Last night

I går var den siste kvelden vi skal tilbringe i Kristiansand på en god stund, kanskje til og med siste gangen vi er her sammen. Jeg må nedover i løpet av våren, men det må jo ikke Daniel. Jeg bestemte derfor at vi skulle ta en skikkelig date. Da vi har spart opp litt penger gjennom husleia, så feiret vi skikkelig denne gangen.

Vi dro derfor først på Egon, der vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på. Daniel bestilte en skikkelig digg biff med fløtepoteter, mens jeg bestilte biffsnadder med bakt potet. Mmmm, det var sinnssykt godt! Vi ble så mette at vi surret litt på senteret før vi kjørte til byen. Peppes Pizza på Sørlandssenteret hadde ikke desserter, så da måtte vi til byen for å få den utrolig gode Oreokaka sammen med vaniljeis. Hinsides godt!

Nå har jeg bare denne siste dagen på skolen, før vi stikker herfra. Da kjører vi til Sandefjord, før vi starter nordover med hele flyttelasset. Det skal bli godt å komme hjem igjen, selv om vi har hatt noen fine dager her nede.

Året 2019

2019.. for et år!

Nå går året mot slutten, og jeg ønsker derfor å mimre litt tilbake på året som har gått. Dette året har det skjedd utrolig mye. Så mye at det er helt vilt. Det har vært oppturer, og det har vært nedturer. Det er har vært gode nyheter, og det har vært dårlige nyheter. 2019 blir et år som absolutt ikke går i glemmeboka!

Det som kanskje har satt mest preg på året, er at mamma og Hjalmar bestemte seg for å selge huset. Det ble utpakking, og det ble spørsmål; hvor skal vi gjøre av oss? Da ble det fart på sakene for Daniel, for 1. juli vant han budrunden på det som skulle bli vårt nye hjem. Og allerede i begynnelsen av august flyttet vi inn, og begynte våre små prosjekter på huset som har pågått hele høsten – deriblant parkeringsplassen. Mamma og Hjalmar fikk solgt huset, og kjøpte seg et nytt i løpet av november.
Man kan vel egentlig også si det sånn at jeg nesten har flyttet hjem igjen denne høsten, for jeg har tilbringt minimalt med tid nede på Sørlandet. De gangene jeg har vært der, er fordi jeg har vært nødt.

Påsken 2019 vil bli husket som en påske med utrolig mye godt vær, og fine turer.
2019 har gitt oss mulighet å ta den turen vi alltid har snakket om i flere år. Turen på 22 mil, fra Skoganvarre gjennom Jotka til Finland og tilbake over Karasjokfjellet.
Til og med Kristiansand har hatt noen fine vinterdager!

Jeg og Daniel har reist litt dette året, vi har vært litt over alt. København to ganger, en gang bare oss, og en gang med søsknene våre i sommer der vi oppdaget litt mer av byen. Jeg har vært på Ullared to ganger, og digget begge gangene! Vi har vært i Göteborg to ganger. Vi har ikke minst vært litt rundt i Norge. Vi har også vært på scootermessa i Rovaniemi, og en liten handletur i Haparanda denne høsten.

Dette året er også det året jeg tror vi har brukt mest peng, ikke bare Daniel, men jeg også. Jeg har kjøpt så mye klær at jeg skjønner hvorfor jeg har vært blakk, og ikke minst har jeg kjøpt oss en liten hund, kjære Leo. Vårt nye tilskudd til vår lille familie! Daniel har kjøpt ny bil, og ikke minst hus! Vi har jo også brukt en del av pengene på reise og ting til huset. Men det har virkelig vært verdt pengene, for det er blitt så fint her!

2019 ga oss et nytt tilskudd til familien, lille Leo har smeltet alles hjerter og fått det fint sammen med oss.
København var helt nydelig, både på våren og sommeren.
Volvomuseum for en gjeng bilinteresserte mennesker.
København ble utforsket på el-sparkesykler!

På skolen har vi gjort litt av hvert. Begynnelsen av året startet vi med å lage vårt eget magasin, og jeg syns selv vi gjorde en utrolig bra jobb! Fram mot sommeren har vært full av gøye ting, vi har laget podkast og et undersøkende prosjekt om fillers og botox. Etter sommeren hadde vi et valgfritt semester, der vi kunne gjøre noe helt annet så lenge vi fikk 30 studiepoeng og det ble godkjent av administrasjonen. Jeg valgte å ta Interkulturelle emner på skolen jeg allerede går på. Her har jeg fått lære litt av hvert, mye om de mange folkeslagene og kulturene vi har fått til Norge gjennom tiden. Emnene har gitt meg mange nye ideer og et nytt perspektiv på veldig mange ting. Jeg har likevel klart å tilbringt mye av tiden min hjemme i Lakselv gjennom høsten.

Ikke minst har jeg tatt opp ridning dette året, etter nesten to år borte fra sporten. Jeg fant meg først en hest i Kristiansand jeg tok hånd om et par måneder, en araber. Jeg sluttet fordi jeg så at pengene ikke strakk til akkurat denne perioden, og fordi jeg begynte å reise hjem inni mellom, det var dessuten snart sommerferie da jeg kom til å være hjemme i Nord. Gjennom sommeren red jeg den nye hesten til eieren av den tidligere fórhesten min Eemil. Nok en frieser vallak, og jeg hadde falt pladask for skapningen. Da hun spurte meg denne høsten om jeg kunne tenke meg å ri han fast to ganger i uken, sa jeg så klart ja og var tilbake i salen på yndlingsrasen min. Jeg fikk deltatt på ett kurs i løpet av høsten, og var i gang igjen.

Sebastiaan har tatt meg med storm, og en mektig skapning som har sin egen sjarm.

Vi har også mistet noen dette året. Den første var vår kjære lille Lucky som har vært en del av livet vårt i 17,5 år. Den lille hunden både jeg og lillebror har vokst opp med. Hjalmar mistet faren sin på vårparten, og denne høsten gikk også min kjære farmor gikk bort. Sammen med familien fulgte vi henne til det siste hvilestedet.

Jeg vil si at hele dette året totaltsett har vært veldig fint. Jeg har opplevd mye nytt og hatt det veldig gøy! Vi har funnet på mye sprell og fått mange minner for livet. Ja, selvfølgelig har det vært vanskelige stunder og tøffe nyheter, men hvilket år går helt knirkefritt..?

Nå er jeg spent til hva det nye året, 2020, kan bringe med seg. Alt kan skje!

Vi fikk nøklene til vårt nye hjem i begynnelsen av august, og var i full gang med de små prosjektene våre.
Snøen kom tidlig i år, og mye av den la seg fort.
Vi tok farvel med de siste solstrålene i begynnelsen av november, og mørket senket seg over Finnmark.

En heftig natt

I går skulle jeg og Daniel hente en leveranse i Alta som kom med det siste flyet. Til Alta er det to timer kjøring under normale forhold, og vi regnet med å være hjemme igjen rundt klokken ett-to i natt. Det ble langt ifra virkelighet.

På vei til Alta var det litt snøbyger, men det gikk ganske greit. Vi brukte bare de to timene. Vel framme i Alta fikk vi spist litt og lastet den leveransen vi skulle ha med oss. Vi brukte kanskje rundt én time i Alta før vi satte kursen tilbake til Lakselv. Klokken var bikket tolv.

Den lille tiden vi hadde vært i Alta, hadde været totalforandret seg. Den første fjellovergangen vi skulle over, Sennalandet, ble kolonnekjørt. Det var greit nok det, vi brukte utrolig lang tid over, men det var ikke så fryktelig dårlig vær.. før etter bommen på andre siden. Du søte lille! De hadde jo ikke brøytet, så det var jo store snømengder og skavler på veien. Opp til flere ganger trodde vi lastebilen foran skulle kjøre seg fast, noe den heldigvis ikke gjorde.

Klokken bikket tre når vi endelig kom fram til Skaidi, der vi sjekket om fjellovergangen til Olderfjord var åpen på nett. Vi fikk kostet baklyktene litt før vi satte kursen mot fjellet, der bommen sto åpen. Været var svært dårlig, og jeg satt spørsmålstegn på at bommen kunne stå åpen i dette været. Vi nådde ikke kjøre så fryktelig langt før vi traff på brøytebilen, og vi ble bedt om å stoppe bak ambulansen som sto litt lengre fremme. Vi måtte vente på han mens han stengte bommen, vi ble gjort om til kolonne. Det var så dårlig sikt med snø og vind at brøytebilen selv hadde problemer med å se. Det gikk i knapt 20 km/t.

Foto: Skjermdump fra Google Maps.

Vel over fjellet, og bare den lille biten til Lakselv igjen. Været var ikke så fryktelig dårlig på dette strekket, og det gikk egentlig ganske greit fra Olderfjord. Vel fremme i Lakselv fikk vi byttet bil, da det ikke var jeg selv som skulle kjøre leveransen videre, og vi parkerte utenfor huset klokken 05 i morges. En tur som skulle ta 2 timer, endte opp i 5 timer.

Noe av det jeg digger med Finnmark, er de utfordringene vi får her oppe. Jeg liker det dårlige været. Både jeg og Daniel drar ut med engang det er snø i lufta. Det gjør det litt mer spennende. Det er noe av sjarmen med å bo i Finnmark. Finnmarksjente tvers igjennom❤️

I dag kjenner jeg at det har vært en heftig lang natt, for jeg er både sliten i hodet og trøtt. Vi la oss når vi kom hjem, og sto opp i tolv tiden igjen. Dagen i dag har vi gjort litt småting, og nå bare jeg nyte den lille tiden jeg har igjen med Daniel. God tirsdag alle!

Kjærestetur og tung avskjed

Det har egentlig vært en veldig fin helg må jeg si. Jeg og Daniel satt kuren mot Finland på fredag, og Rovaniemi var målet. Her skulle vi bruke helgen sammen, og dra innom den store snøscootermessa der. Det var skikkelig deilig å slappe av på hotellrommet når vi kom fram den ettermiddagen. Vi har hatt det så fint sammen, ledd utrolig mye og bare kosa oss max! Vel viten om hva som ventet når vi kom hjem igjen.

På lørdag dro vi innom messa. Vi ble ikke der så lenge, men lenge nok til å gå noen runder og kikke. Det er så sinnssykt mye folk på denne messa, så for å klare å se noe må man enten dra veldig tidlig (som vi gjorde) eller dra på søndagen. Lørdag er det jo helt stappfullt!
Etter å slappet litt av på hotellet, kom Daniel til å tenke på at svenskegrensa ikke er så langt unna Rovaniemi. Han sjekket det opp, og det var jo bare 1,5 time til svenskegrensa. Derfor bestemte vi oss rett og slett for å ta turen bortover for å handle inn masse godteri! Vi fikk til og med tatt en liten tur innom Ikea.

Søndag måtte vi starte ganske tidlig hjemover. Daniel kom jo hjem på mandag, men én uke senere må han altså ut på sjøen igjen. Vi måtte med andre ord rekke flyet hans. Det var en av de tyngste avskjedene jeg har hatt med han gjennom disse årene, det tror jeg helt klart. Vi har bare hatt én uke sammen før han reiste igjen, og det er ganske lenge til vi ser hverandre igjen. Hvis ikke noe endrer seg underveis, så er det cirka fem uker til vi ser hverandre. Det gjorde det ti ganger tyngre enn når han reiste sist.

OVERTAGELSE

Her går det fort i svingene! Denne uken har jeg kjørt en del på Varetaxien, og virkelig hatt det litt travelt. Bursdagen min på mandag var fin, etter å kjørt litt bagasje inviterte pappa oss på kake. Det ble veldig sent, men det var koselig og jeg fikk i det minste litt kake på dagen min!❤️

I går skjedde også det vi har ventet lenge på, én dag før tiden. Vi har fått nøklene og offisielt blitt huseiere! Endelig kan vi flytte inn, og la dette bare skje. Det er en så merkelig følelse, og egentlig veldig uvirkelig for meg enda. Jeg klarer ikke helt å fatte at vi har vårt eget hus, vår egen plass som ingen kan komme å fortelle hvor den spikeren eller sofaen skal stå. Jeg så ikke for meg at vi i en alder av 21 og 22 år skulle stå med hus og hund + leie en leilighet i Kristiansand.

I tillegg til alt denne uken; i dag har jeg og Daniel vært sammen i 4 år og 2 måneder! ❤️

“Vi” har kjøpt hus!

Katta er ute av sekken – “VI” HAR KJØPT HUS!

Det vil da si, “vi” som i Daniel har kjøpt hus. Da jeg bare er en fattig student, som lever på lånekassen inntil videre, så har altså Daniel kjøpt hus. Vi blir begge to å bo der, og skape det til vårt, men det er jo Daniel som faktisk eier det. Vi har faktisk kjøpt i begges hjembygd, her i Lakselv, og er egentlig veldig fornøyd med det.

Det ble en heftig budrunde 1. juli, men vi vant til slutt. Jeg var et nervevrak hele den dagen, for det varte jo nesten hele dagen. Jeg klarte ikke fatte at “vi” faktisk ble eiere av et hus når alt var over, før en god stund etterpå. Da kunne vi virkelig begynne å planlegge alt som skal gjøres!

Vi har siden den dagen gleda oss til overtagelsesdatoen. Det har vært den store snakkisen denne måneden for å si det mildt. Vi har fått handlet litt av det vi trenger, for dette er jo første hus vi kjøper og da mangler vi jo nesten ALT, men det er jo en del som gjenstår. Oppslagstavler på Facebook blir heftig gjennomgått.

Ehm, ups

Nå skal jeg fortelle dere noe skikkelig flaut, og som jeg må le av i ettertid. I går reiste jeg hjem til Finnmark, for det er mye som skjer hjemme denne uken. Jeg satt på Kristiansand lufthavn, og flyet til Trondheim var litt forsinket. Jeg begynte å lese bloggen til Sophie Elise mens jeg ventet. Plutselig sier de over høytaleranlegget at flyet er klar for boarding. Jeg reiser meg derfor opp, ser ut av vinduet og forventer å se et fly stå utenfor gaten. Det gjør det ikke, så jeg blir forvirret – har jeg hørt riktig?

Joda, jeg hadde hørt riktig. Flyet sto parkert en helt annen plass, et lite stykke unna gaten. Så alle passasjerene går bortover, inkludert meg. Jeg snapper med Daniel mens jeg går bortover. Når jeg er kommet bort til flyet, er på tur opp trappen kommer jeg på noe veldig viktig. JEG HAR GLEMT MACBOOKEN MIN PÅ FLYPLASSEN!

Macen min lå i en pc veske som jeg hadde i hånda, og den rød sekken min på ryggen. Nå hadde jeg plutselig ikke den i hånda lengre. Panikken sprer seg i kroppen, og jeg løper alt jeg kan bort tilbake til terminalbygget. Gud må vite hva de som sitter i flyet til Bergen tenker når jeg løper forbi dem i panikk.

Når jeg kommer frem er alle dørene lukket. Jeg ser meg rundt etter folk, og HELDIGVIS har ikke de som boardet oss forlatt stedet enda. Vi var det siste flyet som skulle gå på én time, og det var ellers tomt i terminalen. Han åpnet opp til meg og spurte hva som var galt. Jeg sa forskrekket at jeg hadde glemt macen, og løp bort til der jeg visste den lå.

Å der lå den enda! Jeg pustet lettet ut, og takket for at dem slapp meg inn før jeg gikk tilbake til flyet. Alle passasjerene var ikke kommet på plass i setene sine enda, så der hadde jeg flaks nok en gang. Hele veien til Trondheim tenkte jeg på: “hva om jeg hadde kommet på det når vi var i lufta?” At jeg hadde så flaks som jeg hadde, takker jeg alle de høyere makter om. Surrehue sjøl på tur, hah!

Båttur, 17.mai og nydelig vær

Disse dagene har egentlig gått veldig fort. Jeg og Daniel suste til Sandefjord etter skolen på onsdag for å nyte noen solfylte dager i Vestfold sammen med familien. 16. mai (i går) var vi å fartet litt rundt i Vestfold og Østfold området, før dro på båttur sammen med Roman, Julie, Benedicte og en venninne. Med 21 varmegrader, sol og nesten helt vindstille, var det ganske herlig å være på sjøen og hele turen endte med at alle (bortsett fra meg og Julie) hoppet fra båten for å bade før vi kjørte tilbake til båtplassen. Vi fikk en liten is på vei hjem enda.

I dag er det vår store nasjonaldag, som begynte med frokost sammen før vi dro til byen for å se på tog og spise is. Jeg måtte komme med et litt “alternativt” antrekk siden koften min er hjemme i Lakselv. Jeg fikk låne sjalet til Benedicte, men søljen hadde jeg selv. Været er fint – 18 grader og sol, eneste er litt kald vind. Nå er vi tilbake i huset og slapper litt av. Plutselig finner vi på noe mer senere, men ingenting er selvfølgelig planlagt med oss og vi tar dagen som den kommer.😂

Gratulerer med dagen alle sammen! ❤️🇳🇴

Året 2018

2018.. Hvor skal jeg begynne? For et år det har vært! Så mange oppturer, og så mange nedturer – helt klart flere oppturer enn nedturer. Det har også helt klart vært et turbulent år, med mye gøy! Dette året har vært fullt av opplevelser, som jeg virkelig kommer til å ta med meg videre! Kan 2019 virkelig toppe seg med 2018? 

Året begynte med et brak. Hele året begynte med at jeg kjørte min aller første lange tur. Jeg kjørte for første gang Lakselv – Kristiansand, der jeg selv kjørte hele veien. Jeg var ikke alene, for jeg hadde Neo i bilen sammen med meg, og Daniel kjørte bilen foran meg. Slik var det, vi måtte kjøre to biler hele veien ned. Jeg husker det var utrolig tungt, men at vi kom oss ned til slutt!
Hele vinteren på Sørlandet var utrolig rar. Det har snødd mye, og jeg har virkelig fått testet spaden. Jeg som trodde jeg skulle bli uten snø den vinteren, men der tok jeg feil. Men jeg skjønner hvorfor folk i Sør-Norge hater vinteren så mye, for den er ikke like fin som den er i Nord-Norge..


Våren var hard. Det skjedde mange endringer i livet mitt, og noen tok litt mer tak enn andre. Angsten kom litt tilbake, og jeg måtte lære meg å håndtere den på best mulig måte igjen. Det føltes som å være tilbake til start. Jeg kom meg gjennom det også.
Våren sørpå var vanvittig varm, det var egentlig ikke vår, det gikk rett fra vinter til sommer. Med 23 grader hver eneste dag i tre uker, og den varmeste dagen opp i 30 grader, var jeg virkelig klar for å reise hjem til kalde nord. Jeg fikk fullført det andre semesteret, og startet hjem sammen med mamma, hvor jeg skulle tilbringe hele sommeren. 


Sommeren hjemme i nord var fantastisk. Jeg elsker å være hjemme! Jeg jobbet på Esso (som nå er YX) i slutten av juni, før jeg begynte i min nye sommerjobb – Lakselv varetaxi og bilbergning. Jeg kjørte varetaxi hele juli, og nøt sommeren til det fulle. Gradestokken var oppe i 30 grader også der denne sommeren, så jeg slapp altså ikke unna varmen. Det ble mye bading, til og med på meg, og vi koste oss mye ute i solen denne sommeren. Jeg ble jo til og med brun, bare i Nord-Norge!
Sommeren 2018 vil bli husket som vanvittig varm, og utrolig bra sommer. 

Skolestart nærmet seg, og det var på tide å vende nesen sørover igjen. Lillebror ble med oss på kjøreturen nedover. Jeg var bare én dag på skolen før vi tok båten over til Danmark, og kjørte videre derfra til Tyskland. Hva skulle jeg gjøre i fadderuken, når jeg ikke var med på opplegget, og fadderuken er mest for første års studentene? Ingenting! Så hvorfor ikke bare bruke den uken på å gjøre noe jeg aldri har gjort før? Nemlig å reise til land jeg aldri har vært i! Vi dro med oss de to eldste av de minste søsknene på turen, så fikk de også en opplevelse for livet – og det ble jo så klart mer koselig med flere. I Tyskland var vi på ett av verdens største innendørs badeland, Tropical Islands! Jeg ble faktisk helt forelsket i det stedet altså, det var så utrolig nydelig der og temperaturen var perfekt (kanskje litt kaldt i enkelte tilfeller, har jo vært bortskjemt med over 30 grader så og si hele sommeren). 

Når vi kom hjem igjen var det på tide å begynne studiet. Daniel reiste nordover sammen med lillebror, og begynte å jobbe. Jeg reiste to dager senere etter dem. Jeg hadde ingen obligatorisk skole, så jeg kunne like gjerne studere hjemmefra – så fikk jeg litt ekstra tid hjemme i nord.
Men før eller siden måtte jeg nedover for å fullføre både arbeidskrav, journalistisk prosjekt, kriseøvelse og eksamen – samtidig nådde jeg faktisk å reise både en tur til London og være noen dager i Stavanger sammen med min kjære Daniel når han var der.
September var en hektisk måned, som endte med en trist nyhet om at min kjære bestefar var gått bort. Det betydde at jeg da måtte få tak i flybilletter, for begravelsen hans – den skulle jeg ikke gå glipp av. Selv om flyet og Widerøe var motvillig til det, med å skaffe meg kansellerte fly og busstur, men jeg rakk heldigvis begravelsen likevel. Det var en nydelig og trist begravelse. 

Den samme turen, klarte jeg å overraske Daniel, da han ikke visste jeg kom. Etter tre og et halvt år, klarte jeg endelig å overraske han med å plutselig komme inn soveromsdøren. Det var en opplevelse i seg selv, bare det.

Tilbake i Kristiansand var det på tide å begynne på et stort prosjekt, et prosjekt som tok én måned, et prosjekt jeg har brukt mye tid på. Prosjektet vi hadde i global journalistikk, om Russland. Det var spennende, slitsomt og faktisk veldig lærerikt. Å når vi endelig hadde ferdigstilt det, kunne jeg ta meg en rask tur hjem til Nord-Norge igjen, heh! 

Hjemme i Nord-Norge brukte jeg tiden godt, men jeg slappet mest av sammen med mamma. Det trengte jeg virkelig. Å like før jeg måtte reise sørover igjen, skjedde det vi har ventet en stund på. Mamma og Hjalmar giftet seg – som ble det første bryllupet jeg noen sinne hadde vært i. Det var rørende og spesielt. Et minne for livet. 

Jeg startet på mitt siste emnet for dette semesteret og for 2018, når jeg kom sørover igjen. Økonomi- og næringslivsjournalistikk var et hardt emnet, og det er veldig lenge siden jeg har vært så sliten i hodet etter hver forelesning. Samtidig var det veldig deilig å bruke hjernen igjen, på tall og regneark. Det er jo over to år siden sist jeg brukte tall på denne måten og har ikke brukt regneark siden ungdomsskolen. Jeg fikk tidlig juleferie, og kunne virkelig ta meg en velfortjent ferie når det hele var over. 

Dette året har jeg reist så utrolig mye som dere har skjønt. Jeg opprettet Eurobonus i begynnelsen av året, og allerede i september ble jeg sølv-medlem. Jeg har flydd opp og ned til Finnmark hele denne høsten. Hver måned har jeg vært en liten, eller lengre, tur i Finnmark og det var slik jeg tenkte og håpet høsten skulle bli. Dette året har jeg også vært mange plasser jeg aldri har vært tidligere, og noen plasser jeg har vært tidligere. Danmark, Tyskland og England var land som ble krysset av for dette året.
Dette året har det også gått bort mange personer jeg har hatt kjennskap til, og noen veldig nære og kjære. To av fórhestene jeg har tatt meg av har gått bort i løpet av året – Frøya og min beste Eemil. Bestefar var én av de nærmeste som har gått bort.

Julen gikk mye fortere enn jeg hadde lyst til, men desember er favorittmåneden likevel. Desember begynte med å overraske både mamma, lillebror, stefaren og faren min med å plutselig dukke opp i Lakselv, en skikkelig spontantur faktisk. Det var herlig å være litt hjemme, før jeg reiste ned, tok eksamen, skrev ferdig et refleksjonsnotat og fikk en velfortjent juleferie! Jeg kjørte til Sandefjord og koste meg noen dager før Daniel kom nedover. I år skulle vi ferie julen sammen med gjengen her nede.

Innlegg dette året:  Min Mor Min FarTenk positivtMonday thoughtsHvordan går det? 

Lørdagens bryllup

På lørdag, bare noen dager siden, fikk jeg oppleve noe jeg aldri har opplevd før. Jeg fikk vært i mitt første bryllup, ever. Mamma og Hjalmar tok skrittet videre og giftet seg denne lørdagen. Det var en fantastisk opplevelse som ikke kommer til å gå i glemmeboken. Bare det å se reaksjonen deres, bare det å se hvor nervøs begge var, bare det å se hvor mye dagen betydde for dem, var helt fantastisk og jeg blir rørt til hjerterota♥

Det var en magisk kveld, med masse fine mennesker og mye god prat i lokalet. Jeg forsto det slik at både mamma og Hjalmar var veldig fornøyd med kvelden, og det betyr masse for meg. Det betyr mest for meg at mamma har funnet en mann som kun vil henne det beste og passer på henne når jeg er så langt unna som jeg er. Nå kan jeg faktisk også offisielt kalle han stepappa, hah! 

💞All lykke til dere to😍

På denne dag i fjor

Jeg elsker å mimre, og se tilbake på ting som har gjort tidligere i livet. Da mener jeg selvfølgelig gode minner. Så i dag tenkte jeg å mimre litt på denne dag i fjor! 
For i fjor var det en veldig fin og spesiell dag. 19. oktober i fjor reiste jeg og Daniel opp til Finnmark på overraskelsestur. På vei oppover møtte vi også på Hjalmar i Tromsø, selv om han ikke visste at vi var der og vi kunne ikke la han se oss heller – det ville jo ødelagt overraskelsen. 
Det var veldig få som visste at vi kom oppover, så det kom som et sjokk på enkelte at vi plutselig var i bygda og jeg fikk ofte spørsmålet “Åjaaa, ka du gjør heer? Er ikke du sørpå?”. 
Mamma ble skikkelig overrasket, og jeg digget ansiktsuttrykket hun fikk når jeg plutselig ga henne en klem hos bestemor. Det er nok et uttrykk jeg aldri kommer til å glemme, for det var så gøøøy! 
Videoen er fra hele turen i Finnmark, så det gjelder ikke bare dagen i dag. Men jeg måtte bare putte den med i innlegget. Vi var jo ikke der så veldig mange dager, så det var mye som skulle presses inn på de dagene vi var der. 

I dag er dagen en annen, for jeg ligger her i Kristiansand og jobber for harde livet med reportasjen vår. Vi fikk endelig tak i en russisk journalist som kunne svare på spørsmålene våre, og det ga meg en sinnssykt lettelse over hele meg – for det er faktisk det eneste vi mangler for å kunne ferdigstille hele reportasjen. Det er så herlig! Også er det FREDAG i dag! Det er endelig HEELG.♥ Nå kan jeg også ta helg med god samvittighet! 

Dette skjedde i September

Månedens sang: NOTD, Tove Styrke – Been There Done That. 

Månedens nedtur: Bestefar gikk bort i slutten av September etter en lang tid med sykdom. 

Månedens høydepunkt: Tjaa, vanskelig valg egentlig. Den lille turen vår til Stavanger var et lite høydepunkt i en vanlig hverdag, og siste helgen i september jeg var sammen med Therese, Roman og Julie var et helgehøydepunkt. 

Månedens opplevelse: Det må definitivt bli turen til London! Skikkelig spontant, men en opplevelse for livet – veldig bra kjærestetur.♥ Det beste med London-turen må faktisk være St. James´s park og akvariet.

Månedens serie: Skal Vi Danse begynte å rulle på tv-skjermen 1. september og det er definitivt månedens serie, etterfulgt av Love Island! 

Månedens tanke: Livet er for kort til å la ting ligge og kverne i hodet. 

Månedens høyeste og laveste temperatur: Høyeste temperatur er 21 grader i begynnelsen av måneden, og laveste temperatur trur jeg er 3 grader – som jeg har klart å få med meg. 

Skolefronten: har det skjedd mye. Først var det et arbeidskrav som skulle gjennomføres, like etterfulgt av et journalistisk prosjekt som skulle produseres. Noen dager senere en kriseøvelse skulle finne sted, og uken etter var det duket for skriftlig skoleeksamen. 

Ekstremvær på Sørlandet


/Skjermdump fra fvn.no 

Det er ekstremstatus på Sørlandet. Trær faller over biler, tog og veier. Båter river seg løs. Rundt 40 000 har mistet strømmen. Ja, listen er lang over hendelser. Men skal jeg være ærlig; jeg syntes faktisk ikke det blåser så fryktelig. Jeg har opplevd mye verre enn dette, flere ganger i Finnmark. Dette er jo egentlig bare barnemat. Vi kjørte fra Stavanger denne ettermiddagen, så jeg har vært ute i forholdene. Den eneste utfordringen vi hadde på veien til Kristiansand, var bilkøene og trærne som lå på veien – som gjorde at vi brukte rundt to timer mer enn til vanlig. Det var ikke utfordrende å kjøre, det gikk egentlig veldig fint.
Det river heller ikke i husveggen, og det høres ikke ut som det er storm ute. Men det blir vel ekstremvær for de som ikke er vandt til det. 

Jeg kan tenke meg at mye av grunnen til alt dette som skjer under “ekstremværet”, kan jo ha mange enkle forklaringer; trærne her nede tåler ikke slik vind – det er andre trær her i forhold til Finnmark, og de står ganske nært veien. Dette lager problemer, fordi de knekker. Mange av trærne tar også med seg strømledninger og diverse, det kan sikkert være andre årsaker til at mange har mistet strømmen. De båtene som river seg løs, der kan man ha slurvet med å binde dem fast eller dårlig/gammelt tau (ikke nødvendigvis da).
Men det virker veldig overraskende for mange når slikt vær oppstår da, jeg er mest overrasket over hvor lite som skal til før det blir fullt kaos. 

Uaansett! Vi var i Stavanger fra i går til i dag, og det var super koselig♥ Som jeg har fortalt tidligere, har Daniel vært reisesugen når han kom hit ned og vi dro derfor til London. Meeen, det slukket hvis ikke suget etter å reise. I går skulle vi egentlig bare en liten tur til Egersund for å se en rigg som ligger inntil land der. Det førte til at Daniel bestilte et hotellrom i Stavanger, heh. 
Etter en herlig middag på hotellet gikk vi tur langs bryggen i Stavanger på kvelden, og det var utrolig koselig. Ikke minst litt kjølig og forfriskende. Det var litt ekstra godt å legge seg i den deilige hotellsengen etterpå da. 

God helg videre da!♥

Storby tur: London!


Som jeg har fortalt dere, så var jeg og Daniel i London noen dager i forrige uke. Det var veldig fint! Dette å reise på ferie til utlandet er veldig nytt for meg, selv om vi hver sommer reiste til Sverige. Dette er andre gangen jeg reiser med fly til utlandet for en ferie. Jeg har faktisk vært ganske mange nye plasser dette året og det har vært veldig spennende. 

Vi gjorde litt forskjellig i London. Vi besøkte blant annet et akvarium, og det var utrolig kult. Det var bra lagd og det var oversiktlig slik at du fikk sett alt. Vi var også innom Madame Tussauds, men faktisk så syntes jeg ikke det var like bra. Jeg tror ikke vi fikk med oss alt, og det var veldig rotete hvor du skulle/kunne gå. MEN, de voksfigurene var litt kul da – og virket veldig levende!  Vi besøkte også Emirates Air Line for å se hvordan det så ut, vi ble ikke å ta den da, men det var litt kult. 






Vi var også i to parker, den første husker jeg ikke hva het. Den var hvert fall enorm! Syns helt ærlig ikke den var så veldig fin, men det er kanskje fordi det blåste og var veldig kaldt. Den andre parken vi var i,  St james´s park, var utrolig nydelig! Den hadde også utrolig mange søte fugler (og ekorn) som var veldig tam. Det ble fort min favoritt park. 

Men mobilnettet der var helt på trynet, og shopping var noe jeg ikke investerte energi til. Der vi var, fant jeg ingen gode butikker som var verdt å undersøke nærmere enn bare fra utsiden. Turen var virkelig verdt for en litt blakkere periode fremover♥



Min siste dag

I dag er min siste dag på Varetaxien, og jeg kjenner det blir litt trist å levere fra meg bilen og vakttelefonen. Jeg har jobbet én måned, og det har vært utrolig gøy selv om det er jobb. Jeg har fått truffet masse hyggelige mennesker, kjørt utrolig mange steder og fått mange mil i ræva, bært uendelig mange kofferter, aviser og pakker – noen så tunge at jeg måtte ringe etter pappa for hjelp, noen så tunge at de måtte løftes med truck og andre så lette at det kunne vært et brev i pakken. Men jeg har vært stolt av å løpe rundt refleksrød jakke eller mørkeblå t-skjorte med logoen til Viking på ryggen og kjøre rundt i den rød Caddyen med dekalene til Lakselv Viking. 

Denne jobben har blitt en stor del av sommeren min dette året, og jeg er glad jeg tok den når muligheten bød seg.





Min 20-års dag

Det var en veldig fin dag i går. Denne lille jenta fylte 20 år. Det var et veldig fint og rundt tall. Jeg føler meg ikke så fryktelig annerledes enn hva jeg gjorde for to dager siden, men for veldig mange andre er det jo stort å fylle 20 da man kan kjøpe alkohol og komme inn på diverse utesteder. Siden jeg ikke driver med sånt er ikke hverdagen min forandret seg så veldig, hah! Nå er jeg halvveis til 40 folkens. Livet flyr litt avgårde noen ganger, og det er ikke alltid jeg henger med i svingen.

Det var fryktelig varmt både i går og i dag, så i går jeg fikk badet en del og spist haugevis med is. Selveste dagen ble det kun ett lite kakestykke, som jeg faktisk måtte kjøpe selv (hah), men i dag ble det masse kake som mamma hadde bakt! Jeg kjenner at jeg har fått i meg ganske så mye sukker i dag altså. 

Utflukt

I dag fikk jeg plutselig dagen min fri, da undervisningen ble avlyst. Å da måtte vi finne på noe spontant, Google Maps var til stor hjelp for å finne ut hva vi skulle gjøre denne dagen. Vi var en liten tur på Flekkerøy og en liten tur innom Kanonmuseet i samme område. På den kikkerten på bildene ser jeg mot kanonmuseet. 

Vi var heldig med været også denne dagen. Det er 14 grader i solen, men egentlig er det bare 4 grader ute. Solen skinner, det er nesten skyfri himmel og det var bitte litt vind på begge stedene vi besøkte. 

 Det var utrolig deilig å gå litt ute i friluft etter flere dager hjemme i leiligheten.

Dette er mitt favorittbilde


Life isn’t about waitin for the storm to pass.. it’s about learning to dance in the rain 

Grunnen til at dette er favorittbilde mitt er at jeg tok det i en veldig mørk periode av livet mitt. Denne dagen regnet det ute, men det var varmt, så da bestemte jeg meg for å gjøre noe litt utenom det vanlige. Kameraet mitt sto under tak, mens jeg sto ute i regnet. Det var både deilig, og bildene ble utrolig bra syntes jeg. Denne bildeserien representerer den tiden i livet som var utfordrende for meg, og det er et viktig minne for meg. Jeg har vært så langt nede, men det gir meg motivasjon til å bare fortsette oppover. Det hjelper meg også når jeg kommer i et litt dårlig periode, for jeg har klart å komme meg så langt i forhold til hvor jeg har vært, da klarer jeg dette også. 

TB: Disse sangene har jeg danset til

Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi en uke kalt “teateruka” som ble arrangert i februar-mars- april området, og det var den gøyeste uka på hele året. Teateruken var en uke der hele ungdomsskolen skapte et teaterstykke. Alt fra idé, til elektronikk, dans og roller ble skapt av elevene, med hjelp fra både lærere og de som arrangerte dette. De som arrangerte dette gjorde grovarbeidet, lagde dansekoregrafier, hvilket stykke vi skulle gjøre om på og skrive manuset, men elevene fikk selvsagt komme med egne ideer osv. Vi ble delt i grupper som blant annet skuespillere, dansere, teknikkere som styrte lys og lyd, statister som sprang med rekvisittene ut på scenen, kostymelager som lagde kostymene og rekvisittene fra bunnen, PR-gruppen som gjorde at salen ble fullstappet med mennesker og kokker som lagde mat til hele skolen. Dette var de jeg klarte å komme på, siden det er flere år siden jeg var med på dette. 
Den ble ikke arrangert hvert år, men jeg fikk være med to år før de gjorde om på programmet. Jeg vet ikke om teateruka enda er noe de holder på med, men jeg vet at lillebror var med et år når han gikk på ungdomsskolen. I forhold til meg, fikk han bare oppleve dette det ene året. 

Begge årene var jeg med i dansegruppen, for jeg har alltid elsket dans. Å jeg angrer ikke ett sekund på at jeg var danser begge årene. Det var hardt arbeid, og vi øvde hver dag fram til forestillingen. Vi hadde tre dager på oss. Vi begynte med teateruken mandag, og forestillingen var klokken seks på torsdag samme uken. På tre dager skulle vi lære tre eller fire danser, skuespillerne skulle lære seg hele forestillingen, kostymegruppen skulle lage alle kostymene og rekvisittene og teknikkerne skulle lære seg med hele panelet + programmet. Men vi klarte det, og det ble sykt bra. Syntes jeg, kanskje ikke profesjonelt – men det er begrenset hva en hel skole som ikke har erfaringer med teater kunne gjøre på tre dager. Forestillingene tok utgangspunkt i veldig kjente eventyr, men med egne vrier fra dagens samfunn. Jeg husker at en forestilling som vi holdt i 2014 var blandet med mange fortellinger og fikk tittelen Rødhette og ulven i Billefjordemommeby og var innvandret av prinser og prinsesser. Alt fra Peter Pan som endte med å like en av samme kjønn, rødhette og ulven til havfruen Ariel, Rapunsel,  Aladin og Jasmine osv. Den andre husker jeg faktisk ikke i farten for den ble lagd i 2012, men jeg tror den var noe sånt som Snehvit og de syv RBK’erne

I 2012 danset jeg blant annet til Jennifer Lopez – On The Floor, Katy Perry – Firework og Kat Deluna – Drop It Low. I dag kan jeg ingen av dansene, men jeg husker noen trinn fra enkelte av sangene. Jeg husker at under denne forestillingen så gikk det ikke like bra som forventet med dansingen, jeg husker det var noen av de andre som ikke klarte å følge helt med (siden personen nesten aldri var på øvingene) så jeg snublet nesten i personen. Piiiinlig, men ingen sa noe på det.

       

I 2014 danset jeg til Pitbull feat. Ke$ha – Timber, Ylvis – The Fox og Jason Derulo – Merry Me. The Fox sangen var kanskje den morsomste å danse til, for det var en skikkelig tulledans egentlig, vi løp jo rundt som dyr på scenen, haha! Det tror jeg faktisk var den vanskeligste å lære seg også, og jeg husker dermed nesten ingen trinn fra den i dag. Vi lagde faktisk egen koreografi til Merry Me, da vi hadde to som hadde gått på dansing tidligere, og jeg må si den ble temmelig bra. Husker bittelitt fra refrenget på den. 

       

Av og til vil jeg bare tilbake å gjenoppleve hele opplegget, for det var så gøy! I 2014 endte jeg opp på legestasjonen etter den etterfesten, jeg tror det blitt for mye adrenalin den kvelden. Det var ikke så ille da, men jeg sprakk et blodkar i nesa, så jeg stoppet ikke å blø fra nesen før etter ca. 9 timer. Det endte med en legetime på Hammerfest Sykehus noen måneder senere, men nesa ble bra igjen da! 

Så mye gøy!

I går var litt av en artig dag! Vi sto opp i 8-9 tiden, fikk spist og stelt oss litt før vi dro en tur på Sørlandssenteret. Vi fikk surret litt før vi dro liten tur til byen, slik at lillebror fikk smakt utrolig mye godt. Det var litt sur vind i byen, så der ble vi ikke lenge. Vi pakket litt saker før vi startet videre til Sandefjord, hvor vi skulle bli over natten. Planen for kvelden var Gravity Sports i Larvik og bowling. Nå har vi vært på tranporlineparken i Larvik tre ganger, to ganger tidligere før i går. Bowling og bilijard ble det til de stengte klokke elleve på Metro i Sandefjord, så var det selvfølgelig rett i seng.

I dag sto vi opp klokken åtte, for å få vært litt med lille Julie før vi nå er på vei tilbake til Kristiansand. Da blir det sannsynligvis bading og en god tacomiddag!❤