Jeg er svært sjeldent innom sykehus. Jeg føler meg veldig som en forvirret høne når jeg skal finne frem på et sykehus. Det er så mange korridorer og etasjer. Overalt er det dører med bokstaver og tall på seg, så man skal vite hvilket rom det er. Det er heldigvis godt skiltet på et sykehus med de forskjellige avdelingene. Hvis ikke hadde jeg nok aldri funnet frem.

Operasjon har jeg aldri gjort før. Jeg har aldri vært i narkose, og jeg har aldri sydd noe eller blitt skjært i. Det er en litt skremmende tanke, for nå skulle jeg jo nettopp det da.

Da jeg første gang skulle ta celleprøve for noen år tilbake, fortalte jeg legen om et problem jeg hadde. Hun kjente litt ekstra på meg, og vi konkluderte med at jeg måtte en tur innom en gynekolog. Jeg tok derfor turen over til Hammerfest sykehus noen uker senere. Her fant de en liten kule på eggstokken. Den var dog liten, kjentes fin ut og ingenting å bekymre seg over, forklarte legen. Jeg tenkte derfor ikke noe mer på det.
Det gikk noen år, og jeg begynte å plages litt med smerter i nedre del av magen. Tok turen til legen, vi tok noen prøver og hun tok en lettere gynekologisk undersøkelse. Hun klarte dermed å kjenne en kule, og den kunne virke større. Det ble en ny tur til Hammerfest.
Her fant de denne kulen som legen hadde kjent, og vi tok dermed mål av den. Dette hadde ikke den første gynekologen jeg var hos gjort. Den sto oppført i journalen min, men ikke størrelsen på den på det tidspunktet. Det skulle nå gå tre måneder før jeg skulle på kontroll, for å se om den hadde blitt større eller minsket seg. Det var faktisk mulig at den forsvant av seg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det gjorde den ikke. Tre måneder senere hadde den vokst. Legen jeg da fikk var veldig klar på at denne skulle ut, og den ble testet for om den kunne inneholde kreft. Det gjorde den heldigvis ikke, den inneholdt hår og fett. Etter både CT og MR fikk jeg vite at det er to stykker, én på hver eggstokk. Der den største var 6-7 x 8 cm. Jeg fikk dermed tilbud om å fjerne de, og det takket jeg jo da ja til.

Operasjons datoen ble 24. april. Jeg kom inn til sykehuset klokken 08, og her traff jeg både kirurgene og anestesilegen. Jeg ble liggende noen timer å vente på at det skulle bli min tur til operasjon, og jeg gruet meg mer og mer. Jeg ble hentet rett før halv 12. Operasjonstiden var estimert til én time. Det tok det altså ikke.

Jeg våknet smått opp litt over klokken fire den ettermiddagen. Forvirret på hvor jeg var, for jeg var ikke på det rommet jeg egentlig skulle våkne opp på. Jeg våknet opp på oppvåkningsrommet til intensiven. Operasjonen tok lengre tid enn forventet, så etter å våknet litt fikk jeg velge om jeg ville reise hjem iløpet av kvelden, eller bli natten på sykehuset. Jeg var overhode ikke klar til noe hjemreise, så jeg valgte å bli natten på sykehuset. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Operasjoen gikk veldig fint. Jeg hadde ikke bare to cyster, jeg hadde faktisk fire stykker, og de fikk fjernet alle. Heldigvis gjennom kikhullsoperasjon som var hovedplanen. Det gjorde det litt lettere for min del å komme meg etter operasjonen.

Det har nå gått noen dager siden operasjonen, og jeg har vært ganske så redusert. Jeg har hatt mye luftsmerter, og det er vel kanskje det som har vært det værste. Smertestillende hjelper jo heller ikke mot luftsmerter, så det var ikke så mye å gjøre med det annet enn bevegelse. Jeg og Milo har derfor utnyttet de fine dagene med litt turgåing mellom de veldig mange filmene jeg har trålt gjennom.

Ettermiddags solen varmer lavt på himmelen. Bakken er frossen og hard etter meget lave temperaturer på natterstid. Temperaturen er fin, og ikke et vindpust er å kjenne. Naturen er helt stille. Jeg kaster et blikk på det fredelige, åpne landskapet her vi sitter midt på det islagte vannet og fisker. For litt siden satt vi i kroken på andre siden av vannet, og grillet middagen vår på bålet. Det ble pølser og små burgere til middag denne lørdagen, i et forrykende vær. Jeg trekker inn den friske luften, og bare nyter ettermiddagens siste solstråler.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Milo ligger i dressen min å sover, lille karen er sliten av å være friluftshund for en ettermiddag. Det virker dog som at han trives på tur, for han har ikke tid å ligge i ro utenom da han er trøtt.
Flere av oss har napp av fisken i hullet, men ingen får den på kroken. Den bare erter. Det blir kjøligere og kjøligere jo nærmere kveld det blir, så til slutt pakker vi sammen og kjører ned. En nydelig dag på fjellet er over.

Det nærmer seg slutten på årets sesong, så nå må de fineste dagene på fjellet bare nytes. Det er på denne tiden av sesongen som er absolutt finest, og været er best. Det pleier å bli lange dager til fjells på denne tiden av året, når det blir lengre og lengre lyst utover kvelden.

Søndag dro vi ut i vedskogen sammen med pappa og fruen. Her hentet vi den siste lasten med ved, før vi grillet litt pølser og karbonader på bål. Nok en dag med forrykende vær, helt fantastisk faktisk. Solen sto høyt på himmelen, temperaturen var mildere enn dagen før og det var helt stille i skogen. Snakk om å ha det fint her ute i det fri..! Føler meg så ekstremt heldig som får bo her oppe, og ha tilgang på denne naturen, rett utenfor døren. Livet i nord er virkelig herlig.

Tilbake fra ferie. Tilbake på jobb. Tilbake i hverdagen. Det var fint, men kunne uten problem hatt noen dager til altså.

Denne påsken startet kanskje ikke på det beste viset for mange. Snøskred som slukte hytter, snøskred som krevde menneskeliv, hardt vær og dødsfall. Jeg personlig ble ikke berørt med noe av dette, men det er selvfølgelig veldig trist for de som ble berørt. Det som kom nærmest meg, var en scooterulykke vi hadde i kommunen vår. Jeg kjente vedkommende som døde som følge av denne ulykken. Ikke super godt, men jeg visste hvem han var, og vi møttes en del ganger på byggeplasser. Veldig, veldig trist.
Påskens mange ulykker fikk meg likevel til å reflektere over livet, hvor skjørt det er og at man virkelig skal nyte det. Plutselig er det over, enten gjennom alderdom, en tragisk ulykke eller sykdom. Jeg håper jo så klart jeg klarer å karre meg frem til jeg blir gammel og grå, men man vet jo aldri og derfor skal jeg akkurat her og nå bare nyte det som er.

Vel, min påske startet med at Daniel heldigvis klarte å komme seg hjem fra en tur sørpå. Været satt en stopp for ganske mange reisende rundt om i Finnmark, med stengte veier hvor enn du skulle og kansellerte flyvninger. Lakselv ble dog ikke rammet på denne måten, og flyet landet bare én time forsinket. Da kunne påska offisielt bare starte.

Første etappe for påsken var på Veines sammen med pappa og fruen. Her ble det både litt innekos, skogsarbeid og fine turer. Vi fikk ned to lass med ved, før vi koste oss med grillmat. Vi fikk vært noen turer innom tante og onkel. Vi fikk også tatt oss en liten spinntur på fjellet i vekslende vær, og dra steder det er lenge siden man har vært. Det var utrolig koselig å tilbringe noen dager på hytta. Mitt paradis.

Etter noen dager på hytta, ble vi noen dager hjemme. Herfra fikk vi tatt ett par turer i Skoganvarre, men også kjørt fra husdøren og opp til Jotka fjellstue. Det ble en tur på nesten 19,5 mil. En fin tur i godt vær. Litt vind enkelte steder, men det gjorde ingenting da vi bare kjørte. På Jotka var det helt vindstille og sola sto høyt på himmelen. Praktfull tur!

Siste delen av påska ble tilbringt på turer sammen med mamma og Hjalmar i Kunes. Her ble det både fisking, masse grillmat og fint selskap. Det ble også Milo sine aller første scooterturer til fjells! Jeg var ganske så spent på hvordan han var ha med på scooteren når vi først kjørte opp, men det gikk overraskende bra. Han tar alt med knusende ro den lille hunden. Han syns det var gøy å løpe rundt når vi kom opp, og fint å sitte i dressen når det ble litt kjølig.

Siste dagen i påska, brukte jeg og Daniel på å kjøre oss en liten spinntur. Vi stoppet innom en gjeng vi kjente, før vi spant videre. Nyyydelig tur i skikkelig påskevær. Det er ganske typisk at den siste dagen i påsken er én av de fineste. Det slår aldri feil. Som en avslutning på påsken fyrte vi opp bål hjemme i hagen, og satt der til solen forsvant bak fjellet. Kunne ikke avsluttet påsken på en bedre måte.

Konklusjon påsken 2023: 10/10