Måned – februar

Det har blitt noen koselige snøscooterturer i forskjellig vær denne måneden.
Herlig tur til Jotka i nyyydelig vær, bare noen minusgrader og full sol. Det ble plutselig tåke når vi begynte å nærme oss hjem, men solen dukket opp!

Månedens sang: Halsey – Still Learning.

Månedens høydepunkt: Det må kanskje bli Tromsøturen vi hadde den andre helgen i måneden. Det var skikkelig koselig å tilbringe tid sammen med familien til Daniel, når vi først samlet oss alle der. Det er sykt lenge siden vi har vært i Tromsø også, selv om vi mellomlander der stadig vekk.

Månedens opplevelse: Scooterturene, kanskje spesielt den turen jeg og Daniel hadde i midten av måneden. Der vi kjørte fra Skoganvarre og hjem til oss. Været var helt greit, men temperaturen var egentlig veldig fin. Jeg storkoste meg faktisk på den turen. Vi har også kjørt tur/retur til Jotka fra døren hjemme i et nydelig vær!

Månedens skole: Jeg har hatt den eksterne praksisen min hele denne måneden, og en oppdatering på det kommer når den er over i begynnelsen av mars.

Min kjære lille bestemor døde denne måneden, og det var utrolig trist.

Månedens vær: har variert veeeldig i temperatur. Det har kunne vært -20 grader den ene dagen, og neste dag kunne det faktisk være plussgrader. Har virkelig brukt temperaturmåleren flittig denne måneden, for å vite hvordan type klær jeg skal gå for den gjeldende dagen. Det har også snødd ganske mye denne måneden, og jeg blir imponert over snømengden som er kommet i år, sykt digg!

Månedens humør: har også variert. Det har stort sett vært bra, men jeg har hatt det litt tøffere enn normalt. Jeg har kommet meg så godt på humør fronten at det nå er så sjeldent at jeg har et dårlig humør, at det normale blir et bra humør. Denne måneden har vært veldig mye tyngre enn de andre. Men humøret i slutten av denne måneden har vært betraktelig bedre enn både starten og midten.

Månedens tanke: Jeg har tenkt veldig mye på livet denne måneden, og tenkt gjennom ganske mye. Det har vært mange tanker i omløp denne måneden. Så mye at jeg ikke klarer å sette ord på det, faktisk.

Måneden generelt: har alt i alt vært fin og bra, selv om den har vært litt tøff. Jeg har hatt det litt vanskelig på jobb fronten, bestemor har gått bort og begravelsen var både tøff og fin. Det har selvfølgelig vært mye bra denne måneden også, jeg har fått gode tilbakemeldinger på sakene jeg skriver i avisa, jeg har vært på ganske mange bra scooterturer, vi har vært i Tromsø og jeg har det ganske bra med Daniel.

Kun én mandag igjen

Gud, jeg kjenner virkelig i kroppen at vi har kjørt mye snøscooter denne helgen. Det ble vel rundt 30 mil til sammen denne helgen faktisk. Det kjenner jeg spesielt i ryggen og rumpa, så det har vært litt vondt å sitte på kontoret i dag.

Nå er det ikke så veldig lenge igjen av praksisperioden min heller, og jeg kjenner at disse ukene har gått litt fort egentlig. Jeg kjenner også at det skal bli godt å bli ferdig nå. Det er faktisk bare én mandag igjen nå. Jeg har bare denne uken og neste uke igjen, og det er nesten litt rart.

Jeg merker spesielt på bloggen at jeg har hatt praksis, for oppdateringene her har vært i det sjeldne laget. Det har stort sett bare vært de faste ukens-innleggene mine, og det kan fort bli veldig kjedelig. Jeg har bare rett og slett ikke hatt overskudd av skriving til å oppdatere, og jeg har tatt ekstremt få bilder de siste ukene. Det er helt utrolig hvor få nye bilder jeg har i kamerarullen min. Innleggene blir også veldig kjedelig uten bilder. MEN, jeg kommer sterkere tilbake når jeg er tilbake i “min vanlige hverdag”.

Uke 8 – uken som gikk..

Ukens sang: Lewis Capaldi – Bruises.

Ukens middag: Det vi hadde i dag – Crispy chicken wrap! Mmm, det var skikkelig godt.

Ukens cravings: Sjokoladeis med sjokoladebiter, mm!

Ukens nedtur: Jeg vet ikke hva som er ukens nedtur, jeg tror ikke jeg har noen nedturer denne uken.

Ukens høydepunkt: Scooterturene denne helgen! Det var skikkelig digg å få luftet hodet litt, selv om jeg bare var passasjer denne helgen. Min egen scooteren sto inne, siden vi har puttet på dekalkit på den, og det ble råbra!

Dagen i dag: har vi kjørt rundt 20 mil på scooter. Vi startet fra husdøren her hjemme, og kjørte helt opp til Jotka, og tilbake igjen. Det var forfriskende og været var skikkelig fint, nesten påskestemning, men nå er jeg skikkelig sliten. Vi har fått spist middag, og nå kjenner jeg meg klar for sengen.

Uke 7 – uken som gikk..

Ukens sang: Khalid, Disclosure – Know Your Worth.

Ukens middag: Løvstek i pitabrød.

Ukens cravings: Smash, og gulrotkake.

Ukens nedtur: Begravelsen til bestemor var utrolig fin, og trist. Det var en vanskelig begravelse, og det virker så uvirkelig. Ellers har jeg hatt en tøff uke sånn psykisk. Det har vært den tøffeste uken på veldig, veldig lenge, og det kjenner jeg på. Jeg er ganske sliten nå.

Ukens høydepunkt: Det må faktisk bli dagen i dag, med scootertur og har kost meg veldig mye med kjæresten.

Dagen i dag: sto vi sent opp. Daniel lastet på snøscooterne. Vi så litt på tv og spiste frokost, samtidig som lillebror var innom. Vi fikk fylt bensin på scooterne, før vi kjørte opp til Skoganvarre. Derfra kjørte vi litt rundt i området, før vi bestemte oss for å faktisk prøve å kjøre hjem på scooter. Det går en løype fra Skoganvarre til Lakselv, og det ble faktisk en veldig fin tur. Vi kjørte opp til Skoganvarre igjen med bil for å hente bilen vår og hengeren som sto der oppe, før vi lagde middag sammen med lillebror. Kvelden tar vi rolig med tv og litt husarbeid.

Tid, er alt man trenger nå.

Onsdag, og lyset brer seg over den lille bygda. Solen titter fram bak de lette skyene. Det er egentlig en veldig fin dag, en lys og mild dag, men likevel så tung.

Jeg har egentlig ikke innsett at du er helt borte, før jeg så kisten i kirka. Det er en merkelig følelse, og jeg klarer ikke helt å å forstå det. Det er så uvirkelig. Det er urettferdig. Skikkelig urettferdig. Jeg har så lyst til å skrike høyt. Selv om det var det beste for deg.

Den siste dagen jeg så deg i livet, lå du med store smerter i din egen seng. Jeg holdt hånden din, mens du fortalte om alle turene vi gikk i nabolaget da vi var små. Dagen jeg mistet bamsen min, og vi fortvilt gikk å leitet. Vi dro ofte til den gamle lekeplassen, som nå er blitt jevnet med jorden og blitt til parkeringsplass. Vi har så mange gode minner sammen bestemor.

Den siste dagen, følte jeg at du sa hadet til meg. Den dagen sa du at jeg måtte ta godt vare på meg selv. Den dagen, skjønte jeg at det ikke var lenge igjen, og bare to dager etterpå ble du sendt i all hast til sykehuset.

Det er ikke lett, men det gjør det litt lettere å vite at i kisten lå du å smilte. Du døde med det søte lille smilet om munnen. Det gjør det litt lettere å vite at du fikk slippe. Du ville ikke leve med smerten og ubehaget. Du fortalte meg gjentatte ganger at du hadde hatt et fint liv. Du hadde sett barna dine vokse opp, og få egne barn. Du hadde sett barnebarna vokse opp. Du fikk akkurat oppleve oldebarn. Du var klar for å gi slipp, selv om vi ikke var helt klar for å gi slipp på deg.

Nå er alt man trenger tid. Tid til å la det synke inn. Tid til å la såret gro.

🌹

Til ære for deg bestemor, kledde nesten hele gjengen seg i kofte. Plagget du elsket så høyt❤️

Uke 6 – uken som gikk..

Ukens sang: R3HAB, Clara Mae, Frank Walker – More Than OK.

Ukens middag: Kjøttkakene hos tanten til Daniel på søndag var utrolig gode!

Ukens cravings: Kjeks med sjokoladebiter i, og is.

Ukens nedtur: At jeg har følt meg veldig sliten, og nedfor store deler av forrige uke. Det er ikke lett å gjøre noe man ikke trives med.

Ukens høydepunkt: Tromsø-turen denne helgen var utrolig fin, og koselig. Vi har jo ikke sett gjengen på en liten stund, så det var godt å se alle igjen.

Dagen i dag: er jeg tilbake på jobb. Kjenner jeg er ør i hodet, og trøtt ikke minst. Det er mandag liksom.. Ellers har jeg en del ting å gjøre når jeg kommer hjem etter jobb. Det blir nå en laaang uke kjenner jeg.

Livet: En berg- og dalbane

Jeg setter ekstra pris på livet, de dagene jeg virkelig får tid til å nyte. De dagene jeg får tid å havne i en herlig tankeboble om livet. Fundere på hvor bra man egentlig har det. De dagene hvor det er ekstra fint å gå tur, som denne mandagen.

Luften biter meg litt ekstra i kinnet. Himmelen er klar og svart, med flere tusen stjerner og en måne høyt oppe som kaster et svakt lys over den svarte skogen. Det er mørkt ute, men det er ikke mørkt. Snøen, månen og stjerne skaper et fantastisk lys over livet mitt. Den kalde luften klarner tankene mine, og jeg føler meg evig takknemlig.

Ikke alle dager lik. Noen dager priser jeg livet og nyter hvert sekund, ønsker at det aldri skal ta slutt. Andre dager føles som en byrde, som en tung sekk å bære. Av og til ønsker jeg å bare begrave hodet i puta og la dagen forsvinne, late som den aldri skjedde. Noen dager er jeg klar for å ta imot det som kastes mot meg, andre dager blir jeg slått i bakken av det første som kommer min vei. I dag var en av de vanskelige dagene.

Uke 5 – uken som gikk..

Ukens sang: Halsey – Still Learning.

Ukens middag: Taco.

Ukens cravings: Kjeks med sjokoladebiter, og minigulrøtter.

Ukens nedtur: I går ettermiddag gikk min kjære bestemor Ellen bort, og etterlater seg stor sorg i familien. Skrev innlegg om det i går.

Ukens høydepunkt: Det var gøy å prøvekjøre nye Yamaha Sidewinder i går på Gagga. De hadde demoscootere der man kunne få prøve. Så da dro jeg og lillebror sammen med pappa og Merete opp dit for å prøvekjøre litt.

Dagen i dag: har jeg virkelig slått på stortrommen. Jeg har ryddet, tørket støv, støvsugd og vasket huset siden jeg sto opp i morges. Jeg har fått vasket buret til Neo, og jeg har gått tur med Leo. Huset trengte virkelig den vasken, og i dag hadde jeg tiden til å ta en skikkelig rundvask. Ellers har jeg ingen andre planer for dagen, så vi får se hva den byr på.

Deg får jeg aldri møte igjen

Vi var forberedt på det. Likevel er det så jævlig vondt.

Man kan vel egentlig aldri bli forberedt på å miste noen. Du blir ikke overrasket over beskjeden, men følelsen du sitter igjen med etter den telefonsamtalen er som å sette livet på pause. Du kjenner bare tårene som renner ned kinnene. Alle minnene suser gjennom hodet, og du innser at.. du aldri får møte denne personen igjen.

For to år siden hadde jeg alle besteforeldrene mine i livet. I dag har jeg bare én.

Kjære mormor. Du er den tyngste å miste. Du har stått der ved siden av meg siden jeg kom hjem fra sykehuset i 1998. Du var min og lillebror sin SFO, og det var til deg vi dro når mamma og pappa var borte. Vi lagde mat på kjøkkenet ditt, vi rotet i huset ditt, vi tok hele sengen din og vi gikk turer i nabolaget. Det var heller ingen som kunne lage makaroni som deg.

I voksen alder ble ukens høydepunktet å dra på kafé med deg. Hver fredag. Jeg elsket å glede deg med brev fra Kristiansand. Mamma kunne fortelle at du lyste opp, og det gjorde meg genuint glad. Jeg elsket å se deg glad.

Alle minnene vi har sammen skal jeg ta med videre, men det gjør ikke opp for det hullet du nå har etterlatt deg. Du er den råeste dama jeg vet om i bygda, og du har en helt spesiell plass i hjerte mitt. Fysøren, du betyr så mye for meg bestemor.

🌹Hvil i fred bestemor Ellen Kirsten Aikio❤️