med søsknene våre i sommer der vi oppdaget litt mer av byen. Jeg har vært på Ullared to ganger, og digget begge gangene! Vi har vært i Göteborg to ganger. Vi har ikke minst vært litt rundt i Norge. Vi har også vært på scootermessa i Rovaniemi, og en liten handletur i Haparanda denne høsten.

Dette året er også det året jeg tror vi har brukt mest peng, ikke bare Daniel, men jeg også. Jeg har kjøpt så mye klær at jeg skjønner hvorfor jeg har vært blakk, og ikke minst har jeg kjøpt oss en liten hund, kjære Leo. Vårt nye tilskudd til vår lille familie! Daniel har kjøpt ny bil, og ikke minst hus! Vi har jo også brukt en del av pengene på reise og ting til huset. Men det har virkelig vært verdt pengene, for det er blitt så fint her!

2019 ga oss et nytt tilskudd til familien, lille Leo har smeltet alles hjerter og fått det fint sammen med oss.
København var helt nydelig, både på våren og sommeren.
Volvomuseum for en gjeng bilinteresserte mennesker.
København ble utforsket på el-sparkesykler!

På skolen har vi gjort litt av hvert. Begynnelsen av året startet vi med å lage vårt eget magasin, og jeg syns selv vi gjorde en utrolig bra jobb! Fram mot sommeren har vært full av gøye ting, vi har laget podkast og et undersøkende prosjekt om fillers og botox. Etter sommeren hadde vi et valgfritt semester, der vi kunne gjøre noe helt annet så lenge vi fikk 30 studiepoeng og det ble godkjent av administrasjonen. Jeg valgte å ta Interkulturelle emner på skolen jeg allerede går på. Her har jeg fått lære litt av hvert, mye om de mange folkeslagene og kulturene vi har fått til Norge gjennom tiden. Emnene har gitt meg mange nye ideer og et nytt perspektiv på veldig mange ting. Jeg har likevel klart å tilbringt mye av tiden min hjemme i Lakselv gjennom høsten.

Ikke minst har jeg tatt opp ridning dette året, etter nesten to år borte fra sporten. Jeg fant meg først en hest i Kristiansand jeg tok hånd om et par måneder, en araber. Jeg sluttet fordi jeg så at pengene ikke strakk til akkurat denne perioden, og fordi jeg begynte å reise hjem inni mellom, det var dessuten snart sommerferie da jeg kom til å være hjemme i Nord. Gjennom sommeren red jeg den nye hesten til eieren av den tidligere fórhesten min Eemil. Nok en frieser vallak, og jeg hadde falt pladask for skapningen. Da hun spurte meg denne høsten om jeg kunne tenke meg å ri han fast to ganger i uken, sa jeg så klart ja og var tilbake i salen på yndlingsrasen min. Jeg fikk deltatt på ett kurs i løpet av høsten, og var i gang igjen.

Sebastiaan har tatt meg med storm, og en mektig skapning som har sin egen sjarm.

Vi har også mistet noen dette året. Den første var vår kjære lille Lucky som har vært en del av livet vårt i 17,5 år. Den lille hunden både jeg og lillebror har vokst opp med. Hjalmar mistet faren sin på vårparten, og denne høsten gikk også min kjære farmor gikk bort. Sammen med familien fulgte vi henne til det siste hvilestedet.

Jeg vil si at hele dette året totaltsett har vært veldig fint. Jeg har opplevd mye nytt og hatt det veldig gøy! Vi har funnet på mye sprell og fått mange minner for livet. Ja, selvfølgelig har det vært vanskelige stunder og tøffe nyheter, men hvilket år går helt knirkefritt..?

Nå er jeg spent til hva det nye året, 2020, kan bringe med seg. Alt kan skje!

Vi fikk nøklene til vårt nye hjem i begynnelsen av august, og var i full gang med de små prosjektene våre.
Snøen kom tidlig i år, og mye av den la seg fort.
Vi tok farvel med de siste solstrålene i begynnelsen av november, og mørket senket seg over Finnmark.

En heftig natt

I går skulle jeg og Daniel hente en leveranse i Alta som kom med det siste flyet. Til Alta er det to timer kjøring under normale forhold, og vi regnet med å være hjemme igjen rundt klokken ett-to i natt. Det ble langt ifra virkelighet.

På vei til Alta var det litt snøbyger, men det gikk ganske greit. Vi brukte bare de to timene. Vel framme i Alta fikk vi spist litt og lastet den leveransen vi skulle ha med oss. Vi brukte kanskje rundt én time i Alta før vi satte kursen tilbake til Lakselv. Klokken var bikket tolv.

Den lille tiden vi hadde vært i Alta, hadde været totalforandret seg. Den første fjellovergangen vi skulle over, Sennalandet, ble kolonnekjørt. Det var greit nok det, vi brukte utrolig lang tid over, men det var ikke så fryktelig dårlig vær.. før etter bommen på andre siden. Du søte lille! De hadde jo ikke brøytet, så det var jo store snømengder og skavler på veien. Opp til flere ganger trodde vi lastebilen foran skulle kjøre seg fast, noe den heldigvis ikke gjorde.

Klokken bikket tre når vi endelig kom fram til Skaidi, der vi sjekket om fjellovergangen til Olderfjord var åpen på nett. Vi fikk kostet baklyktene litt før vi satte kursen mot fjellet, der bommen sto åpen. Været var svært dårlig, og jeg satt spørsmålstegn på at bommen kunne stå åpen i dette været. Vi nådde ikke kjøre så fryktelig langt før vi traff på brøytebilen, og vi ble bedt om å stoppe bak ambulansen som sto litt lengre fremme. Vi måtte vente på han mens han stengte bommen, vi ble gjort om til kolonne. Det var så dårlig sikt med snø og vind at brøytebilen selv hadde problemer med å se. Det gikk i knapt 20 km/t.

Foto: Skjermdump fra Google Maps.

Vel over fjellet, og bare den lille biten til Lakselv igjen. Været var ikke så fryktelig dårlig på dette strekket, og det gikk egentlig ganske greit fra Olderfjord. Vel fremme i Lakselv fikk vi byttet bil, da det ikke var jeg selv som skulle kjøre leveransen videre, og vi parkerte utenfor huset klokken 05 i morges. En tur som skulle ta 2 timer, endte opp i 5 timer.

Noe av det jeg digger med Finnmark, er de utfordringene vi får her oppe. Jeg liker det dårlige været. Både jeg og Daniel drar ut med engang det er snø i lufta. Det gjør det litt mer spennende. Det er noe av sjarmen med å bo i Finnmark. Finnmarksjente tvers igjennom❤️

I dag kjenner jeg at det har vært en heftig lang natt, for jeg er både sliten i hodet og trøtt. Vi la oss når vi kom hjem, og sto opp i tolv tiden igjen. Dagen i dag har vi gjort litt småting, og nå bare jeg nyte den lille tiden jeg har igjen med Daniel. God tirsdag alle!