HOT..!

Det er sjeldent gradestokken bikker over 25 grader i det fylket her, men når det gjør det, blir det utholdelig varmt. Forrige uke hadde vi helt opp i 34 grader (bilen sa egentlig 36, men den offisielle målingen var 34) i Lakselv, og det var helt vilt.

Jeg syns oppriktig at når gradestokken bikker over 25 grader her, skulle det vært obligatorisk fri. Vi har så sjeldent disse temperaturene, og de burde NYTES. Det er jo dessuten nesten umulig å jobbe da.

Forrige mandag brukte vi hele dagen ute etter jobb. Vi tok med oss litt mat, og grillet langs elva. Guttene badet, mens jeg og mamma satt langs elvekanten på hvert vår pledd i solen og så på. Selv om solen forsvant bak noen skyer, koste vi oss.
Resten av uken gikk jeg store deler av tiden i shorts, spiste en god del is og var litt overalt egentlig. Brukte mye av tiden ute.

Denne uken har det ikke vært like varmt. Knapt 20 grader. Meteorologene har jo spådd at det litt kjøligere været nå kommer til nord. I går regnet det, litt grått vær, og jeg syns det var litt koselig. Behagelig å ligge å høre på før man sku sovne. Jeg håper på flere sene kvelder med litt regn. På morgenen igjen kan det fint være sol, og behagelig vær til å tilbringe tiden ute.

Hvordan har været hos deg vært den siste tiden? 

Det hvite rosehavet

Datoen er 23. juni. Pappa var den som ga meg nyheten, over telefonen. Det sjokket som slo gjennom meg når han fortalte at tante var gått bort, det var ubegripelig. Det er lenge siden noen har gått bort så brått. Så plutselig. Så brutalt. Aldri på den måten.

Jo lengere vi pratet, jo mer gikk det opp for meg. På slutten av samtalen, klarte ingen av oss å si ordentlig hadet. Vi hvisket, før vi la på. Tårene rant, og jeg fikk ikke frem et ord. Dødsfallet slo meg hardt. Det var så uventet. Det var ingenting jeg så for meg komme. Alle tidligere dødsfall, har jeg vært såpass forberedt på gjennom alderdom og sykdom. Ikke denne. Ikke nu.

Jeg trodde perioden med begravelser nå ville roe seg litt. Jeg har én bestefar igjen, og ingen av mine tanter og onkler er gamle nok til å dø av alderdom. Men livet skjer. Jeg måtte i nok en begravelse. Jeg måtte legge nok et kjært familiemedlem i jorden. Det er som såret aldri får gro, før det blir revet opp igjen.

Begravelsen i seg selv var veldig fin. Det hvite rosehavet rundt kisten satte et preg på hvor sårt dette var. Vi var samlet, alle våre nære og kjære, og sto sammen gjennom den tøffe dagen.

Men når alt er forbi
Høres ingenting lenger
Ingenting
Og det høres.

Hvil i fred tante❤️

Brått ble du revet fra oss. Forlot oss alle i sjokk og sorg. Du vil bli savnet. Hvil i fred tante.