SNØDRØM

Denne uken har store, hvite flak dalt ned fra himmelen så og si døgnet rundt. Den herlige snøen har meldt sin ankomst, i store mengder, og jeg elsker det. Jeg blir i så godt humør av snø, og det gjør liksom ingenting for meg at fremkomsten er litt vanskeligere enn normalt. Jeg syns bare det er gøy med den lille ekstra spenningen i hverdagen, som kommer jeg opp bakken nå? Kjører jeg meg fast her? Vi har heldigvis én firehjulstrekker her i gården, slik at vi hvert fall kommer oss på jobb om morgenen. Men det er jo alltids spennende med tohjulstrekkerne. Gøy!

Det innebærer jo mye jobb med snø da, for det skal jo flyttes på og fjernes fra parkeringsplass osv. men det går fint, for jeg brøyter ikke, heh! Daniel liker å brøyte, også er jeg med av og til på firehjulingen mens han holder på. Det er koselig. Det er også gøy å se mengdene som kommer. Denne uken så har vi jo brøytet på kvelden, men dagen etter så ser det ikke slik ut for da var all snøen tilbake.
Med all denne snøen, så blir det jo også fantastisk scooterføre, og ingenting er jo bedre enn det!

Vi valgte å dra til hytta i Skoganvarre denne helgen, selv om det var meldt kaldt vær. Det ble det også, men det gjorde ingenting for svett ble jeg uansett. På lørdagsturen på snøscooter var det ikke mange som hadde kjørt løypa opp mot Gagga, og det fikk jeg kjenne på. Det var jo kommet MYE snø, og jeg har ingen skills i puddersnø, de er ikke-eksisterende. Vi kom oss dermed bare halvveis til Gagga før jeg ga opp og ville hjem etter 2.gang som «fast». Med fast mener jeg at jeg kom meg ingen vei, mens Daniel trengte bare hoppe på scooteren og gi gass. Det vil si, kom med hans erfaring i feltet.
Vi kom oss til hytta, men rett før parkeringsplassen klarte jeg for 3.gang å grave meg ned, og da var jeg ganske møkklei, kort oppsummert. Med et smil, altså! Jeg orket ikke engang prøve selv. Jeg var søkksvett, selv om det ikke varmt ute. Der også, Daniel hoppet bare på, rygget litt og fikk den opp på parkeringsplassen. Følte meg litt ubrukelig etter den lille turen, men det var jo litt gøy da. Fikk trimmet mannen.

1. gang
2. gang
3. gang

Søndagsturen var bedre, og mye kaldere. Vi tok bare en liten tur mot Livnas, ikke Gagga altså, jeg ville ikke bli like svett i dag. Det ble ingen kamp, heldigvis. Bare en veldig rolig, kald søndagstur, heh.

Helgen har vært veldig fin. Vi har slappet veldig av, tatt livet helt med ro og ikke stresset med noe. Vi så også en veldig bra film lørdagskveld etter å sett Hver Gang Vi Møtes, som faktisk ble sendt på direktetv; Mr. & Mrs Smith. Den var spennende, og litt humoristisk. Vi kunne dermed ikke gå å legge oss før den var ferdig.
Gradestokken krøp ned til -29 grader før vi kjørte hjem i dag fra Skoganvarre, og det var ikke noe bedre hjemme med -25 grader. Nå skal vi få i oss litt mat her hjemme, før vi chiller resten av kvelden tenker jeg. Alt av snømaskiner står nå i garasjen på tining. Det ble litt snø her og der, heh!

 

MÅ bare poengtere helt til slutt at det er ikke scootermerke sin skyld til all trimmen vi fikk på lørdag. Det er rett og slett føreren sin skyld. BARE så det er sagt. Merke har ingenting å si i dette tilfelle.

Året 2023

Bedre sent enn aldri å se tilbake på året som gikk, eller hva?

Året 2023 startet ikke på den beste måten. En stor sorg traff hjertene våre da min elskede lille hund Leo ble borte fra oss. Jeg husker den dagen så utrolig godt, for den startet veldig bra med en luftetur på scooter. Det var vanvittig fin himmel, og egentlig en nydelig dag. Den endte derimot på tragisk vis. Jeg var ikke forberedt på det, den ulykken som inntraff..
Livet gikk derimot videre. Jeg hadde heldigvis mange å lene meg på, og støtte meg mot. Det er likevel ingen som kan erstatte den lille bestevennen min.

Jeg visste jeg skulle ha en ny liten hund etter hvert. Jeg visste det kom til å bli samme rase. Det jeg ikke var klar over, at det skulle skje så fort. Ja, jeg bladde litt på Finn av og til, men det var ikke planen min å hente så fort. Det var frem til jeg fant Milo. Jeg hadde sett han flere ganger i annonsen, uten å legge merke til han, men det var én dag det forandret seg. Jeg studerte han litt mer, og den natten drømte jeg om han. Jeg våknet opp dagen etter med  en så bestemt stemme i hodet mitt; han skal du hente. Så da gjorde vi det. Jeg hørte på den stemmen, og det angrer jeg ikke et sekund på i dag, for han er en helt herlig liten hund. Minner meg på mange måter om Leo, men med sin egen vri og personlighet.

Søte lille Milo, ikke gamle karen.

Vinteren

Vinteren sprang avgårde med fjellturer og valpetid. Det har vært noen nydelige dager til fjells hele vinteren gjennom med både kjøring og bålturer. Temperaturer har ikke stoppet meg denne vinteren, da vi har hatt flere turer i -20 grader og nedover. Noen dager har det vært kaldt, andre dager ikke så fryktelig. Det gjaldt å bare kle seg godt med klær på disse turene.
Det ble ikke den årlige helgeturen til fjells med mamma og Hjalmar, selv om de dro, på grunn av været og vi ikke kom oss opp til dem, men jeg har likevel fått en god dose fjelluft i nesen.
I tillegg har jeg lært meg å danse swing denne vinteren, og det var jo utrolig artig! Jeg har alltid hatt lyst å lære meg å danse swing, og når jeg oppdaget at det var et grunnkurs i dette denne vinteren, meldte jeg meg og en kompis på. Dette har vi fortsatt med, og danset nesten alle mandagene det har vært og vi har hatt mulighet å være med.

Årets første titt på solen, i slutten av januar.
Det er bare nydelig her oppe, rett og slett. Tatt i februar.
Årets første Formel1-løp ble fulgt med fra hytta, både inne og i grillhytta.
Tur i vedskogen med pappa i påsken, da må det grilles litt.
Var ikke så mye fint vær den palmehelgen, men vi fikk det lille glimtet med pent vær på foto.
Akkurat denne kvelden var ord litt fattige, selv med nydelig nordlys på himmelen.
Påskehelgen, vi fikk helt ok vær den helgen. Nok til å fiske, og nok til å båle. Da er jeg fornøyd!
Scootersesongen begynte å nærme seg slutten, og det nyydeligste været skinte opp. Tror faktisk det var plussgrader på denne turen, eller noe slikt. Kaldt var det hvert fall ikke.
Nydelig vær, men noe lave temperaturer.
Dette var virkelig en fin ettermiddag på fjellet, tror klokken var rundt 17, eller begynte å nærme seg 18.

Våren

Denne våren ble det mange rolige dager på meg, da jeg ble operert i slutten av april. Jeg fikk fjernet fire cyster på eggstokkene, noe som har gått veldig bra og jeg føler meg fin. Snart skal jeg på årskontroll, for å sjekke hvordan ståa der nede er. Det var jo en opplevelse i seg selv, da jeg aldri har ligget i narkose før. Det var rart å våkne opp, og jeg husker at jeg var veldig trøtt etterpå. Jeg tok det dermed ganske rolig i begynnelsen av mai.
Likevel har vi fått tid til å fikse hagen gjennom våren, og laget en unødvendig stor plen. Den ble jo veldig fin da! Mye bedre enn det som var her opprinnelig. Det kan jo komme godt med senere i livet dersom man får barn og trenger lekeapparater i hagen. Hunden trives hvert fall i den store hagen, selv om vi syns den kan være et herk å klippe..

Endelig var all mollen spredd ut, og da var det bare å vente på at gresset skulle gro.

Sommeren

Denne sommeren har det ikke blitt like mange båtturer sammenlignet med året før, men vi har gått vesentlig flere toppturer dette året. Vi har fått inn noen hytteturer også, selv om det heller ikke er blitt like mange som tidligere år, men det er ikke alltid man rekker alt. Daniel har jobbet utrolig mye overtid denne våren/sommeren, så da har vi tilbringt store deler av tiden hjemme. Det hadde kanskje blitt flere om han hadde hatt mer fri, men sånn ble det ikke dette året.

Sommerferien bringte med seg mange fine minner, da vi blant annet har kjørt nedover Sverige med de stoppestedene vi ønsket som for eksempel Skellefteå, Örebro og Gekås (Ullared). Vi reiste også til Budapest for å se Formel1, samt se byen. Det var en opplevelse, ikke bare Formel1, men det å være i en ny by også. Jeg er ikke så veldig bereist til det store utlandet, så alle turer ut av landet (bortsett fra Sverige og Finland) er en egen opplevelse for meg. Budapest var veldig fint, og varmt ikke minst, som jeg godt kunne tenke meg å dra tilbake til.’

Nydelig topptur en ettermiddag midt i uken.
Enda en nydelig topptur i fint vær, på kvelden. Ser kanskje ikke slik ut, men tror faktisk klokken var bikket 9-10 en sommerkveld.
En fin ettermiddagstur opp til fjelltoppen ikke langt unna huset.
Skellefteå! Fantastisk fint vær på morgenen en dag i juli.

En natt i Oslo, og lunsjen tok vi på Pincho Nation før vi kjørte mot Sandefjord.
Sandefjord byr stadig på nydelig lys!
Går så og si aldri inn porten til Utlandet, men denne sommeren gjorde jeg for engangsskyld det! Budpest, here we come!
På en av våre veldig mange gåturer i Budapest. De føttene mine fikk virkelig kjørt seg på reise.
Kveldstur på elva. Budapest har virkelig mye å by på!
Blir så rørt av alle de fine menneskene jeg har rundt meg!

Høsten

Høsten har inneholdt mye sykdom. Jeg har stort sett vært syk gjennom hele høsten. Helt fra vi kom hjem fra ferie, til nesten snøen lå på bakken. Ikke sengeliggende vel og merke, men enten vondt i halsen, tett nese eller hoste. Jeg var sengeliggende noen dager bare.
Jeg har likevel klart å delta på kurs med Milo i rally lydighet, og det synes vi var veldig gøy. Skal innrømme at det falt litt bort når vi var ferdig med kurset, men hvem vet? Kanskje vi tar det opp igjen.
Jeg har også klart å dra på flere hytteturer, og vedskogen med pappa. I tillegg har jeg vært på mitt første årsmøte med Nettoline i Ålesund, noe som var spennende og interessant. Det var et bra opplegg, og jeg lærte mye nytt, samt fikk ny inspirasjon som jeg kan bruke i min egen arbeidshverdag.

Det har blitt et par turer litt forskjellige steder. Jeg og Daniel tok jo turen til Haparanda/Tornio og Rovaniemi på scootermessen, og det var jo en vellykket tur. Vi må heller ikke glemme den fine opplevelsen vi hadde på Sorrisniva Wilderness Lodge like utenfor Alta.

Denne høsten har vi også begynt med en ny sport, både jeg og Daniel. Vi har begynt å spille innebandy. Meget god trening, og ikke kjedelig. Det er jo noe annet, og jeg merker at det er fint med litt variasjon gjennom uken. For i tillegg til innebandy, så danses det både swing og trenes styrke. Vi har med andre ord fylt ukene med sosiale aktiviteter som vi tar med oss inn i det nye året.
Så til tross sykdom som har hemmet meg mye gjennom høsten, så har jeg likevel fått gjort mye og vil oppsummere det siste halve året som full av opplevelser egentlig.

Vår nest siste rally lydighets time, så stolt liten hund!
Årets tur i vedskogen med pappa, ble en bra fangst på årets vedskjul!
Fantastisk bra kjærlighetstur til Sorrisniva Wilderness Lodge, kan varmt anbefales!
Upåklagelig utsikt å våkne til.

 

Roadtrips!

Nordlyset har danset mye i høst! Fantastisk fint.
Dette er nydelig.

Julen

Julen i år syns jeg suste avgårde i rekordfart. Jeg rakk jo nesten ikke tenke at det var desember engang før det var over. Jeg syns jo julen var fin, men jeg nådde liksom ikke nyte det. Vi tilbringte julen sammen med gjengen i Sandefjord dette året, og denne gangen kjørte vi sørover da flybillettene var så sykt dyre. Vi startet ned rundt 21. desember, og var fremme 22. Der nede ble det mange spaserturer på forskjellige plasser, både i sol, men også i snø. Det snødde en god del på julaften da vi gikk tur, men ble en fin tur likevel. Vi tilbringte noen dager sørpå med forskjellige aktiviteter som gåturer, skøyting, litt shopping, brettspill og en god del julefilmer, før vi startet nordover igjen for å ferie nyttårsaften.

Julelys, snø på trærne og nordlys. Det skaper julemagi det.
Driving home for christmas.
En av flere fine gåturer i fin natur i Sandefjord-området.
Litt rart å se sola i desember da.. for min del.

2023 – oppsummert

Jeg vil si at 2023 har vært et veldig fint år, men som jeg føler har gått veldig fort. Svuuuusj så var det over.  Går livet liksom fortere når man bikker 25? For det føles nesten sånn.
Jeg er uansett fornøyd med 2023, og det er ingenting jeg angrer på eller som jeg ville gjort annerledes dette året. Jeg har tatt tak i de tingene jeg har ønsket å ta tak i, gjort noe med det og fått det mye bedre.

 

Takk 2023, du var en glede!

MILO ETT ÅR

I dag er min lille kjære blitt hele ett år gammel. Tiden flyr virkelig avgårde, det var jo ikke så lenge siden han var pitteliten valp som fikk plass i jakkelommen. Nå er han blitt en mer voksen liten chihuahua gutt. Han er fortsatt liten, mye mindre enn det Leo var, men han passer størrelsen sin. Litt problematisk å finne klær som passer han da, men det får vi prøve å lete. Nå veier han hele 2,3 kg og det har han så og si veid siden juni. Han har likevel vokst, for han er blitt mer voksen i ansiktet og pelsen sin.

Milo er vokst til å bli en liten gutt som virkelig elsker kos og er ekspert på å mase seg til mer kos, i tillegg elsker han virkelig å leke og løpe ute, samtidig som han er en tøff skeptiker til nye mennesker og ting. Han er glad i å utforske, men litt redd på samme tid. Det gjør at han strekker seg så lang som han kan, bare for å lukte litt på det fremmede først.

Vi har også prøvd så godt vi kan å utsette han for mange ting i løpet av den lille tiden vi har hatt sammen. Vi har vært på lange bilturer, scooterturer, vært rundt mange hunder på en gang, prøvd oss litt på rallylydighet, vært i møte med flere dyrearter, deriblant hest, katt, fugler og andre hunderaser. Vi har prøvd å fly når vi hentet han, men ikke flydd noe etter dette, så det kan jo bli interessant den dagen vi skal ut å gjøre det igjen. Det gikk jo veldig bra når vi hentet han, men da var han jo veldig liten.

Så nå skal vi bare fortsette med det gode arbeidet, og nyte tiden. Ingenting er som å komme hjem til det trøtte, men veldig glade ansiktet hans. Det gir en glede som er ubeskrivelig, som virkelig gjør noe med humøret.

Etterlengtet roadtrip

Denne helgen har jeg og Daniel tatt en etterlengtet roadtrip, siden det er så lenge siden sist. Hovedplanen vår var at vi skulle til Rovaniemi i Finland for å dra på Kelekkamessut. Skandinavias største messe for snøscooter.
Fra tidligere erfaringer vet vi at det er utrolig mye folk der på lørdagen, så i år skulle vi gjøre det litt annerledes.

Vi startet hjemmefra lørdags morgen, der vi vanligvis ville startet rett etter jobb på fredagen. Vi kom oss ut døren litt etter klokken bikket 07, og endestasjonen vår skulle være Tornio i Finland som ligger på grensen til Sverige. Vi kjørte dermed bare rett forbi Rovaniemi, hvor vi vanligvis bruker å ha hotell. Denne turen tok rundt 7,5 time i meget pent og kaldt vær, pluss litt mat- og tissestopp.

Fra Tornio kunne vi dra til Haparanda, som er på svensk side av grensen mellom de to landene. Her var vi både innom Ikea og Candy World, hvor vi fikk med oss litt diverse før vi tok middagen på MAX. Vi hadde hotell i Tornio, og her hadde vi bestilt Juniorsuite. Det høres kanskje superfancy ut, men det var det ikke. Rommet var stort og fint, nesten som en liten leilighet egentlig. Stor stue, eget kjøkken, ok bad og fint soverom. Hotellet var derimot gammelt, men til prisen vi betalte var det ganske bra egentlig. Vi chillet resten av dagen i sengen med Formel1 på iPaden, og litt godis.

Søndag startet med en helt ok hotellfrokost, før vi hoppet i bilen og satte kursen mot Rovaniemi. Vi skulle jo innom messen før vi kjørte hjem. Vi satset på at søndagen var det litt mindre folk og roligere, enn lørdagene har brukt å vært. Det hadde vi rett i og vår tanke var vellykket. Jeg vil derimot ikke si at den messen blir noe bedre fra år til år, da vil jeg si at vår egen scootermesse i Lakselv er på samme nivå (om ikke bedre faktisk). Men vi fikk nu svingt en tur innom der, sett det vi hadde lyst og se, før vi satte kursen hjemover.

Mange vil nok riste på hodet, og si vi er tullat som kjører så langt for “ingenting”. Men både jeg og Daniel er veldig glad i å kjøre bil, og liker å ta flere roadtrips litt hit og dit for å se andre ting enn det vi vanligvis ser. Nå var det jo en stund siden sist tur, som var i sommer, så det var en litt etterlengtet tur. Vi hadde jo noe vi skulle, men vi hadde det ikke travelt og vi storkoste oss på veien, til tross for at det var meget glatt på søndag. Det gjorde likevel det hele litt mer spennende. Men så klart, det er jo alltid godt å komme hjem igjen! Vi savnet jo lille voffen vår, som hadde vært med mamma hele helgen og led ingen nød sånn sett. Det var likevel godt å se han igjen. Borte bra, men hjemme er absolutt best.

Kjærlighetstur til Sorrisniva

Dette er på ingen måte spons (for jeg har betalt for alt selv), kanskje litt reklame, men jeg er nødt til å dele med dere det fantastiske oppholdet vi hadde i helgen.

Jeg er veldig opptatt av å bruke det vi har lokalt, eller i nærheten, så vi faktisk har muligheter her oppe i nord. Ikke bare for vår egen del, men også arbeidsplasser. Så da Daniel sa at han ønsket seg en “getaway”-tur i bursdagsgave, istedet for masse ting han ikke egentlig trenger og ettersom han ikke kom på noe, tok jeg turen på nett for å finne ut hvor vi kunne dra. Jeg søkte på steder i Troms og Finnmark, for det er ikke så langt å reise og vi kan bruke bilen for å komme oss dit.

Det var da jeg kom over dette stedet. Sorrisniva Arctic Wilderness Lodge. 20 minutter unna Alta, langt inni skogen. På en nokså øde plass egentlig, men wow så fint! Føltes som bortgjemt luksus.
Stedet ligger helt ved elvebredden i rolige omgivelser, og de behagelige vannlydene fylte sinnet med en ubeskrivelig ro. Rommene hadde små terrasser med sitteplasser, så man kunne sitte ute å nyte stillheten, naturlydene og vannet som rente forbi.

Rommene var utrolig fine, med utsikt over elven, skogen og fjellet. Det ga en skikkelig hyttevibe, moderne da vel og merke. Det jeg virkelig elsket var at det eneste du så ut av vinduet var naturen. Det du våknet til var naturen. Jeg kunne ligget i den sengen hele dagen og bare sett ut av vinduet.
Det var også meget behagelig at rommet ikke hadde TV. Man fikk en slags avbrekk fra alt som tilhører hverdagen. Jeg og Daniel nødt bare hverandres selskap, uten forstyrrelser for en gangs skyld.

Den senga var vanvittig god
Utrolig fine bad
Elsket detaljene på rommene.
Utrolig fin resepsjon

Begge sovnet ganske tidlig på kvelden, så vi var jo våken tidlig begge to på søndags morgen. Vi var dermed veldig tidlig til frokosten, de første faktisk. Frokosten var også helt nydelig. Brødet smakte himmelsk og det var enda varmt når vi kuttet i det, så det var nesten jeg stappet det under genseren og tok det med meg hjem. Frokosten var ikke stor, men de hadde det meste. Det var også litt lokalmat til frokosten, samt andre typer pålegg som ikke er normalt å servere på hotell (som jeg har sett). Deriblant kalkun, reinpølse, multebær, potetsalat og noe mer som jeg ikke husker navnet på her og nå.

Så mye godt å velge i
Vanvittig god frokost

Etter frokosten ble vi bare liggende resten av morgenen i sengen, før vi måtte ut av rommet. Det var 10/10 avslapping. Vi startet dermed rett hjem etter utsjekken. Litt deilig å være tidlig hjemme også.
Jeg føler dette var en etterlengtet helg for min del, tilbringe tid på hverandre og bare rømme fra hverdagen. Komme seg litt vekk og fokusere på noe annet. Jeg er hvert fall meget fornøyd og tilfreds.

Våknet til dette synet her!

VI HAR BYTTET ELBIL

For noen måneder siden vi la vi Polestaren ut for salg på Finn. Markedet har vært utrolig tregt på dyre biler, og vi har heller ikke stresset med å få den solgt. Det har derfor tatt den tiden det har tatt for å få den solgt, til en ok pris. Vi hadde vel egentlig nesten bestemt oss for å beholde den, men så var det én som ville ha den.. og da dro den.

Mange vil nå kanskje spørre seg, hvorfor? Jo, den eneste grunnen til at vi nå har solgt den fine elbilen, er fordi vi har et mål om å pusse opp huset om cirka to år. Da er Daniel ferdig med fagskolen, og har dermed tid til å pusse opp. Planen er å totalrenovere hele kåken, og bygge ut. Det trenger man penger til.
Vi har vært i banken, hørt litt hvordan vi økonomisk skal få dette best til, og planlagt ut ifra dette. Vi bestemte oss derfor raskt at den dyreste bilen måtte bort, for å bli kvitt det lånet. På denne måten kan vi også spare mest mulig egne penger til prosjektet, og det blir lettere å få mer lån når vi ikke har så mye fra før.

MEN, siden det er såpass billig å kjøre elbil rundt i bygda og vi er blitt veldig glad i det, så har vi altså gått til innkjøp av en billigere elbil. En elbil til å bruke i bygda. Det ble derfor en E-Golf!
Hvorfor akkurat denne? Jo, fordi det er den jeg liker utseendemessig best av alle “billigere” elbiler på markedet. Det fins mye der ute, som kanskje hadde vært billigere eller bedre, men denne ser best ut og er meget god å kjøre. Vi har sett på mange elbiler, men E-Golfen er den jeg likte best. Bil er en big deal her i gården, så her er det en del som skal klaffe.

Så langt liker jeg denne bilen ganske godt, og det er en meget billig bil å kjøre rundt i bygda med. Vi har den med lengre rekkevidde enn de første modellene som kom, så vi har bare trengt å ladde 1 gang i uken når vi bare har småkjøring til og fra jobb/butikk. Det utgjør veldig få kroner på strømmen, og vi sparer på diesel utgiftene til de to andre bilene. Mer penger spart til prosjektet. Vinn-vinn.

Rally lydighet

En kveld satt jeg i sofaen, tullet inn i et pledd i en skikkelig chillestilling, mens jeg bladde meg gjennom facebook. Det var da jeg kom over det. Nybegynner kurs i Rally Lydighet. Jeg begynte å tenke litt, leste litt grundigere før jeg fyrte avgårde en melding til kursholderen der jeg spurte litt om hva dette var og innebar.

Rally lydighet går ut på å gå gjennom en bane som består av 15-22 skilt med øvelser fra lydighet, agility og freestyle. Det fine med rally er at du ikke trenger masse fancy utstyr for å gjøre det hjemme på et lavt, hobby nivå. Det eneste du trenger er godbiter, hunden din og hukommelse til å huske øvelsene, så kommer du godt på vei. Ønsker du derimot å trene til konkurranse, er det best å ha skiltene du kan øve på.
Det er heller ikke nødvendig å konkurrere for å ha det gøy med rally, for det er en fin måte å stimulere hunden og få et fint bånd sammen.

Milo kan det veldig grunnleggende som sitt, ligg og er veldig flink på innkalling. Han går for det meste løs hjemme, og går fint i bånd på tur. Jeg tenkte derfor at dette kunne være interessant for oss, for å få enda flere verktøy i kassa til å trene han. Stimulere hjernen hans på en litt annen måte, og rally passer jo for alle hunderaser i alle aldre. Jeg meldte oss derfor på.

Vi er har akkurat fullført vår andre uke med trening, og det går veldig i bølgedaler. Den aller første treningen hadde jeg med blant annet feil godbiter, og Milo var alt for interessert i dette nye og spennende stedet. Han har jo aldri vært omringet av så mange forskjellige hunder på en og samme tid, med så mange nye lukter. Han var med andre ord ikke interessert i å være med meg gjennom øvelsene.

Runde 2 i ringen gikk mye bedre, da hadde jeg disket opp med pølsebiter som godbit, pluss at her hadde han vært før. Han kjente igjen stedet. Han var dermed mye mer konsentrert, og villig til å bli med på hva enn vi holdt på med. Det gjorde det hele veldig mye artigere og motiverende.
Runde 3 gikk enda bedre. Det så ut til at Milo også syns dette begynte å bli artig. Vi har jo selvfølgelig en liten vei å gå for å se ut som at vi kan dette, men vi kommer kanskje dit en dag hvis vi er flink å øve.
Runde 4 gikk også veldig bra, litt ukonsentrert noen steder, men det går fint. Han kan ikke være konsentrert heeele tiden, det øver vi inn. Denne gangen hadde vi kjegler på banen, gå 8 tall og slalom. Det var gøy. Jeg og Milo holder også på å øve at jeg kan gå litt rettere i ryggen, med godbiten litt lengre opp og han fortsatt følger etter selv om godbiten ikke er rett foran nesen hans som de tidligere gangene.

Planen videre med rally for vår del er at vi skal ha noe å trene på hjemme i hverdagen og stimulere hjernen litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere, for det er jeg alt for pysete til. Konkurranser har egentlig heller aldri vært min ting. Jeg har ikke syns det har vært gøy. Når jeg har drevet med sport eller en aktivitet, så har det bare vært for det sosiale og det å ha en hobby. Noe å bruke ettermiddager til, treffe nye mennesker. Jeg er virkelig ikke et konkurranse menneske, og det plager meg ikke. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.

SYK..

Wow, den sykdommen tok hardt på denne gangen altså. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg var begynt å bli litt pjusk, det skjedde på bursdagen min og dagen etter var jeg enda litt dårligere, men håpet at det skulle gå fint. Jeg skulle jo være alene i butikken på jobb i to uker, så det passet liksom ikke å bli syk. Gjett hvem som ble skikkelig syk? Jo, det var meg det.

Jeg var så dårlig at det var helt grusomt. Hodet mitt holdt på å eksplodere. Jeg var pottetett alle veier. Hostet som om lungene skulle ut av brystet. Ikke minst hadde jeg feber. Jeg svettet som en gris det ene øyeblikket og frøs som om det var -20 og stiv kuling det andre øyeblikket. Jeg burde absolutt holdt meg hjemme og i seng, men nei.. denne frøkna karret seg på jobb. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg ettersom det bare var meg å holde butikken åpen.

Nå er jeg ENDELIG på bedringens vei. Nesten tre uker med sykdom tar på. Jeg har enda den forferdelige hosten da.. som jeg håper snart forsvinner, samtidig som jeg håper dette var min dose med sykdom for denne høsten. Jeg hater virkelig å være syk.

Jeg føler at helt siden jeg fikk korona, så blir jeg oftere syk enn tidligere. Før ble jeg så og si aldri syk, var så og si aldri borte fra jobb på grunn av sykdom. Holdt meg frisk og fin lenge, men etter korona.. du søte jeg har brukt mange timer i senga, fordi jeg har vært dårlig. De gangene jeg har blitt syk, så jeg har også blitt ordentlig syk. Ikke bare pjusk, men skikkelig dårlig.

Anyway, utenom at jeg brukte de to første ukene tilbake i hverdagen og ferien til å ligge på sofaen etter jobb, så har vi nådd å gjøre litt småting hvert fall, som å kjøre campingvogna ut til Kunes. Vi har sett mengder med serie, og tatt igjen ganske mye på den fronten. Takk gud for at serier finnes i slike tider som dette.

Ha en fin helg alle!

SVERIGE, UNGARN, FORMEL1, BURSDAG

For en fin, og hektisk ferie det har vært i år! Vi har opplevd mye, sett mye og kost oss samtidig. Som jeg fortalte i forrige innlegg var vi noen dager hjemme før vi satte kursen ut i verden, og det var da den hektiske delen av ferien startet.

Vi startet på tirsdag rundt klokken 12, og da satte vi kursen mot Sverige. Vi kjørte til Skellefteå første dagen, det var utrolig fint vær og vi koste oss litt der før vi dagen etter tok en skikkelig kjøredag og kjørte ned til Örebro. Her var vi bare for å sove før vi kunne kjøre videre. Vanligvis ville vi tatt kjappeste vei inn til Norge igjen, men planen vår var å kjøre ned til Ullared, før vi kjørte til Oslo. Jeg ville en tur innom for å se etter noe jeg trengte, da jeg vet ting er litt billigere på Ullared. Vi handlet faktisk ikke så mye der, da prisene har steget såpass at det var veldig lite å spare på å handle der, kontra hjemme i Norge.

Skellefteå, Sverige
Skellefteå, Sverige
Sverige

Tilbake i Norge, og i Oslo, tilbringte vi litt mer tid enn de andre stedene. Vi brukte én og en halv dag i Oslo. Vi ankom i 7-tiden på kvelden, sjekket inn på hotellet vårt før og tok T-banen inn til sentrum hvor vi spiste middag på Egon. Dagen etter gikk vi bare å surret itt rundt, handlet litt, spiste på Pincho Nation til lunsj og på Mirabel Sørenga til middag sammen med et vennepar av oss. Det var veldig koselig.

Lunsj på Pincho Nation

Etter en tur i Oslo, kjørte vi videre ned til Sandefjord hvor vi tilbringte et par dager. Her ble det både shopping, masse is spising, litt trening og en god dose avslapping. Noe som var meget godt. Trenger litt ferie på ferien av og til.

Etter et par dager var det på tide å pakke sippen igjen. Vi skulle videre til Lillestrøm. Her skulle vi levne lille Milo hos faren til Daniel, mens vi selv skulle til det store utlandet.

Nydelig himmel i Sandefjord

Ungarn, budapest. Vår destinasjon. Her skulle vi tilbringe seks dager. De første tre med å undersøke byen, fått ufattelig mange skritt, shoppe litt og spise masse god mat. De andre tre skulle brukes på banen, for å se Formel 1. Noe som var hovedgrunnen til at vi reiste til Budapest. Det var en opplevelse, utrolig gøy! Ikke minst er Budapest en veldig fin by. Varmt var det, og jeg har svettet vanvittig mye.

Vi møtte også på Daniel Ricciardo, som er en av førerne. Utrolig nok så møtte vi han i køen på vei opp til banen. Vi ble sluppet av taxien litt lengre ned i gaten den dagen, så vi måtte gå et stykke oppover. Daniel sir til meg “se der, en Honda Civic type R!”. En blå sportsbil, ganske stilig. Guttene stirret litt på bilen mens vi gikk litt videre. Plutselig oppdaget guttene han som satt i passasjersetet på bilen, “ligner ikke det veldig på Daniel Ricciardo?” De gikk nærmere, stirret skikkelig og jammen var det ikke han! Jeg og Daniel rakk ikke ta bilde sammen med han, da det ble så mange mennesker som så hvorfor vi samlet oss ved den bilen, men heldigvis fikk tre i vårt reisefølge bilde med han.

En port jeg vanligvis aldri går gjennom, men nå fikk jeg endelig gå inn der
Budapest, Ungarn
Budapest, Ungarn

Vi kom tilbake til Norge på mandag denne uken. Vi sov en natt i Lillestrøm, hentet hunden og pakket bilen, før vi startet å kjøre nordover. Vi ville komme oss forest mulig hjem, så det ble litt færre stopp på vei nordover kontra sørover. Vi sov bare i Skellefteå denne gangen, før vi kom hjem. Vi ville hjem til eget hus, eget bad, litt kaldere klima og senke skuldrene.

Hjemme har vi slappet masse av, samtidig prøvd å få unna litt ting på gjørelisten vår. Deriblant klippe gresset i hagen, rydde ugress foran huset og vaske bilene innvendig. I tillegg til å vaske masse klær, pakke ut og sortere.

Det var ekstremt godt å komme hjem, og faktisk ha litt fri hjemme også. Ferie fra ferien.
Jeg fylte også 25 år i går (lørdag) og storkoste meg, selv om været ikke var det beste. Daniel dullet litt med meg, og vi var på slektstreff der det ble mange bursdagsklemmer. Alt i alt storfornøyd med dagen.
Jeg har også fått presset inn en treningsøkt, før jeg nå er blitt litt uggen i formen. Det passet jo bra rett før man skal på jobb.. Krysser fingrene for at det ikke forverrer seg til i morgen.

FERIE

Endelig. Puste. Leve. Stresse ned. Gi faen. Kose seg.

Det har vært noen hektiske måneder på jobb, og det har blitt noen timer overtid, spesielt for Daniel. Derfor er det en lettelse at det nå er ferie, hvor vi kan senke skuldrene og gjøre alt vi ikke har fått tid til på ettermiddagen, samtidig som vi virkelig får et avbrekk fra den ellers travle hverdagen.

Vi begynte ferien med å stikke av en tur på hytta for å lande ferien litt. Vi trengte virkelig å gjøre ingenting noen dager, før vi kunne hive oss rundt å gjøre litt småting. Det er stille og fredelig på hytta, og man får tid til å samle sammen litt ny energi.
Vi fikk spist god mat, proppa i oss litt godteri, spilt litt yatzy, sett serie, fisket litt og gått en fin topptur i strålende vær. Det ble til og med litt nattfiske. Ikke minst at vi har kunne sove leeeenge.

Vi ønsket også noen dager hjemme i ferien, for det å være noen dager hjemme er undervurdert. Virkelig undervurdert. Da får man tid til å ta tak i små ting som man ellers ikke har fått tid til. Vi tilbringte én uke hjemme i fjor, og det var verdt alt. Vi var på hytta nesten hele den uken i knall vær, fisket og koste oss med bål. Det var noe jeg ønsket å gjenskape i år, og vi trengte det skikkelig etter den våren her med sykt mye å gjøre på jobb.

Nå skal vi sette kursen ut i verden, men vi har ikke helt bestemt oss for reiserute ennå, så vi drar dit vinden fører oss. Vi har noen ting vi ønsker å gjennomføre denne ferien, så vi tar utgangspunkt i det, men ellers er vi fri. Det er litt befriende egentlig, og bare ikke ha en plan. Det likte jeg best med Norges turen vår for to år siden, vi visste bare sånn ca. reiserute, og kjørte dit det passet oss eller dit vi ville se noe. Akkurat nå holder vi på å gjøre huset klart, da lillebror skal bo her mens vi er borte. Fint når fuglepasseren bare kan passe på huset samtidig.

Ha en flott ferie alle sammen!

Slutten på Yamaha snøscooter..

Wow.. Det er alt jeg klarer å komme med.

Hva gjør man når favorittmerket ditt annonserer at de slutter å produsere det du elsker med livet? Snøscooter. Jeg sitter nesten her litt fortumlet.

 

Yamaha annonserte tidligere denne uken at de stopper produksjonen av snøscootere fra og med 2024/2025. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si til det. Det er skikkelig, skikkelig trist. Jeg kjente på en ekte tristhet når jeg fikk med meg den nyheten.

Jeg har vokst opp på Yamaha. Jeg har fått elsken for Yamaha gjennom begge foreldrene mine. Jeg har selv bare eid Yamaha. Yamaha har liksom vært mitt merke, uansett hva folk har slengt i trynet mitt. Den evige, store scootermerke diskusjonen. Jeg har etter hvert lært at det er smak og behag. Noen kjører Yamaha, og noen kjører Ski-Doo. Noen kjører Polaris og noen kjører Lynx. Og alle merker er helt greit. Folk kjører det de liker å kjøre, that´s it. Jeg kjører Yamaha og er stolt over det.

 

 

Jeg er helt ærlig ikke noe fan av de andre merkene (enda), og jeg har prøvd litt diverse fra andre merker, men ingenting har liksom falt i smak for min del enda. Arctic Cat er det nærmeste jeg kommer, for de har jo faktisk hatt et samarbeid med Yamaha i noen år (det er over nå da). Men jeg er absolutt ikke er noen fan av hvert fall den ene nye Arctic Cat-modellen som kommer neste sesong, og har mine tvil på at det blir Cat på meg i fremtiden. Vi får se. Mye kan jo forandre seg, men det kommer helt an på hva som lanseres fremover fra de forskjellige merkene, til den tiden jeg kanskje skal ha ny.

Jeg har heldigvis akkurat kjøpt en ny Sidewinder, helt ny i 2022, som jeg kan ha gleden av mange år fremover. Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve det altså! Det har stått på Bucket-listen min siden jeg var yngre å kjøpe en helt ny Yamaha hos vår forhandler i Lakselv. Den klarte jeg heldigvis før de nå avslutter produksjonen.

Vi får se hva fremtiden bringer, men nå skal jeg nyte de to Yamaha maskinene jeg har. Ta godt vare på dem, så de kan leve lenge.

Yamaha forever!

Sommerens aktiviteter

Sommer byr på mange forskjellige aktiviteter i hverdagen. På samme måte som vinteren byr på snømåking, snøscooterkjøring, isfiske og båling i fjellet, byr sommeren på hagearbeid, grilling ved sjøen eller på verandaen, og fine spaserturer i både fjell og skog. Nå som sommeren har meldt sin ankomst med fine utetemperaturer, har vi begynt sommerens aktiviteter.

Hagearbeidet tok vi fatt på allerede i mai, og venter nå bare på at det skal gro. Det var greit å få unna, mens det enda var litt kjøligere i luften.
For noen uker siden gikk vi en liten tur opp til Hamnbukttoppen, og har flere gåturer i uken for å lufte Milo. Det er det fine med hund, at de tvinger deg på en måte ut på tur, noe som er veldig fint egentlig. Ingen har vondt av litt frisk luft.

Hittil har vi også grillet middagen vår ute ved flere anledninger. Vi har kledd på oss litt ekstra enn hva man trenger til at det er “sommer”, men det har vært nødvendig for å være komfortabel. Det er ikke helt været til å sitte ute i bare t-skjorta. Bålet har også hjulpet å gjøre det litt koseligere å sitte ute. Bål er tingen, året rundt.

Denne helgen har vi også vært ute med båt for første gang i år. Ikke på sjøen da.. og selv om det var tosifret på gradestokken, kan jeg ikke si at det var så fryktelig varmt. Det var fint likevel, og vi fikk fisk.

Nå er det ikke lenge til det er sommerferie heller. Det skal bli litt deilig, og vi har noen spennende planer for ferien. Det blir kanskje ikke så voldsomt til avslapping denne ferien, men gøy tror jeg det blir. Jeg skal hvert fall nyte ferien, uansett hva som skjer og hvor mye vi skal gjøre. Tre uker med ferie går jo utrolig fort, og før man vet ordet av det så er man tilbake på jobb igjen.
Sommeren er jo ikke bare ferie da, vi får jo gjort utrolig mye fint i helger også gjennom sommeren.

Tiden etter operasjon, hagearbeid og Milo

Da var scootersesongen over for i år. Min siste tur ble rett før operasjonen, for etter det var det ikke mulig for meg å humpe rundt på et scootersete. Selv det å sitte kunne by på utfordringer.

Nå er jeg heldigvis oppegående, jobber på og gjør nesten alt som før. Tiden etter operasjonen har vært grei, og sårene har grodd fint. Klesvalget har stort sett gått i joggebusker og tights, da det har vært vondt å gå i stramme jeans. Flaks man kjøpte inn tidenes beste tights rett før operasjonen, uten å vite at man trengte det.

Den siste tiden har gått i hagearbeid, for å få en finere hage. Da vi flyttet inn i huset i 2019 så det virkelig ikke ut på yttersiden, så helt siden da har det blitt jobbet iherdig med å få det fint ute.
Da vi flyttet inn måtte vi fikse den daværende parkeringsplassen, og begynte sånn smått med å sage ned trær. Det arbeidet fortsatte våren 2020. Sommeren samme år fikk vi også gravd ut ny parkeringsplass på øvresiden av huset, som ble utrolig lekker og praktisk. Nå som vi er vandt til så stor parkeringsplass, skjønner jeg virkelig ikke hvordan vi klarte oss med den lille vi hadde helt i begynnelsen.

Sommeren 2021 begynte vi i selve hagen, sage ned trær, fjerne busker og div. Sommeren 2022 begynte arbeidet med å fylle opp og flate ut litt, for å få bort de største ujevnhetene.
I år begynte vi tidlig med å få ut måll, så det blir grønt der iløpet av sommeren. Jeg har til og med planter én potteplante som står ved inngangspartiet. Så gjenstår det bare å se om den overlever, og om jeg har grønne fingre. Har mine tvil, men vi får se.

Sommeren kom også som en kanon hit til nord. Det gikk fra ett par plussgrader, til at vi hadde + 25°c for ikke så lenge siden. Det er jo helt villt. Pang så var det liksom sommer..! Så fikk vi et tilbakefall med vinter noen sekunder, ned mot 0 grader og slaps over fjellovergangene. Det varte ikke så lenge da heldigvis, og nå er vi tilbake til rundt 10 grader og overskyet. Ikke dårlig det altså, for den lille tiden med supersommer, så ble det jo faktisk grønt på null komma niks.

Milo vokser og vokser fremdeles. Han blir større og større. En aktiv liten krabat som elsker å være ute. Han trives virkelig når han får være ute og løpe rundt i den store hagen. Det fine er at vi (foreløpig) ikke trenger bånd på han, så vi kan fint jobbe ute med han løs. Vi bare holder et litt ekstra øye med han, sånn i tilfelle. Så håper vi det fortsetter i dette sporet, for til nå har han vært veldig flink.

Dette har jeg aldri gjort før


Jeg er svært sjeldent innom sykehus. Jeg føler meg veldig som en forvirret høne når jeg skal finne frem på et sykehus. Det er så mange korridorer og etasjer. Overalt er det dører med bokstaver og tall på seg, så man skal vite hvilket rom det er. Det er heldigvis godt skiltet på et sykehus med de forskjellige avdelingene. Hvis ikke hadde jeg nok aldri funnet frem.

Operasjon har jeg aldri gjort før. Jeg har aldri vært i narkose, og jeg har aldri sydd noe eller blitt skjært i. Det er en litt skremmende tanke, for nå skulle jeg jo nettopp det da.

Da jeg første gang skulle ta celleprøve for noen år tilbake, fortalte jeg legen om et problem jeg hadde. Hun kjente litt ekstra på meg, og vi konkluderte med at jeg måtte en tur innom en gynekolog. Jeg tok derfor turen over til Hammerfest sykehus noen uker senere. Her fant de en liten kule på eggstokken. Den var dog liten, kjentes fin ut og ingenting å bekymre seg over, forklarte legen. Jeg tenkte derfor ikke noe mer på det.
Det gikk noen år, og jeg begynte å plages litt med smerter i nedre del av magen. Tok turen til legen, vi tok noen prøver og hun tok en lettere gynekologisk undersøkelse. Hun klarte dermed å kjenne en kule, og den kunne virke større. Det ble en ny tur til Hammerfest.
Her fant de denne kulen som legen hadde kjent, og vi tok dermed mål av den. Dette hadde ikke den første gynekologen jeg var hos gjort. Den sto oppført i journalen min, men ikke størrelsen på den på det tidspunktet. Det skulle nå gå tre måneder før jeg skulle på kontroll, for å se om den hadde blitt større eller minsket seg. Det var faktisk mulig at den forsvant av seg selv.

Det gjorde den ikke. Tre måneder senere hadde den vokst. Legen jeg da fikk var veldig klar på at denne skulle ut, og den ble testet for om den kunne inneholde kreft. Det gjorde den heldigvis ikke, den inneholdt hår og fett. Etter både CT og MR fikk jeg vite at det er to stykker, én på hver eggstokk. Der den største var 6-7 x 8 cm. Jeg fikk dermed tilbud om å fjerne de, og det takket jeg jo da ja til.

Operasjons datoen ble 24. april. Jeg kom inn til sykehuset klokken 08, og her traff jeg både kirurgene og anestesilegen. Jeg ble liggende noen timer å vente på at det skulle bli min tur til operasjon, og jeg gruet meg mer og mer. Jeg ble hentet rett før halv 12. Operasjonstiden var estimert til én time. Det tok det altså ikke.

Jeg våknet smått opp litt over klokken fire den ettermiddagen. Forvirret på hvor jeg var, for jeg var ikke på det rommet jeg egentlig skulle våkne opp på. Jeg våknet opp på oppvåkningsrommet til intensiven. Operasjonen tok lengre tid enn forventet, så etter å våknet litt fikk jeg velge om jeg ville reise hjem iløpet av kvelden, eller bli natten på sykehuset. Jeg var overhode ikke klar til noe hjemreise, så jeg valgte å bli natten på sykehuset. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Operasjoen gikk veldig fint. Jeg hadde ikke bare to cyster, jeg hadde faktisk fire stykker, og de fikk fjernet alle. Heldigvis gjennom kikhullsoperasjon som var hovedplanen. Det gjorde det litt lettere for min del å komme meg etter operasjonen.

Det har nå gått noen dager siden operasjonen, og jeg har vært ganske så redusert. Jeg har hatt mye luftsmerter, og det er vel kanskje det som har vært det værste. Smertestillende hjelper jo heller ikke mot luftsmerter, så det var ikke så mye å gjøre med det annet enn bevegelse. Jeg og Milo har derfor utnyttet de fine dagene med litt turgåing mellom de veldig mange filmene jeg har trålt gjennom.

DET GODE LIV I NORD

Ettermiddags solen varmer lavt på himmelen. Bakken er frossen og hard etter meget lave temperaturer på natterstid. Temperaturen er fin, og ikke et vindpust er å kjenne. Naturen er helt stille. Jeg kaster et blikk på det fredelige, åpne landskapet her vi sitter midt på det islagte vannet og fisker. For litt siden satt vi i kroken på andre siden av vannet, og grillet middagen vår på bålet. Det ble pølser og små burgere til middag denne lørdagen, i et forrykende vær. Jeg trekker inn den friske luften, og bare nyter ettermiddagens siste solstråler.

Milo ligger i dressen min å sover, lille karen er sliten av å være friluftshund for en ettermiddag. Det virker dog som at han trives på tur, for han har ikke tid å ligge i ro utenom da han er trøtt.
Flere av oss har napp av fisken i hullet, men ingen får den på kroken. Den bare erter. Det blir kjøligere og kjøligere jo nærmere kveld det blir, så til slutt pakker vi sammen og kjører ned. En nydelig dag på fjellet er over.

Det nærmer seg slutten på årets sesong, så nå må de fineste dagene på fjellet bare nytes. Det er på denne tiden av sesongen som er absolutt finest, og været er best. Det pleier å bli lange dager til fjells på denne tiden av året, når det blir lengre og lengre lyst utover kvelden.

Søndag dro vi ut i vedskogen sammen med pappa og fruen. Her hentet vi den siste lasten med ved, før vi grillet litt pølser og karbonader på bål. Nok en dag med forrykende vær, helt fantastisk faktisk. Solen sto høyt på himmelen, temperaturen var mildere enn dagen før og det var helt stille i skogen. Snakk om å ha det fint her ute i det fri..! Føler meg så ekstremt heldig som får bo her oppe, og ha tilgang på denne naturen, rett utenfor døren. Livet i nord er virkelig herlig.

Kan virkelig ikke klage på været!

Påska 2023

Tilbake fra ferie. Tilbake på jobb. Tilbake i hverdagen. Det var fint, men kunne uten problem hatt noen dager til altså.

Denne påsken startet kanskje ikke på det beste viset for mange. Snøskred som slukte hytter, snøskred som krevde menneskeliv, hardt vær og dødsfall. Jeg personlig ble ikke berørt med noe av dette, men det er selvfølgelig veldig trist for de som ble berørt. Det som kom nærmest meg, var en scooterulykke vi hadde i kommunen vår. Jeg kjente vedkommende som døde som følge av denne ulykken. Ikke super godt, men jeg visste hvem han var, og vi møttes en del ganger på byggeplasser. Veldig, veldig trist.
Påskens mange ulykker fikk meg likevel til å reflektere over livet, hvor skjørt det er og at man virkelig skal nyte det. Plutselig er det over, enten gjennom alderdom, en tragisk ulykke eller sykdom. Jeg håper jo så klart jeg klarer å karre meg frem til jeg blir gammel og grå, men man vet jo aldri og derfor skal jeg akkurat her og nå bare nyte det som er.

Vel, min påske startet med at Daniel heldigvis klarte å komme seg hjem fra en tur sørpå. Været satt en stopp for ganske mange reisende rundt om i Finnmark, med stengte veier hvor enn du skulle og kansellerte flyvninger. Lakselv ble dog ikke rammet på denne måten, og flyet landet bare én time forsinket. Da kunne påska offisielt bare starte.

Hytteparadiset!

Første etappe for påsken var på Veines sammen med pappa og fruen. Her ble det både litt innekos, skogsarbeid og fine turer. Vi fikk ned to lass med ved, før vi koste oss med grillmat. Vi fikk vært noen turer innom tante og onkel. Vi fikk også tatt oss en liten spinntur på fjellet i vekslende vær, og dra steder det er lenge siden man har vært. Det var utrolig koselig å tilbringe noen dager på hytta. Mitt paradis.

Tenk at man var så heldig å kapre det lille øyeblikket med fint vær på foto.
Ikke det beste været, men ut på tur skal man.

Etter noen dager på hytta, ble vi noen dager hjemme. Herfra fikk vi tatt ett par turer i Skoganvarre, men også kjørt fra husdøren og opp til Jotka fjellstue. Det ble en tur på nesten 19,5 mil. En fin tur i godt vær. Litt vind enkelte steder, men det gjorde ingenting da vi bare kjørte. På Jotka var det helt vindstille og sola sto høyt på himmelen. Praktfull tur!

Siste delen av påska ble tilbringt på turer sammen med mamma og Hjalmar i Kunes. Her ble det både fisking, masse grillmat og fint selskap. Det ble også Milo sine aller første scooterturer til fjells! Jeg var ganske så spent på hvordan han var ha med på scooteren når vi først kjørte opp, men det gikk overraskende bra. Han tar alt med knusende ro den lille hunden. Han syns det var gøy å løpe rundt når vi kom opp, og fint å sitte i dressen når det ble litt kjølig.

Vi var litt heldig med været enkelte av dagene.
Milo sin aller første scootertur!
Den beste grillmaten får du på fjellet.
Her både fiskes og grilles det.
Ut på tur aldri sur, uansett vær!

Siste dagen i påska, brukte jeg og Daniel på å kjøre oss en liten spinntur. Vi stoppet innom en gjeng vi kjente, før vi spant videre. Nyyydelig tur i skikkelig påskevær. Det er ganske typisk at den siste dagen i påsken er én av de fineste. Det slår aldri feil. Som en avslutning på påsken fyrte vi opp bål hjemme i hagen, og satt der til solen forsvant bak fjellet. Kunne ikke avsluttet påsken på en bedre måte.

Konklusjon påsken 2023: 10/10

Trenger heller ikke dra så langt for å kose seg ute med bål

Kvartlivskrise?

Så hva tenker jeg om dagen?

Jeg vet virkelig ikke hva som går av meg. Det tenker jeg. Jeg har spesielt den siste uken vært utrolig redd og engstelig. Jeg har overtenkt mye, og jeg har vært super sensitiv for lyder.
Det har vært mye skiftende temperaturer mellom dag og natt. På kvelden og natten har det vært rundt -15°, mens på dagtid når solen skinner har det vært rundt -4°. Dette gjør at det på kveldstid knaker veldig i treverket. Platten vi har ved inngangspariet slår seg ved så mye temperatursvingninger, og det lager et høyt smell. Det er flere ganger jeg har spurt Daniel sånn «var det platten?» for å være helt sikker. Alle lydene som huset lager, ligger jeg nå å lytter på.

Jeg har den siste uken vært utrolig redd for smerte og død. I form av at jeg har vært livredd for at det skal begynne å brenne, eventuelle bilulykker, kreft m.m Jeg har også tenkt mye på jordskred eller lignende, typ Gjerdrum. Vi bor like ved sjøen, og da har mye av tankene vært; tenk om vi seiler ut i sjøen nu.
Jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke skal tenke på det, men noen ganger havner bare tankesettet over dit.

En annen ting jeg ligger å funderer på, er alder. Jeg blir 25 år denne sommeren, og jeg kjenner det litt. Wow 25 liksom. Gud så fort tiden har gått. Da får jeg litt panikk. Skal de neste 25 årene gå like fort? Jeg skulle ønske man kunne fryse tiden litt.
Jeg er ikke klar for å bli “voksen”! Jeg er forsåvidt voksen, men i den forstand at jeg skal ha egne barn og passe de osv. Jeg føler meg enda som et barn selv. Nå er det sikkert mange som tenker: men du trenger ikke få barn enda.
Og det skal jeg forhåpentligvis ikke heller. Jeg tenker at jeg vil ha barn (hvis jeg får barn) når jeg nærmer meg 30 helst. Det er 5 år til. Det er ingenting. 5 år går super fort..! Jeg ble jo liksom akkurat 20.

Noen ganger så føler jeg livet løper ifra meg. Er det dette de kaller for kvartlivskrise? Jeg krisemaksimerer kanskje mer enn jeg burde, men det er faktisk reelle tanker akkurat her og nå.
Jeg prøver å bare nyte livet, ta det som det kommer og la det føre meg dit det fører meg. Uten stress. Meeeeen, noen ganger har man litt ekstra tid for seg selv og da dukker ganske mange annerledes tanker opp. Dette er jo vanligvis ikke noe jeg tenker på, men den siste tiden har det vært mange slike tanker.

Anyway, nå nærmer påsken seg. Jeg skal bare nyte ferien, og ta det med ro. Forhåpentligvis blir det noen fjellturer, men det er det kun været som bestemmer og hvilken type fjelltur det blir. Jeg har jo håp om at det blir bra nok vær, hvert fall noen av dagene i påska.

På treningsfronten

Det er lenge siden jeg har oppdatert dere på hvordan det går med treningen min, og dere er sikkert litt nysgjerrig på om jeg klarer å holde ut?
For hvor mange ganger har man ikke hørt om folk som skryter på seg at de har begynt å trene, så holder de ikke ut lengre enn noen uker? Jeg hadde et mål når jeg først begynte, og det var å ikke gi seg med det første. Det holder jeg, for jeg drar enda på trening.

Jeg har riktignok begynt å rullere litt på dagene, for det passet ikke lengre med tirsdag og torsdag. Jeg har jo begynt å dra på dansekvelder på mandager, og det må jeg si.. det er sykt bra trening. Meget bra kondisjonstrening, noe jeg tror jeg hadde trengt mer av. Jeg er ikke så fan av det, men burde kanskje bare begynne med det..
Jeg har med dette begynt å dra onsdag morgen istedet, for da får jeg hvilt tirsdager.
Den andre dagen i uka, den er litt som en sprettball. Det varierer veldig når jeg tar den andre økta. Jeg liker best å ta den søndags morgen, men det er ikke bestandig det går hvis man er på hyttetur. Av og til tar jeg den fredags morgen også. Eller så dropper jeg den faktisk helt, heh!

Nå som månedene er gått, så syns jeg det går veldig fint å dra på trening. Jeg er kommet meg inn i dette, og flere ganger tester jeg nye øvelser jeg enten ser på instagram eller Tik Tok. Noen får jeg til, og andre .. får jeg ikke til. Jeg har fått noen favoritt øvelser, og noen jeg misliker litt mer (men gjør de fordet).

Jeg trives egentlig godt med trening, og liker den følelsen man får etter en økt. Noen dager hater jeg det, og andre dager digger jeg det. Jeg får lyst til å ta én til, eller være litt lengre. Det gjør at jeg er veldig glad i søndagsøktene, for det er ingenting som stopper meg fra å holde på lengre. Jeg kan holde på så lenge jeg orker.
Jeg liker jo best å trene på morgenen, så derfor blir det litt dårlig tid når man har jobb enda. Jeg skulle jo ønske de åpnet senteret én halv time før, for da hadde jeg rukket én times økt. Det hadde vært fint.

Nå er jeg litt spent å se om det dabber av etter hvert, eller om jeg faktisk klarer å holde det gående. Jeg klarer det inntil videre, men kanskje man går lei etter noen år?

Årets vintervær

Jeg må si at årets vintervær har vært meget spesielt. Jeg har mange ganger tenkt om været har PMS eller noe lignende. Den ene dagen har det kunne være – 20 grader, mens bare et par timer senere viser gradestokken + 1 grad. Det har gått fra å være full vinterstorm til å bli plussgrader og regn. Det er flere dager jeg har tenkt.. “den våren kom fort i år”, mens bare noen timer senere er det full vinter igjen.

Vi har hatt et par stormdager også. Det var så ille en dag, at da jeg skulle kjøre hjem fra sentrum så var det ett stadie der jeg ikke visste om jeg kom til å finne hjem. Det var så dårlig sikt at jeg så vidt trilla, eller i det hele tatt så hvor jeg befant meg. Helt hvitt. Hvor var det jeg skulle svinge igjen? Den samme dagen ble Daniel værfast i Alta også. Det er jo litt koselig med sånt vær da, heh!

Kommet litt snø altså

Nå er vi inne i en veldig kald periode, som vi kanskje skulle hatt for to måneder siden? Den siste uken har temperaturen vært under -10 grader, noen dager sur vind og noen dager helt vindstille. Himmelen har hvert fall vært helt nyyyyydelig, både med sol på dagen, og stjerneklar himmel på kvelden. Det har likevel vært noen timer der vi har hatt over -10 grader og lette snøbyger, før kulda har kommet igjen.

Det blir spennende å se hvordan været blir fremover mot sommeren. Det er jo flere år der vi har hatt stengte veier på grunn av snøstorm i slutten av mai, så dette kan jo fint vare helt ut i juni. Det er sjarmen med Nord-Norge, man vet aldri hva man får servert av været. Noen dager er så sykt nydelige, mens andre dager finner man ikke huset på grunn av snøstorm.

Koselige hytteturer og langtur med elbil

De siste helgene har vært virkelig fine. Det har blitt noen koselige hytteturer i godt selskap og utrolig fint vær, men vi har også vært en tur i Narvik for å hente hjem lillebror. Det ble også vår første langtur med elbil.

Det var en fredag midt i måneden. Lillebror skulle, etter noen år i Narvik, flytte hjem igjen. Han er blitt ferdig utdannet, og klar til å ta fatt på resten av livet, men han må bare i militæret først.
Vi hadde tatt med oss en liten henger som vi fikk låne av sjefen. Denne var snop, for den var ikke bredere enn bilen. Noe som gjorde at det ikke var noen forskjell i forbruket på bilen.

Genialt når man kunne parkere hengeren vedsiden av ladestasjonen, så man slapp å ta den av for å ladde.

Det gikk faktisk veldig brå å kjøre elbil så langt, spesielt da vi hadde lille Milo med oss. De gangene vi måtte stoppe for å lade, måtte vi uansett lufte han og oss selv. Så snart vi var ferdig med både det ene og det andre, var bilen ferdig å ladde og vi kunne kjøre videre. Det var ingen problem. Det tar selvsagt litt lengre tid å kjøre elektrisk enn fosilt, kanskje spesielt i kulden, men det er jo billigere enn å fylle tanken i disse dager.

Denne helgen har vi vært i Skoganvarre. Hatt en koselig og fin hyttetur med litt scooterkjøring, samt en god del grilling. Det var godt å nyte tilværelsen litt, og bare ta ting litt som det falt seg. Vi fikk jo også tatt årets første vaffeltur til Jotka denne søndagen! Det har ikke blitt så mye scooterkjøring på grunn av blant annet været og at vi hentet liten valp i begynnelsen av februar.

Lille Milo har det veldig fint. Han har begynt å tisse ute, så lenge vi tar han ut med engang han våkner. I tillegg har han lært seg “sitt” og har sånn smått begynt å sitte slik som Leo pleide å sitte. Vi har også begynt å la han være alene hjemme om dagen, og det går utmerket. Det ser ut til at han sover store deler av tiden når vi er borte, for han er meget søvnig når vi kommer hjem igjen. Nesten uansett hvor lenge vi har vært borte. Han er meget snill med møblene, og biter ingenting i stykker, enda.. det kommer vel?
Jeg vil si at så langt har valpetiden vært veldig fin, så får vi se når han blir litt eldre, hvilken ugagn han finner på da.

Livet ellers fortsetter nu sin vante gang. Noen dager er absolutt perfekt, livet smiler og ingenting ser mørkt ut. Andre dager vil man helst bare bli liggende i sengen og gjemme seg under dyna. Mye står på tapeten for fremtiden, men det er så langt om lenge til at vi lever én dag av gangen. Akkurat nu fokuserer jeg på å nyte de fine vinterdagene ute, og ellers kose meg inne i pleddet når det er svinkaldt eller storm på yttersiden.