VI HAR BYTTET ELBIL

For noen måneder siden vi la vi Polestaren ut for salg på Finn. Markedet har vært utrolig tregt på dyre biler, og vi har heller ikke stresset med å få den solgt. Det har derfor tatt den tiden det har tatt for å få den solgt, til en ok pris. Vi hadde vel egentlig nesten bestemt oss for å beholde den, men så var det én som ville ha den.. og da dro den.

Mange vil nå kanskje spørre seg, hvorfor? Jo, den eneste grunnen til at vi nå har solgt den fine elbilen, er fordi vi har et mål om å pusse opp huset om cirka to år. Da er Daniel ferdig med fagskolen, og har dermed tid til å pusse opp. Planen er å totalrenovere hele kåken, og bygge ut. Det trenger man penger til.
Vi har vært i banken, hørt litt hvordan vi økonomisk skal få dette best til, og planlagt ut ifra dette. Vi bestemte oss derfor raskt at den dyreste bilen måtte bort, for å bli kvitt det lånet. På denne måten kan vi også spare mest mulig egne penger til prosjektet, og det blir lettere å få mer lån når vi ikke har så mye fra før.

MEN, siden det er såpass billig å kjøre elbil rundt i bygda og vi er blitt veldig glad i det, så har vi altså gått til innkjøp av en billigere elbil. En elbil til å bruke i bygda. Det ble derfor en E-Golf!
Hvorfor akkurat denne? Jo, fordi det er den jeg liker utseendemessig best av alle “billigere” elbiler på markedet. Det fins mye der ute, som kanskje hadde vært billigere eller bedre, men denne ser best ut og er meget god å kjøre. Vi har sett på mange elbiler, men E-Golfen er den jeg likte best. Bil er en big deal her i gården, så her er det en del som skal klaffe.

Så langt liker jeg denne bilen ganske godt, og det er en meget billig bil å kjøre rundt i bygda med. Vi har den med lengre rekkevidde enn de første modellene som kom, så vi har bare trengt å ladde 1 gang i uken når vi bare har småkjøring til og fra jobb/butikk. Det utgjør veldig få kroner på strømmen, og vi sparer på diesel utgiftene til de to andre bilene. Mer penger spart til prosjektet. Vinn-vinn.

Rally lydighet

En kveld satt jeg i sofaen, tullet inn i et pledd i en skikkelig chillestilling, mens jeg bladde meg gjennom facebook. Det var da jeg kom over det. Nybegynner kurs i Rally Lydighet. Jeg begynte å tenke litt, leste litt grundigere før jeg fyrte avgårde en melding til kursholderen der jeg spurte litt om hva dette var og innebar.

Rally lydighet går ut på å gå gjennom en bane som består av 15-22 skilt med øvelser fra lydighet, agility og freestyle. Det fine med rally er at du ikke trenger masse fancy utstyr for å gjøre det hjemme på et lavt, hobby nivå. Det eneste du trenger er godbiter, hunden din og hukommelse til å huske øvelsene, så kommer du godt på vei. Ønsker du derimot å trene til konkurranse, er det best å ha skiltene du kan øve på.
Det er heller ikke nødvendig å konkurrere for å ha det gøy med rally, for det er en fin måte å stimulere hunden og få et fint bånd sammen.

Milo kan det veldig grunnleggende som sitt, ligg og er veldig flink på innkalling. Han går for det meste løs hjemme, og går fint i bånd på tur. Jeg tenkte derfor at dette kunne være interessant for oss, for å få enda flere verktøy i kassa til å trene han. Stimulere hjernen hans på en litt annen måte, og rally passer jo for alle hunderaser i alle aldre. Jeg meldte oss derfor på.

Vi er har akkurat fullført vår andre uke med trening, og det går veldig i bølgedaler. Den aller første treningen hadde jeg med blant annet feil godbiter, og Milo var alt for interessert i dette nye og spennende stedet. Han har jo aldri vært omringet av så mange forskjellige hunder på en og samme tid, med så mange nye lukter. Han var med andre ord ikke interessert i å være med meg gjennom øvelsene.

Runde 2 i ringen gikk mye bedre, da hadde jeg disket opp med pølsebiter som godbit, pluss at her hadde han vært før. Han kjente igjen stedet. Han var dermed mye mer konsentrert, og villig til å bli med på hva enn vi holdt på med. Det gjorde det hele veldig mye artigere og motiverende.
Runde 3 gikk enda bedre. Det så ut til at Milo også syns dette begynte å bli artig. Vi har jo selvfølgelig en liten vei å gå for å se ut som at vi kan dette, men vi kommer kanskje dit en dag hvis vi er flink å øve.
Runde 4 gikk også veldig bra, litt ukonsentrert noen steder, men det går fint. Han kan ikke være konsentrert heeele tiden, det øver vi inn. Denne gangen hadde vi kjegler på banen, gå 8 tall og slalom. Det var gøy. Jeg og Milo holder også på å øve at jeg kan gå litt rettere i ryggen, med godbiten litt lengre opp og han fortsatt følger etter selv om godbiten ikke er rett foran nesen hans som de tidligere gangene.

Planen videre med rally for vår del er at vi skal ha noe å trene på hjemme i hverdagen og stimulere hjernen litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere, for det er jeg alt for pysete til. Konkurranser har egentlig heller aldri vært min ting. Jeg har ikke syns det har vært gøy. Når jeg har drevet med sport eller en aktivitet, så har det bare vært for det sosiale og det å ha en hobby. Noe å bruke ettermiddager til, treffe nye mennesker. Jeg er virkelig ikke et konkurranse menneske, og det plager meg ikke. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.