Søndag, det er virkelig en dag for turer. De siste søndagene er blitt skikkelig godt brukt til å suse avgårde på snøscooter. Mange fine langturer har vi fått i januar. Det blir mange tur-innlegg merker jeg, men pyttsann. Det er det livet mitt består av om dagen, og jeg kan ikke få nok av det!
Denne søndagen var vi i Kunes sammen med mamma og Hjalmar, der vi kjørte innover Laksefjordvidda. Det var en meget fin, og frisk tur. Jeg hadde lært fra dagen før, for da var det skikkelig kaldt. Jeg tok derfor på meg et skjerf for anledningen og det funket fjell! Det var jo ikke like kaldt på søndagen, som på lørdagen, men føler det skjerfet hjalp uansett. Nydelig lys hadde vi også. Solen har jo begynt å titte frem over fjellet, og lager mange fine farger på himmelen. Denne tiden på året er jo helt magisk, selv om det er litt kaldt.
I dag har jeg levert snøscooteren min på førstegangsservice. Den er rullet nesten 700 km. Tenk det.. 700 km på rundt 1,5 måned. Jeg tror faktisk aldri jeg har kjørt så mye på så kort tid før.. til å være i januar enda!
Vi har også siste dagen i januar i dag, før vi bikker over til februar. Januar har vært en fin måned hittil, selv om jeg har hatt mine dager. Enkelte dager har vært tøff, det skal jeg ærlig innrømme. Livet er ingen dans på roser, men jeg kommer meg igjennom det. Et ordtak jeg sier til meg selv hver gang jeg har en dårlig dag; Breathe. It´s just a bad day, not a bad life. Jeg må bare ta en dag av gangen, og se hva som skjer. Nyte det som er her og nå. Turene er noe å se frem til.
Årets første måned har foreløpig vært ganske fin, egentlig. Det har både vært travelt, og fint på samme tid. Har fått tid å nyte livet litt i mellom alle etappene med travle dager.
Denne søndagen, så vi også solen for første gang i år. Jeg, mamma, Hjalmar og Daniel kjørte snøcooter hjemmefra og opp til Skoganvarre, og ned igjen. En veldig fin tur, i fint vær, da vi så solen titte opp fra fjellene, etter en lang mørkeperiode. Det var som å se lyset i enden av tunnelen. For min del er jeg veldig glad i mørketiden, da jeg sover så utrolig godt, og at lyset på dagen blir så utrolig vakkert. Det er helt spesielt, og jeg elsker det.
Det har blitt mange fine turer hittil, og jeg er ganske fornøyd med innkjøpet for årets vintersesong. Snøscooteren min har allerede bikket 500 km (begynner å nærme seg 550 km), bare siden jeg hentet den i midten av desember. Jeg er faktisk mer enn fornøyd. Den har gitt meg mye glede gjennom denne lille tiden.
Jeg har ikke gjort så veldig mye annet enn scooterkjøring dette året. Jeg og Sebastiaan har derimot fått flere fine turer, og mange fine treningsøkter denne måneden, selv om jeg har vært litt lat én uke. Vi hadde tidenes beste tur forrige onsdag, sammen med to andre hester. Vi fikk en god dose med miljøtrening, samt sprunget litt, som var utrolig gøy. I tillegg har jeg fått være med Silje på kjøretur med lillehesten, Castelle, og det er så utrolig koselig.
Jeg og Leo har det også veldig fint om dagen. Han var nylig hos veterinæren for å trekke nok en tann, og det gikk ganske greit. Stakkar liten har snart ikke flere tenner igjen. Det har det siste året blitt mange turer til veterinæren for å ta vare på de få tennene han har, samt trekke de tennene som har måtte gi tapt. Men, han virker fornøyd, og det er det viktigste for den minste.
Hvor skal man starte? For et år det har vært.. Jeg er helt rystet. Jeg så igjennom bilder som er tatt dette året, og da innså jeg hvor mye som faktisk har skjedd. Det som jeg trodde har skjedd over litt lengre tid enn ett år, har faktisk skjedd i år. Det er ubeskrivelig.
Dette året startet med en fortreffelig feiring sammen med mamma og gjengen. Vinteren fortsatte med myyyeeeee snø i februar, utrolige mengder snø. Mange fine turer gjennom hele sesongen, både fisketurer og kjøreturer. Lange, som korte. Det ble en påsketur fra Kunes til Børselv på scooter sammen med mamma og Hjalmar, en lang fin tur. Scooter sesongen i år var også lang, for den første helgen i mai dro vi på telttur på Laksefjordvidda. Teltturen ingen av oss glemmer. Der jeg og Daniel prøvde fredagen å komme oss opp, men været satt en stopper fra å finne mamma og Hjalmar i stormen. Det ble likevel en uforglemmelig tur da vi kom oss opp til de på lørdag. Jeg har beskrevet hele turen nærmere i dette innlegget: En uforglemmelig tur.
Gjennom vinteren sto også hestene på storstallen, som gjorde at jeg fikk mange fine turer i bygda på Sebastiaan, og et nytt vennskap med Silje blomstret opp. Jevnlig begynte vi å holde på med føllet hennes Castelle, som vi har døpt “lillehesten”. Castelle fylte to år dette året, og vi (meg) har allerede begynt å ri henne litt. Det er utrolig gøy å være med på prosessen, og sammen lærer vi utrolig mye.
Våren kom, vi dro frem campingvogna og dro på flere turer rundt omkring. Noen turer alene, og noen turer med mamma og Hjalmar. I nydelige omgivelser. Grillet masse mat på bålet, kost oss i solen, gått flere turer, men også kost oss inne mens regnet hamrer mot taket. Livet på camping er elsk.
Sommerferien nærmet seg, og da var det bare å pakke. Tre uker skulle tilbringes hjemmefra. Alle tre ukene i ferien. Campingvognen ble pakket med både klær, utstyr og mat, før vi la ut på veien og plukket lillebror med oss i Narvik. Vi kjørte Norge på langs, og brukte én uke nedover. Vi stoppet der det passet oss, utforsket det vi ville og hadde det utrolig fint langs veien. Trondheim, Rampestreken, Lindesnes, Kragerø var bare noen av stoppene vi hadde.
Den neste uken av ferien brukte vi hos gjengen i Sandefjord, og fant på mye rart; Gokart, bowling, fine turer, Oslotur, Hvaler og mye annet gøy. Den siste dagen vi tilbringte sørpå, var dagen guttene dro til Rudskogen for å kjøre bil på bane. Sportsbil. Det var gøy det!
Etter en fin uke sørpå, startet vi nordover igjen, med et lite stopp innom Bodø. Hvor vi tilbringte hele dagen, på flymuseum og spiste en meget god middag på Egon. Vi levnet lillebror i Narvik, før jeg og Daniel kjørte siste etappe hjem. De siste dagene av ferien ble brukt til å rydde ut av vognen, og slappe av i nydelig Finnmarksnatur.
Høsten har bydd på mye. Vi solgte XC70en, flydd til Trondheim å hentet ny bil, Volvo V60 Hybrid. Vi har vært i vedskogen med pappa. Jeg har handlet meg helt ny snøscooter; historien om den er veldig artig. Jeg hadde jo egentlig ikke planlagt noe ny snøscooter den nærmeste tiden, men da vi gikk inn på Midt-Finnmark Motor på snøscooterens dag, falt jeg pladask for mitt nye vidunder. Den måtte jeg ha. Jeg sjekket økonomien, forsikring og søkte om lån. Vipps, så var jeg eier av en ny Yamaha.
Julen gikk unna som et svisj, og nå er vi allerede i 2022. Et nytt år står for tur, og jeg er meget spent på hvordan dette året utvikler seg. Jeg har ingen idé om hva fremtiden vil bringe, men en ting er hvert fall sikkert; jeg skal gjøre det beste ut av det jeg har.♥️
