Aikioo Stars can´t shine without darkness

Det er stille på hytta. Tven er avskrudd og det eneste som høres er during fra kjøleskapet på kjøkkenet. Utenfor vinduet hopper ekornene forbi med munnen full av mat. Milo ligger vedsiden av meg og studerer dem, nøye, men sier ingenting. Denne søndags morgen satt jeg bare å nøt boken min i stillhet, så på ekorn og ventet på at gjengen skulle våkne til frokost. Livet er virkelig herlig noen ganger.
Kvelden før hadde hytta vært fyllt med latter og lukten av biff. Vi hadde gått en tur langs stranden i nydelig vær, spilt ludo etter middag og bare kost oss i hverandres selskap.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Det er blitt flere slike helger i det siste. Helgen etter dro jeg og Daniel alene opp på hytta, nøt hverandres selskap og så på dyrelivet utenfor hytta. Ikke bare så vi ekorn, men også hare. Vi bålet i nydelig sommervær, ble nesten litt solbrent, så en film (noe vi aldri gjør ellers) og sov til langt ut på dagen på morgenen.

Lørdagen etter suste vi innover de finske skoger, med nesen vendt mot Inari. Vi hadde ett oppdrag denne helgen, og det var å besøke bestemoren til Daniel og Benedicte denne helgen. Lite visste jeg at vi skulle trille ut derfra på søndag. For så snart vi gikk inn dørene hos henne, fikk vi servert finnbiff med potetmos. Den beste finnbiffen jeg har spist på alt for lenge. Vi tok noen runder yatzy før det kom både kake, boller og te på bordet. De bollene var farlig gode, og jeg spiste alt for mange av dem. Vi tok noen runder med yatzy til, før vi gikk ut til bålplassen hennes. Her fyrte vi på, og gjett hva som dukket opp da? Pølser. Jeg begynte å bli rimelig mett, så her klarte jeg bare å tylle i meg én pølse.

Søndag var ikke noe bedre, for det tok ikke langt tid mellom frokost og en tre retters middag. Vi fikk spilt noen runder yatzy før laksesuppen var servert, og restene etter finnbiffen dagen før ble også spist. Jeg er usikker på hva som ble til dessert, men det var pisket fløte med en rød bæraktig géle til. Den var god! Etter så mye mat på rundt 26 timer, og lite bevegelse, måtte vi rett og slett ta beina fatt på en liten topptur for å få fart på magen igjen når vi kom hjem.

Gjennom disse ukene har det blitt flere spaserturer, men også en god del styrketrening på studio. Jeg har klart å holde treningen vedlike selv om det er blitt finere temperaturer ute, men så klart nyter jeg de fineste dagene på andre måter enn å dra på studio for å løfte unødvendig tunge ting – som å gå en litt lengre tur.

Denne helgen her har vi gjort noe helt annerledes enn det vi bruker. Vi har overrasket Benedicte med bursdagsparty ettersom hun fylte 20 år på søndag. Jeg har vært så stresset før denne helgen, at jeg var jo nesten helt uslitt før festen hadde begynt. Hun skjønte greia på middagen vi hadde før partyet, uheldigvis, men vi klarte å holde det hemmelig helt til da.. og det er jo ganske godt gjort i seg selv.
Til festen hadde jeg også lagd géleshots, og det har jeg aldri gjort før. Alle ble borte, så jeg antar at det var en sukse? Noen sa dem var veldig god, og andre sa dem smakte jævlig. Så det kommer vel an på hvem man spør. Jeg vil ikke si at vodka er så veldig godt akkurat..
Det var en veldig vellykket kveld da! Jeg lo så jeg gråt mange ganger.. for en herlig gjeng.

Nå er det heller ikke lenge til Daniel reiser på Formel1-løp. Jeg har, av økonomiske årsaker, valgt å bli hjemme i år og heller se det løpet på tven. De skal til samme plass som i fjor, bare en annen plassering på banen, så dermed føler jeg ikke at jeg går glipp av så mye. Selv om jeg tror stemningen kan bli spennende der i år, fordi de siste løpene har det vært forskjellige førere som har vunnet. Det er liksom ikke lengre bare ett lag som vinner hver helg, det begynner å jevne seg litt ut og da blir det gøy. Jeg skal nu se hva jeg finner på mens gjengen er borte.

Sommeren har meldt sin ankomst, og som været ellers dette året, svinger det mer enn humøret mitt en regnfull dag. Det kan være 3 grader på morgenen, og bare noen timer etter være 20 plussgrader.
Jeg bruker å si, Finnmark har ikke vår, her går det rett fra vinter og minusgrader til sommer og tosiffer på gradestokken, samt trærne får grønne blader så snart snøen forsvinner. Jeg kødder ikke når jeg sier at det tok knapt to dager fra varmen kom til skogen var grønn. POFF!
Noe som ikke gjør meg noe, for jeg liker ikke vår. Vi kan fint hoppe over det.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Dette væromslaget har jo da gjort at jeg har vært en del syk. Etter at jeg hadde korona, så virker det som at bakteriene biter på meg og slår ut i full blomst med engang. Jeg blir lettere syk nå, enn det jeg gjorde før. Kanskje det er alderen? Hvem vet.
Uansett, det begynt med en forkjølelse den første helgen i mai. Det gikk fort over, men den blusset kraftigere opp igjen dagen før 17. mai. Jeg nektet å la det stoppe meg, så jeg feiret både 17. mai og var på en liten shoppingtur til Alta 18. mai. Jeg var riktignok ikke i form til det, og burde kanskje bare holdt sengen, men det skjedde ikke. Det fikk jeg svi for dagen etter, på søndagen, og litt mandagen, for da lå jeg å sov nesten hele dagen.
Jeg ble bedre rett før vi skulle tilbake på jobb etter langhelgen, men det varte ikke så lenge. Helgen etter fikk Daniel spysyka, og jeg var jo dermed dømt til å få det jeg også. Mandagskveld tok den meg, og det var GRUSOMT. Jeg fikk heldigvis sove, i motsetning til Daniel, og sov bort hele tirsdagen. Jeg fikk ikke i meg mat, så det eneste jeg spiste hele den dagen var én banan. Jeg var ikke oppegående nok til å tenke på jobb før midt på dagen torsdag.

Tilbake på jobb og i full sving igjen, så begynte jeg å reagere på noe, og jeg tror det er pollen.. Jeg kjente det sånn smått i fjor, men det var ikke like ille. I år er det myyee verre. Jeg har derfor vært en tur innom legen, og fått medisiner, samt fått ordnet time til å ta blodprøver for å sjekke teorien. Jeg tror jo jeg har det siden medisinene demper plagene. Dette er jo noe jeg aldri har reagert på tidligere, men nu skulle jeg altså få det..

Utenom alt dette helseopplegget, har jeg nå tatt opp ridningen igjen! Det er ca. 1,5 år siden jeg holdt på med hest sist og hadde virkelig begynt å savne det. Så med litt hjelp kom jeg i kontakt med en veldig trivelig kvinne, og har nå begynt sånn smått å ri hesten hennes. En hest rett i min gate, og det er fantastisk å være tilbake på hesteryggen igjen. Litt rusten, men det går seg til, og med litt instruktør hjelp så blir det nok bra!

Vi har også begynt sesongen for å gå turer, og har allerede gått et par kilometer litt her og litt der. Det er jo så fint å bevege seg, og spesielt ute i naturen på sommeren. Gleder meg til å fortsette med dette fremover. Ikke bare for å bevege seg, men nyte friluftslivet også.

Den siste tiden har den beste tiden av året vært her, og den har nytes til det FULLE. Det har vært sol, og litt varmere i været, men samtidig ennå vinter. Den beste tiden å dra på teltturer til fjells, sitte timevis med fiskepilken eller ved bålet. I år har det riktignok vært kjøligere enn det bruker å være, og vi har dermed ikke sittet for lenge ute av gangen.

Vi har til nå brukt teltet fem dager i påsken, og to helger nå i april. Jeg har nå fått skikkelig sansen for teltlivet til fjells.
I påsken var det kanskje litt vel kaldt på kveldstid, men det var utrolig fint likevel. Vi hadde ingen temperaturmåler, men vi tipper det var mellom -25 og -30 grader på kvelds og natterstid av mange grunner. Dagtid var det kanskje nede i -10 grader, men med strålende sol og vindstille. Det hjalp virkelig på.
Vi fikk fisket masse (jeg fikk ingen fisk vel og merke), kost oss i sola, bålet en god del og gått en liten tur på vannet. Det ble yatzy på kvelden i teltet, for det var alt for kaldt til å sitte ute, men det var like koselig det. Ikke fullt så koselig å måtte gå på do da.. på plastlokk.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Ellers i påsken var vi både vært i Skoganvarre og ute på Veines. I Skoganvarre tilbringte vi noen dager, og deltok på to fiskekonkurranser. Jeg fikk som vanlig ingen fisk, og vant heller ingenting på loddene. Sosialt og koselig var det jo likevel. På Veines ble det som vanlig litt arbeid i vedskogen, men også grilling og kos i snøskavla i nyyyydelig påskevær.

De to siste helgene av scootersesongen har vi vært på Laksefjordvidda med mamma og Hjalmar. Den første helgen var det virkelig fint. Det var litt små kjølig, men likevel ikke alt for kaldt. Vi satt flere timer ute på lørdagskvelden med bålet foran oss, helt vindstille, med utsikt over vannet og hørte på rypa i skogen bak oss. Idyllisk. Jeg elsker slike kvelder. Det er det beste med teltturene.
På dagtid kjørte vi innover vidda på fiskevannene for å fiske. Som vanlig ble det ingen fisk på meg, og Hjalmar var den eneste som fikk én stakkarslig fisk iløpet av helgen.

Den andre helgen var fin den også, men været var litt mer ruskete enn helgen før. Vi dro dermed ikke så langt når vi først skulle fiske, men vi fikk flere fisk denne helgen enn den første. Jeg fikk fortsatt ikke fisk da eneste, og det gjør at jeg ikke har fått en eneste fisk hele denne vintersesongen.
Vi fikk grillet mat ute, og kost oss med det. Vi satt derimot ikke ute på kveldstid, men koste oss inne i teltet.
Helgen ble også litt kortere ettersom at vi pakket ned hele leiren når søndagen kom. Vi brukte dermed hele søndagen på å pakke ned leiren, kjøre hjem og få alt på plass dit det skulle – både scootere, sleder, telt, henger og pikk pakk. Vi avsluttet vår scootersesong etter denne teltturen. Jeg vil si det var en ganske god avslutning på sesongen!

Nå kommer våren i fullfart, og da er det andre ting som står på agendaen. Kom sommer kom!

I dag.. hadde jeg et moment for meg selv.

Der jeg virkelig følte meg skikkelig takknemlig for det livet jeg har. Takknemlig for at jeg har en kropp som fungerer og er frisk. Takknemlig for at jeg kan pushe kroppen min på trening, for å bli sterkere. Takknemlig for at jeg har en jobb å gå til hver eneste dag. Takknemlig for at jeg har en fantastisk kjærest, gode venner og en skikkelig god familie rundt meg.

Det er jo ikke alle som har det. For noen er livet skikkelig tøft. For noen fungerer ikke kroppen som de skulle ønske. For noen sliter de med få seg jobb. For noen har de ikke en støttende familie. For noen har de ikke de enkleste ting engang som mat på bordet, eller tak over hodet.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Alle i verden lever forskjellige liv, alle tar ting forskjellig og ingen tenker likt. Det er slik verden er, og det er urettferdig. Verden er urettferdig. Vi har de rikeste av de rike, vi har de fattigste av de fattige, også har vi alle oss andre i midten i forskjellige grader.
Det som er fint da, er at verden er blitt mer åpen. Vi ser det grufulle i verden, men vi ser også det fine. Vi har litt av alle aspekter. Vi har mer kunnskap om mye, og vi lærer av hverandre.

Alt det gode livet har gitt meg, tar jeg litt forgitt. Det forsvinner i haugen med masse greier, og en hektisk hverdag. Noen ganger må man bare stoppe opp, og virkelig nyte livet. Være takknemlig for det man har, og gi en ekstra tanke til de som ikke har det slik.

Det var dagens torsdagsord fra meg, ha en fin helg!

Tilbake i jobb. Tilbake i hverdagen. Den travle hverdagen der kampen om å rekke alt gjelder. En kamp du aldri kommer til å vinne.

Nå var jeg veldig dramatisk her, men det var meningen. En dramatisk start på et helt ordinært blogginnlegg. Det gir deg litt lyst å lese videre, selv om det kanskje er helt meningsløst.

Grunnen til at jeg er så “dramatisk” er fordi livet går alt for fort. Vi er i mars allerede, og jeg føler at 2024 akkurat startet. Jeg føler det siste halvåret har jeg brukt den setningen veldig mye.. “livet går så fort”. Men det er det jeg føler mye for tiden. Januar gikk unna i et svuuusj, februar i et poooff. Det er snart påskeferie, og ikke så mange helger igjen av vinteren. Hvor ble den av?

Jeg stresser ikke så alt for mye over at livet går så fort, men det føles litt sårt. Det er så mye jeg skulle gjort, men tiden går så fort. Jeg skulle gjerne vært både her og der, samtidig som jeg skal nå å ta det litt med ro og puste litt, nyte alle øyeblikkene. Ukene går fort når man har det gøy. Livet går så fort når man har det gøy. Det er jo slik det er?

Hverdagen min nå består mye av aktivitet. Jeg er blitt veldig aktiv det siste året egentlig. Jeg drar på dans hver uke, vi har innebandytreninger hver uke, og i tillegg skal jeg nå noen styrkeøkter hver uke. Oppå alt dette, så vil jeg jo gjerne besøke familien eller venner, samtidig tilbringe kvalitetstid med kjæresten. Det er ikke hver uke man rekker alt, og da blir det gjerne lenge mellom hver gang for enkelte ting.. for ukene går, u know?
Jeg prøver å gjøre rom for alt jeg vil gjøre, samtidig med ting jeg burde gjøre. Ett menneske kan ikke rekke alt, men det handler jo om prioriteringer. Alt i livet handler om prioriteringer. Noen gjør det på en måte, og andre gjør det på en annen måte. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Ingen prioriterer likt.

I helgene priser jeg meg selv med ro. Jeg må få tid til å slappe av også, koble av og bare “eksistere”. Det er ikke alltid det går, men de aller fleste helgene ønsker jeg å bruke til å samle energi. Jeg får energi av forskjellige ting til forskjellig tid, så derfor fokuserer jeg å gjøre ting jeg ønsker å gjøre i helgene. Ladde opp på forskjellige plan. Det har med andre ord ikke vært rom til å skrive så ofte som tidligere.
Helgene i år er blitt godt brukt. Hittil i år har vi bare vært hjemme 2 helger, begge i februar, ellers har vi vært andre steder. Det har gått mest i hytteturer, men har også klart å presse inn en tur sørover i januar. Hittil har vi ikke kjørt så utrolig mye scooter, mest chillet inne, for været har vært utfordrende mange av helgene hittil. Men vi har kost oss forde, og presset inn noen turer på de dagene som har vært mulig!

Denne uken har store, hvite flak dalt ned fra himmelen så og si døgnet rundt. Den herlige snøen har meldt sin ankomst, i store mengder, og jeg elsker det. Jeg blir i så godt humør av snø, og det gjør liksom ingenting for meg at fremkomsten er litt vanskeligere enn normalt. Jeg syns bare det er gøy med den lille ekstra spenningen i hverdagen, som kommer jeg opp bakken nå? Kjører jeg meg fast her? Vi har heldigvis én firehjulstrekker her i gården, slik at vi hvert fall kommer oss på jobb om morgenen. Men det er jo alltids spennende med tohjulstrekkerne. Gøy!

Det innebærer jo mye jobb med snø da, for det skal jo flyttes på og fjernes fra parkeringsplass osv. men det går fint, for jeg brøyter ikke, heh! Daniel liker å brøyte, også er jeg med av og til på firehjulingen mens han holder på. Det er koselig. Det er også gøy å se mengdene som kommer. Denne uken så har vi jo brøytet på kvelden, men dagen etter så ser det ikke slik ut for da var all snøen tilbake.
Med all denne snøen, så blir det jo også fantastisk scooterføre, og ingenting er jo bedre enn det!

Vi valgte å dra til hytta i Skoganvarre denne helgen, selv om det var meldt kaldt vær. Det ble det også, men det gjorde ingenting for svett ble jeg uansett. På lørdagsturen på snøscooter var det ikke mange som hadde kjørt løypa opp mot Gagga, og det fikk jeg kjenne på. Det var jo kommet MYE snø, og jeg har ingen skills i puddersnø, de er ikke-eksisterende. Vi kom oss dermed bare halvveis til Gagga før jeg ga opp og ville hjem etter 2.gang som «fast». Med fast mener jeg at jeg kom meg ingen vei, mens Daniel trengte bare hoppe på scooteren og gi gass. Det vil si, kom med hans erfaring i feltet.
Vi kom oss til hytta, men rett før parkeringsplassen klarte jeg for 3.gang å grave meg ned, og da var jeg ganske møkklei, kort oppsummert. Med et smil, altså! Jeg orket ikke engang prøve selv. Jeg var søkksvett, selv om det ikke varmt ute. Der også, Daniel hoppet bare på, rygget litt og fikk den opp på parkeringsplassen. Følte meg litt ubrukelig etter den lille turen, men det var jo litt gøy da. Fikk trimmet mannen.

Søndagsturen var bedre, og mye kaldere. Vi tok bare en liten tur mot Livnas, ikke Gagga altså, jeg ville ikke bli like svett i dag. Det ble ingen kamp, heldigvis. Bare en veldig rolig, kald søndagstur, heh.

Helgen har vært veldig fin. Vi har slappet veldig av, tatt livet helt med ro og ikke stresset med noe. Vi så også en veldig bra film lørdagskveld etter å sett Hver Gang Vi Møtes, som faktisk ble sendt på direktetv; Mr. & Mrs Smith. Den var spennende, og litt humoristisk. Vi kunne dermed ikke gå å legge oss før den var ferdig.
Gradestokken krøp ned til -29 grader før vi kjørte hjem i dag fra Skoganvarre, og det var ikke noe bedre hjemme med -25 grader. Nå skal vi få i oss litt mat her hjemme, før vi chiller resten av kvelden tenker jeg. Alt av snømaskiner står nå i garasjen på tining. Det ble litt snø her og der, heh!

MÅ bare poengtere helt til slutt at det er ikke scootermerke sin skyld til all trimmen vi fikk på lørdag. Det er rett og slett føreren sin skyld. BARE så det er sagt. Merke har ingenting å si i dette tilfelle.

Bedre sent enn aldri å se tilbake på året som gikk, eller hva?

Året 2023 startet ikke på den beste måten. En stor sorg traff hjertene våre da min elskede lille hund Leo ble borte fra oss. Jeg husker den dagen så utrolig godt, for den startet veldig bra med en luftetur på scooter. Det var vanvittig fin himmel, og egentlig en nydelig dag. Den endte derimot på tragisk vis. Jeg var ikke forberedt på det, den ulykken som inntraff..
Livet gikk derimot videre. Jeg hadde heldigvis mange å lene meg på, og støtte meg mot. Det er likevel ingen som kan erstatte den lille bestevennen min.

Jeg visste jeg skulle ha en ny liten hund etter hvert. Jeg visste det kom til å bli samme rase. Det jeg ikke var klar over, at det skulle skje så fort. Ja, jeg bladde litt på Finn av og til, men det var ikke planen min å hente så fort. Det var frem til jeg fant Milo. Jeg hadde sett han flere ganger i annonsen, uten å legge merke til han, men det var én dag det forandret seg. Jeg studerte han litt mer, og den natten drømte jeg om han. Jeg våknet opp dagen etter med  en så bestemt stemme i hodet mitt; han skal du hente. Så da gjorde vi det. Jeg hørte på den stemmen, og det angrer jeg ikke et sekund på i dag, for han er en helt herlig liten hund. Minner meg på mange måter om Leo, men med sin egen vri og personlighet.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Vinteren

Vinteren sprang avgårde med fjellturer og valpetid. Det har vært noen nydelige dager til fjells hele vinteren gjennom med både kjøring og bålturer. Temperaturer har ikke stoppet meg denne vinteren, da vi har hatt flere turer i -20 grader og nedover. Noen dager har det vært kaldt, andre dager ikke så fryktelig. Det gjaldt å bare kle seg godt med klær på disse turene.
Det ble ikke den årlige helgeturen til fjells med mamma og Hjalmar, selv om de dro, på grunn av været og vi ikke kom oss opp til dem, men jeg har likevel fått en god dose fjelluft i nesen.
I tillegg har jeg lært meg å danse swing denne vinteren, og det var jo utrolig artig! Jeg har alltid hatt lyst å lære meg å danse swing, og når jeg oppdaget at det var et grunnkurs i dette denne vinteren, meldte jeg meg og en kompis på. Dette har vi fortsatt med, og danset nesten alle mandagene det har vært og vi har hatt mulighet å være med.

Våren

Denne våren ble det mange rolige dager på meg, da jeg ble operert i slutten av april. Jeg fikk fjernet fire cyster på eggstokkene, noe som har gått veldig bra og jeg føler meg fin. Snart skal jeg på årskontroll, for å sjekke hvordan ståa der nede er. Det var jo en opplevelse i seg selv, da jeg aldri har ligget i narkose før. Det var rart å våkne opp, og jeg husker at jeg var veldig trøtt etterpå. Jeg tok det dermed ganske rolig i begynnelsen av mai.
Likevel har vi fått tid til å fikse hagen gjennom våren, og laget en unødvendig stor plen. Den ble jo veldig fin da! Mye bedre enn det som var her opprinnelig. Det kan jo komme godt med senere i livet dersom man får barn og trenger lekeapparater i hagen. Hunden trives hvert fall i den store hagen, selv om vi syns den kan være et herk å klippe..

Sommeren

Denne sommeren har det ikke blitt like mange båtturer sammenlignet med året før, men vi har gått vesentlig flere toppturer dette året. Vi har fått inn noen hytteturer også, selv om det heller ikke er blitt like mange som tidligere år, men det er ikke alltid man rekker alt. Daniel har jobbet utrolig mye overtid denne våren/sommeren, så da har vi tilbringt store deler av tiden hjemme. Det hadde kanskje blitt flere om han hadde hatt mer fri, men sånn ble det ikke dette året.

Sommerferien bringte med seg mange fine minner, da vi blant annet har kjørt nedover Sverige med de stoppestedene vi ønsket som for eksempel Skellefteå, Örebro og Gekås (Ullared). Vi reiste også til Budapest for å se Formel1, samt se byen. Det var en opplevelse, ikke bare Formel1, men det å være i en ny by også. Jeg er ikke så veldig bereist til det store utlandet, så alle turer ut av landet (bortsett fra Sverige og Finland) er en egen opplevelse for meg. Budapest var veldig fint, og varmt ikke minst, som jeg godt kunne tenke meg å dra tilbake til.’

Høsten

Høsten har inneholdt mye sykdom. Jeg har stort sett vært syk gjennom hele høsten. Helt fra vi kom hjem fra ferie, til nesten snøen lå på bakken. Ikke sengeliggende vel og merke, men enten vondt i halsen, tett nese eller hoste. Jeg var sengeliggende noen dager bare.
Jeg har likevel klart å delta på kurs med Milo i rally lydighet, og det synes vi var veldig gøy. Skal innrømme at det falt litt bort når vi var ferdig med kurset, men hvem vet? Kanskje vi tar det opp igjen.
Jeg har også klart å dra på flere hytteturer, og vedskogen med pappa. I tillegg har jeg vært på mitt første årsmøte med Nettoline i Ålesund, noe som var spennende og interessant. Det var et bra opplegg, og jeg lærte mye nytt, samt fikk ny inspirasjon som jeg kan bruke i min egen arbeidshverdag.

Det har blitt et par turer litt forskjellige steder. Jeg og Daniel tok jo turen til Haparanda/Tornio og Rovaniemi på scootermessen, og det var jo en vellykket tur. Vi må heller ikke glemme den fine opplevelsen vi hadde på Sorrisniva Wilderness Lodge like utenfor Alta.

Denne høsten har vi også begynt med en ny sport, både jeg og Daniel. Vi har begynt å spille innebandy. Meget god trening, og ikke kjedelig. Det er jo noe annet, og jeg merker at det er fint med litt variasjon gjennom uken. For i tillegg til innebandy, så danses det både swing og trenes styrke. Vi har med andre ord fylt ukene med sosiale aktiviteter som vi tar med oss inn i det nye året.
Så til tross sykdom som har hemmet meg mye gjennom høsten, så har jeg likevel fått gjort mye og vil oppsummere det siste halve året som full av opplevelser egentlig.

Julen

Julen i år syns jeg suste avgårde i rekordfart. Jeg rakk jo nesten ikke tenke at det var desember engang før det var over. Jeg syns jo julen var fin, men jeg nådde liksom ikke nyte det. Vi tilbringte julen sammen med gjengen i Sandefjord dette året, og denne gangen kjørte vi sørover da flybillettene var så sykt dyre. Vi startet ned rundt 21. desember, og var fremme 22. Der nede ble det mange spaserturer på forskjellige plasser, både i sol, men også i snø. Det snødde en god del på julaften da vi gikk tur, men ble en fin tur likevel. Vi tilbringte noen dager sørpå med forskjellige aktiviteter som gåturer, skøyting, litt shopping, brettspill og en god del julefilmer, før vi startet nordover igjen for å ferie nyttårsaften.

2023 – oppsummert

Jeg vil si at 2023 har vært et veldig fint år, men som jeg føler har gått veldig fort. Svuuuusj så var det over.  Går livet liksom fortere når man bikker 25? For det føles nesten sånn.
Jeg er uansett fornøyd med 2023, og det er ingenting jeg angrer på eller som jeg ville gjort annerledes dette året. Jeg har tatt tak i de tingene jeg har ønsket å ta tak i, gjort noe med det og fått det mye bedre.

Takk 2023, du var en glede!

I dag er min lille kjære blitt hele ett år gammel. Tiden flyr virkelig avgårde, det var jo ikke så lenge siden han var pitteliten valp som fikk plass i jakkelommen. Nå er han blitt en mer voksen liten chihuahua gutt. Han er fortsatt liten, mye mindre enn det Leo var, men han passer størrelsen sin. Litt problematisk å finne klær som passer han da, men det får vi prøve å lete. Nå veier han hele 2,3 kg og det har han så og si veid siden juni. Han har likevel vokst, for han er blitt mer voksen i ansiktet og pelsen sin.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Milo er vokst til å bli en liten gutt som virkelig elsker kos og er ekspert på å mase seg til mer kos, i tillegg elsker han virkelig å leke og løpe ute, samtidig som han er en tøff skeptiker til nye mennesker og ting. Han er glad i å utforske, men litt redd på samme tid. Det gjør at han strekker seg så lang som han kan, bare for å lukte litt på det fremmede først.

Vi har også prøvd så godt vi kan å utsette han for mange ting i løpet av den lille tiden vi har hatt sammen. Vi har vært på lange bilturer, scooterturer, vært rundt mange hunder på en gang, prøvd oss litt på rallylydighet, vært i møte med flere dyrearter, deriblant hest, katt, fugler og andre hunderaser. Vi har prøvd å fly når vi hentet han, men ikke flydd noe etter dette, så det kan jo bli interessant den dagen vi skal ut å gjøre det igjen. Det gikk jo veldig bra når vi hentet han, men da var han jo veldig liten.

Så nå skal vi bare fortsette med det gode arbeidet, og nyte tiden. Ingenting er som å komme hjem til det trøtte, men veldig glade ansiktet hans. Det gir en glede som er ubeskrivelig, som virkelig gjør noe med humøret.

Denne helgen har jeg og Daniel tatt en etterlengtet roadtrip, siden det er så lenge siden sist. Hovedplanen vår var at vi skulle til Rovaniemi i Finland for å dra på Kelekkamessut. Skandinavias største messe for snøscooter.
Fra tidligere erfaringer vet vi at det er utrolig mye folk der på lørdagen, så i år skulle vi gjøre det litt annerledes.

Vi startet hjemmefra lørdags morgen, der vi vanligvis ville startet rett etter jobb på fredagen. Vi kom oss ut døren litt etter klokken bikket 07, og endestasjonen vår skulle være Tornio i Finland som ligger på grensen til Sverige. Vi kjørte dermed bare rett forbi Rovaniemi, hvor vi vanligvis bruker å ha hotell. Denne turen tok rundt 7,5 time i meget pent og kaldt vær, pluss litt mat- og tissestopp.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Fra Tornio kunne vi dra til Haparanda, som er på svensk side av grensen mellom de to landene. Her var vi både innom Ikea og Candy World, hvor vi fikk med oss litt diverse før vi tok middagen på MAX. Vi hadde hotell i Tornio, og her hadde vi bestilt Juniorsuite. Det høres kanskje superfancy ut, men det var det ikke. Rommet var stort og fint, nesten som en liten leilighet egentlig. Stor stue, eget kjøkken, ok bad og fint soverom. Hotellet var derimot gammelt, men til prisen vi betalte var det ganske bra egentlig. Vi chillet resten av dagen i sengen med Formel1 på iPaden, og litt godis.

Søndag startet med en helt ok hotellfrokost, før vi hoppet i bilen og satte kursen mot Rovaniemi. Vi skulle jo innom messen før vi kjørte hjem. Vi satset på at søndagen var det litt mindre folk og roligere, enn lørdagene har brukt å vært. Det hadde vi rett i og vår tanke var vellykket. Jeg vil derimot ikke si at den messen blir noe bedre fra år til år, da vil jeg si at vår egen scootermesse i Lakselv er på samme nivå (om ikke bedre faktisk). Men vi fikk nu svingt en tur innom der, sett det vi hadde lyst og se, før vi satte kursen hjemover.

Mange vil nok riste på hodet, og si vi er tullat som kjører så langt for “ingenting”. Men både jeg og Daniel er veldig glad i å kjøre bil, og liker å ta flere roadtrips litt hit og dit for å se andre ting enn det vi vanligvis ser. Nå var det jo en stund siden sist tur, som var i sommer, så det var en litt etterlengtet tur. Vi hadde jo noe vi skulle, men vi hadde det ikke travelt og vi storkoste oss på veien, til tross for at det var meget glatt på søndag. Det gjorde likevel det hele litt mer spennende. Men så klart, det er jo alltid godt å komme hjem igjen! Vi savnet jo lille voffen vår, som hadde vært med mamma hele helgen og led ingen nød sånn sett. Det var likevel godt å se han igjen. Borte bra, men hjemme er absolutt best.

Dette er på ingen måte spons (for jeg har betalt for alt selv), kanskje litt reklame, men jeg er nødt til å dele med dere det fantastiske oppholdet vi hadde i helgen.

Jeg er veldig opptatt av å bruke det vi har lokalt, eller i nærheten, så vi faktisk har muligheter her oppe i nord. Ikke bare for vår egen del, men også arbeidsplasser. Så da Daniel sa at han ønsket seg en “getaway”-tur i bursdagsgave, istedet for masse ting han ikke egentlig trenger og ettersom han ikke kom på noe, tok jeg turen på nett for å finne ut hvor vi kunne dra. Jeg søkte på steder i Troms og Finnmark, for det er ikke så langt å reise og vi kan bruke bilen for å komme oss dit.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Det var da jeg kom over dette stedet. Sorrisniva Arctic Wilderness Lodge. 20 minutter unna Alta, langt inni skogen. På en nokså øde plass egentlig, men wow så fint! Føltes som bortgjemt luksus.
Stedet ligger helt ved elvebredden i rolige omgivelser, og de behagelige vannlydene fylte sinnet med en ubeskrivelig ro. Rommene hadde små terrasser med sitteplasser, så man kunne sitte ute å nyte stillheten, naturlydene og vannet som rente forbi.

Rommene var utrolig fine, med utsikt over elven, skogen og fjellet. Det ga en skikkelig hyttevibe, moderne da vel og merke. Det jeg virkelig elsket var at det eneste du så ut av vinduet var naturen. Det du våknet til var naturen. Jeg kunne ligget i den sengen hele dagen og bare sett ut av vinduet.
Det var også meget behagelig at rommet ikke hadde TV. Man fikk en slags avbrekk fra alt som tilhører hverdagen. Jeg og Daniel nødt bare hverandres selskap, uten forstyrrelser for en gangs skyld.

Begge sovnet ganske tidlig på kvelden, så vi var jo våken tidlig begge to på søndags morgen. Vi var dermed veldig tidlig til frokosten, de første faktisk. Frokosten var også helt nydelig. Brødet smakte himmelsk og det var enda varmt når vi kuttet i det, så det var nesten jeg stappet det under genseren og tok det med meg hjem. Frokosten var ikke stor, men de hadde det meste. Det var også litt lokalmat til frokosten, samt andre typer pålegg som ikke er normalt å servere på hotell (som jeg har sett). Deriblant kalkun, reinpølse, multebær, potetsalat og noe mer som jeg ikke husker navnet på her og nå.

Etter frokosten ble vi bare liggende resten av morgenen i sengen, før vi måtte ut av rommet. Det var 10/10 avslapping. Vi startet dermed rett hjem etter utsjekken. Litt deilig å være tidlig hjemme også.
Jeg føler dette var en etterlengtet helg for min del, tilbringe tid på hverandre og bare rømme fra hverdagen. Komme seg litt vekk og fokusere på noe annet. Jeg er hvert fall meget fornøyd og tilfreds.

For noen måneder siden vi la vi Polestaren ut for salg på Finn. Markedet har vært utrolig tregt på dyre biler, og vi har heller ikke stresset med å få den solgt. Det har derfor tatt den tiden det har tatt for å få den solgt, til en ok pris. Vi hadde vel egentlig nesten bestemt oss for å beholde den, men så var det én som ville ha den.. og da dro den.

Mange vil nå kanskje spørre seg, hvorfor? Jo, den eneste grunnen til at vi nå har solgt den fine elbilen, er fordi vi har et mål om å pusse opp huset om cirka to år. Da er Daniel ferdig med fagskolen, og har dermed tid til å pusse opp. Planen er å totalrenovere hele kåken, og bygge ut. Det trenger man penger til.
Vi har vært i banken, hørt litt hvordan vi økonomisk skal få dette best til, og planlagt ut ifra dette. Vi bestemte oss derfor raskt at den dyreste bilen måtte bort, for å bli kvitt det lånet. På denne måten kan vi også spare mest mulig egne penger til prosjektet, og det blir lettere å få mer lån når vi ikke har så mye fra før.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

MEN, siden det er såpass billig å kjøre elbil rundt i bygda og vi er blitt veldig glad i det, så har vi altså gått til innkjøp av en billigere elbil. En elbil til å bruke i bygda. Det ble derfor en E-Golf!
Hvorfor akkurat denne? Jo, fordi det er den jeg liker utseendemessig best av alle “billigere” elbiler på markedet. Det fins mye der ute, som kanskje hadde vært billigere eller bedre, men denne ser best ut og er meget god å kjøre. Vi har sett på mange elbiler, men E-Golfen er den jeg likte best. Bil er en big deal her i gården, så her er det en del som skal klaffe.

Så langt liker jeg denne bilen ganske godt, og det er en meget billig bil å kjøre rundt i bygda med. Vi har den med lengre rekkevidde enn de første modellene som kom, så vi har bare trengt å ladde 1 gang i uken når vi bare har småkjøring til og fra jobb/butikk. Det utgjør veldig få kroner på strømmen, og vi sparer på diesel utgiftene til de to andre bilene. Mer penger spart til prosjektet. Vinn-vinn.

En kveld satt jeg i sofaen, tullet inn i et pledd i en skikkelig chillestilling, mens jeg bladde meg gjennom facebook. Det var da jeg kom over det. Nybegynner kurs i Rally Lydighet. Jeg begynte å tenke litt, leste litt grundigere før jeg fyrte avgårde en melding til kursholderen der jeg spurte litt om hva dette var og innebar.

Rally lydighet går ut på å gå gjennom en bane som består av 15-22 skilt med øvelser fra lydighet, agility og freestyle. Det fine med rally er at du ikke trenger masse fancy utstyr for å gjøre det hjemme på et lavt, hobby nivå. Det eneste du trenger er godbiter, hunden din og hukommelse til å huske øvelsene, så kommer du godt på vei. Ønsker du derimot å trene til konkurranse, er det best å ha skiltene du kan øve på.
Det er heller ikke nødvendig å konkurrere for å ha det gøy med rally, for det er en fin måte å stimulere hunden og få et fint bånd sammen.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Milo kan det veldig grunnleggende som sitt, ligg og er veldig flink på innkalling. Han går for det meste løs hjemme, og går fint i bånd på tur. Jeg tenkte derfor at dette kunne være interessant for oss, for å få enda flere verktøy i kassa til å trene han. Stimulere hjernen hans på en litt annen måte, og rally passer jo for alle hunderaser i alle aldre. Jeg meldte oss derfor på.

Vi er har akkurat fullført vår andre uke med trening, og det går veldig i bølgedaler. Den aller første treningen hadde jeg med blant annet feil godbiter, og Milo var alt for interessert i dette nye og spennende stedet. Han har jo aldri vært omringet av så mange forskjellige hunder på en og samme tid, med så mange nye lukter. Han var med andre ord ikke interessert i å være med meg gjennom øvelsene.

Runde 2 i ringen gikk mye bedre, da hadde jeg disket opp med pølsebiter som godbit, pluss at her hadde han vært før. Han kjente igjen stedet. Han var dermed mye mer konsentrert, og villig til å bli med på hva enn vi holdt på med. Det gjorde det hele veldig mye artigere og motiverende.
Runde 3 gikk enda bedre. Det så ut til at Milo også syns dette begynte å bli artig. Vi har jo selvfølgelig en liten vei å gå for å se ut som at vi kan dette, men vi kommer kanskje dit en dag hvis vi er flink å øve.
Runde 4 gikk også veldig bra, litt ukonsentrert noen steder, men det går fint. Han kan ikke være konsentrert heeele tiden, det øver vi inn. Denne gangen hadde vi kjegler på banen, gå 8 tall og slalom. Det var gøy. Jeg og Milo holder også på å øve at jeg kan gå litt rettere i ryggen, med godbiten litt lengre opp og han fortsatt følger etter selv om godbiten ikke er rett foran nesen hans som de tidligere gangene.

Planen videre med rally for vår del er at vi skal ha noe å trene på hjemme i hverdagen og stimulere hjernen litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere, for det er jeg alt for pysete til. Konkurranser har egentlig heller aldri vært min ting. Jeg har ikke syns det har vært gøy. Når jeg har drevet med sport eller en aktivitet, så har det bare vært for det sosiale og det å ha en hobby. Noe å bruke ettermiddager til, treffe nye mennesker. Jeg er virkelig ikke et konkurranse menneske, og det plager meg ikke. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.

Wow, den sykdommen tok hardt på denne gangen altså. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg var begynt å bli litt pjusk, det skjedde på bursdagen min og dagen etter var jeg enda litt dårligere, men håpet at det skulle gå fint. Jeg skulle jo være alene i butikken på jobb i to uker, så det passet liksom ikke å bli syk. Gjett hvem som ble skikkelig syk? Jo, det var meg det.

Jeg var så dårlig at det var helt grusomt. Hodet mitt holdt på å eksplodere. Jeg var pottetett alle veier. Hostet som om lungene skulle ut av brystet. Ikke minst hadde jeg feber. Jeg svettet som en gris det ene øyeblikket og frøs som om det var -20 og stiv kuling det andre øyeblikket. Jeg burde absolutt holdt meg hjemme og i seng, men nei.. denne frøkna karret seg på jobb. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg ettersom det bare var meg å holde butikken åpen.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Nå er jeg ENDELIG på bedringens vei. Nesten tre uker med sykdom tar på. Jeg har enda den forferdelige hosten da.. som jeg håper snart forsvinner, samtidig som jeg håper dette var min dose med sykdom for denne høsten. Jeg hater virkelig å være syk.

Jeg føler at helt siden jeg fikk korona, så blir jeg oftere syk enn tidligere. Før ble jeg så og si aldri syk, var så og si aldri borte fra jobb på grunn av sykdom. Holdt meg frisk og fin lenge, men etter korona.. du søte jeg har brukt mange timer i senga, fordi jeg har vært dårlig. De gangene jeg har blitt syk, så jeg har også blitt ordentlig syk. Ikke bare pjusk, men skikkelig dårlig.

Anyway, utenom at jeg brukte de to første ukene tilbake i hverdagen og ferien til å ligge på sofaen etter jobb, så har vi nådd å gjøre litt småting hvert fall, som å kjøre campingvogna ut til Kunes. Vi har sett mengder med serie, og tatt igjen ganske mye på den fronten. Takk gud for at serier finnes i slike tider som dette.

Ha en fin helg alle!

For en fin, og hektisk ferie det har vært i år! Vi har opplevd mye, sett mye og kost oss samtidig. Som jeg fortalte i forrige innlegg var vi noen dager hjemme før vi satte kursen ut i verden, og det var da den hektiske delen av ferien startet.

Vi startet på tirsdag rundt klokken 12, og da satte vi kursen mot Sverige. Vi kjørte til Skellefteå første dagen, det var utrolig fint vær og vi koste oss litt der før vi dagen etter tok en skikkelig kjøredag og kjørte ned til Örebro. Her var vi bare for å sove før vi kunne kjøre videre. Vanligvis ville vi tatt kjappeste vei inn til Norge igjen, men planen vår var å kjøre ned til Ullared, før vi kjørte til Oslo. Jeg ville en tur innom for å se etter noe jeg trengte, da jeg vet ting er litt billigere på Ullared. Vi handlet faktisk ikke så mye der, da prisene har steget såpass at det var veldig lite å spare på å handle der, kontra hjemme i Norge.

Tilbake i Norge, og i Oslo, tilbringte vi litt mer tid enn de andre stedene. Vi brukte én og en halv dag i Oslo. Vi ankom i 7-tiden på kvelden, sjekket inn på hotellet vårt før og tok T-banen inn til sentrum hvor vi spiste middag på Egon. Dagen etter gikk vi bare å surret itt rundt, handlet litt, spiste på Pincho Nation til lunsj og på Mirabel Sørenga til middag sammen med et vennepar av oss. Det var veldig koselig.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Etter en tur i Oslo, kjørte vi videre ned til Sandefjord hvor vi tilbringte et par dager. Her ble det både shopping, masse is spising, litt trening og en god dose avslapping. Noe som var meget godt. Trenger litt ferie på ferien av og til.

Etter et par dager var det på tide å pakke sippen igjen. Vi skulle videre til Lillestrøm. Her skulle vi levne lille Milo hos faren til Daniel, mens vi selv skulle til det store utlandet.

Ungarn, budapest. Vår destinasjon. Her skulle vi tilbringe seks dager. De første tre med å undersøke byen, fått ufattelig mange skritt, shoppe litt og spise masse god mat. De andre tre skulle brukes på banen, for å se Formel 1. Noe som var hovedgrunnen til at vi reiste til Budapest. Det var en opplevelse, utrolig gøy! Ikke minst er Budapest en veldig fin by. Varmt var det, og jeg har svettet vanvittig mye.

Vi møtte også på Daniel Ricciardo, som er en av førerne. Utrolig nok så møtte vi han i køen på vei opp til banen. Vi ble sluppet av taxien litt lengre ned i gaten den dagen, så vi måtte gå et stykke oppover. Daniel sir til meg “se der, en Honda Civic type R!”. En blå sportsbil, ganske stilig. Guttene stirret litt på bilen mens vi gikk litt videre. Plutselig oppdaget guttene han som satt i passasjersetet på bilen, “ligner ikke det veldig på Daniel Ricciardo?” De gikk nærmere, stirret skikkelig og jammen var det ikke han! Jeg og Daniel rakk ikke ta bilde sammen med han, da det ble så mange mennesker som så hvorfor vi samlet oss ved den bilen, men heldigvis fikk tre i vårt reisefølge bilde med han.

Vi kom tilbake til Norge på mandag denne uken. Vi sov en natt i Lillestrøm, hentet hunden og pakket bilen, før vi startet å kjøre nordover. Vi ville komme oss forest mulig hjem, så det ble litt færre stopp på vei nordover kontra sørover. Vi sov bare i Skellefteå denne gangen, før vi kom hjem. Vi ville hjem til eget hus, eget bad, litt kaldere klima og senke skuldrene.

Hjemme har vi slappet masse av, samtidig prøvd å få unna litt ting på gjørelisten vår. Deriblant klippe gresset i hagen, rydde ugress foran huset og vaske bilene innvendig. I tillegg til å vaske masse klær, pakke ut og sortere.

Det var ekstremt godt å komme hjem, og faktisk ha litt fri hjemme også. Ferie fra ferien.
Jeg fylte også 25 år i går (lørdag) og storkoste meg, selv om været ikke var det beste. Daniel dullet litt med meg, og vi var på slektstreff der det ble mange bursdagsklemmer. Alt i alt storfornøyd med dagen.
Jeg har også fått presset inn en treningsøkt, før jeg nå er blitt litt uggen i formen. Det passet jo bra rett før man skal på jobb.. Krysser fingrene for at det ikke forverrer seg til i morgen.

Endelig. Puste. Leve. Stresse ned. Gi faen. Kose seg.

Det har vært noen hektiske måneder på jobb, og det har blitt noen timer overtid, spesielt for Daniel. Derfor er det en lettelse at det nå er ferie, hvor vi kan senke skuldrene og gjøre alt vi ikke har fått tid til på ettermiddagen, samtidig som vi virkelig får et avbrekk fra den ellers travle hverdagen.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Vi begynte ferien med å stikke av en tur på hytta for å lande ferien litt. Vi trengte virkelig å gjøre ingenting noen dager, før vi kunne hive oss rundt å gjøre litt småting. Det er stille og fredelig på hytta, og man får tid til å samle sammen litt ny energi.
Vi fikk spist god mat, proppa i oss litt godteri, spilt litt yatzy, sett serie, fisket litt og gått en fin topptur i strålende vær. Det ble til og med litt nattfiske. Ikke minst at vi har kunne sove leeeenge.

Vi ønsket også noen dager hjemme i ferien, for det å være noen dager hjemme er undervurdert. Virkelig undervurdert. Da får man tid til å ta tak i små ting som man ellers ikke har fått tid til. Vi tilbringte én uke hjemme i fjor, og det var verdt alt. Vi var på hytta nesten hele den uken i knall vær, fisket og koste oss med bål. Det var noe jeg ønsket å gjenskape i år, og vi trengte det skikkelig etter den våren her med sykt mye å gjøre på jobb.

Nå skal vi sette kursen ut i verden, men vi har ikke helt bestemt oss for reiserute ennå, så vi drar dit vinden fører oss. Vi har noen ting vi ønsker å gjennomføre denne ferien, så vi tar utgangspunkt i det, men ellers er vi fri. Det er litt befriende egentlig, og bare ikke ha en plan. Det likte jeg best med Norges turen vår for to år siden, vi visste bare sånn ca. reiserute, og kjørte dit det passet oss eller dit vi ville se noe. Akkurat nå holder vi på å gjøre huset klart, da lillebror skal bo her mens vi er borte. Fint når fuglepasseren bare kan passe på huset samtidig.

Ha en flott ferie alle sammen!

Wow.. Det er alt jeg klarer å komme med.

Hva gjør man når favorittmerket ditt annonserer at de slutter å produsere det du elsker med livet? Snøscooter. Jeg sitter nesten her litt fortumlet.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Yamaha annonserte tidligere denne uken at de stopper produksjonen av snøscootere fra og med 2024/2025. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si til det. Det er skikkelig, skikkelig trist. Jeg kjente på en ekte tristhet når jeg fikk med meg den nyheten.

Jeg har vokst opp på Yamaha. Jeg har fått elsken for Yamaha gjennom begge foreldrene mine. Jeg har selv bare eid Yamaha. Yamaha har liksom vært mitt merke, uansett hva folk har slengt i trynet mitt. Den evige, store scootermerke diskusjonen. Jeg har etter hvert lært at det er smak og behag. Noen kjører Yamaha, og noen kjører Ski-Doo. Noen kjører Polaris og noen kjører Lynx. Og alle merker er helt greit. Folk kjører det de liker å kjøre, that´s it. Jeg kjører Yamaha og er stolt over det.

Jeg er helt ærlig ikke noe fan av de andre merkene (enda), og jeg har prøvd litt diverse fra andre merker, men ingenting har liksom falt i smak for min del enda. Arctic Cat er det nærmeste jeg kommer, for de har jo faktisk hatt et samarbeid med Yamaha i noen år (det er over nå da). Men jeg er absolutt ikke er noen fan av hvert fall den ene nye Arctic Cat-modellen som kommer neste sesong, og har mine tvil på at det blir Cat på meg i fremtiden. Vi får se. Mye kan jo forandre seg, men det kommer helt an på hva som lanseres fremover fra de forskjellige merkene, til den tiden jeg kanskje skal ha ny.

Jeg har heldigvis akkurat kjøpt en ny Sidewinder, helt ny i 2022, som jeg kan ha gleden av mange år fremover. Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve det altså! Det har stått på Bucket-listen min siden jeg var yngre å kjøpe en helt ny Yamaha hos vår forhandler i Lakselv. Den klarte jeg heldigvis før de nå avslutter produksjonen.

Vi får se hva fremtiden bringer, men nå skal jeg nyte de to Yamaha maskinene jeg har. Ta godt vare på dem, så de kan leve lenge.

Yamaha forever!

Sommer byr på mange forskjellige aktiviteter i hverdagen. På samme måte som vinteren byr på snømåking, snøscooterkjøring, isfiske og båling i fjellet, byr sommeren på hagearbeid, grilling ved sjøen eller på verandaen, og fine spaserturer i både fjell og skog. Nå som sommeren har meldt sin ankomst med fine utetemperaturer, har vi begynt sommerens aktiviteter.

Hagearbeidet tok vi fatt på allerede i mai, og venter nå bare på at det skal gro. Det var greit å få unna, mens det enda var litt kjøligere i luften.
For noen uker siden gikk vi en liten tur opp til Hamnbukttoppen, og har flere gåturer i uken for å lufte Milo. Det er det fine med hund, at de tvinger deg på en måte ut på tur, noe som er veldig fint egentlig. Ingen har vondt av litt frisk luft.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Hittil har vi også grillet middagen vår ute ved flere anledninger. Vi har kledd på oss litt ekstra enn hva man trenger til at det er “sommer”, men det har vært nødvendig for å være komfortabel. Det er ikke helt været til å sitte ute i bare t-skjorta. Bålet har også hjulpet å gjøre det litt koseligere å sitte ute. Bål er tingen, året rundt.

Denne helgen har vi også vært ute med båt for første gang i år. Ikke på sjøen da.. og selv om det var tosifret på gradestokken, kan jeg ikke si at det var så fryktelig varmt. Det var fint likevel, og vi fikk fisk.

Nå er det ikke lenge til det er sommerferie heller. Det skal bli litt deilig, og vi har noen spennende planer for ferien. Det blir kanskje ikke så voldsomt til avslapping denne ferien, men gøy tror jeg det blir. Jeg skal hvert fall nyte ferien, uansett hva som skjer og hvor mye vi skal gjøre. Tre uker med ferie går jo utrolig fort, og før man vet ordet av det så er man tilbake på jobb igjen.
Sommeren er jo ikke bare ferie da, vi får jo gjort utrolig mye fint i helger også gjennom sommeren.

Da var scootersesongen over for i år. Min siste tur ble rett før operasjonen, for etter det var det ikke mulig for meg å humpe rundt på et scootersete. Selv det å sitte kunne by på utfordringer.

Nå er jeg heldigvis oppegående, jobber på og gjør nesten alt som før. Tiden etter operasjonen har vært grei, og sårene har grodd fint. Klesvalget har stort sett gått i joggebusker og tights, da det har vært vondt å gå i stramme jeans. Flaks man kjøpte inn tidenes beste tights rett før operasjonen, uten å vite at man trengte det.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Den siste tiden har gått i hagearbeid, for å få en finere hage. Da vi flyttet inn i huset i 2019 så det virkelig ikke ut på yttersiden, så helt siden da har det blitt jobbet iherdig med å få det fint ute.
Da vi flyttet inn måtte vi fikse den daværende parkeringsplassen, og begynte sånn smått med å sage ned trær. Det arbeidet fortsatte våren 2020. Sommeren samme år fikk vi også gravd ut ny parkeringsplass på øvresiden av huset, som ble utrolig lekker og praktisk. Nå som vi er vandt til så stor parkeringsplass, skjønner jeg virkelig ikke hvordan vi klarte oss med den lille vi hadde helt i begynnelsen.

Sommeren 2021 begynte vi i selve hagen, sage ned trær, fjerne busker og div. Sommeren 2022 begynte arbeidet med å fylle opp og flate ut litt, for å få bort de største ujevnhetene.
I år begynte vi tidlig med å få ut måll, så det blir grønt der iløpet av sommeren. Jeg har til og med planter én potteplante som står ved inngangspartiet. Så gjenstår det bare å se om den overlever, og om jeg har grønne fingre. Har mine tvil, men vi får se.

Sommeren kom også som en kanon hit til nord. Det gikk fra ett par plussgrader, til at vi hadde + 25°c for ikke så lenge siden. Det er jo helt villt. Pang så var det liksom sommer..! Så fikk vi et tilbakefall med vinter noen sekunder, ned mot 0 grader og slaps over fjellovergangene. Det varte ikke så lenge da heldigvis, og nå er vi tilbake til rundt 10 grader og overskyet. Ikke dårlig det altså, for den lille tiden med supersommer, så ble det jo faktisk grønt på null komma niks.

Milo vokser og vokser fremdeles. Han blir større og større. En aktiv liten krabat som elsker å være ute. Han trives virkelig når han får være ute og løpe rundt i den store hagen. Det fine er at vi (foreløpig) ikke trenger bånd på han, så vi kan fint jobbe ute med han løs. Vi bare holder et litt ekstra øye med han, sånn i tilfelle. Så håper vi det fortsetter i dette sporet, for til nå har han vært veldig flink.

Jeg er svært sjeldent innom sykehus. Jeg føler meg veldig som en forvirret høne når jeg skal finne frem på et sykehus. Det er så mange korridorer og etasjer. Overalt er det dører med bokstaver og tall på seg, så man skal vite hvilket rom det er. Det er heldigvis godt skiltet på et sykehus med de forskjellige avdelingene. Hvis ikke hadde jeg nok aldri funnet frem.

Operasjon har jeg aldri gjort før. Jeg har aldri vært i narkose, og jeg har aldri sydd noe eller blitt skjært i. Det er en litt skremmende tanke, for nå skulle jeg jo nettopp det da.

Da jeg første gang skulle ta celleprøve for noen år tilbake, fortalte jeg legen om et problem jeg hadde. Hun kjente litt ekstra på meg, og vi konkluderte med at jeg måtte en tur innom en gynekolog. Jeg tok derfor turen over til Hammerfest sykehus noen uker senere. Her fant de en liten kule på eggstokken. Den var dog liten, kjentes fin ut og ingenting å bekymre seg over, forklarte legen. Jeg tenkte derfor ikke noe mer på det.
Det gikk noen år, og jeg begynte å plages litt med smerter i nedre del av magen. Tok turen til legen, vi tok noen prøver og hun tok en lettere gynekologisk undersøkelse. Hun klarte dermed å kjenne en kule, og den kunne virke større. Det ble en ny tur til Hammerfest.
Her fant de denne kulen som legen hadde kjent, og vi tok dermed mål av den. Dette hadde ikke den første gynekologen jeg var hos gjort. Den sto oppført i journalen min, men ikke størrelsen på den på det tidspunktet. Det skulle nå gå tre måneder før jeg skulle på kontroll, for å se om den hadde blitt større eller minsket seg. Det var faktisk mulig at den forsvant av seg selv.

Det gjorde den ikke. Tre måneder senere hadde den vokst. Legen jeg da fikk var veldig klar på at denne skulle ut, og den ble testet for om den kunne inneholde kreft. Det gjorde den heldigvis ikke, den inneholdt hår og fett. Etter både CT og MR fikk jeg vite at det er to stykker, én på hver eggstokk. Der den største var 6-7 x 8 cm. Jeg fikk dermed tilbud om å fjerne de, og det takket jeg jo da ja til.

Operasjons datoen ble 24. april. Jeg kom inn til sykehuset klokken 08, og her traff jeg både kirurgene og anestesilegen. Jeg ble liggende noen timer å vente på at det skulle bli min tur til operasjon, og jeg gruet meg mer og mer. Jeg ble hentet rett før halv 12. Operasjonstiden var estimert til én time. Det tok det altså ikke.

Jeg våknet smått opp litt over klokken fire den ettermiddagen. Forvirret på hvor jeg var, for jeg var ikke på det rommet jeg egentlig skulle våkne opp på. Jeg våknet opp på oppvåkningsrommet til intensiven. Operasjonen tok lengre tid enn forventet, så etter å våknet litt fikk jeg velge om jeg ville reise hjem iløpet av kvelden, eller bli natten på sykehuset. Jeg var overhode ikke klar til noe hjemreise, så jeg valgte å bli natten på sykehuset. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Operasjoen gikk veldig fint. Jeg hadde ikke bare to cyster, jeg hadde faktisk fire stykker, og de fikk fjernet alle. Heldigvis gjennom kikhullsoperasjon som var hovedplanen. Det gjorde det litt lettere for min del å komme meg etter operasjonen.

Det har nå gått noen dager siden operasjonen, og jeg har vært ganske så redusert. Jeg har hatt mye luftsmerter, og det er vel kanskje det som har vært det værste. Smertestillende hjelper jo heller ikke mot luftsmerter, så det var ikke så mye å gjøre med det annet enn bevegelse. Jeg og Milo har derfor utnyttet de fine dagene med litt turgåing mellom de veldig mange filmene jeg har trålt gjennom.

Ettermiddags solen varmer lavt på himmelen. Bakken er frossen og hard etter meget lave temperaturer på natterstid. Temperaturen er fin, og ikke et vindpust er å kjenne. Naturen er helt stille. Jeg kaster et blikk på det fredelige, åpne landskapet her vi sitter midt på det islagte vannet og fisker. For litt siden satt vi i kroken på andre siden av vannet, og grillet middagen vår på bålet. Det ble pølser og små burgere til middag denne lørdagen, i et forrykende vær. Jeg trekker inn den friske luften, og bare nyter ettermiddagens siste solstråler.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Milo ligger i dressen min å sover, lille karen er sliten av å være friluftshund for en ettermiddag. Det virker dog som at han trives på tur, for han har ikke tid å ligge i ro utenom da han er trøtt.
Flere av oss har napp av fisken i hullet, men ingen får den på kroken. Den bare erter. Det blir kjøligere og kjøligere jo nærmere kveld det blir, så til slutt pakker vi sammen og kjører ned. En nydelig dag på fjellet er over.

Det nærmer seg slutten på årets sesong, så nå må de fineste dagene på fjellet bare nytes. Det er på denne tiden av sesongen som er absolutt finest, og været er best. Det pleier å bli lange dager til fjells på denne tiden av året, når det blir lengre og lengre lyst utover kvelden.

Søndag dro vi ut i vedskogen sammen med pappa og fruen. Her hentet vi den siste lasten med ved, før vi grillet litt pølser og karbonader på bål. Nok en dag med forrykende vær, helt fantastisk faktisk. Solen sto høyt på himmelen, temperaturen var mildere enn dagen før og det var helt stille i skogen. Snakk om å ha det fint her ute i det fri..! Føler meg så ekstremt heldig som får bo her oppe, og ha tilgang på denne naturen, rett utenfor døren. Livet i nord er virkelig herlig.