HOT..!

Det er sjeldent gradestokken bikker over 25 grader i det fylket her, men når det gjør det, blir det utholdelig varmt. Forrige uke hadde vi helt opp i 34 grader (bilen sa egentlig 36, men den offisielle målingen var 34) i Lakselv, og det var helt vilt.

Jeg syns oppriktig at når gradestokken bikker over 25 grader her, skulle det vært obligatorisk fri. Vi har så sjeldent disse temperaturene, og de burde NYTES. Det er jo dessuten nesten umulig å jobbe da.

Forrige mandag brukte vi hele dagen ute etter jobb. Vi tok med oss litt mat, og grillet langs elva. Guttene badet, mens jeg og mamma satt langs elvekanten på hvert vår pledd i solen og så på. Selv om solen forsvant bak noen skyer, koste vi oss.
Resten av uken gikk jeg store deler av tiden i shorts, spiste en god del is og var litt overalt egentlig. Brukte mye av tiden ute.

Denne uken har det ikke vært like varmt. Knapt 20 grader. Meteorologene har jo spådd at det litt kjøligere været nå kommer til nord. I går regnet det, litt grått vær, og jeg syns det var litt koselig. Behagelig å ligge å høre på før man sku sovne. Jeg håper på flere sene kvelder med litt regn. På morgenen igjen kan det fint være sol, og behagelig vær til å tilbringe tiden ute.

Hvordan har været hos deg vært den siste tiden? 

Det hvite rosehavet

Datoen er 23. juni. Pappa var den som ga meg nyheten, over telefonen. Det sjokket som slo gjennom meg når han fortalte at tante var gått bort, det var ubegripelig. Det er lenge siden noen har gått bort så brått. Så plutselig. Så brutalt. Aldri på den måten.

Jo lengere vi pratet, jo mer gikk det opp for meg. På slutten av samtalen, klarte ingen av oss å si ordentlig hadet. Vi hvisket, før vi la på. Tårene rant, og jeg fikk ikke frem et ord. Dødsfallet slo meg hardt. Det var så uventet. Det var ingenting jeg så for meg komme. Alle tidligere dødsfall, har jeg vært såpass forberedt på gjennom alderdom og sykdom. Ikke denne. Ikke nu.

Jeg trodde perioden med begravelser nå ville roe seg litt. Jeg har én bestefar igjen, og ingen av mine tanter og onkler er gamle nok til å dø av alderdom. Men livet skjer. Jeg måtte i nok en begravelse. Jeg måtte legge nok et kjært familiemedlem i jorden. Det er som såret aldri får gro, før det blir revet opp igjen.

Begravelsen i seg selv var veldig fin. Det hvite rosehavet rundt kisten satte et preg på hvor sårt dette var. Vi var samlet, alle våre nære og kjære, og sto sammen gjennom den tøffe dagen.

Men når alt er forbi
Høres ingenting lenger
Ingenting
Og det høres.

Hvil i fred tante❤️

Brått ble du revet fra oss. Forlot oss alle i sjokk og sorg. Du vil bli savnet. Hvil i fred tante.

Campingsesongen er i gang!

Da er endelig campingsesongen i gang! Jeg og Daniel har allerede vært to turer med vogna i år, og vi gleder oss til fortsettelsen. Det er så fint å dra ut på turer i fin natur, og virkelig slappe av når man har ingen forstyrrelser. Når vi er i vogna, ser vi enten på serie eller spiller spill.

Denne helgen har vi vært i Chappiljok. Vi dro selv om været for helgen var elendig, og tenkte at det uansett er koselig å sitte i vogna når det regner. Sånn ble det ikke. Det været som var meldt, kom aldri. Da vi sto opp lørdags morgen var det mye vind eneste, og vi gikk oss en liten tur.

Senere, etter å sett litt på serie, ble det helt vindstille og vi gikk en til tur og bålet litt. Det var først når vi gikk i vogna igjen at det begynte å regne, og vinden tok seg opp. Vi la oss derfor i senga, og satt på en film. Vi ser nesten aldri film. For en deilig helg det har vært. Nå kan bare uken komme.

Så mange tanker. Så få svar.

Jeg kikker på meg selv i speilet, med et undrende blikk. Så rart å se seg selv. I et speil. Er det virkelig sånn jeg ser ut? Er det sånn andre ser meg? Hvordan ser jeg ut for dem? Det er så rart. Noen dager når jeg ser meg i speilet, føler jeg meg så bra. Jeg ser bra ut. Jeg er fornøyd. Andre dager når jeg ser på meg selv, er jeg misfornøyd. Håret ligger ikke som jeg vil. Dobbelhaka kommer litt mer frem. Jeg ser den. Den er der. Det samme bildet, kan se totalt forskjellig ut fra dag til dag.

Alle har gode og dårlige dager. Det er normalt.

Selv om jeg har så mye å være takknemlig for. Selv om jeg har det utrolig bra. Så er det mange ganger jeg bare føler meg helt tom. Jeg føler ingenting gir mening. Livet gir ikke mening. Hvorfor meg? Hvorfor her? Hvorfor nå? Så mange tanker. Så få svar.

Mange ganger så undrer jeg over livet. Det er så rart. At vi mennesker er så like, men likevel så ulike. Vi tar valg basert på hva som gjør hver enkelt lykkelig. Vi har forskjellig syn på ting. Vi reagerer forskjellig, og vi har ulike følelser.

Jeg undrer over hvordan verden og vi fungerer. At det finnes dag og natt. Hvordan vi står opp hver dag. Hvordan vi går å legger oss når vi blir trøtt. Hvordan vi lever. Puster. Ser. Lukter. Hører. Føler.
En dag, er vi ikke lenger her. Vi eksisterer ikke. Vi er borte. Bare er i minnet til de vi en gang var glad i. Hvordan har de det etterpå? Så blir vi glemt. Litt etter litt.

Hvor rart er ikke livet, egentlig?

En uforglemmelig tur

Wow, for en uforglemmelig tur!

Den første teltturen på fjellet, på seks år! Utrolig fint selskap, og mange fine minner som ble skapt denne helgen. Etter å kjempet noen timer i uværet på fredag, fikk vi kost oss masse i teltet på lørdag, og hatt en super fin søndag utendørs.

Turen startet fredag. Vi skulle opp på Laksefjordvidda, og overnatte i telt sammen med mamma og Hjalmar. De hadde allerede vært der siden onsdag.
Været hadde vært vekslende hele dagen, men vi planla å komme oss til Kunes hvert fall. Derfra kunne vi se an været. Alt var pakket ferdig og bilene sto klar. Det var bare å spise litt etter jobb, før vi startet over fjellet.

Bilturen over til Kunes gikk fabelaktig. På Børselvfjellet var det null vind og bare noen skyer. Vi bestemte oss derfor for å prøve oss på å kjøre til mamma og Hjalmar som allerede var på fjellet. Vi visste at det var en liten storm på tur, men ettersom vi var godt utstyrt med både soveposer, fjellduk, mat, drikke og flere skiftemuligheter, valgte vi å starte. Vi hadde pakket for en fjelltur, så dersom det skulle blåse opp var vi forberedt. 

Jeg er hvert fall veldig klar for tur!

Og det gjorde det. 

Vi møtte det dårlige været. Det var en opplevelse, men hverken jeg eller Daniel fikk panikk da vi ikke så noe. Vi lo litt når vi kjørte rundt i sikksakk, på jakt etter løypestikker. Midt i alt klarte jeg å tippe også, da jeg traff en liten skavvel på skrå. Det gikk bra, og det var bare å rulle den rett igjen. Hah, for en kløn. Noe som gjorde det hele enda litt artigere. 

Måtte selvfølgelig kløne litt, hah

Herregud, så dårlig det er stikket på Laksefjordvidda! Vi surret rundt en stund, men når vi ikke så neste stikke, og selv om vi var bare fem minutter unna mamma og Hjalmar, måtte vi bare snu. Været bedret seg ikke, og vi hadde mistet sporet. Vi måtte bare gi opp, og sett dagen etter (når vi faktisk så noe), hadde vi nok ikke klart å finne stikkene.. så dårlig var det stikket. Daniel fant frem telefonen, som han hadde hatt sporing på hele veien, og vi fulgte sporet tilbake. Minus de plassene der det bare var krusiduller, hah! 

Vi har prøvd å finne løypen, hah!
Her sto vi fast.. hah!

I det vi bare var noen minutter unna bilen, rett over bakkekanten, presterte Daniel å kjøre seg fast. Godt fast. Han brukte sikkert en halv time på å få den løs, ettersom han måtte gjøre det på egenhånd. Jeg hadde Leo inni scooterdressen, og det var ikke bare å gå rundt i dypsne med han.

Like før han fikk sin løs, kom det to scootere til, som også fikk problemer. Lakselvfolk de også. Vi surret i denne lille bakken hvert fall én time til, og alle de fire scooterne vi var hadde vært fast. Da vi fikk løs én, satt en annen seg fast. Mennene jobbet, og vinden virvlet snøen rundt oss. 

Vel nede ved bilene igjen, tok vi med oss det vi trengte og kjørte ned til Kunes. Her har mamma og Hjalmar campingvogn, som vi søkte ly i. Været ble bare verre og verre, og jeg tenkte på de oppe på fjellet. Det var flere ganger jeg tenkte at «nå tar vinden med seg vogna», som gjorde at jeg tenkte enda mer på de i teltet, langt inne på vidda. Utslitt etter flere timer ute i stormen, falt jeg i søvn. Dyp søvn.

Denne fredagen var et sirkus. Et skikkelig sirkus.

Lørdags morgen startet med et lite problem: bare pølser som mat, men ingenting å steke dem på. Gassflaskene hadde mamma og Hjalmar tatt med til fjells, og ingen tørrmat var å finne i skapene. Det ble dermed en litt alternativ frokost: kalde pølser i lompe. Mat fikk vi i oss hvert fall! 

Så, med litt ekspert hjelp, sleden hekta på og hunden i scooterdressen, kom vi oss endelig til fjells vi også! Hjalmar skulle ned til bilen å hente en ny gassflaske, så vi tok bare følge med han. Været var aldeles nydelig, og det var null problem å kjøre, kontra dagen før. 

Det ble mye å fortelle hverandre, i det vi trådde inn i teltet og fikk satt oss ned. Det ble mye latter. Etter å fortalt det meste, kom vi oss alle ut av teltet, og ned på isen. Det var på tide å fiske! Jeg la meg godt til rette, i sola, med fiskepilken i hånda. Det her er virkelig livet! 

Resten av lørdagen ble bare brukt til kos. Jeg, Hjalmar og Daniel dro ut å kjørte litt i området, mens mamma satt med kasserollene og disket en ganske så digg middag! Fysøren det var godt. Vi fikk spilt litt yatzy også på gulvet, før vi begynte å gjøre om teltet til soveplass. Vi fikk plass hele gjengen, og jeg sov faktisk ganske godt.

Søndagen startet med snøbyger og grått vær, men ingen vind. Vi brukte lang tid på å stå opp, lå lenge i soveposene, og bare slappet av, men gjengjeldte det med å bruke hele dagen utendørs. Først å fiske i noen timer, både mamma og Daniel fikk fisk. Jeg og Hjalmar fikk ingenting.. Vi fikk grillet litt deilig mat på bålet, og kost oss med marshmallows, før vi pakket ned hele leiren i halv seks tiden. Det var ganske deilig med en rolig søndag, der det ikke var noe stress med noe. Turen hjem gikk utmerket, med både scooter og bil.

For en helg..!

Hvitkledde fjell

Vinden er øredøvende. Slår i ørene. Biter i kinnene. De majestetiske fjellene ligger på hver sin side av meg, mens den hvite bakken brer seg så langt øyet kan se. Langt der borte i det fjerne forsvinner den og blir i ett med den blå himmelen. Finnmarksvidda, i sin egen prakt.

Vi suser innover vidda, på jakt etter vafler og kanelbolle med glassur. Huden slikker sol, mens vi slurper i oss varm kakao i solveggen. Den siste turen til Jotka fjellstue i år.. En ganske så fin scootersesong begynner å gå mot slutten.

Siste turen til Jotka for i år, men fjellet forteller meg liksom noe annet..

I dag, derimot, daler snøen ned fra himmelen. I store flak. Puddersnø. Ingen tinesnø. Det blir ikke vår med det første. Det er forsåvidt greit, hadde det ikke vært for at den ubrukelige kommunen vår hadde klart å søke om å få holde snøscooterløypene åpne lengre enn 1. mai.. Det er kun to løyper de har klart å få forlenget åpningen. Resten av løypenettet blir stengt etter den kommende helgen. Det er ganske kjipt. Det hadde sikkert vært ganske så mange fine helger på fjellet fremover.

Ellers, hva har skjedd i mitt liv? Egentlig veldig lite, sett bort ifra våre mange turer på fjellet i helgene. Vi går begge på jobb hele uken, og der er det mange baller å holde i luften. Vi har også laget masse god mat den siste tiden. Daniel har til og med prøvd å steke biff for første gang, og den ble jo faktisk utrolig god!

Det er jo lov å kose seg litt ekstra i ukedagene med litt grønnsaker og dipp! Mmm

Jeg og fórhesten min Sebastiaan har også endelig tatt steget videre til å ta rideturer helt alene! Jeg vet ikke, men det gikk en liten “faen” i meg etter påskeferien, og han var litt dabb på ridebanen. Jeg styrte oss ut av banen, og ut på tur. Jeg hadde forventet meg masse protester, hopp og sprell når vi begynte å komme lenger og lenger unna stallen, men neida! Hesten gikk som om han aldri har gjort noe annet. Hans første tur alene her oppe. Jeg ble mektig imponert. Wow, tenkte jeg for meg selv, og satt der egentlig bare å lurte på hvorfor i all verdens navn jeg ikke hadde gjort dette før?

En FIN påske

Påsken 2021 har vært MEGET fin. Det må jeg altså bare si. Det har vært ganske bra vær, nesten ikke vind hele påsken, og vi har storkost oss med masse fine turer. Lange som korte. Det har med andre ord blitt noen mil på scooter denne påsken, og alle turene har vært verdt det. Jeg er storfornøyd!

Vi har vært på Jotka, spist vafler og drukket kakao i nydelig sol og fin temperatur på palmesøndag. En tur på ca. 12 mil tur-retur Skoganvarre – Jotka.
Vi har kjørt en tur fra Børselv til Indre Brenna, bare for å få kjørt. En tur som normalt sett er 6 mil tur-retur, men vi rotet oss litt bort mot Kjæs, så ble noen mil ekstra, heh! Utrolig fint å bare kjøre, og været var ikke så ille.
Vi har fått grillet litt pølser i Skoganvarre-området, i nydelig ettermiddagssol og vindstille. DET var en herlig tur det. Vi satt rundt bålet i ca. 5 timer, og bare snakket om alt mulig. Jeg, lillebror og Daniel. Da solen begynte å gå ned, pakket vi sammen og kjørte ned igjen.

Grilltur sammen med lillebror og Daniel i Skoganvarre. Topp suksess med nydelig vær. Livet er HERLIG!

Langfredag kjørte vi til Kunes for å tilbringe tid med mamma og Hjalmar. For en utrolig fin helg vi hadde med dem. Langfredag ble det en meget fin båltur. Vi fisket til og med! Vi var heldig å få skikkelig påskevær, litt trekk i lufta, sol og fine temperaturer. Det var så fint at lille Leo måtte bare få være med på tur, og han så ut til å kose seg. Vi var ute hele dagen, og kjørte ikke ned før solen begynte å gå ned, som gjorde at vi ikke var tilbake i vogna før klokken var rundt åtte den kvelden. For en utrolig bra dag!

Langfredag ble det tur med mamma og Hjalmar i Kunes-området. Nydelig vær, godt selskap og søte hunder.
Sjekk det været da!
Mmmm! Mye god mat som grilles på bålet.

På påskeaften tok vi en skikkelig langtur. Vi bestemte oss for å kjøre til Børselv, fra Kunes. Tur-retur blir det en tur på ca. 20,5 mil, i og med at vi nesten måtte innom Kjæs. Det var en super tur, og løypene var fantastiske. I Børselv traff vi på to av onklene mine, og vi ble sittende utfor coopen i Børselv å spise kjeks og drikke brus. Vi rakk akkurat tilbake til vogna i Kunes før det blåste opp, og det var godt å komme tilbake etter såpass mange timer og mil på scooteren. Den kvelden ble det både finnebiff med potetmos, og masse gøy spill – Yatzy og ludo, før vi gikk til sengs. Jeg og Daniel begynte på en film som gikk på tven den kvelden, men måtte bare gi tapt for tunge øyelokk. Snork.

Ut på langtur, wiiii!

På søndag, i går, var ikke været det beste, men vi startet en tur opp for å fiske likevel. Det var litt sur vind, men ellers var det tipp topp. Vi fikk faktisk en god dose med fisk. Jeg fikk min første skikkelig store fisk, og det var skikkelig gøy. Jeg og Daniel fisker ikke til vanlig, men vi begge fisket når vi var med mamma og Hjalmar denne helgen. Begge fikk fisk, både på søndag og langfredag. Når vi kom ned fra fjellet igjen, pakket vi scooterne på hengeren og spiste grøt sammen med dem før vi startet innover til Lakselv. Lillebror skulle starte tilbake til Narvik på mandag, og jeg ville tilbringe litt tid sammen med han før han reiste.

Litt ruskevær stopper ikke oss fra å dra på en liten fisketur.
Min og mamma sin fisk.
Til og med Daniel fikk fisk, heh!

I dag har vi sett serie med lillebror før han startet til Narvik. Jeg og Daniel startet oppover mot Skoganvarre for å kjøre litt scooter, men det var virkelig ikke samme vær der oppe som i Lakselv, og bestemte oss bare for å snu å kjøre hjem igjen. Dermed har dagen gått til å få litt kontroll her hjemme før vi går tilbake til hverdagen. Jeg har vasket MYYEE klær, ryddet og vasket badet, mens Daniel har brøytet, parkert scooterne i garasjen og tatt frem vogna. En produktiv dag, som nå skal nytes med litt fri. Aaah, for en herlig påske det har vært!

God påske!

For en fin dag det har vært i dag. Jeg og Daniel prøvde å sove lenge, det gikk ikke som planlagt, men vi var ikke ute av sengen før klokken begynte å nærme seg ti (vi sov kanskje til åtte). Vi hadde ingen planer for dagen, utenom å ta siste delen av handelen for påsken. Derfor startet vi dagen med dette. Det var først når vi var på vei hjem igjen at vi bestemte oss for å dra på en liten tur. Vi fikk i oss litt lunsj og lastet på scooterne, før vi startet opp til Skoganvarre.

Vi startet på vår “lille” tur når klokken bikket litt over tre denne ettermiddagen. Jeg har lært at det er ikke for seint å dra på tur før man faktisk begynner å bli trøtt. Jeg har hatt mange fine turer på ettermiddagstid, og ikke minst på kveldstid. Den fineste turen vi har hatt var 19. april i fjor. Da dro vi ikke ut før klokken ni den kvelden, sammen med mamma og Hjalmar kjørte vi opp til et fiskevann, satt oss inntil fjellkanten, tente bål og grillet kveldsmat mens vi hørte på knitringen fra bålet og rypa i skogen. DET var koselig det.

Dagens tur var også utrolig fin. Løypene var perfekte, temperaturen var fin og været var litt vekslende. Vi hadde pakket med oss litt varmt vann på termos, kopper, kakao og litt sjokolade. Så etter å sust rundt, fant vi en fin plass å stoppe, der sola skinte og ikke fullt så mye vind. Det er en fin start på påsken det!

FÅ, MEN FINE TURER

Sjekk den sola!
For et HERLIG vær!

Mars. Jeg liker egentlig mars. Det er en koselig måned, med mye forskjellig vær. Snøstorm. Masse snø som laver ned. Nydelig temperaturer og sol. Påskevær. Mars er visst egentlig en vår måned, så jeg på Instagram, men det stemmer jo ikke helt med det været vi har her oppe i denne måneden. Vi får som regel mye snø i mars, og det er den ultimate scootermåneden (sammen med april. Etter min mening).

De siste helgene har vi hatt noen rolige helger. Daniel kom hjem på torsdag i starten av måneden, 4. mars, etter å vært på jobb uti sjøen. Vi brukte den helgen bare på å slappe av, kose oss og ha det bra sammen. Vi så en film, og hadde masse godis (Daniel hadde til og med bakt brownie). Vi ser film veldig sjeldent, med mindre vi drar på kino, men vi fikk det til den helgen.
Denne helgen her har vi også spist utrolig mye usunt og masse godis, MEN jeg har faktisk klart å få i meg litt sunnere alternativer også!

Okei, yoghurten er kanskje ikke den sunneste du får tak i, men den var god!

Vi har faktisk ikke kjørt så mye scooter den siste tiden. Denne måneden har vi bare vært to turer hittil. Vi er bare i midten av måneden, men vi kunne hatt to turer ekstra om vi hadde brukt begge helgene fullt ut.
Forrige søndag bestemte vi oss bare for å laste på scooterne, men det var etter at vi hadde både sovet lenge/ligget i sengen lenge, og brøytet hele parkeringsplassen. Vi var jo dermed ikke i Skoganvarre før klokken var to, men vi hadde ingenting å rekke, så hvorfor stresse? Det var jo tross alt søndag! Det var også en av de bedre turene vi har hatt i år. Det var nyyyydelig sol, fin temperatur og ganske så digg føre med et lite lag puddersnø på løypa.

I dag har vi vært på nok en tur. Vi tok årets første tur fra Skoganvarre og helt hjem til husdøra. Det var en fin tur, men humpete. Jeg ble ganske sliten av den turen, for det er ganske slitsomt å bli banket opp av humper i én time. Vi måtte jo også kjøre opp å hente bilen og hengeren etterpå, men det var verdt det.

Denne uken har lille Leo vært nok en gang hos dyrlegen. De siste månedene har vi holdt på med tennene hans, og hittil har han trekt tre tenner, og har nå fem igjen. Ettersom han er en omplasseringshund, vet vi ikke mye om hvorfor han har trekt så mange tenner tidligere, men han hadde ikke så mange tenner når vi hentet han for snart to år siden. Vi har hvert fall blitt enig med dyrlegen om å prøve å beholde de gjenværende tennene, gjennom regelmessig (en gang i halvåret) tannrens hos de. Så får vi håpe dem holder, så han ikke blir helt tannløs.

Kunes, og værsyk

Fuglene kvitrer. Solen skinner på himmelen. Det er helt stille. En fredfull morgen. Nesten alle ligger enda å sover. Leo løper rundt meg, mens vi går bortover veien. En lukt her, og litt lukt der. Jeg trekker inn den friske luften, og nyter lyden av skoene mine mot snøen. Det er ganske deilig å gå ute i stillheten.

Mamma og Hjalmar ligger enda å sover når jeg kommer inn igjen. Det er ikke så rart, klokken er så vidt bikket 08 denne søndags morgen. Jeg kryper tilbake i seng. Blir liggende en god stund, blar gjennom bilder, skriver litt notater og hører på musikk. Jeg har hverken dekning eller nett i Kunes, og måtte finne på andre ting for å underholde meg selv. Jeg sovnet igjen i 10-tiden. 

Hele gjengen våkner til grått vær, og REGN (..!). Vi var ikke ute av sengen før klokken begynner å nærme seg 13. Det var litt deilig å bare drite helt i klokka, men ikke fullt så digg å våkne til regn. Vi har likevel klart å spise litt «frokost», altså lunsj for andre, sett litt på iFinnmark sin direktesending av gudstjeneste med gjengen fra Farmen 2020. Vi har til og med rukket å kjøre litt scooter her i Kunes, før vi spiste litt «lunsj», altså middag for andre, og det verste været kom til oss.

Jeg fikk scooteren på hengeren, og startet hjem igjen når mørket hadde senket seg. Det var deprimerende å kjøre hjemover, ikke fordi jeg skulle hjem, men fordi det pissregnet hele veien, og det var speilglatt. Jeg tok det rolig, og jeg kom meg helskinnet hjem.

Jeg blir så utrolig værsyk i vintermånedene. Jeg kjenner på meg selv med engang det blir grått og trist ute, at humøret mitt synker som en stein. Jeg takler ikke at det regner, når det egentlig skal snø. Det kan for min del være full snøstorm ute, og jeg kan KOSE meg inne med telys og te, men straks det begynner å regne, da har jeg bare lyst å legge meg ned og gråte. Det som er så rart, er at det kun gjelder i vintermånedene. Jeg kunne ikke brydd meg mindre at det regner på sommeren, men straks det liksom skal være vinter ute, og det kommer regn, da blir jeg trist. Jeg skal derfor gå å legge meg, og håpe at det slutter til i morgen, selv om værmeldingen forteller meg noe annet. NATTA.

En fartsfylt helg

Woooow, for en helg! Jeg mener, det har virkelig ikke stått stille her i gården. Vi har hatt så mye å gjøre, og så liten tid å gjøre ting på, MEN for en BRA helg. Jeg har virkelig kost meg, og hatt det ganske fint.

Jeg, Daniel og Benedicte har vært på sesongen første scootertur, og jeg vil si turen var veldig vellykket! Ingenting å klage på været, og lyset var helt magisk. Det var gøy å bare suse avgårde, la tankene ligge igjen og kose meg. Turen var frisk, det er sikkert og visst.
Jeg og Daniel tok en tur i dag også, selv om vi egentlig hadde masse å gjøre. Det er litt godt å bare gi litt faen i alt som skulle vært gjort, og bare suse en liten tur til fjells.

Ellers har vi hatt spillkveld med Benedicte og Hauk. Hvis du ikke har spilt “Vil Du Vedde?” med familien/venner, så er kanskje det noe du burde sjekke ut. Jeg personlig syns det spillet er ganske artig, og det utfordrer deg på veldig mange måter. Ikke bare i form av spørsmål, men fysiske oppgaver også. Det er en saftig blanding. Utrolig artig.

I tillegg har vi feiret bursdagen til lillebror. Han kom hjem fra Narvik denne helgen, for å tilbringe litt tid hjemme med oss og være hjemme på bursdagen sin. Det er jo alltid koselig å få lillebror hjem.
Daniel har også malt veggene på badet denne helgen. Vi har med andre ord ikke hatt bad, eller vi har hatt toalett (heldigvis), men vi har ikke hatt baderomsmøbel, dusj eller vaskemaskin. Det har faktisk ikke vært det aller verste. Det var faktisk et større problem når vi ikke hadde toalett, da vi malte badegulvet. Men NU begynner det å bli ganske så bra. Vi fikk bestilt oss nye baderomsmøbler som kom i forrige uke, så nu gleder jeg meg til å få de opp. Det skal vi få til i kveld, så gleder meg til å se det ferdige resultatet når alt er på plass.

He sitter jeg her å skuer utover stua full av telys og vår nye sofa. Denne uken har vi også hentet en ny sofa, og det gjorde VIRKELIG noe med stua. Det ble så lunt og koselig. Vi måtte investere i en større sofa, da den vi hadde ble litt for liten når vi har gjester (som har visst seg å være litt oftere enn først antatt). Nå skal jeg gå å se episodene av farmen jeg har gått glipp av, mens Daniel monterer dusj og baderomsmøbel. Snart blir det også hjemmelaget pizza, mm!

Fantastisk vær, og en ganske rolig søndag

Solen skinner i snøen. Lyser opp dagen. Sammen. Det hvite på bakken, og lyset på himmelen. Ikke et vindpust. Det er helt stille. Temperaturen er nydelig, for en liten tur ut i lyset.
Jeg og Leo tok oss en liten spasertur i morges, da det var nydelig vær ute. Helt fantastisk. De beste gåturene er når det er dette været her, fysøren så fint. Jeg forelsker meg i dette fylket på nytt hver gang. Det er så ubeskrivelig fint. Jeg bare ELSKER vinteren.

Ellers har jeg tatt det ganske med ro i dag, sett bort ifra at jeg var ganske tidlig oppe. Jeg våknet rundt halv syv i morges, og fikk kanskje sove én time etter halv åtte. Etter det var jeg rastløs. Klarte ikke ligge i ro. Jeg sto opp, og det første jeg gjorde var å vaske badet. Tørke støv og slikt. Like etter gikk jeg over til å vaske stuegulvet. Før jeg og Leo gikk den lille morgenturen vår. Jeg spiste ikke frokost før klokken var halv ett, og har siden da ligget på sofaen inntullet i pledd og sett på serie.

Hvor er, hvor er bilen? Det er kommet litt mer snø siden onsdag, og den lille toyotaen vår er nesten borte i all snøen, hah!

Den kommende uken er det mye på timeplanen, så jeg tenkte å ta en roligere søndag enn vanligvis. Jeg hadde egentlig lyst å kjøre litt snøscooter denne helgen, men orken tok meg av mange grunner: jeg måtte gravd frem hengeren (bare det er et prosjekt i seg selv), jeg måtte fått brøytet innkjørselen så jeg kunne kommet meg opp med hengeren, samt at min scooter står innerst i garasjen. Dessuten, det er ikke fullt så gøy å kjøre alene. Dermed, null kjøring på meg denne helgen, selv om det er kommet en god del snø. Daniel kommer heldigvis hjem snart, og da blir det nok kjøring! Jeg har faktisk ikke kjørt en eneste meter med scooteren i år, og vi er snart i midten av februar.. wow.

På lørdag var det samefolkets dag, og jeg valgte i den anledning å pynte meg litt. Sølja er bestemor sin, og er blitt en favoritt. Den er så fin!

Heeei snø!

Årets første skikkelige snøfall! Det var virkelig på tide. Jeg har gått å ventet på snøen lenge, og endelig kom den. Jeg blir så glad når det snør, selv om det betyr arbeid, men det er så gøy. Det gir meg en lykkefølelse. Det bruser i kroppen. ELSKER når det er hvitt ute.

Det begynte i går ettermiddag. Jeg var i stallen, tok en ganske bra økt på Sebastiaan, og så begynte det. Store, hvite flak dalte ned fra himmelen. Dekket oss i et hvitt teppe. Jeg kom meg hjem, allerede da var det begynt å pakke seg godt på veien. Siden da har det kun vært noen få timer med opphold.

Jeg turte faktisk ikke ta min egen bil i morges. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde kommet opp bakken med all den snøen. Jeg tok derfor firehjulstrekkeren til Daniel, og det er jeg meget glad for! Det var mye snø på parkeringsplassen, ikke brøytet på veien og heller ikke i bygda. Det var jo ikke noe bedre heller når jeg kom hjem, da var det ganske mye mer snø på parkeringa. Det første bildet av bilen min tok jeg i går kveld, rundt klokken 20-21. Det andre bildet er tatt i dag, rundt klokken 18 i dag. 👇🏼

Det gikk fra dette i går kveld.
Til dette i ettermiddag. Under 24 timer mellom bildene.

Nå er parkeringsplassen brøyta, etter hjelp fra både en nabo og Hjalmar. Takk skal dere ha! Tenk å skulle tatt alt det her med lille spaden.. Det hadde tatt hele kvelden og natten.! Det snør enda, men jeg håper jeg ikke trenger å måkke før jeg kommer hjem i morgen.

*GJESP*

Øyelokkene begynner å bli tunge. Soverommet frister bare mer og mer. Den behaglige sengen, og dynen som holder rundt meg. Mørket som omfavner meg. Tankene som fordufter.

Jeg er blitt skikkelig glad i sove de siste dagene! Jeg sov dårlig den første natten etter at Daniel var reist, men etter det har jeg virkelig kviet meg å gå ut av sengen på morgenen. Jeg har også lagt meg veldig mye tidligere enn hva jeg ellers pleier. Jeg merker at jeg syns det er helt fantastisk å sove. Det er så godt. Bare forsvinne i 7,5 time. Ingen tanker. Alt er bare svart. Det eneste er at jeg har noen merkelige drømmer innimellom.

Jeg vil si jeg har et ganske sunt sovemønster, om man skal høre på alle ekspertene. Jeg legger meg og står opp til omtrent samme tid hver dag. Bortsett fra i helgen, da står jeg kanskje opp 1-2 timer senere, men legger meg til omtrent samme tid som ellers.
Jeg har til og med søvnplan på telefonen min i ukedagene, som vil si at den minner meg på legge tiden min og skrur på “ikke forstyrr” funksjonen i tidsrommet 23:00-07:00. Det er ganske digg egentlig. Jeg har jo også Apple Watch, som måler søvnen min. I helseappen ser jeg blant annet at jeg har sovet mer enn vanlig de siste 14 dagene. Tidligere sov jeg ca. 6,5 time, mens i det siste har jeg sovet nesten 7,5 time. Jeg er egentlig ganske flink å bruke helseappen på telefonen, og jeg liker jo å ha kontroll.

Jeg begynte faktisk på dette innlegget i går kveld, men så begynte klokken å bli så mye og jeg hadde fryktelig lyst å gå i seng 21:30. Jeg la derfor bort macen, stelte meg og gikk i seng. Fysøren det var virkelig digg å legge seg i sengen, og jeg kjente etter en episode med Home And Away at jeg bare skulle lukke øynene og falle i søvn. Det var helt fantastisk. Derfor gjennomfører jeg det samme i dag, så nå skal jeg pusse tennene og finne sengen.

Borte. Plutselig bare borte.

Han kom akkurat inn døren hjemme. Det føles hvert fall slik. Nå er han borte igjen. Telysene gir et behagelig lys over stuen. Leo ser på meg med de kulerunde øynene, og logrer litt med halen. Ørene vrir seg, lytter. Venter. Han vet vi mangler noen. Det han ikke vet, er at det er lenge til han kommer tilbake. Det vet jeg.

Jeg måtte stå opp tidlig i dag, til å være søndag. Daniel pakket bagen i går kveld, etter å fullført det lille badprosjektet hans. Han skulle absolutt male badegulvet rett før han reiste, men nå er det gjort og det ser veldig mye bedre ut. Jeg fikk satt meg i den varme bilen, og kjørt han bort til flyplassen. Nå er han reist, og jeg sitter igjen her, alene. Det høres så trist ut, noe jeg syns det er, men jeg klarer meg alltids. Jobben kaller. Jeg håper bare han blir litt lengre hjemme neste gang han kommer inn døren her. Heldigvis har jeg Leo. Hva skulle jeg gjort uten Leo, og selskapet han gir meg? Leo og meg. Meg og Leo.

Etter at jeg hadde kjørt Daniel på flyplassen, satt jeg meg ned i sofaen med isboksen min og så ut i stuen. Så stille. Bare fuglefrø som blir knust av et fuglenebb og duringen fra kjøleskapet kunne høres. Jeg følte meg med ett veldig alene. Ikke lenge etter hørte jeg flyet som startet opp på flyplassen. Nå flyr han avgårde, tenkte jeg for meg selv.

Etter å fått kontroll på litt støv, kledde jeg på meg og Leo (ja, hunden min får på seg klær når det er kaldt ute) før vi gikk en liten tur. Været var egentlig ganske fint, bare litt kjølig temperatur. Jeg fikk kappet litt ved også, som vi kan fyre i kveld, og andre kvelder, mens Leo sprang rundt meg. Det var godt å tilbringe litt tid ute i lyset.

Jeg tok med meg kjeks og vann, før jeg satt meg i bilen. Jeg fikk tatt meg en liten kjøretur, og gitt øyet noe annet å se på. Jeg er så fornøyd med den nye bilen min, for den er så behagelig å kjøre. Det var fint å bare suse avgårde, tenke litt og synge høyt i bilen.
Jeg og Hjalmar har spist middag sammen, og nå slapper jeg bare av. Kanskje det blir en til kjøretur i kveld, men bortsett fra det tar jeg det helt kuli. Bare handlelista igjen, heh! Ha en god søndag videre!

Frosne trær

Herregud så kaldt. Men så vanvittig fint. Man kan si mye om januar, men den har en sjarm. Den bitende kulden, i det solen er i ferd med å titte over fjellkanten og vise seg for første gang på to måneder. Lyset på denne tiden er helt magisk, og kulden får virkelig satt verden i et annet perspektiv. Alt fryser, og det blir hvitt. Det er utrolig nydelig. Det er jo faktisk litt koselig med kulden (om du har det varmt inne vel og merke). Da kan man tenne alle telysene, få det lunt inne, og bare sitte under pleddet med noe varmt i koppen. Det er litt verre om du faktisk må gjøre noe ute, men med de rette klærne er det egentlig ikke noe problem. Det blir bare ekstra digg å komme inn i varmen igjen. Det som ikke er fullt så fint, er når det er sur vind og såpass kaldt som det er nu.

I dag har vi vært en tur på grava til våre kjære. Vi endte opp der etter å vært på Europris og fått øye på gravlykt. Vi skulle bare innom for å hente lighter, men endte opp med syv gravlykter. Èn til hver grav. Det var litt kaldt, men det var nydelig ute. Ubeskrivelig fint.

Sundays

Digg med fyr i peisen og masse telys etter å vært ute i friskt vær.

God søndag alle!

Ute blåser det friskt, med et lite hint av snø i luften. Gradestokken røper at det er -9 ute. Inne har jeg tent på alle telysene mine, og det er fyr i peisen. Jeg har akkurat vært ute i det friske været, og gått en tur med Leo. Nå er tevannet på kok, og koppen er klar. Det begynner å bli varmt i huset, og alt av søndagens plikter er unnagjort. Nå er det bare å slappe av, nyte den litt fritid.

Den travle hverdagen er tilbake, og denne uken har vært den første skikkelige uken i 2021. Det er rart å være tilbake til hverdagen, men jeg syns ikke den var så tung som jeg fryktet. Denne uken har gått greit egentlig. På jobb har vi hatt varetelling, og fysøren for en jobb! Det er så mye, og OVERALT. Vi kom oss likevel gjennom det.

Nå som hverdagen er tilbake, har jeg også jobbet med å få på plass rutinene mine igjen. Jeg har alltid hatt det slik at jeg bruker søndagene mine på ting jeg ikke har rukket å gjøre iløpet av uken. Lørdagene mine brukes til å slappe av, gjøre det jeg vil og bare kose meg. Som i går, tok jeg en liten roadtrip alene til Alta. Det var fint å kunne tusle rundt for seg selv, likevel jeg gleder meg sykt til min kjære er hjemme igjen.

Det blir sakte lysere og lysere. Det var skikkelig deilig å komme ut i lyset!

Søndagene er jeg litt mer motivert til å få det ryddig og vaske, og gjøre klart for en ny uke; handleliste, middagsplan osv. Jeg blogger også oftest på søndager, for da har jeg tid. Jeg får tid til å reflektere over uken som har gått, oppsummere, skrive og finne bilder.

Jeg har også bestemt meg for å trene på søndager. Jeg har alltid slitt med å trene regelmessig, og gjør det kun når jeg føler for det. Jeg har sett flere komme med tips om å legge til litt og litt, ikke starte for fullt. Januar er kjent for å være en måned der alle setter i gang med treningen, mange dager i uken, men jeg har bestemt meg for å sette av søndagen, i første omgang, til å ta en økt. Jeg har likevel rikelig med bevegelse i løpet av en uke, da jeg rir to ganger i uken og går flere turer med Leo gjennom uken.

Apropos ridning. Nå har vi flyttet opp hestene til storstallen, Stall Bakkemoen, og der har de ridehall. Det betyr at det endelig blir litt trening på meg fremover, i januarkulda! Det er ikke midlere der inne, men det å slippe unna nedbøren og vinden er et stort pluss. Jeg er tilbake der alt startet. Jeg har ridd så mye på den ridebanen der (ute, ikke ridehallen), jeg har ridd så mange turer derfra, jeg har så mange minner derfra. Det er fint å være tilbake.

Det er fint å kunne være inne i januarkulda!

Velkommen 2021!

Da var det over. 2020.

Dette er den første nyttårsaften jeg feirer uten Daniel. Vi har ikke feiret hver jul sammen, fordi han har vært på jobb, men på et vis har han vært hjemme på nyttårsaften. Jeg syns det er best å ha han hjemme på nyttårsaften, gå inn i det nye året sammen. Men det skjedde ikke i år. Vi visste det kom til å skje, og var derfor forberedt på det begge to. Jeg hadde likevel en fin feiring sammen med mamma, Hjalmar, lillebror og onkel. Hvordan var din nyttårsaften?

Jeg er spent å se hva dette året bringer. Vi så jo at hele verden, bokstavelig talt, ble snudd på hodet iløpet av veldig kort tid. Som Maria Sandberg skrev så bra i storyen sin på Instagram:

2020.. what the hell was that

2021.. what the fuck is next

Vi er på den tredje dagen i det nye året. Jeg er nok en gang blitt helt alene, da lillebror kjørte tilbake til Narvik i dag. Det kjennes rart, og litt ekstra trist. Det er fint å ha noen rundt seg hele tiden. Jeg kjenner også at jeg ikke er helt klar for å starte det nye året. Jeg er ikke klar for å gå tilbake til virkeligheten og hverdagen. Jeg vet den kommer, om jeg vil eller ikke. Det er bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og finne tilbake rutinene. Jeg begynner med å rydde ut julen (😢 ) i dag, og gjøre litt husarbeid, for å få alt klart til hverdagen igjen, og planlegge ukens handelen. Jeg skal ikke minst nyte den siste dagen i “frihet”.

Velkommen 2021!

For de som har fulgt meg lenge vet at jeg ikke drikker alkohol, så denne er dermed alkoholfri.

Året 2020

2020 … what a year!
Dette er et år som skriver seg inn i historiebøkene..

Nå som dette året er på hell, tenkte jeg å oppsummere hele dette merkelige året. Hele året begynte med litt reising. Jeg måtte sørover for å ta noen dager på skolen, pakke ned leiligheta i Kristiansand og hente bilen min hjem. Jeg sa meg ferdig med Kristiansand i januar, selv om jeg måtte nedover et par ganger i forbindelse med noen undervisningsdager og avslutning i løpet av våren. Jeg flyttet offisielt, på papiret, til Lakselv i mars, men tok med meg flyttelasset allerede i starten av året.

Skolen dette året startet med noen innføringsdager i Kristiansand, før vi ble sendt i ekstern praksis hele gjengen. Det forandret ganske mye av mitt syn på den utdanningen jeg nå hadde foretatt meg. Jeg passet overhodet ikke inn i rollen som journalist, og det innså jeg under praksisperioden. Likevel, jeg fullførte studiet. Det ville vært idiotisk å ikke fullføre. Nå har jeg hvert fall en bachelorgrad i journalistikk, som jeg kanskje ønsker å ta opp igjen ved et senere tidspunkt. Jeg syns likevel det var gøy å være i praksis hos Finnmark Dagblad, og jeg savner enda den fine gjengen.

Vinteren 2020 var en merkbar vinter. Jeg har aldri opplevd så mye snø i Lakselv før, og det er mange som har bitt seg merke i snømengdene dette året flere steder i landet. Temperaturen har også svingt skikkelig ujevnt gjennom hele vinteren.
Jeg har fått kjørt en god del snøscooter, og tilbringt mye tid til fjells. Jeg har jo fått tilbringe hele vinteren hjemme i år, og det skal jeg forhåpentligvis fortsette med fremover. Når mars og april kom, var været enestående/imponerende og vi fikk kost oss med grilling og flere timer til fjells i sola. Vinteren ga seg heller ikke når mai kom, vi måtte helt ut i juni før snøen forsvant helt og trærne ble grønne. Det gikk likevel rett fra vinter til sommer på én uke, nesten bokstavelig talt. Det skapte igjen ringvirkninger, for vannmengdene økte over sine bredder og Porsanger opplevde tidenes flom, 200 års flom som de kalte det. Det var helt sykt!

Mars 2020 ble en virkelig spesiell måned. Først slutte jeg på iFinnmark (Finnmark Dagblad), noe som var veldig rart etter så mange uker der. Så kolliderte vi for første gang, men heldigvis ikke alvorlig, og både jeg og Daniel kom fint ut av det. Så kom coronaviruset å snudde hele verden på hodet, og både jeg og Daniel måtte sitte 14 dager i karantene etter å vært en liten tur på Sørlandet. Daniel ble også permittert, noe som gjorde at vi var rundt hverandre 24/7 i et par måneder, og jeg ble faktisk ikke lei han!

Sommeren ble for veldig mange en sommer utenom det vanlige. Min sommer var ikke så fryktelig ulik de andre. Jeg og Daniel hadde jo hatt “ferie” gjennom nesten hele våren, og vi tok derfor ikke ferie denne sommeren. Daniel kom seg endelig tilbake i jobb, og jeg begynte i min nye jobb som rørleggerlærling. Det vi faktisk gjorde denne sommeren var å hente hjem den nye campingvognen vår i Bodø, og brukte deretter helgene våre til å dra på turer forskjellige steder i fylket vårt.
Vi brukte også store deler av sommeren og høsten til å jobbe på huset. Vi har fått mye større parkeringsplass etter et digert graveprosjekt. Huset har skiftet farge. Samt at vi har ryddet bort store mengder skog.

Høsten har gått sin vante gang, med både noen høydepunkter og nedturer. Jeg har endelig kjøpt meg inn i huset, og føler at jeg bidrar. Jeg har vært å hentet meg ny bil, og solgt min gamle. Jeg har vært sengeliggende med prolaps, og prosessen med å bli bedre. Det har totalt, vært en grei høst, selv om vi kunne hatt bedre vær!

Det har selvfølgelig vært noen nedturer gjennom hele året også, hvem trodde vi skulle komme gjennom et år uten nedturer? Den første var helt i starten av året, min aller kjæreste bestemor Ellen døde i begynnelsen av februar. Savnet etter henne har vært stort. Det har vært merkbart at hun ikke lenger er her, og fredagene ble liksom litt ekstra tomme. Dagen vi bestandig dro på kafé, og handlet. Desember startet også ganske brått med at Daniel plutselig mistet bestefaren sin, og det ble noen tøffe dager i etterkant.

For å oppsummere dette året, er annerledes, men for meg, ikke så alt for annerledes. Jeg har stort sett levd som “normalt”. Jeg har ikke så mange venner jeg omgås med, jeg fester ikke, og jeg er stort sett bare på jobb og hjemme. Det gjorde derimot at vi virkelig fikk nyte den fineste tiden i Finnmark til det fulle, nemlig mars og april, i fantastisk vær på fjellet.

Nå er jeg virkelig spent å se hva 2021 vil bringe! GODT NYTT ÅR FOLKENS❤️

Måned – desember

Vi to, har vært gjennom ganske mye denne måneden.

Månedens sang: Freddy Kalas – Hey Ho.

Månedens opplevelse: Stand up showet til Erlend Osnes og Kevin Kildal var ganske bra, og en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Det trengtes litt latter denne måneden, og jeg er glad vi dro.

Månedens høydepunkt: Det er litt av hvert å velge i, men jeg må nok ta den kvelden da vi var i Sandefjord, og hele familien spilte brettspillet “Vil Du Vedde?” fram til klokka ble halv tolv. Det var utrolig artig.

Det trengtes litt latter, og stand up showet til Erlend og Kevin var veldig bra.
Vi hadde det ganske fint på Scandic hotellet i Narvik, og lille Leo var selvsagt med. Helgen var veldig fin.

Månedens vær: Vi fikk endelig litt snø i nord etter mye om og men! Det kom akkurat i tide til jul. Det har jo vekslet veldig i temperaturer denne måneden, og det som har kommet av snø har smeltet igjen, men nå ser det ut til å bli liggende (forhåpentligvis).

Månedens jobb: Denne måneden på jobb har det skjedd litt av hvert. Jeg har lært mye, fått gjøre mye og det har vært ganske greit. Jeg og Daniel tok juleferie med “et smell”, da hovedvannledningen sprakk jevnt med gulvet. Det klarte vi faktisk å fiske innen klokken bikket fire den fredags ettermiddagen, utrolig nok. Hvis ting ikke går galt på en fredag, så er det ikke fredag..

Det blir ikke jul uten kakao med krem.
Leo var også med til Sandefjord for å feire jul, og flyturen gikk utmerket.

Månedens humør: har vært MYE opp og ned. Det har virkelig vært en “tøff” måned, sånn følelsesmessig. Jeg har hatt så mange tanker. Jeg har prøvd for harde livet å tenke på at vi er i favorittmåneden min, men det har hjulpet minimalt. Jeg har likevel kost meg innimellom.

Måneden generelt: Måneden startet ikke på den beste måten, da vi mistet en kjær mann. Det har vært med på å prege mye av måneden. Likevel, vi har nådd å gjøre litt av hvert, blant annet dra en tur til Narvik og se på stand up show. Vi har vært på julebord, før vi tok skikkelig ferie og reiste sørover til Sandefjord. Der vi tilbringte julen, sammen med familien til Daniel. Julen var fin, og vi fikk gått mange turer. Nå er Daniel reist på sjøen, og 2020 går mot slutten.

Det ble mange gåturer i julen.