Nå er det én måned siden lille Leo gikk bort. Det har vært noen tøffe uker, men det ser lysere ut nå. Jeg visste at jeg skulle hente en liten hund etter hvert, for gleden i en hund er så stor. Det jeg ikke visste, var at den dukket opp fortere enn jeg tenkte.
Jeg bladde litt på Finn, og plutselig kom jeg over et valpekull på tre små chihuahua. Jeg tenkte ikke noe over det, for jeg hadde tittet litt på Finn en stund, for å se hva som fantes der ute. Men da jeg drømte om den ene lille valpen der, så var det gjort. Jeg våknet og hadde bestemt meg, han ene der skulle jeg ha. Det var som om universet fortalte meg at han måtte jeg hente, og jeg lyttet til magefølelsen. Jeg tok kontakt med eieren, fortalte om meg selv og hva jeg kunne tilby denne lille karen. Vi ble enig, og flybilletter ble bestilt. Smekk, smekk, done.

Det er nå én uke siden vi fløy ned til Oslo for å hente vår nye lille kompis. Vi tok leiebil på Gardemoen, og kjørte opp til Brumunddal. Det første som slo meg når jeg så han var, å helledussan så liten han var! Lille karen var bare 8 uker, og veide 800 gram. Vi ble der en liten stund å prate med de vi hentet han hos, før vi kjørte ned til Sandefjord hvor vi tilbringte helgen. Vi fikk tid til å bli litt kjent, før vi skulle dra han med på et fly nordover og hjem. Han var overraskende lett å reise med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den første uken her har vært utrolig fin, og jeg er imponert over den lille tassen. Han er utrolig rolig, litt rampete og nesten “stueren” allerede. I den forstand at han tisser på et eget tisseteppe, og ikke overalt ellers. Vi har sånn smått begynt å lære han å tisse ute, men han har hittil vært mest fokusert på at det er kaldt på potene, heh!
Han er utrolig sjarmerende, og utrolig søt. Det blir spennende å se hvor stor han blir, og hvordan personligheten hans utvikler seg. Gleder meg til denne reisen videre.

Lille karen har fått navnet Milo♥️

Gjennom mine år har jeg reist mange turer med bil i dårlig vær. Jeg har vært gjennom ganske mye, og som oftest har det gått fint. Jeg vet at det finnes begrensninger, men heldigvis så blir veien stengt om været blir så dårlig at man ikke kan ferdes på veien. Finnmarksvær skal man ikke spøke med, men mange er heldigvis forberedt.

Onsdag denne uken hadde jeg time på Hammerfest sykehus. Det var mye vind denne dagen, og jeg var i tvil om man i det hele tatt skulle starte over fjellet. Magefølelsen min var også i tvil, men det var noe som fortalte meg at jeg måtte dit. Jeg er glad for at jeg startet over. Hvis ikke hadde jeg nok ikke fått den legen jeg fikk, og tidligere har jeg følt at de ikke har tatt meg like seriøst. Hun her var veldig flink, og jeg følte meg faktisk trygg. Svarte faktisk på spørsmålene mine uten at det ble for vanskelig for meg å forstå. Det ble også avgjort at jeg skal opereres. Det er ingen stor operasjon, bare en kikhullsoperasjon, men jeg er litt spent. Det må jeg innrømme.

Turen over til Hammerfest gikk greit. Litt rokk og fokk over fjellovergangen Hatter, men det gikk fint når vi tok det rolig. Turen hjem ble det litt verre med. Jeg hadde heldigvis med meg mamma, og var ikke alene. Vi kom oss fint over til Skaidi, litt vind bare. Det som møtte oss i Skaidi var en stengt bom. På Statens Vegvesen sine nettsider sto det at fjellet var stengt, med ny vurdering klokken 22. Vi kom til Skaidi rundt halv seks den ettermiddagen. Det var altså 4,5 time til klokken var 22..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi prøvde derfor å finne et sted å oppholde oss disse timene, og eventuelt en plass å sove dersom vi ikke kom oss over fjellet. Vi kjørte først til Skaidi hotell, men det var stengt. Jeg sitter enda å lurer på hvorfor.. Vi kjørte dermed videre til bensinstasjonen og “kroa”, for der har de motell. De hadde heldigvis ETT rom ledig. Ettersom værmeldingen ikke meldte om noe bedre vær utover kvelden, tenkte jeg at vi måtte bare ta det siste rommet så vi hadde en plass å være i natt, og det er jeg glad for at vi gjorde.

Vi stuet oss inn på rommet, krøp i sofaen og satt på tven. Vinden tok mer og mer tak, så håpet for å komme oss hjem den kvelden ble mindre og mindre. Jeg sjekket nettsidene til Statens Vegvesenet når klokken nærmet seg 22, og det var som jeg trodde.. enda stengt og ny vurdering ved midnatt. Da bestemte vi oss for å legge oss, og det var lurt.
Jeg våknet flere ganger i løpet av natten, og da sjekket jeg nettsidene også. Det var stengt gjennom hele natten med nye vurderings tidspunkter. Siste jeg sjekket var klokken tre, og da var det nye vurderings tidspunktet klokken 06.

Vi kom oss fra Skaidi klokken 06. Da var det helt vindstille, mørkt og bittelitt snø i luften. Nydelig kjørevær. Det var veldig godt å komme seg hjem. Vi hadde ikke med oss toalettsaker, for planen var jo å komme hjem samme dag. Det var derfor ekstremt godt å dusje og stelle seg ordentlig før jobb. En spennende dag i Finnmark.