Kvartlivskrise?

Så hva tenker jeg om dagen?

Jeg vet virkelig ikke hva som går av meg. Det tenker jeg. Jeg har spesielt den siste uken vært utrolig redd og engstelig. Jeg har overtenkt mye, og jeg har vært super sensitiv for lyder.
Det har vært mye skiftende temperaturer mellom dag og natt. På kvelden og natten har det vært rundt -15°, mens på dagtid når solen skinner har det vært rundt -4°. Dette gjør at det på kveldstid knaker veldig i treverket. Platten vi har ved inngangspariet slår seg ved så mye temperatursvingninger, og det lager et høyt smell. Det er flere ganger jeg har spurt Daniel sånn «var det platten?» for å være helt sikker. Alle lydene som huset lager, ligger jeg nå å lytter på.

Jeg har den siste uken vært utrolig redd for smerte og død. I form av at jeg har vært livredd for at det skal begynne å brenne, eventuelle bilulykker, kreft m.m Jeg har også tenkt mye på jordskred eller lignende, typ Gjerdrum. Vi bor like ved sjøen, og da har mye av tankene vært; tenk om vi seiler ut i sjøen nu.
Jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke skal tenke på det, men noen ganger havner bare tankesettet over dit.

En annen ting jeg ligger å funderer på, er alder. Jeg blir 25 år denne sommeren, og jeg kjenner det litt. Wow 25 liksom. Gud så fort tiden har gått. Da får jeg litt panikk. Skal de neste 25 årene gå like fort? Jeg skulle ønske man kunne fryse tiden litt.
Jeg er ikke klar for å bli “voksen”! Jeg er forsåvidt voksen, men i den forstand at jeg skal ha egne barn og passe de osv. Jeg føler meg enda som et barn selv. Nå er det sikkert mange som tenker: men du trenger ikke få barn enda.
Og det skal jeg forhåpentligvis ikke heller. Jeg tenker at jeg vil ha barn (hvis jeg får barn) når jeg nærmer meg 30 helst. Det er 5 år til. Det er ingenting. 5 år går super fort..! Jeg ble jo liksom akkurat 20.

Noen ganger så føler jeg livet løper ifra meg. Er det dette de kaller for kvartlivskrise? Jeg krisemaksimerer kanskje mer enn jeg burde, men det er faktisk reelle tanker akkurat her og nå.
Jeg prøver å bare nyte livet, ta det som det kommer og la det føre meg dit det fører meg. Uten stress. Meeeeen, noen ganger har man litt ekstra tid for seg selv og da dukker ganske mange annerledes tanker opp. Dette er jo vanligvis ikke noe jeg tenker på, men den siste tiden har det vært mange slike tanker.

Anyway, nå nærmer påsken seg. Jeg skal bare nyte ferien, og ta det med ro. Forhåpentligvis blir det noen fjellturer, men det er det kun været som bestemmer og hvilken type fjelltur det blir. Jeg har jo håp om at det blir bra nok vær, hvert fall noen av dagene i påska.

På treningsfronten

Det er lenge siden jeg har oppdatert dere på hvordan det går med treningen min, og dere er sikkert litt nysgjerrig på om jeg klarer å holde ut?
For hvor mange ganger har man ikke hørt om folk som skryter på seg at de har begynt å trene, så holder de ikke ut lengre enn noen uker? Jeg hadde et mål når jeg først begynte, og det var å ikke gi seg med det første. Det holder jeg, for jeg drar enda på trening.

Jeg har riktignok begynt å rullere litt på dagene, for det passet ikke lengre med tirsdag og torsdag. Jeg har jo begynt å dra på dansekvelder på mandager, og det må jeg si.. det er sykt bra trening. Meget bra kondisjonstrening, noe jeg tror jeg hadde trengt mer av. Jeg er ikke så fan av det, men burde kanskje bare begynne med det..
Jeg har med dette begynt å dra onsdag morgen istedet, for da får jeg hvilt tirsdager.
Den andre dagen i uka, den er litt som en sprettball. Det varierer veldig når jeg tar den andre økta. Jeg liker best å ta den søndags morgen, men det er ikke bestandig det går hvis man er på hyttetur. Av og til tar jeg den fredags morgen også. Eller så dropper jeg den faktisk helt, heh!

Nå som månedene er gått, så syns jeg det går veldig fint å dra på trening. Jeg er kommet meg inn i dette, og flere ganger tester jeg nye øvelser jeg enten ser på instagram eller Tik Tok. Noen får jeg til, og andre .. får jeg ikke til. Jeg har fått noen favoritt øvelser, og noen jeg misliker litt mer (men gjør de fordet).

Jeg trives egentlig godt med trening, og liker den følelsen man får etter en økt. Noen dager hater jeg det, og andre dager digger jeg det. Jeg får lyst til å ta én til, eller være litt lengre. Det gjør at jeg er veldig glad i søndagsøktene, for det er ingenting som stopper meg fra å holde på lengre. Jeg kan holde på så lenge jeg orker.
Jeg liker jo best å trene på morgenen, så derfor blir det litt dårlig tid når man har jobb enda. Jeg skulle jo ønske de åpnet senteret én halv time før, for da hadde jeg rukket én times økt. Det hadde vært fint.

Nå er jeg litt spent å se om det dabber av etter hvert, eller om jeg faktisk klarer å holde det gående. Jeg klarer det inntil videre, men kanskje man går lei etter noen år?

Årets vintervær

Jeg må si at årets vintervær har vært meget spesielt. Jeg har mange ganger tenkt om været har PMS eller noe lignende. Den ene dagen har det kunne være – 20 grader, mens bare et par timer senere viser gradestokken + 1 grad. Det har gått fra å være full vinterstorm til å bli plussgrader og regn. Det er flere dager jeg har tenkt.. “den våren kom fort i år”, mens bare noen timer senere er det full vinter igjen.

Vi har hatt et par stormdager også. Det var så ille en dag, at da jeg skulle kjøre hjem fra sentrum så var det ett stadie der jeg ikke visste om jeg kom til å finne hjem. Det var så dårlig sikt at jeg så vidt trilla, eller i det hele tatt så hvor jeg befant meg. Helt hvitt. Hvor var det jeg skulle svinge igjen? Den samme dagen ble Daniel værfast i Alta også. Det er jo litt koselig med sånt vær da, heh!

Kommet litt snø altså

Nå er vi inne i en veldig kald periode, som vi kanskje skulle hatt for to måneder siden? Den siste uken har temperaturen vært under -10 grader, noen dager sur vind og noen dager helt vindstille. Himmelen har hvert fall vært helt nyyyyydelig, både med sol på dagen, og stjerneklar himmel på kvelden. Det har likevel vært noen timer der vi har hatt over -10 grader og lette snøbyger, før kulda har kommet igjen.

Det blir spennende å se hvordan været blir fremover mot sommeren. Det er jo flere år der vi har hatt stengte veier på grunn av snøstorm i slutten av mai, så dette kan jo fint vare helt ut i juni. Det er sjarmen med Nord-Norge, man vet aldri hva man får servert av været. Noen dager er så sykt nydelige, mens andre dager finner man ikke huset på grunn av snøstorm.

Koselige hytteturer og langtur med elbil

De siste helgene har vært virkelig fine. Det har blitt noen koselige hytteturer i godt selskap og utrolig fint vær, men vi har også vært en tur i Narvik for å hente hjem lillebror. Det ble også vår første langtur med elbil.

Det var en fredag midt i måneden. Lillebror skulle, etter noen år i Narvik, flytte hjem igjen. Han er blitt ferdig utdannet, og klar til å ta fatt på resten av livet, men han må bare i militæret først.
Vi hadde tatt med oss en liten henger som vi fikk låne av sjefen. Denne var snop, for den var ikke bredere enn bilen. Noe som gjorde at det ikke var noen forskjell i forbruket på bilen.

Genialt når man kunne parkere hengeren vedsiden av ladestasjonen, så man slapp å ta den av for å ladde.

Det gikk faktisk veldig brå å kjøre elbil så langt, spesielt da vi hadde lille Milo med oss. De gangene vi måtte stoppe for å lade, måtte vi uansett lufte han og oss selv. Så snart vi var ferdig med både det ene og det andre, var bilen ferdig å ladde og vi kunne kjøre videre. Det var ingen problem. Det tar selvsagt litt lengre tid å kjøre elektrisk enn fosilt, kanskje spesielt i kulden, men det er jo billigere enn å fylle tanken i disse dager.

Denne helgen har vi vært i Skoganvarre. Hatt en koselig og fin hyttetur med litt scooterkjøring, samt en god del grilling. Det var godt å nyte tilværelsen litt, og bare ta ting litt som det falt seg. Vi fikk jo også tatt årets første vaffeltur til Jotka denne søndagen! Det har ikke blitt så mye scooterkjøring på grunn av blant annet været og at vi hentet liten valp i begynnelsen av februar.

Lille Milo har det veldig fint. Han har begynt å tisse ute, så lenge vi tar han ut med engang han våkner. I tillegg har han lært seg “sitt” og har sånn smått begynt å sitte slik som Leo pleide å sitte. Vi har også begynt å la han være alene hjemme om dagen, og det går utmerket. Det ser ut til at han sover store deler av tiden når vi er borte, for han er meget søvnig når vi kommer hjem igjen. Nesten uansett hvor lenge vi har vært borte. Han er meget snill med møblene, og biter ingenting i stykker, enda.. det kommer vel?
Jeg vil si at så langt har valpetiden vært veldig fin, så får vi se når han blir litt eldre, hvilken ugagn han finner på da.

Livet ellers fortsetter nu sin vante gang. Noen dager er absolutt perfekt, livet smiler og ingenting ser mørkt ut. Andre dager vil man helst bare bli liggende i sengen og gjemme seg under dyna. Mye står på tapeten for fremtiden, men det er så langt om lenge til at vi lever én dag av gangen. Akkurat nu fokuserer jeg på å nyte de fine vinterdagene ute, og ellers kose meg inne i pleddet når det er svinkaldt eller storm på yttersiden.