EN NYDELIG, FRISK TUR

Jeg pakker meg inn i klær, da telefonen min forteller meg at det er minus 15 grader ute. Snøen knaser under skoene mine, mens jeg pakker bilen. Jeg trekker inn frisk og kald luft, mens blikket hviler på sola som prøver å trenge seg opp fra fjellet og kaster et magisk lys over himmelen. Jeg elsker virkelig Finnmark, og denne tiden på året. Det er så vakkert.

Jeg setter kursen mot Skoganvarre. Ut på tur. Frosttåka ligger som et lite teppe over Øvrevann i Skoganvarre. Jeg kaster et blikk på temperaturen idet jeg parkerer; minus 21 grader. Her er det bare å kle på seg. Jeg orker ikke prøve å kle på meg ute engang, og kryper derfor i baksetet. Det er knotete, men det går. Bilen min er kanskje liten, men jeg er jo ikke noe større. Det er lysnet enda litt mer da jeg har lastet av og klar til å starte, tåka er også borte.

Minusgradene biter i kinnene og nesetuppen. Det er helt stille ute. Her, midt på vannet, langt unna bebyggelse. Den eneste lyden er isen som rører seg under meg og snøscooteren, knaker. Fjellene omkranser det lille, islagte vannet, mens det nydelige lyset brer seg over himmelen. Løypene hit var litt humpete, men det gjorde ingenting. Det var fint å få kjørt litt snøscooter. Bare meg og naturen. Jeg blir sittende litt, her ute på vannet og bare nyte alt, før jeg suser videre.

Det var fint med en kald og frisk tur, men det var også godt å komme inn i en varm dusj etterpå. Både 1. og 2. juledag har jeg lugget langflat på sofaen under pleddet sammen med mamma heeeele dagen, tatt noen små powernaps, lest litt osv.. så det var godt å røre seg litt denne mandagen. Jeg kjente jeg virkelig trengte denne ferien.

Fortsatt god jul, og ha en utrolig fin romjul alle sammen!

Årets store innkjøp!

Apropos julegaver.
Jeg har gitt meg selv årets julegave.. jeg har nemlig kjøpt meg en helt ny snøscooter! En fleske ny Yamaha Sidewinder XTX, fra Midt-Finnmark Motor. Den er heeelt nyyyydelig, og jeg er super fornøyd. Det kaller jeg julegaven sin det..

Jeg har faktisk hatt den noen uker, hentet den på butikken 10. desember. Da var gliset mitt bra stort. Det var ganske surrealistisk at det sto 0 km i displayet. Det varte ikke så lenge da, for det har allerede blitt fire turer til fjellet for å komme i gang med innkjøringen. På søndag bikket den akkurat 160 km da vi parkerte ved hengeren. Jeg gleder meg masse til flere turer gjennom vinteren på denne her.

Det er ganske ofte jeg hører “å kjøpe helt nytt kjøretøy er tapsprosjekt”. Selvfølgelig, men hva er ikke det? Nesten alt man kjøper, får man mindre igjen for dersom man selger. Noen må jo faktisk kjøpe helt ny også, for at den skal være brukt om noen år.
Jeg kjøpte helt ny, av flere grunner. Jeg hadde lyst, jeg hadde mulighet, og akkurat denne kommer det ikke så fryktelig mange av til Norge.

Man lever jo bare én gang. 

Men se da, er den ikke nydelig?

Sein med årets julegaver

I år sliter jeg virkelig med julestemning. Jeg har ikke fått følelsen av jul riktig enda, og det er bare noen dager igjen til julaften. Jeg tror det har en sammenheng med at jeg har vært fryktelig stresset i det siste, og har hatt mye på agendaen. Mange tanker, og slikt. Eller det faktum at jeg var skikkelig sein med julegavehandelen.

Hvert år pleier de fleste julegavene å være handlet inn klar til desember, slik at jeg bare kan pakke de inn. Men ikke i år. Jeg ble ferdig med julegavene denne helgen. Skal ærlig innrømme at jeg ikke var stresset av den grunn, selv om det bare var seks dager til julaften. Jeg hadde en god plan på hva jeg skulle gi til de forskjellige, og det gjorde handelen fin og enkel.

Jeg handlet også de aller fleste julegavene her i bygda, lokalt. Det syns jeg er viktig, ettersom jeg gjerne vil ha butikkene i bygda. Vi har ikke så mange butikker, men vi har et veldig godt utvalg til å være en så liten plass, med ikke så alt for mange innbyggere. Det gir meg en ekstra motivasjon til å beholde butikkene her.

Jeg fikk litt mer julestemning da jeg pakket inn gavene. Det er så gøy å finne på løsninger for pakkene, så mottaker ikke klarer å gjette hva som er inni. Jeg og Daniel pakker bestandig lillebror sin gave inn på en artig måte, så han ikke har peiling på hva som er inni. Det blir gøy å se reaksjonen hans i år, som alle andre år.