Sommerferie del I: Norgesferie, rampestreken, høydeskrekk..

Vi er kommet godt i gang med ferien, og må si det er ganske godt med litt fri. En etterlengtet ferie. Jeg og Daniel jobbet lenge tirsdagen før ferien, slik at vi kunne avspasere etter lunsj på fredagen, og komme oss ut på veien tidligere. Campingvognen var ferdig pakket på torsdag, og det eneste som manglet var noen småting.

Planen for ferien var norgesferie med campingvogn på slep. Vi skulle ende opp i Sandefjord, men vi ville kjøre innom alle de plassene vi ønsket, og skulle for første gang kjøre vestlandet. Jeg har gledet meg hele sommeren til denne turen.

Gjennom hele landet har vi funnet flere fine steder å sove for natten, og vi har ikke stresset med å komme oss avgårde. Fin, rolig morgen.

Frem til nå har vi storkost oss. Vi har hatt det ganske fint på veien, og er faktisk ikke lei bilkjøring. Første kosestoppet etter å hentet lillebror i Narvik, var i Trondheim. Ingen av oss har vært der, bare landet med fly på flyplassen, og kjørt gjennom de gangene vi har kjørt bil. Vi stoppet på Storsand Gård Camping, spiste en digg middag i nydelig vær på rundt 26 grader, før vi dro avgårde til byen. Vi fant frem VOI-appen på jakt etter el-sparkesykler. Nu skulle vi utforske byen! Trondheim er egentlig en ganske fin by. Vi suste rundt i mellom 2-3 timer, og fikk sett ganske mye. Gøy var det også. 

Vi har også funnet noen fine campingplasser, hvor vi hadde tømme muligheter, og benytte dusj.
Det var ganske gøy å utforske Trondheim på el sparkesykkel.

Turen gikk videre til Åndalsnes neste dag. Vi fant frem til en koselig liten campingplass, kalt Mjelva camping, hvor vi campet. Her grillet vi også digg mat før vi begynte å utforske. Guttene badet, mens jeg og Leo vasset litt, før vi kledde oss om. Vi gjorde oss klar for det vi var kommet hit for å gjøre. Vi skulle nemlig gå opp Rampestreken.. 

Da vi var kommet halvveis tenkte jeg; hva er det jeg har sagt ja til?! Fysøren det var tungt, men jeg gikk videre. Svetten rant. Kanskje ikke det mest idelle å gå opp der i +23°C..?
Da det var 100 høydemeter igjen til toppen, begynte den vanskelige delen for meg. Den delen Daniel ikke trodde jeg kom til å gjennomføre på grunn av høydeskrekken. Å det skjønner jeg. Fyyy.. jeg fikk noen små sammenbrudd på vei opp der, men med støttende ord fra både lillebror og Daniel, min egen viljestyrke til å trosse redselen og mine egne tapre føtter, kom jeg faktisk opp! Det va f**** skummelt, men jeg kom opp. Utsikten var sinnssyk, og nå kan jeg faktisk si jeg har vært der. Herregud jeg er imponert over meg selv. 

Jeg turte ikke gå ut på den der..
Wooow, for en utsikt!

Dagen etter dro vi en liten tur innom Ålesund, spiste litt god mat, og lekte litt turist før vi kjørte videre. Det var egentlig ganske fint i Ålesund, selv om været var så som så. Overskyet, men varmt. Det var egentlig en fin dag å gå rundt i byen, slik at man ikke ble så svett. 

Ålesund var ganske fint.

Etter en fin natt på en ganske rolig rasteplass, brukte vi hele dagen på kjøring. Vi suste forbi både Bergen og Stavanger, og kom oss helt ned til Lindesnes. Vi stoppet ikke i de store byene av to grunner: det var ikke det rette været for en “visit” til Bergen, dit kan vi dessuten fly når vi måtte ønske. Stavanger har vi alle vært i, opptil flere ganger og det var ingenting vi ønsket å utforske nærmere der. 

Lindesnes tok vi dagen etter, da lillebror aldri har vært på Lindesnes fyr. Det var både styrtregn og vind, men når det ble et raskt lite opphold i været løp Daniel og lillebror opp til fyret.
Vi kjørte tilbake til campingvognen, pakket den og startet videre mot Kristiansand. Her har jo vi bodd, og kjørte egentlig bare rett til Ikea for å gjøre et ærende for lillesøster. I Grimstad ble det et lite matpause på McDonalds, faktisk første måltidet der denne turen. Vi har stort sett lagd middagen i vogna gjennom hele turen.

Siste stopp var i Kragerø. Været var NYDELIG, og det var nesten litt for varmt.. Kragerø var en fin plass. Vi var likevel ikke der så lenge, da vi ville komme oss til Sandefjord for å bade. Det var så fryktelig varmt.

Hittil har vi kjørt litt over 3000 km, og vært på veien i én uke. Nå har vi parkert campingvognen for hvert fall én ukes tid, og skal tilbringe tid hos Therese og gjengen i Sandefjord. Chille. Kose oss. Gjøre ting vi vil. Ha FERIE! Første del av ferien er gjennomført, så nå gleder jeg meg til resten. ❤️

HOT..!

Det er sjeldent gradestokken bikker over 25 grader i det fylket her, men når det gjør det, blir det utholdelig varmt. Forrige uke hadde vi helt opp i 34 grader (bilen sa egentlig 36, men den offisielle målingen var 34) i Lakselv, og det var helt vilt.

Jeg syns oppriktig at når gradestokken bikker over 25 grader her, skulle det vært obligatorisk fri. Vi har så sjeldent disse temperaturene, og de burde NYTES. Det er jo dessuten nesten umulig å jobbe da.

Forrige mandag brukte vi hele dagen ute etter jobb. Vi tok med oss litt mat, og grillet langs elva. Guttene badet, mens jeg og mamma satt langs elvekanten på hvert vår pledd i solen og så på. Selv om solen forsvant bak noen skyer, koste vi oss.
Resten av uken gikk jeg store deler av tiden i shorts, spiste en god del is og var litt overalt egentlig. Brukte mye av tiden ute.

Denne uken har det ikke vært like varmt. Knapt 20 grader. Meteorologene har jo spådd at det litt kjøligere været nå kommer til nord. I går regnet det, litt grått vær, og jeg syns det var litt koselig. Behagelig å ligge å høre på før man sku sovne. Jeg håper på flere sene kvelder med litt regn. På morgenen igjen kan det fint være sol, og behagelig vær til å tilbringe tiden ute.

Hvordan har været hos deg vært den siste tiden? 

Det hvite rosehavet

Datoen er 23. juni. Pappa var den som ga meg nyheten, over telefonen. Det sjokket som slo gjennom meg når han fortalte at tante var gått bort, det var ubegripelig. Det er lenge siden noen har gått bort så brått. Så plutselig. Så brutalt. Aldri på den måten.

Jo lengere vi pratet, jo mer gikk det opp for meg. På slutten av samtalen, klarte ingen av oss å si ordentlig hadet. Vi hvisket, før vi la på. Tårene rant, og jeg fikk ikke frem et ord. Dødsfallet slo meg hardt. Det var så uventet. Det var ingenting jeg så for meg komme. Alle tidligere dødsfall, har jeg vært såpass forberedt på gjennom alderdom og sykdom. Ikke denne. Ikke nu.

Jeg trodde perioden med begravelser nå ville roe seg litt. Jeg har én bestefar igjen, og ingen av mine tanter og onkler er gamle nok til å dø av alderdom. Men livet skjer. Jeg måtte i nok en begravelse. Jeg måtte legge nok et kjært familiemedlem i jorden. Det er som såret aldri får gro, før det blir revet opp igjen.

Begravelsen i seg selv var veldig fin. Det hvite rosehavet rundt kisten satte et preg på hvor sårt dette var. Vi var samlet, alle våre nære og kjære, og sto sammen gjennom den tøffe dagen.

Men når alt er forbi
Høres ingenting lenger
Ingenting
Og det høres.

Hvil i fred tante❤️

Brått ble du revet fra oss. Forlot oss alle i sjokk og sorg. Du vil bli savnet. Hvil i fred tante.