Året 2023

Bedre sent enn aldri å se tilbake på året som gikk, eller hva?

Året 2023 startet ikke på den beste måten. En stor sorg traff hjertene våre da min elskede lille hund Leo ble borte fra oss. Jeg husker den dagen så utrolig godt, for den startet veldig bra med en luftetur på scooter. Det var vanvittig fin himmel, og egentlig en nydelig dag. Den endte derimot på tragisk vis. Jeg var ikke forberedt på det, den ulykken som inntraff..
Livet gikk derimot videre. Jeg hadde heldigvis mange å lene meg på, og støtte meg mot. Det er likevel ingen som kan erstatte den lille bestevennen min.

Jeg visste jeg skulle ha en ny liten hund etter hvert. Jeg visste det kom til å bli samme rase. Det jeg ikke var klar over, at det skulle skje så fort. Ja, jeg bladde litt på Finn av og til, men det var ikke planen min å hente så fort. Det var frem til jeg fant Milo. Jeg hadde sett han flere ganger i annonsen, uten å legge merke til han, men det var én dag det forandret seg. Jeg studerte han litt mer, og den natten drømte jeg om han. Jeg våknet opp dagen etter med  en så bestemt stemme i hodet mitt; han skal du hente. Så da gjorde vi det. Jeg hørte på den stemmen, og det angrer jeg ikke et sekund på i dag, for han er en helt herlig liten hund. Minner meg på mange måter om Leo, men med sin egen vri og personlighet.

Søte lille Milo, ikke gamle karen.

Vinteren

Vinteren sprang avgårde med fjellturer og valpetid. Det har vært noen nydelige dager til fjells hele vinteren gjennom med både kjøring og bålturer. Temperaturer har ikke stoppet meg denne vinteren, da vi har hatt flere turer i -20 grader og nedover. Noen dager har det vært kaldt, andre dager ikke så fryktelig. Det gjaldt å bare kle seg godt med klær på disse turene.
Det ble ikke den årlige helgeturen til fjells med mamma og Hjalmar, selv om de dro, på grunn av været og vi ikke kom oss opp til dem, men jeg har likevel fått en god dose fjelluft i nesen.
I tillegg har jeg lært meg å danse swing denne vinteren, og det var jo utrolig artig! Jeg har alltid hatt lyst å lære meg å danse swing, og når jeg oppdaget at det var et grunnkurs i dette denne vinteren, meldte jeg meg og en kompis på. Dette har vi fortsatt med, og danset nesten alle mandagene det har vært og vi har hatt mulighet å være med.

Årets første titt på solen, i slutten av januar.
Det er bare nydelig her oppe, rett og slett. Tatt i februar.
Årets første Formel1-løp ble fulgt med fra hytta, både inne og i grillhytta.
Tur i vedskogen med pappa i påsken, da må det grilles litt.
Var ikke så mye fint vær den palmehelgen, men vi fikk det lille glimtet med pent vær på foto.
Akkurat denne kvelden var ord litt fattige, selv med nydelig nordlys på himmelen.
Påskehelgen, vi fikk helt ok vær den helgen. Nok til å fiske, og nok til å båle. Da er jeg fornøyd!
Scootersesongen begynte å nærme seg slutten, og det nyydeligste været skinte opp. Tror faktisk det var plussgrader på denne turen, eller noe slikt. Kaldt var det hvert fall ikke.
Nydelig vær, men noe lave temperaturer.
Dette var virkelig en fin ettermiddag på fjellet, tror klokken var rundt 17, eller begynte å nærme seg 18.

Våren

Denne våren ble det mange rolige dager på meg, da jeg ble operert i slutten av april. Jeg fikk fjernet fire cyster på eggstokkene, noe som har gått veldig bra og jeg føler meg fin. Snart skal jeg på årskontroll, for å sjekke hvordan ståa der nede er. Det var jo en opplevelse i seg selv, da jeg aldri har ligget i narkose før. Det var rart å våkne opp, og jeg husker at jeg var veldig trøtt etterpå. Jeg tok det dermed ganske rolig i begynnelsen av mai.
Likevel har vi fått tid til å fikse hagen gjennom våren, og laget en unødvendig stor plen. Den ble jo veldig fin da! Mye bedre enn det som var her opprinnelig. Det kan jo komme godt med senere i livet dersom man får barn og trenger lekeapparater i hagen. Hunden trives hvert fall i den store hagen, selv om vi syns den kan være et herk å klippe..

Endelig var all mollen spredd ut, og da var det bare å vente på at gresset skulle gro.

Sommeren

Denne sommeren har det ikke blitt like mange båtturer sammenlignet med året før, men vi har gått vesentlig flere toppturer dette året. Vi har fått inn noen hytteturer også, selv om det heller ikke er blitt like mange som tidligere år, men det er ikke alltid man rekker alt. Daniel har jobbet utrolig mye overtid denne våren/sommeren, så da har vi tilbringt store deler av tiden hjemme. Det hadde kanskje blitt flere om han hadde hatt mer fri, men sånn ble det ikke dette året.

Sommerferien bringte med seg mange fine minner, da vi blant annet har kjørt nedover Sverige med de stoppestedene vi ønsket som for eksempel Skellefteå, Örebro og Gekås (Ullared). Vi reiste også til Budapest for å se Formel1, samt se byen. Det var en opplevelse, ikke bare Formel1, men det å være i en ny by også. Jeg er ikke så veldig bereist til det store utlandet, så alle turer ut av landet (bortsett fra Sverige og Finland) er en egen opplevelse for meg. Budapest var veldig fint, og varmt ikke minst, som jeg godt kunne tenke meg å dra tilbake til.’

Nydelig topptur en ettermiddag midt i uken.
Enda en nydelig topptur i fint vær, på kvelden. Ser kanskje ikke slik ut, men tror faktisk klokken var bikket 9-10 en sommerkveld.
En fin ettermiddagstur opp til fjelltoppen ikke langt unna huset.
Skellefteå! Fantastisk fint vær på morgenen en dag i juli.

En natt i Oslo, og lunsjen tok vi på Pincho Nation før vi kjørte mot Sandefjord.
Sandefjord byr stadig på nydelig lys!
Går så og si aldri inn porten til Utlandet, men denne sommeren gjorde jeg for engangsskyld det! Budpest, here we come!
På en av våre veldig mange gåturer i Budapest. De føttene mine fikk virkelig kjørt seg på reise.
Kveldstur på elva. Budapest har virkelig mye å by på!
Blir så rørt av alle de fine menneskene jeg har rundt meg!

Høsten

Høsten har inneholdt mye sykdom. Jeg har stort sett vært syk gjennom hele høsten. Helt fra vi kom hjem fra ferie, til nesten snøen lå på bakken. Ikke sengeliggende vel og merke, men enten vondt i halsen, tett nese eller hoste. Jeg var sengeliggende noen dager bare.
Jeg har likevel klart å delta på kurs med Milo i rally lydighet, og det synes vi var veldig gøy. Skal innrømme at det falt litt bort når vi var ferdig med kurset, men hvem vet? Kanskje vi tar det opp igjen.
Jeg har også klart å dra på flere hytteturer, og vedskogen med pappa. I tillegg har jeg vært på mitt første årsmøte med Nettoline i Ålesund, noe som var spennende og interessant. Det var et bra opplegg, og jeg lærte mye nytt, samt fikk ny inspirasjon som jeg kan bruke i min egen arbeidshverdag.

Det har blitt et par turer litt forskjellige steder. Jeg og Daniel tok jo turen til Haparanda/Tornio og Rovaniemi på scootermessen, og det var jo en vellykket tur. Vi må heller ikke glemme den fine opplevelsen vi hadde på Sorrisniva Wilderness Lodge like utenfor Alta.

Denne høsten har vi også begynt med en ny sport, både jeg og Daniel. Vi har begynt å spille innebandy. Meget god trening, og ikke kjedelig. Det er jo noe annet, og jeg merker at det er fint med litt variasjon gjennom uken. For i tillegg til innebandy, så danses det både swing og trenes styrke. Vi har med andre ord fylt ukene med sosiale aktiviteter som vi tar med oss inn i det nye året.
Så til tross sykdom som har hemmet meg mye gjennom høsten, så har jeg likevel fått gjort mye og vil oppsummere det siste halve året som full av opplevelser egentlig.

Vår nest siste rally lydighets time, så stolt liten hund!
Årets tur i vedskogen med pappa, ble en bra fangst på årets vedskjul!
Fantastisk bra kjærlighetstur til Sorrisniva Wilderness Lodge, kan varmt anbefales!
Upåklagelig utsikt å våkne til.

 

Roadtrips!

Nordlyset har danset mye i høst! Fantastisk fint.
Dette er nydelig.

Julen

Julen i år syns jeg suste avgårde i rekordfart. Jeg rakk jo nesten ikke tenke at det var desember engang før det var over. Jeg syns jo julen var fin, men jeg nådde liksom ikke nyte det. Vi tilbringte julen sammen med gjengen i Sandefjord dette året, og denne gangen kjørte vi sørover da flybillettene var så sykt dyre. Vi startet ned rundt 21. desember, og var fremme 22. Der nede ble det mange spaserturer på forskjellige plasser, både i sol, men også i snø. Det snødde en god del på julaften da vi gikk tur, men ble en fin tur likevel. Vi tilbringte noen dager sørpå med forskjellige aktiviteter som gåturer, skøyting, litt shopping, brettspill og en god del julefilmer, før vi startet nordover igjen for å ferie nyttårsaften.

Julelys, snø på trærne og nordlys. Det skaper julemagi det.
Driving home for christmas.
En av flere fine gåturer i fin natur i Sandefjord-området.
Litt rart å se sola i desember da.. for min del.

2023 – oppsummert

Jeg vil si at 2023 har vært et veldig fint år, men som jeg føler har gått veldig fort. Svuuuusj så var det over.  Går livet liksom fortere når man bikker 25? For det føles nesten sånn.
Jeg er uansett fornøyd med 2023, og det er ingenting jeg angrer på eller som jeg ville gjort annerledes dette året. Jeg har tatt tak i de tingene jeg har ønsket å ta tak i, gjort noe med det og fått det mye bedre.

 

Takk 2023, du var en glede!

Dette har jeg aldri gjort før


Jeg er svært sjeldent innom sykehus. Jeg føler meg veldig som en forvirret høne når jeg skal finne frem på et sykehus. Det er så mange korridorer og etasjer. Overalt er det dører med bokstaver og tall på seg, så man skal vite hvilket rom det er. Det er heldigvis godt skiltet på et sykehus med de forskjellige avdelingene. Hvis ikke hadde jeg nok aldri funnet frem.

Operasjon har jeg aldri gjort før. Jeg har aldri vært i narkose, og jeg har aldri sydd noe eller blitt skjært i. Det er en litt skremmende tanke, for nå skulle jeg jo nettopp det da.

Da jeg første gang skulle ta celleprøve for noen år tilbake, fortalte jeg legen om et problem jeg hadde. Hun kjente litt ekstra på meg, og vi konkluderte med at jeg måtte en tur innom en gynekolog. Jeg tok derfor turen over til Hammerfest sykehus noen uker senere. Her fant de en liten kule på eggstokken. Den var dog liten, kjentes fin ut og ingenting å bekymre seg over, forklarte legen. Jeg tenkte derfor ikke noe mer på det.
Det gikk noen år, og jeg begynte å plages litt med smerter i nedre del av magen. Tok turen til legen, vi tok noen prøver og hun tok en lettere gynekologisk undersøkelse. Hun klarte dermed å kjenne en kule, og den kunne virke større. Det ble en ny tur til Hammerfest.
Her fant de denne kulen som legen hadde kjent, og vi tok dermed mål av den. Dette hadde ikke den første gynekologen jeg var hos gjort. Den sto oppført i journalen min, men ikke størrelsen på den på det tidspunktet. Det skulle nå gå tre måneder før jeg skulle på kontroll, for å se om den hadde blitt større eller minsket seg. Det var faktisk mulig at den forsvant av seg selv.

Det gjorde den ikke. Tre måneder senere hadde den vokst. Legen jeg da fikk var veldig klar på at denne skulle ut, og den ble testet for om den kunne inneholde kreft. Det gjorde den heldigvis ikke, den inneholdt hår og fett. Etter både CT og MR fikk jeg vite at det er to stykker, én på hver eggstokk. Der den største var 6-7 x 8 cm. Jeg fikk dermed tilbud om å fjerne de, og det takket jeg jo da ja til.

Operasjons datoen ble 24. april. Jeg kom inn til sykehuset klokken 08, og her traff jeg både kirurgene og anestesilegen. Jeg ble liggende noen timer å vente på at det skulle bli min tur til operasjon, og jeg gruet meg mer og mer. Jeg ble hentet rett før halv 12. Operasjonstiden var estimert til én time. Det tok det altså ikke.

Jeg våknet smått opp litt over klokken fire den ettermiddagen. Forvirret på hvor jeg var, for jeg var ikke på det rommet jeg egentlig skulle våkne opp på. Jeg våknet opp på oppvåkningsrommet til intensiven. Operasjonen tok lengre tid enn forventet, så etter å våknet litt fikk jeg velge om jeg ville reise hjem iløpet av kvelden, eller bli natten på sykehuset. Jeg var overhode ikke klar til noe hjemreise, så jeg valgte å bli natten på sykehuset. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Operasjoen gikk veldig fint. Jeg hadde ikke bare to cyster, jeg hadde faktisk fire stykker, og de fikk fjernet alle. Heldigvis gjennom kikhullsoperasjon som var hovedplanen. Det gjorde det litt lettere for min del å komme meg etter operasjonen.

Det har nå gått noen dager siden operasjonen, og jeg har vært ganske så redusert. Jeg har hatt mye luftsmerter, og det er vel kanskje det som har vært det værste. Smertestillende hjelper jo heller ikke mot luftsmerter, så det var ikke så mye å gjøre med det annet enn bevegelse. Jeg og Milo har derfor utnyttet de fine dagene med litt turgåing mellom de veldig mange filmene jeg har trålt gjennom.

LITEN HUND

Nå er det én måned siden lille Leo gikk bort. Det har vært noen tøffe uker, men det ser lysere ut nå. Jeg visste at jeg skulle hente en liten hund etter hvert, for gleden i en hund er så stor. Det jeg ikke visste, var at den dukket opp fortere enn jeg tenkte.
Jeg bladde litt på Finn, og plutselig kom jeg over et valpekull på tre små chihuahua. Jeg tenkte ikke noe over det, for jeg hadde tittet litt på Finn en stund, for å se hva som fantes der ute. Men da jeg drømte om den ene lille valpen der, så var det gjort. Jeg våknet og hadde bestemt meg, han ene der skulle jeg ha. Det var som om universet fortalte meg at han måtte jeg hente, og jeg lyttet til magefølelsen. Jeg tok kontakt med eieren, fortalte om meg selv og hva jeg kunne tilby denne lille karen. Vi ble enig, og flybilletter ble bestilt. Smekk, smekk, done.

Det er nå én uke siden vi fløy ned til Oslo for å hente vår nye lille kompis. Vi tok leiebil på Gardemoen, og kjørte opp til Brumunddal. Det første som slo meg når jeg så han var, å helledussan så liten han var! Lille karen var bare 8 uker, og veide 800 gram. Vi ble der en liten stund å prate med de vi hentet han hos, før vi kjørte ned til Sandefjord hvor vi tilbringte helgen. Vi fikk tid til å bli litt kjent, før vi skulle dra han med på et fly nordover og hjem. Han var overraskende lett å reise med.

Den første uken her har vært utrolig fin, og jeg er imponert over den lille tassen. Han er utrolig rolig, litt rampete og nesten “stueren” allerede. I den forstand at han tisser på et eget tisseteppe, og ikke overalt ellers. Vi har sånn smått begynt å lære han å tisse ute, men han har hittil vært mest fokusert på at det er kaldt på potene, heh!
Han er utrolig sjarmerende, og utrolig søt. Det blir spennende å se hvor stor han blir, og hvordan personligheten hans utvikler seg. Gleder meg til denne reisen videre.

Lille karen har fått navnet Milo♥️

VÆRFAST I FINNMARKSVÆR

Bilde fra en litt mer fredfull og nydelig tur.

Gjennom mine år har jeg reist mange turer med bil i dårlig vær. Jeg har vært gjennom ganske mye, og som oftest har det gått fint. Jeg vet at det finnes begrensninger, men heldigvis så blir veien stengt om været blir så dårlig at man ikke kan ferdes på veien. Finnmarksvær skal man ikke spøke med, men mange er heldigvis forberedt.

Onsdag denne uken hadde jeg time på Hammerfest sykehus. Det var mye vind denne dagen, og jeg var i tvil om man i det hele tatt skulle starte over fjellet. Magefølelsen min var også i tvil, men det var noe som fortalte meg at jeg måtte dit. Jeg er glad for at jeg startet over. Hvis ikke hadde jeg nok ikke fått den legen jeg fikk, og tidligere har jeg følt at de ikke har tatt meg like seriøst. Hun her var veldig flink, og jeg følte meg faktisk trygg. Svarte faktisk på spørsmålene mine uten at det ble for vanskelig for meg å forstå. Det ble også avgjort at jeg skal opereres. Det er ingen stor operasjon, bare en kikhullsoperasjon, men jeg er litt spent. Det må jeg innrømme.

Også et bilde fra en stille og fredfull kveld i Finnmark.

Turen over til Hammerfest gikk greit. Litt rokk og fokk over fjellovergangen Hatter, men det gikk fint når vi tok det rolig. Turen hjem ble det litt verre med. Jeg hadde heldigvis med meg mamma, og var ikke alene. Vi kom oss fint over til Skaidi, litt vind bare. Det som møtte oss i Skaidi var en stengt bom. På Statens Vegvesen sine nettsider sto det at fjellet var stengt, med ny vurdering klokken 22. Vi kom til Skaidi rundt halv seks den ettermiddagen. Det var altså 4,5 time til klokken var 22..

Vi prøvde derfor å finne et sted å oppholde oss disse timene, og eventuelt en plass å sove dersom vi ikke kom oss over fjellet. Vi kjørte først til Skaidi hotell, men det var stengt. Jeg sitter enda å lurer på hvorfor.. Vi kjørte dermed videre til bensinstasjonen og “kroa”, for der har de motell. De hadde heldigvis ETT rom ledig. Ettersom værmeldingen ikke meldte om noe bedre vær utover kvelden, tenkte jeg at vi måtte bare ta det siste rommet så vi hadde en plass å være i natt, og det er jeg glad for at vi gjorde.

Vi stuet oss inn på rommet, krøp i sofaen og satt på tven. Vinden tok mer og mer tak, så håpet for å komme oss hjem den kvelden ble mindre og mindre. Jeg sjekket nettsidene til Statens Vegvesenet når klokken nærmet seg 22, og det var som jeg trodde.. enda stengt og ny vurdering ved midnatt. Da bestemte vi oss for å legge oss, og det var lurt.
Jeg våknet flere ganger i løpet av natten, og da sjekket jeg nettsidene også. Det var stengt gjennom hele natten med nye vurderings tidspunkter. Siste jeg sjekket var klokken tre, og da var det nye vurderings tidspunktet klokken 06.

Vi kom oss fra Skaidi klokken 06. Da var det helt vindstille, mørkt og bittelitt snø i luften. Nydelig kjørevær. Det var veldig godt å komme seg hjem. Vi hadde ikke med oss toalettsaker, for planen var jo å komme hjem samme dag. Det var derfor ekstremt godt å dusje og stelle seg ordentlig før jobb. En spennende dag i Finnmark.

Swing!


Dette året startet jo på et veldig spesielt vis. Det går fint med meg. Jeg tar én dag av gangen. Det var veldig tungt i starten å venne seg til at hunden min ikke kom løpende etter meg når jeg skulle ut døren. Jeg syns enda det er rart, og ikke minst tomt. Det ble en litt ny hverdag, ikke trenge å mate eller lufte voffen. Uansett, livet går videre på et vis, og det går fint.

Derfor, tar jeg et par nye steg i 2023 og kaster meg litt ut i ting. Jeg har fått en fast hverdag, og jeg vet hvor min plass er. Jeg har en jobb å gå til, mine arbeidsoppgaver og jeg trives godt med det. Likevel, vil jeg ha noe litt nytt dette året.. så derfor kastet meg ut i noe jeg har hatt lyst til en stund.

Jeg har lenge hatt sykt lyst å lære meg å danse, og kanskje spesielt swing. Swing fordi det var det pappa og mamma, tante og onkel pleide å danse når vi var på besøk hos et vennepar på hytta, og jeg husker at jeg syns det så utrolig gøy ut.
Jeg tok derfor steget når jeg så det var satt opp grunnkurs i swing nå i januar, og jeg angrer ikke ett sekund. Det var så utrolig gøy! Jeg har jo elsket å danse siden jeg var liten. Jeg pleide å rocke rundt på gulvet på rommet mitt med musikken på full guffe, der inne var det show. Så at jeg syns dette var gøy, er faktisk ikke overraskende.
Denne mandagen var det også dansekveld med den gjengen som holdt kurset, og dit måtte man selvfølgelig for å sjekke ut dette her. Herregud så artig. Alle som var der var jo utrolig koselige, og inkluderende. Stemningen i det lokalet var til å ta å føle på, alle storkoste seg, ikke minst jeg selv. Jeg tror jeg har fått meg en ny hobby.

Året 2022

2022.. hva skal man si?

2022 har vært en merkelig år. Et år full av usikkerhet. Et år full av så mange spørsmål og så få svar. Det har også vært et minnerikt år. Et år med spennende ting som har skjedd. Et år jeg har fått lov å slappe av. Et år jeg virkelig har nyt livet, føler jeg. Prøvd for harde livet å ikke stresse. Finne hvilepulsen, og ta en dag av gangen.

Året begynte med varetelling, som vanlig. Ikke minst begynte jeg året med å gå i læring av min nye jobb. Jeg begynte min karriere som kjøkken konsulent, og brukte starten av året til å lære meg det jeg måtte kunne. Hittil har jeg hatt en god del salg, og jeg trives enda med det, så får vi bare se hvor dette bærer.

Ser jeg tilbake på vinteren 2022, ser jeg kun mange nydelige scooterturer. Jeg bodde nesten på snøscooteren denne vinteren. Sammenlagt ble det rett over 2000 km denne sesongen. Mange fine langturer under nydelig himmel, sol, snø, vind, kulde og behagelige temperaturer. Det har blitt mange fine bål- og fisketurer også. Ikke minst den årlige helgen på Laksefjordvidda!

Jeg minnes også tilbake på en vinter med mye sykdom. Jeg har ligget ganske mange timer i sengen og vært syk. Jeg fikk jo også Covid denne vinteren, og den var ikke så alt for ille, da jeg akkurat hadde vært skikkelig syk noen uker før.
Totalt har vel vinteren min bestått av scooterkjøring og sengeligging, hah! Innimellom har jeg også kommet meg i stallen sammen med Silje og det har virkelig vært balsam for sjela.

Nydelig tur i -19/-20 grader på fjellet, fikk se glimter av solen også! Tatt i slutten av februar.
Sengeliggende for ørtende gang.
Ganske artig tur i begynnelsen av april. Nydelig vær ute!

Sommeren 2022 kan jeg minnes som vanvittig varm. Det var nesten konstant varmt fra juni til august. Jeg husker jeg var så lei av varmen, at jeg ønsket meg 10 grader og litt skyer en periode der. Jeg fikk én dag med det, så var det rett tilbake til over 20 grader igjen, hah! Denne sommeren har jo vært eksepsjonell, og en av de bedre. Vi lå jo faktisk på stranda i Skoganvarre flere dager denne sommeren, og dro med båten for å fiske iført bare t-skjorte. Jeg skal virkelig ikke klage, for sommeren var meget bra.

Ble mange fine timer på standa i Skoganvarre i løpet av sommeren.

Sommerferien ble delvis tilbringt nede i Sandefjord, og delvis hjemme i Finnmark. Det ble derfor en slapp, og lite spennende sommer. Det vil jeg si at passet meg egentlig ypperlig, etter den aktive vinteren. Mye av sommeren brukte vi på hytta med avslapping, og fisking i nydelige omgivelser. Jeg trengte denne rolige sommeren med sol og natur. Vi fikk jo litt spenning da vi var nede i Sandefjord med lek, shopping og familietid. Vi fikk gjort mye der på kort tid. Med andre ord var denne sommerferien noe eget, mange minner ble skapt selv om det ikke innebar så mye fart og spenning. Noen ganger er det greit å bare nyte stillheten litt også.

En av mange nydelige fisketurer i både fantastisk vær og litt mindre fint vær.

Høsten har heller ikke vært noe kaldere. Det har vært uvanlig varmt til Finnmark å være. Hele september har vi ligget på rundt 10 grader, og mye av oktober hadde vi ikke minusgrader. Jeg ble en smule bekymret for at vi ikke skulle få noe snø til julen, og når det først kom litt snø, så kom regnet like etterpå å lagde speilføre ute. Det var bra glatt da!  Jeg trengte vel egentlig ikke å bekymre meg, da snøen kom i midten av desember og brakte med seg en god slump julestemning.
Høsten tilbringte jeg ikke noe mindre tid ute. Det gikk mye i gåturer, men det ble også en tur i vedskogen sammen med pappa og Daniel. Ikke minst flere hytteturer.

Årets vedskjul ble litt større enn vi hadde ventet oss, selv om pappa sa han hadde prøvd å ikke kutte så mange trær i år.. heh!

Som dere kanskje skjønner har jeg brukt ekstremt mye tid ute i vår flotte natur dette året. Sommer som vinter. Det har blitt mange scooterturer, men også utrolig mange gåturer og fisketurer i båten. Ikke minst mange turer i vogna bak hesten Castelle sammen med Silje. Jeg vil si vi har vært utrolig heldig med det været vi har hatt i år, som har gjort at jeg har kunnet tilbringt så mye tid ute.

2022 har vært et ganske fint år. Alle år har sine oppturer, og sine nedturer, og det har dette året definitivt også hatt. Men når jeg ser tilbake på dette året, har det stort sett vært bra. Jeg har mange gode minner som jeg kommer til å ta godt vare på, og håper 2023 blir minst like bra!

VVS messa, Sandefjord og ny bil

Den siste uken har virkelig vært litt av hvert på agendaen!

Forrige uke byttet jeg om til vinterdekk på bilen min. Vi skulle kjøre over til Alta dagen etter og levne bilen min der, mens vi dro sørover. Ettersom vi skulle være noen dager borte, og snøen begynte å melde sin ankomst, var det tryggest å legge om til vinterdekk. Gjett om vi hadde rett da! Dagen vi reiste sørover, ble det vinterføre på veiene i Finnmark.

På tide å skifte over til vinterdekk!

Vi reiste sørover til Oslo på torsdag sammen med firmaet. Målet var VVS dagene! Vi hadde booket hotell i Oslo sentrum, men selve messa var i Lillestrøm. Vi brukte både torsdag og fredag på messa, fant mye ny inspirasjon og nyheter. Det var så utrolig mye fint, og hele opplevelsen var veldig lærerik.
Torsdags kveld tok vi en finere middag på Olivia på Aker Brygge, hele gjengen samlet før vi delte oss, der noen dro ut på byen, mens jeg og Daniel spaserte tilbake på hotellet. Jeg var helt skutt etter den dagen, og sluknet så snart hodet traff puta. Vi hadde vært våken siden klokken 05, ettersom at flyet fra Alta gikk klokken 07. Det gikk i ett hele dagen på messa, finne hotellet vårt, traske litt i sentrum, spise osv osv. Jeg sov med andre ord som en stein gjennom natten.

Liten sneakpeak på noe av det vi så på messa, veldig mye fint der.! Resten kan dere se på Instagramkontoen @vvsnord.

Frokosten på morgenen etter var himmelsk. Det føltes ikke ut som jeg hadde spist på flere dager. Egg, bacon, nydelig nybakt brød, agurk, honningmelon.. Alt smeltet på tungen, og roet den knurrende magen min. Jeg hadde riktignok spist meg ganske mett på Olivia kvelden før, men jeg var skrubbsulten likevel.
Fredag var siste dag på messa. Resten av gjengen skulle fly nordover igjen, mens jeg og Daniel tok toget videre ned mot Sandefjord og tilbringe litt tid med gjengen vår her nede.

Helgen ble fylt med utrolig mye god søvn, vanvittig god mat, mye barnehyl, slitne legger og en god dose tv-titting. Lørdag feiret vi en litt forsinket bursdag av den lille gulljenta vår, med tidenes tacobuffe og masse deilige kaker. Så snart ungen var i seng, kunne vi voksne kose oss med Skal Vi Danse, selv om noen sovnet så fort en traff sofaputa. Det var ikke meg altså.

Søndag ble fylt med litt mer fart og spenning på isen. Det var gøy å stå på skøyter igjen, det har jeg ikke gjort siden jul i fjor! Det var gøy, samtidig så tungt for leggene. God trening! Jeg og Daniel fikk hevet i oss litt deilig Dominos pizza, før Therese kjørte oss til Asker så vi kunne ta toget videre til Gardemoen og flyet opp til Alta.

Vi ble én natt i Alta, fordi på vei hjem skulle vi stoppe innom Harila. Dagen er mandag.. 24. oktober. Dagen som Daniel har gledet seg bittelitt til. Dagen som han skulle få utlevert sin nye bil! Bilen han har ventet et halvt år på. Polestar 2.
Det passet liksom ypperlig at den var leveringsklar akkurat når vi skulle hjem fra Oslo. Det gjorde at vi bare ble noen timer forsinket på jobb, i stedet for å ta en hel dag fri for å hente den! Gutten er hvert fall fornøyd, og ingenting er bedre enn det.

Meget pen bil da..

NAF medlemskap er gull verd!

Jeg må virkelig skryte av servicen til NAF veihjelp!

For noen uker siden trengte jeg virkelig hjelp. På vei hjem fra Alta, var jeg så uheldig å punktere ikke langt unna Skaidi. 99 km hjemmefra. Dekket var ikke mulig å lappe, så jeg måtte ha et nytt dekk. Jeg så for meg at nå havnet jeg et helt annet sted, og at tusenlappene fløy på nye dekk. Vanligvis så bringer bergingsbilen deg til nærmeste verksted for å få problemet ditt fikset, dersom det ikke kan løses langs veien, men det var sent på ettermiddagen, alt var stengt og det var langt til verkstedene fra der jeg sto. Enten Alta eller Hammerfest, og begge var feil vei i forhold til hvor jeg skulle. De ordnet det derfor slik at bergingsbilen kjørte meg faktisk helt hjem! Jeg ble så glad at jeg nesten danset.

Takket være en god venn fikk jeg tak i to brukte dekk den kvelden, som hvert fall var hel, og fikk lagt det om samme kvelden, slik at jeg igjen hadde bil! Jeg må si jeg var bra heldig med den. Hva skulle man gjort uten slike venner?

Dette er overhode ikke sponset eller noe. Jeg har vært medlem siden jeg fikk billappen i 2016, og betalt for medlemskapet mitt hvert år siden da. Pappa kjører bergingsbil i helger og litt i ferier, så han sa det var veldig viktig at jeg hadde et slikt medlemskap. Det har jeg jo også fått erfare i ettertid.
Mange vil si at man bare kan bruke forsikringen, men på den tiden som jeg ble medlem hadde jeg en gammel bil med bare ansvarsforsikring. Dessuten så er NAF-medlemskapet personlig, så det følger deg og ikke bilen. Det vil si at jeg kan bruke mitt medlemskap uansett bil, også selv om jeg bare er passasjer i en annen bil.

Jeg elsker også at det er så lettvint. Det er bare å ringe, og de finner en løsning for deg! Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har testet det gjennom forsikringsselskapet, men der er det jo en egenandel i tillegg. Gjennom medlemskapet har jeg tre gratis berginger i året, og hittil i år har jeg brukt to.

Årets telttur på Laksefjordvidda

Så var det duket for årets telttur med mamma og Hjalmar på Laksefjordvidda.

Mamma og Hjalmar kjørte opp på vidda allerede én uke før vi kom oppover for helgen. Vi pakket alt klart på torsdag; scootera, pakkslede, mat og klær, så vi bare kunne spise og kjøre utover på fredag. Vi ville jo komme opp så tidlig som mulig den kvelden.

Da vi kjørte over mot Kunes på fredag, fikk jeg skikkelig flashback til året før. Været var det samme, vekslende med snøbyger og sol. Da vi kom opp til parkeringsplassen, kom det en ny snøbyge. Jeg tenkte for meg selv; tru om vi kommer opp på første forsøk i år? Prøve skulle vi gjøre uansett, og nu visste vi jo hvor vi skulle, kontra året før.
Vi pakket sleden klar, på med hjelmen og satt oss på scooteren for å kjøre innover vidda. Å været? Det ble jo helt nydelig! Lyset var nydelig, ikke blåste det og temperaturen var veldig fin. Vi kom oss opp på første forsøk denne gangen!

Sjekk det været! Vi hadde ikke så god tid, for i det fjerne jaktet nok en snøbyge på oss.

I det vi trødde oss inn i teltet, og la oss på gulvet, kom snøbygen som hadde jaktet oss hele veien fra parkeringa og opp. Mamma og Hjalmar hadde hatt det fint til fjells, selv om været hadde vært skikkelig drit flere av dagene den uken. Vi tok et slag yatzy enda, før vi organiserte om teltet til soveplass. Hele gjengen sluknet på et blunk, og sto ikke opp før det var gått 12 timer. Vi sov skikkelig godt, og trur vi trengte det.

Været hadde herjet litt iløpet av natten, med både snø og vind.
Solen prøver for harde livet å titte frem.

Hele helgen har vi bare kost oss på det lille vannet; fisket litt, kjørt en liten runde å sett i området og bålet litt. Været på lørdag var meget vekslende, noen snøbyger, men heldigvis ikke så mye vind. Mamma disket opp med taco på lørdagskvelden, med kjøttdeig som var stekt på bålet. Mmm, det var faktisk godt! Resten av kvelden koste vi oss i det varme teltet med smågodt og flere runder yatzy.

Mmm båltaco!

Søndag røyk det opp til et skikkelig finvær da vi sto opp. Bare én time tidligere hadde jeg ligget å lyttet til vinden og snøen som pisket mot teltet. Vi kom oss opp og ut, der vi ble sittende i solen å grille litt marshmallows og drikke kaffe/kakao, før vi begynte å rive leiren. En fin helg på fjellet var ved veis ende, og det var på tide å starte hjem.

40 MIL PÅ EN HELG

Helger, det er virkelig mine høydepunkt i hverdagen. Jeg føler jeg utnytter helgene mine godt, spesielt på vinteren. Denne helgen er intet unntak.

Jeg fulgte med på værmeldingen da helgen begynte å nærme seg. Planen var nemlig en langtur på lørdag, siden det ikke var meldt så fryktelig kaldt, lite nedbør og ingen vind. Perfekt for å kjøre på tur.

Lørdag sto vi opp nokså tidlig, og var startklar fra Skoganvarre klokken 10. Været var nokså greit, men værmeldingen hadde lovet bedre utover dagen. Vi satte derfor kursen mot første stopp, Jotka fjellstue. De første milene var alt annet enn koselig, da vi møtte på underkjølt regn, som festet seg på brillene og gjorde det umulig å se noe. Det hjalp heller ikke på at det var helt flatt lys, totalt hvitt. Det bedret seg heldigvis når vi begynte å nærme oss Jotka. Hvor vi fikk i oss både vaffel og solbolle, samt en kopp kakao.

Vårt neste stopp var Karasjok. Turen over gikk strålende, da solen hadde begynt å titte fram bak skyene og løypene var fantastisk. Tankene bare fløy, mens vi suste over vidda. Det var skikkelig gøy! Nede ved Karasjok fikk vi i oss litt væske, samt fylte opp tanken på scooteren. Da var det bare turen hjemover igjen som gjensto, og vi satte derfor kursen mot Lavkavann, og videre ned mot Skoganvarre. Været ble også bare bedre og bedre. Hele rundturen endte på litt over 20 mil. 20 mil i fantastisk natur.

Det tærte likevel på kroppen, for jeg var nokså sliten da vi kom ned igjen fra fjellet. Jeg måtte faktisk ta meg en powernap så snart vi kom hjem.. som endte på to timer..! Først etter det kunne jeg få i meg litt mat, og kose meg resten av kvelden.

Søndag kom, og gjett hvem som hadde planlagt kvelden før å ta en ny rundtur? Jo, vi. Bare motsatt vei denne gangen, samt å prøve en ny løype ned til Karasjok. Denne turen var litt mer utfordrende enn dagen før, da vi møtte på mye mer underkjølt regn og skikkelig flatt lys. Turen var fortsatt fin, men mot slutten begynte jeg virkelig å bli sliten.

Totalt ble det 40 mil denne helgen, og jeg har brukt rundt 1900 kr i bensin. Bensinprisene var jo hinsides høy denne helgen også.. 23 kr literen! Men jeg vil si at det var verdt det. Hele helgen har egentlig vært skikkelig fin.

Klarte selvfølgelig å kløne litt også, når vi alt var i gang, hah!

Til Jotka i seksten minus

Snøkrystaller som dekker trærne helt hvit. Solen som blir tildekket av et tynt lag sky. Kulden som biter i nesetippen.

Turen denne søndagen var helt magisk, til å være så kald. Selv om gradestokken viste ned mot 20 minus, hadde vi bestemt oss for å kjøre til Jotka likevel. Årets første tur til Jotka. Det angrer jeg overhode ikke på at vi gjorde. Det var helt fantastisk. Vi hadde kledd oss godt, og stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen. Det er ikke veldig mange som begir seg ut i denne kulden, men helt ærlig; det er noe eget med det også! Så lenge du har kledd deg godt, og ikke fryser, så er slike turer som det her virkelig noe spesielt. Fargespillet i naturen blir så vanvittig vakkert.

Stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen.

Snøkrystaller dekket trærne helt hvit. Solen ble tildekket av et tynt lag sky. Kulden bet i nesetippen, og prøvde å trenge gjennom scooterdressen. Jeg opplevde til og med at rypa fløy vedsiden av meg. Først to foran, og den siste måtte fly litt vedsiden av meg før den vrengte over scooterpanseret mitt den også. Det var utrolig kult, og jeg fikk studert den litt i fart, på nært hold. Uansett hvor mange ganger jeg får sett en rype, eller for så vidt andre dyr også, så blir jeg like fasinert hver gang jeg får sett de ute i naturen. I deres hjem. Jeg får aldri nok av det.

På hjemturen var himmelen helt vanvittig fin. Det var også kaldere hjemover, og jeg frøs faktisk litt på tommelen. Men det gikk bra, for samspillet mellom kulden og lyset på himmelen gjorde turen tilbake like magisk.

Jeg elsker Finnmark..!

En uforglemmelig tur

Wow, for en uforglemmelig tur!

Den første teltturen på fjellet, på seks år! Utrolig fint selskap, og mange fine minner som ble skapt denne helgen. Etter å kjempet noen timer i uværet på fredag, fikk vi kost oss masse i teltet på lørdag, og hatt en super fin søndag utendørs.

Turen startet fredag. Vi skulle opp på Laksefjordvidda, og overnatte i telt sammen med mamma og Hjalmar. De hadde allerede vært der siden onsdag.
Været hadde vært vekslende hele dagen, men vi planla å komme oss til Kunes hvert fall. Derfra kunne vi se an været. Alt var pakket ferdig og bilene sto klar. Det var bare å spise litt etter jobb, før vi startet over fjellet.

Bilturen over til Kunes gikk fabelaktig. På Børselvfjellet var det null vind og bare noen skyer. Vi bestemte oss derfor for å prøve oss på å kjøre til mamma og Hjalmar som allerede var på fjellet. Vi visste at det var en liten storm på tur, men ettersom vi var godt utstyrt med både soveposer, fjellduk, mat, drikke og flere skiftemuligheter, valgte vi å starte. Vi hadde pakket for en fjelltur, så dersom det skulle blåse opp var vi forberedt. 

Jeg er hvert fall veldig klar for tur!

Og det gjorde det. 

Vi møtte det dårlige været. Det var en opplevelse, men hverken jeg eller Daniel fikk panikk da vi ikke så noe. Vi lo litt når vi kjørte rundt i sikksakk, på jakt etter løypestikker. Midt i alt klarte jeg å tippe også, da jeg traff en liten skavvel på skrå. Det gikk bra, og det var bare å rulle den rett igjen. Hah, for en kløn. Noe som gjorde det hele enda litt artigere. 

Måtte selvfølgelig kløne litt, hah

Herregud, så dårlig det er stikket på Laksefjordvidda! Vi surret rundt en stund, men når vi ikke så neste stikke, og selv om vi var bare fem minutter unna mamma og Hjalmar, måtte vi bare snu. Været bedret seg ikke, og vi hadde mistet sporet. Vi måtte bare gi opp, og sett dagen etter (når vi faktisk så noe), hadde vi nok ikke klart å finne stikkene.. så dårlig var det stikket. Daniel fant frem telefonen, som han hadde hatt sporing på hele veien, og vi fulgte sporet tilbake. Minus de plassene der det bare var krusiduller, hah! 

Vi har prøvd å finne løypen, hah!
Her sto vi fast.. hah!

I det vi bare var noen minutter unna bilen, rett over bakkekanten, presterte Daniel å kjøre seg fast. Godt fast. Han brukte sikkert en halv time på å få den løs, ettersom han måtte gjøre det på egenhånd. Jeg hadde Leo inni scooterdressen, og det var ikke bare å gå rundt i dypsne med han.

Like før han fikk sin løs, kom det to scootere til, som også fikk problemer. Lakselvfolk de også. Vi surret i denne lille bakken hvert fall én time til, og alle de fire scooterne vi var hadde vært fast. Da vi fikk løs én, satt en annen seg fast. Mennene jobbet, og vinden virvlet snøen rundt oss. 

Vel nede ved bilene igjen, tok vi med oss det vi trengte og kjørte ned til Kunes. Her har mamma og Hjalmar campingvogn, som vi søkte ly i. Været ble bare verre og verre, og jeg tenkte på de oppe på fjellet. Det var flere ganger jeg tenkte at «nå tar vinden med seg vogna», som gjorde at jeg tenkte enda mer på de i teltet, langt inne på vidda. Utslitt etter flere timer ute i stormen, falt jeg i søvn. Dyp søvn.

Denne fredagen var et sirkus. Et skikkelig sirkus.

Lørdags morgen startet med et lite problem: bare pølser som mat, men ingenting å steke dem på. Gassflaskene hadde mamma og Hjalmar tatt med til fjells, og ingen tørrmat var å finne i skapene. Det ble dermed en litt alternativ frokost: kalde pølser i lompe. Mat fikk vi i oss hvert fall! 

Så, med litt ekspert hjelp, sleden hekta på og hunden i scooterdressen, kom vi oss endelig til fjells vi også! Hjalmar skulle ned til bilen å hente en ny gassflaske, så vi tok bare følge med han. Været var aldeles nydelig, og det var null problem å kjøre, kontra dagen før. 

Det ble mye å fortelle hverandre, i det vi trådde inn i teltet og fikk satt oss ned. Det ble mye latter. Etter å fortalt det meste, kom vi oss alle ut av teltet, og ned på isen. Det var på tide å fiske! Jeg la meg godt til rette, i sola, med fiskepilken i hånda. Det her er virkelig livet! 

Resten av lørdagen ble bare brukt til kos. Jeg, Hjalmar og Daniel dro ut å kjørte litt i området, mens mamma satt med kasserollene og disket en ganske så digg middag! Fysøren det var godt. Vi fikk spilt litt yatzy også på gulvet, før vi begynte å gjøre om teltet til soveplass. Vi fikk plass hele gjengen, og jeg sov faktisk ganske godt.

Søndagen startet med snøbyger og grått vær, men ingen vind. Vi brukte lang tid på å stå opp, lå lenge i soveposene, og bare slappet av, men gjengjeldte det med å bruke hele dagen utendørs. Først å fiske i noen timer, både mamma og Daniel fikk fisk. Jeg og Hjalmar fikk ingenting.. Vi fikk grillet litt deilig mat på bålet, og kost oss med marshmallows, før vi pakket ned hele leiren i halv seks tiden. Det var ganske deilig med en rolig søndag, der det ikke var noe stress med noe. Turen hjem gikk utmerket, med både scooter og bil.

For en helg..!

Året 2020

2020 … what a year!
Dette er et år som skriver seg inn i historiebøkene..

Nå som dette året er på hell, tenkte jeg å oppsummere hele dette merkelige året. Hele året begynte med litt reising. Jeg måtte sørover for å ta noen dager på skolen, pakke ned leiligheta i Kristiansand og hente bilen min hjem. Jeg sa meg ferdig med Kristiansand i januar, selv om jeg måtte nedover et par ganger i forbindelse med noen undervisningsdager og avslutning i løpet av våren. Jeg flyttet offisielt, på papiret, til Lakselv i mars, men tok med meg flyttelasset allerede i starten av året.

Skolen dette året startet med noen innføringsdager i Kristiansand, før vi ble sendt i ekstern praksis hele gjengen. Det forandret ganske mye av mitt syn på den utdanningen jeg nå hadde foretatt meg. Jeg passet overhodet ikke inn i rollen som journalist, og det innså jeg under praksisperioden. Likevel, jeg fullførte studiet. Det ville vært idiotisk å ikke fullføre. Nå har jeg hvert fall en bachelorgrad i journalistikk, som jeg kanskje ønsker å ta opp igjen ved et senere tidspunkt. Jeg syns likevel det var gøy å være i praksis hos Finnmark Dagblad, og jeg savner enda den fine gjengen.

Vinteren 2020 var en merkbar vinter. Jeg har aldri opplevd så mye snø i Lakselv før, og det er mange som har bitt seg merke i snømengdene dette året flere steder i landet. Temperaturen har også svingt skikkelig ujevnt gjennom hele vinteren.
Jeg har fått kjørt en god del snøscooter, og tilbringt mye tid til fjells. Jeg har jo fått tilbringe hele vinteren hjemme i år, og det skal jeg forhåpentligvis fortsette med fremover. Når mars og april kom, var været enestående/imponerende og vi fikk kost oss med grilling og flere timer til fjells i sola. Vinteren ga seg heller ikke når mai kom, vi måtte helt ut i juni før snøen forsvant helt og trærne ble grønne. Det gikk likevel rett fra vinter til sommer på én uke, nesten bokstavelig talt. Det skapte igjen ringvirkninger, for vannmengdene økte over sine bredder og Porsanger opplevde tidenes flom, 200 års flom som de kalte det. Det var helt sykt!

Mars 2020 ble en virkelig spesiell måned. Først slutte jeg på iFinnmark (Finnmark Dagblad), noe som var veldig rart etter så mange uker der. Så kolliderte vi for første gang, men heldigvis ikke alvorlig, og både jeg og Daniel kom fint ut av det. Så kom coronaviruset å snudde hele verden på hodet, og både jeg og Daniel måtte sitte 14 dager i karantene etter å vært en liten tur på Sørlandet. Daniel ble også permittert, noe som gjorde at vi var rundt hverandre 24/7 i et par måneder, og jeg ble faktisk ikke lei han!

Sommeren ble for veldig mange en sommer utenom det vanlige. Min sommer var ikke så fryktelig ulik de andre. Jeg og Daniel hadde jo hatt “ferie” gjennom nesten hele våren, og vi tok derfor ikke ferie denne sommeren. Daniel kom seg endelig tilbake i jobb, og jeg begynte i min nye jobb som rørleggerlærling. Det vi faktisk gjorde denne sommeren var å hente hjem den nye campingvognen vår i Bodø, og brukte deretter helgene våre til å dra på turer forskjellige steder i fylket vårt.
Vi brukte også store deler av sommeren og høsten til å jobbe på huset. Vi har fått mye større parkeringsplass etter et digert graveprosjekt. Huset har skiftet farge. Samt at vi har ryddet bort store mengder skog.

Høsten har gått sin vante gang, med både noen høydepunkter og nedturer. Jeg har endelig kjøpt meg inn i huset, og føler at jeg bidrar. Jeg har vært å hentet meg ny bil, og solgt min gamle. Jeg har vært sengeliggende med prolaps, og prosessen med å bli bedre. Det har totalt, vært en grei høst, selv om vi kunne hatt bedre vær!

Det har selvfølgelig vært noen nedturer gjennom hele året også, hvem trodde vi skulle komme gjennom et år uten nedturer? Den første var helt i starten av året, min aller kjæreste bestemor Ellen døde i begynnelsen av februar. Savnet etter henne har vært stort. Det har vært merkbart at hun ikke lenger er her, og fredagene ble liksom litt ekstra tomme. Dagen vi bestandig dro på kafé, og handlet. Desember startet også ganske brått med at Daniel plutselig mistet bestefaren sin, og det ble noen tøffe dager i etterkant.

For å oppsummere dette året, er annerledes, men for meg, ikke så alt for annerledes. Jeg har stort sett levd som “normalt”. Jeg har ikke så mange venner jeg omgås med, jeg fester ikke, og jeg er stort sett bare på jobb og hjemme. Det gjorde derimot at vi virkelig fikk nyte den fineste tiden i Finnmark til det fulle, nemlig mars og april, i fantastisk vær på fjellet.

Nå er jeg virkelig spent å se hva 2021 vil bringe! GODT NYTT ÅR FOLKENS❤️

Liten drøm er oppfylt!

Tilbake i 2017 skrev jeg et lite blogginnlegg om akkurat det jeg skal fortelle dere nå. Jeg har nemlig drømt lenge om dette. I dag gikk den lille drømmen min i oppfyllelse.

Jeg og Daniel hoppet på Widerøe-flyet til Tromsø i går ettermiddag, og tok videre et SAS-fly ned til Gardermoen. Her tok vi oss inn på hotell for natten, og i dag morges rullet det jeg gått å ventet på én uke inn på parkeringsplassen til hotellet. MIN NYE BIL! Jeg har kjøpt drømmebilen min, en Volvo V40! Den har vi vært å hentet her nede i sør, og er
nå på vei nordover. Vi er kommet et stykke, og jeg må si at jeg har forelsket meg i denne lille saken. Jeg er med andre ord godt fornøyd med kjøpet.

Dette blir min andre bil jeg eier. Min første bil fikk jeg av mamma i bursdagsgave for fire år siden, og jeg har elsket bimmeren min, men nå følte jeg det var på tide med noe nytt i gården. Jeg selger derfor min trofaste BMW (annonsen), og det føles litt rart, da vi har hatt den bilen i familien i 10 år.

Nå skal vi krype oss videre nordover, med litt hotellopphold her og der, før vi omsider kan rulle inn på parkeringsplassen hjemme. Fram til da skal vi bare nyyyyte de fine høstfargene i nydelige omgivelser som landet vårt har å by på i disse dager.

Blåbærtur

Skyene løper over himmelen. Det drypper noen dråper av og til. Ikke mye, men litt. Solen og den blå himmelen titter frem innimellom. Det er varmt, men ikke for varmt, ganske perfekt for en blåbærtur. Jeg plukker ikke bærene, men jeg er med for turen sin skyld. Jeg og Leo tok turen til Børselv denne søndagen, etter at jeg hadde sagt hadet til lillebror. Været har vært vekslende hele dagen, men turen var ganske fin og det ble noen bær på mamma og Hjalmar. Jeg tok meg av å holde hundene, mens de plukket.

Ellers har jeg spist deilig oksesmåstek hos pappa og kona denne søndagen, og slappet av i sofaen med stearinlys rundt meg. Det ble egentlig en ganske fin søndag, til at jeg ikke hadde noen planer for dagen.

Plask plask i Silfar Canyon

En nydelig dag måtte nytes i Silfar Canyon, et utrolig nydelig sted i Porsanger.
Gjengen på tur for å bade. Jeg hadde ikke planlagt å bade, så derfor har jeg ikke tatt med badetøy hjemmefra.

God morgen godt folk! Det er en grå morgen her i den lille bygda i Porsanger, så derfor kan vi se på den virkelig fine helgen som har vært. Etter 10 timer jobb på fredag, var det virkelig godt med helg. Jeg og Daniel hektet på vogna og kjørte utover på østsiden av Porsangerfjorden, til Vækker. Der parkerte vi på tomta til mamma og Hjalmar, og tilbringte helgen sammen med dem.

På lørdag var været såpass fint, at vi kjørte til Silfar Canyon for å gå en liten tur og bade. Jeg vet at de tre andre hadde planlagt å bade, men det hadde absolutt ikke jeg. Jeg hadde hverken tatt med håndkle eller badetøy, og når det faktisk fristet å bade litt, måtte jeg rett og slett bare hoppe i t-skjorta og trusa. T-skjorte fordi jeg ikke hadde ekstra bh i vogna, og måtte ta av den eneste jeg hadde. Jeg vil ikke si at utetemperaturen var å skryte av, rundt 18-19 varmegrader og sol. Det er ikke en temperatur som får meg til å hoppe uti kaldt vann frivillig, men det klare vannet og at de andre badet som om det var varmt vann, lokket meg likevel uti og det var forfriskende.

Hundene fikk selvfølgelig være med på tur, og noen av dem badet jo faktisk litt.
Plask plask
Men etter å sett gjengen hoppe uti det klare vannet, ble fristelsen for stor og jeg måtte hoppe uti selv!
Det var ikke varmt vann, selv om det så sånn ut.

Etter et forfriskende bad, grillet vi noen pølser og slappet av i solen. Jeg og Daniel kledde på oss litt med klær, før vi gikk en tur sammen med Leo. Vi gikk en lengre tur rundt i området, og var tilbake etter én time, der hele kvelden avsluttet med taco sammen med mamma og Hjalmar. Det var fint å få gådd litt i fint vær, for dagen etter var ikke været like fint. Gjennom hele søndagen høljet det ned, og vi slappet av innendørs.

Nå er det klart for en ny uke, med nye eventyr og nye muligheter. Ha en fin mandag!♥️

Etter å fått litt mat i magen, gikk jeg og Daniel ned til sjøen og rundt i området sammen med Leo. Vi gikk en tur på rundt én time, før vi avsluttet kvelden med taco hos mamma og Hjalmar.

Liten jente ble 22 år!

God morgen alle flotte!

I går hadde jeg en ganske bra dag faktisk. I går hadde jeg bursdag. Den lille jenta her ble altså 22 år gammel. Det var en ganske travel dag. Dagen begynte med at jeg måtte kjøre en pakke til Friarfjord, en tur som tar 3,5 time tur/retur inkludert henting og levering av pakken. Etter en dusj når jeg kom hjem igjen, dro jeg rett på lunsj med pappa og kona. Før jeg måtte kjøre avisene som kom med flyet. Så snart jeg var ferdig med det, dro jeg med Volvoen til Dekkteam for å skifte felger. Så var det egentlig rett hjem, hive i seg litt middag, Daniel bake muffins, og så startet “festen”. Mamma hadde stelt i stand med pynt og litt kaker, og lillesøsteren til Daniel, Benedicte, hadde bakt brownie. Det var en koselig liten intim feiring og jeg koste meg.

Men kvelden sluttet ikke der. Jeg, Daniel, Benedicte, kjæresten hennes Hauk, mamma og Hjalmar dro rett til Lakselva og badet! Det var kaldt, men forfriskende. Og mens de andre hoppet uti elva opptil flere ganger, holdt jeg meg til den ene gangen, hah! Det var gøy da, og denne gjengen er jo ikke helt frisk. Jeg digger å være med dem, og veldig glad for å ha dem i livet mitt. Takk til mamma som bestandig steller i stand en liten feiring til meg!

Alt i alt, en utrolig fin dag❤️

VI HAR SKAFFET OSS VOGN!

Da vi kjøpte huset vårt i fjor, så visste vi at vi etter hvert kom til å trenge et ekstra soverom. Huset vårt har bare ett soverom, og det hadde vært greit med ett til enkelte ganger. Planen var derfor egentlig å bygge et lite anneks med tiden.

MEN, så kom jeg opp med en litt annen idé. Vi har bestandig hatt lyst på campingvogn, og da tenkte jeg; hvorfor ikke bare skaffe en vogn som kan brukes som soveplass til eventuelle gjester? Da får også vi tatt nytte av den, og kan farte litt rundt omkring.

Så da gikk vi inn på Finn.no, og begynte å leite. Vi bestemte raskt hvordan type vogn vi ville ha, størrelse og løsning. Det tok ikke lang tid før vi fant vognen vi ville ha, og Daniel hev seg rundt. Jeg var på jobb når han kom og sa at nå var alt i orden, og vi skulle dra å hente. Ettersom jeg har enkelte jobbhelger, måtte vi ta en helg jeg ikke hadde jobb og dette var nesten den eneste helgen som passet.

Nå har vi vært å hentet den, og den er utrolig fin! Vi valgte en liten vogn av flere grunner. Først og fremst siden vi bare er to, men også fordi vi kan stå nesten hvor vi vil med en liten vogn, den passer utrolig bra rundt i Finnmark, også så vi får den ned bakken til huset vårt. Men den virker så mye romsligere enn den ser ut, og jeg ble faktisk litt overrasket. Jeg kan vise dere innsiden av vogna ved en senere anledning.

Nå har vi satt kursen hjemover, og det er et par timer til vi er fremme. Vi har jo med oss senga på hjul, så vi kan stoppe å sove når og hvor vi vil. Så får se hvor langt vi kommer oss i dag. Liten mini ferie.

Første dag i ny jobb!

I dag har jeg gjort noe veldig interessant. Jeg har hatt min første dag i min nye jobb! For en måned siden trodde jeg at sommeren kom til å bli chill, og jeg kunne bare vase rundt, men nei. Planen var egentlig at jeg kanskje skulle begynne denne høsten, fordi det var lite å gjøre, men plutselig fikk jeg spørsmål om jeg kunne begynne allerede på mandag, og da sa jeg selvfølgelig ja!

Foto: Svein-Erik Aas Johansen

Jeg tror ikke mange hadde trodd jeg kunne endt opp med dette yrket, men jeg tror faktisk jeg kan trives. Jeg har nå begynt som rørleggerlærling! Den første tiden min skal jeg bruke i butikken, og bli kjent med det, gjøre litt småting. Den første dagen gikk egentlig ganske fint, og jeg har lært litt av hvert på en liten dag.

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på dette yrket, før jeg traff Daniel. Jeg hadde ikke tenkt at jeg kunne passe inn i noen håndverker yrker, faktisk. Fordi jeg var jente? Jeg syns jo jenter i mannlige yrker er kule, men jeg har aldri turt å gå den retningen selv, før nu. Jeg syns jo faktisk dette er litt spennende, så jeg gleder meg til å se hvor dette fører!

Foto: Svein-Erik Aas Johansen

Flom, kjæresten er reist og livet nå

Wow. Det har skjedd litt av hvert i det siste.

Jeg var en liten tur i bygda tidligere i dag, og nesten alle samtalene jeg gikk forbi dreide seg om den nye situasjonen vi har her i fylket. Det er blitt den nye snakkisen. Nå har vi hatt en ganske spesiell vinter, med mye snø, og den snøen har nu begynt å smelte på fjellene. Det har vært full vinter fram til nå, men nu begynner “våren” oppe på høyfjellet og all vannet skal ha en plass å gjøre av seg. Det er rett og slett blitt flom her nede i lavere strøk. Det har jeg faktisk aldri opplevd. De som har levd lenge, sier at heller ikke de har opplevd så mye vann før. Elver går langt over sine bredder, og vannmengdene stiger fort. Flere steder i kommunen vår, Porsanger, er veiene stengt på grunn av vannet.

Slik så det ut natt til i dag, klokken 03, i Skoganvarre. Det har steget ytterligere siden den gang. E6 har også blitt stengt på grunn av for mye vann på veien.

I begynnelsen syns jeg det var litt festlig med litt vann, fordi det enda var håndterbart og ikke så fryktelig mye. Plutselig så bare steg det over alle bredder kjempe fort, og jeg gikk fra å syns det var litt kult, til å bli litt skremt. Det er langt ifra gøy lengre, og jeg tenker på alle som opplever å få ganske mye ødelagt på grunn av dette.

Ellers, er livet greit om dagen. Jeg er ferdig med studiet, har en liten plan videre, men inntil da, så går jeg bare her og surrer. Vi har mye å gjøre med huset, og jeg er ganske glad for at jeg har noe å holde fingrene i om dagen. Hvis ikke tror jeg faktisk jeg hadde gått på veggen.
Daniel reiste også i dag, og jeg har egentlig brukt dagen for meg selv. Etter en natt med lite søvn, er jeg ganske sliten og tok det derfor rolig i dag. Kjenner at det skal bli godt å gå i seng nå, begynner å bli litt sigen i øynene. Akkurat nå sitter jeg tullet inn i et pledd på verandaen i dus kveldssol med en kopp te og fuglekvitter fra alle kanter. Nyter tilværelsen litt.