En lat dag

I går var det virkelig en slapp og lat dag. Jeg var ute av døren én gang, og det var kun for å kjøre lillebror på butikken. Jeg var hjemme hele dagen, og man lurer kanskje på hva man gjør da? Jeg holdt på med masse rart – jeg lagde to nye spillelister til anledninger som kommer nå framover, jeg ryddet litt på spotify, skrev masse på refleksjonsnotatet vi har på skolen, og ellers enn det lekte jeg litt med Neo og hjalp mamma litt. 
Refleksjonsnotatet går det helt ok med, jeg sliter litt med å få antall ord vi skal ha da jeg ikke kommer på mer å skrive. Kanskje det hjelper å la den ligge for en dag? 

I går var det også ned i minus åtte grader her, så det fristet veldig lite å bruke tiden ute. 

I dag derimot, skal jeg komme meg litt ut av døren. Hva jeg kommer til å gjøre, det har jeg ikke planlagt ennå. Jeg må hvert fall komme meg ut den døren, og bruke hodet mitt på en annen måte enn i går. 

Koseeelig dag

I dag har jeg virkelig stor kost meg. Det begynte med en veldig rolig og stille morgen sammen med mamma. Vi spiste frokost sammen, lekte med Neo og brukte litt god tid på morgenkvisten i dag. Senere startet vi mot Karasjok, hvor vi har brukt nesten hele dagen. Vi har vært innom litt av hvert, pluss kost oss på kafé. Mamma hadde noen ærender å gjøre i Karasjok, derfor tok vi oss turen over fjellet. 

Nå merker jeg at jeg er sliten, og egentlig klar for å bruke kvelden i sofaen eller sengen med en god serie – eller bare rett og slett skrive på refleksjonsnotatet. Det er heldigvis ikke så veldig mye arbeid å skrive den, men det må gjøres engang. 


/Snikbilde av paret 😉 

Uke 43 – uken som gikk..

Ukens sang: White Panda, Ember Island – Umbrella (The white panda remix). 

Ukens middag: har favoritten faktisk vært burger, og da spesielt den på Groovy Diner i Sandefjord. 

Ukens cravings: SJOKOLADE! Du vet hvilken uke det er da..

Ukens nedtur: Daniel reiser på jobb i dag.. Baah, jaja. 

Ukens høydepunkt: selvfølgelig å reise hjem til Nord-Norge igjen. Jeg får en helt ny energi når jeg kommer opp hit, i forhold til når jeg er nede i sør. Jeg elsker denne energien♥

Dagen i dag: står det på planen å kjøre en liten tur til Finland, for å spise enda en burger, hah. Jeg vet ikke helt om den slår burgeren i Sandefjord, det må jeg nesten avgjøre i dag kanskje. Ellers enn det så vet jeg ikke hva annet vi skal gjøre, bare at Daniel kjører på jobb i kveld, men da er mamma og Hjalmar forhåpentligvis kommet hjem. 

Ukens favorittbilde: 

Mye bagasje

Processed with VSCO with f2 preset

I går pakket vi klart for dagens avreise, og jeg må si jeg ble overrasket når jeg måtte dra fram koffert nummer to for å få med meg alt (da er det virkelig greit å være Eurobonus sølv medlem!). Vi reiste hjem til Finnmark igjen, men på grunn av koften min måtte jeg ha en ekstra koffert. Så alt i alt hadde jeg én stor koffert, én liten koffert og én liten sekk, det skal da også sies at jeg skal ikke være så veldig lenge borte. Dette er også første gangen jeg har reist med to kofferter, så det var litt merkelig å skulle drasse med seg så mye. I tillegg så hadde jo Daniel også to kofferter enda. Det ble så mye bagasje, at vi måtte ringe Viking for å kjøre oss hjem – altså pappa, hah! ♥

Processed with VSCO with g3 preset
Processed with VSCO with m3 preset

Må si det var helt fantastisk å komme seg nordover, se pappa igjen, se snø og kjenne litt kuldegrader på kroppen. Nå er ikke mamma og Hjalmar hjemme, de kommer ikke før i morgen, så her er det bare meg, Daniel og lillebror. Vi skal lage middag nu, og jeg skal i hvert fall se Skal Vi Danse i kveld! I kveld er det løvbiff i pitabrød med pomfri som står på menyen, mm! GOD HELG DA♥

Trollstien

Processed with VSCO with m5 preset
Processed with VSCO with m5 preset
Processed with VSCO with m5 preset

Denne ettermiddagen har jeg og Daniel gått en forfriskende tur i området rundt leiligheten vår. Det var forfriskende på grunn av vinden, og den litt kjølige luften. På øyen vi bor på er det en lang sti som heter Trollstien og i dag tenkte vi å utforske denne litt. Det var virkelig ikke tull å kalle den for trollstien, for langs hele stien finner du troll, på steiner, trestubber, inni steiner, i fjellsidene og i dammer. Vi gikk ikke hele, for den er ganske lang, men vi gikk litt. Det var faktisk en utrolig fin tur å gå. Nå skjønner jeg hvorfor det er så mange barnefamilier som går denne veien!  

Processed with VSCO with m3 preset
Processed with VSCO with m3 preset
Processed with VSCO with m5 preset
Processed with VSCO with m3 preset

Fine dager

I forrige uke kom Daniel ned til Kristiansand. Her har han faktisk ikke vært på rundt fire uker, så det er en god stund siden faktisk. Vi brukte dermed helgen vår på å kose oss litt hjemme, gå på kafé, rundt i byen, se filmer og spise god mat. Vi gikk også for første gang for å undersøke Baneheia. Skal jeg være ærlig, så synes jeg ikke utsikten derfra var noe å skryte av og er ikke noe jeg blir å besøke ved en senere anledning. Det som derimot var veldig fint der oppe, var de vannene man kunne gå rundt. 

På mandag, etter skolen, kjørte vi derimot til Sandefjord for å besøke familien hans. Der har han jo heller ikke vært på en veldig lang stund. Vi ble bare én dag på grunn av skole. Der ble vi selvfølgelig godt tatt imot♥ Dagen etter ble det både kafé besøk med kake og is, en tur i Bugården for å mate fuglene. Senere dro jeg, Daniel og Benedicte ut for å spise på Grovy Diner, siden Daniel aldri har spist der. Når det begynte å nærme seg kveld, var det på tide for oss å starte tilbake til Kristiansand – selv om lysten var veldig liten. 

Prosjektet på skolen begynner som godt å bli veldig ferdig. I dag hadde vi det siste intervjuet vi trengte for å ferdigstille hele reportasjen, og det gikk over all forventning. Nå gjenstår det bare å skrive det da, hah. 

Uke 42 – uken som gikk..

Ukens sang: XO Cupid Feat. Maya Avedis – True Colors. 

Ukens middag: Domino´s pizza, elsker seriøst den pizzaen. 

Ukens cravings: Sub med kylling og salat ++ fra Subway..! Sjokoladesugen blir også bare sterkere og sterkere, da skjønner man virkelig hvilken uke som kommer. 

Ukens nedtur: Humøret denne uken har vært en nedtur, men det hjalp virkelig å få Daniel hjem. 

Ukens høydepunkt: Det var definitivt det at Daniel kom hjem denne uken. Det var virkelig heerlig å få han hjem! Kjenner at humøret og energien stråler når han er her, i forhold til når han ikke er det. 

Dagen i dag: har vi sovet leeenge, ligget i sengen enda leeeengere og brukt langt tid på å stå opp. Når vi endelig kom oss opp, fikk vi i oss frokost og ble sittende foran tven. MEN vi kom oss ut da. Vi har vært å gått en langt tur rundt Baneheia her i Kristiansand. Det var veldig fint, selv om det var grått vær. Nå har vi akkurat sett film, 22 july som ligger på Netflix, og skal snart begynne på middagen. Resten av kvelden blir vel i sofaen, regner jeg med, hvis vi ikke finner på noe sprell da, heh! 

Ukens favorittbilde: 

På denne dag i fjor

Jeg elsker å mimre, og se tilbake på ting som har gjort tidligere i livet. Da mener jeg selvfølgelig gode minner. Så i dag tenkte jeg å mimre litt på denne dag i fjor! 
For i fjor var det en veldig fin og spesiell dag. 19. oktober i fjor reiste jeg og Daniel opp til Finnmark på overraskelsestur. På vei oppover møtte vi også på Hjalmar i Tromsø, selv om han ikke visste at vi var der og vi kunne ikke la han se oss heller – det ville jo ødelagt overraskelsen. 
Det var veldig få som visste at vi kom oppover, så det kom som et sjokk på enkelte at vi plutselig var i bygda og jeg fikk ofte spørsmålet “Åjaaa, ka du gjør heer? Er ikke du sørpå?”. 
Mamma ble skikkelig overrasket, og jeg digget ansiktsuttrykket hun fikk når jeg plutselig ga henne en klem hos bestemor. Det er nok et uttrykk jeg aldri kommer til å glemme, for det var så gøøøy! 
Videoen er fra hele turen i Finnmark, så det gjelder ikke bare dagen i dag. Men jeg måtte bare putte den med i innlegget. Vi var jo ikke der så veldig mange dager, så det var mye som skulle presses inn på de dagene vi var der. 

I dag er dagen en annen, for jeg ligger her i Kristiansand og jobber for harde livet med reportasjen vår. Vi fikk endelig tak i en russisk journalist som kunne svare på spørsmålene våre, og det ga meg en sinnssykt lettelse over hele meg – for det er faktisk det eneste vi mangler for å kunne ferdigstille hele reportasjen. Det er så herlig! Også er det FREDAG i dag! Det er endelig HEELG.♥ Nå kan jeg også ta helg med god samvittighet! 

Merkeligste serien jeg har sett

Bilde

Jeg vet ikke om dere har sett denne serien, men det er altså den merkeligste serien jeg har vært borti. Likevel, har jeg faktisk sett ti episoder. Det handler om en jente som går fra å være feit, til å bli “fit”, men ikke blir kvitt følelsen fra den tiden hun ble mobbet som feit. Hun utagerer og gjør masse crazy ting som får store konsekvenser. I serien møter vi også en veldig feminin mann som elsker missekonkurranser og prøver å hjelpe denne jenta.
Jeg har ikke hatt annet å gjøre på kveldstider, at jeg bare har puttet den på for å bruke litt tid. Serien finner dere på Netflix, hvis du vil ha litt humor i livet ditt. 

Bortsett fra å bruke kveldene mine på denne merkelige serien, har jeg gått meg et par turer i nærområdet her. Jeg har virkelig trengt å lufte hodet, etter flere dager innendørs og bruke hjernen min på reportasjen vår. Jeg begynner vel egentlig å bli ganske lei det prosjektet nå, så det skal bli bra å bli ferdig! 

Processed with VSCO with m3 preset

Tiden alene

Det var veldig stille å komme til min egen leilighet på søndag, etter en utrolig flott tur i finværet med hele gjengen og middag ute. Helgen gikk så utrolig fort, og det var så fint å ha folk rundt meg hele tiden. Besteforeldrene til Daniel var også i Sandefjord denne helgen, så vi var jo ganske mange i huset. Da ble det litt ekstra stille når jeg kom til Kristiansand. Her er det bare meg. Av og til hører jeg kanskje små barneføtter som løper over gulvet hos utleieren min i etasjen over. Av og til lukter jeg kanskje middag som jeg selv ikke lager. Av og til hører jeg bussen kjøre forbi. Av og til gir telefonen min lyd fra seg. Men ellers er det bare tven som surrer i bakgrunnen av mine egne tanker. 

I dag måtte jeg opp til den tiden jeg brukte å stå opp engang i tiden og som er ganske vanlig for veldig mange. Jeg har sovet til langt over klokken 08 de siste to ukene, og det var ganske tungt å faktisk stå opp klokken 07 i dag, hah! Det endte faktisk med at jeg sovnet og sov i to timer midt på dagen. Men intervjuet i morges gikk veldig bra, og vi fikk begynt å skrive på saken som handlet om intervjuobjektet. De siste ukene har vi prøvd å kontakte folk vi kan intervjue, samtidig som vi har begynt å skrive på sakene som ikke har trengt intervju – men informasjon som vi kunne funnet rundt på nettet. Så vi er i god rute, ser det ut til. 

Ellers har jeg brukt ettermiddagen min i byen. Fikk tatt en god varm kakao på Dampbageriet, mens jeg filosoferte litt for meg selv, før jeg gikk rundt i Markens Gate. Innom de butikkene som interesserte meg, og gjorde det litt sakte for å hale ut tiden. Jeg merker at når Daniel ikke er her, må jeg prøve skikkelig hardt for å ikke bli sittende innesperret i leiligheten hele kvelden. Jeg må komme meg ut, gå sakte, surre rundt uten mål og mening, bare for å fordrive tiden min. Det gjelder egentlig hele tiden når jeg er alene, og ikke har noen andre rundt meg. Når jeg er i Sandefjord gjør vi ting hele tiden, og jeg føler ikke for å finne på noe utenom det jeg gjør med familien. Når jeg er i Finnmark, har jeg så mye å ta tak i den lille tiden jeg er der – jeg må besøke den og den, vi drar til Finland for å spise, vi drar til Alta på bytur, der er det nesten vanskelig å ligge i ro. Det er det ikke her, alene i Kristiansand.♥
Nå skal jeg nyte kvelden i mitt eget selskap, kanskje jeg sovner? kanskje jeg begynner på en serie? kanskje jeg ser en film? eller kanskje jeg bare blir sittende i sofaen og ikke gjøre noe? 

Frykten

Processed with VSCO with m5 preset

Da jeg begynte å føle meg deprimert, begynte også tanker om sosiale settinger og hvordan det egentlig føltes for meg, å komme opp. Jeg hadde aldri skjønt hvorfor jeg følte på en viss frykt i større folkemengder eller med fremmede, før psykologen min fortalte meg at jeg kunne ha sosiale angst. 

De senere årene har det ikke bare vært frykt i det sosiale. Men redsel for å ikke passe inn. Redselen for at alle skulle se meg. Jeg begynte å frykte alt. Den dag i dag, føler jeg meg redd, store deler av tiden. Redd for å gjøre feil, redd for både det ene og det andre, redd for å miste de jeg er glad i, redd for å bli såret, redd for at jeg ikke lever opp til mine egne forventninger og andres, redd for at jeg er irriterende, redd for å være til bry. Listen er lang. Skal det kunne oppsummeres, så er jeg generelt redd livet. Alt jeg ser i framtiden, er frykt. Allerede nå, er jeg redd og gruer meg til arbeidslivet (selv om jeg er litt inn i det). 

Frykt, kjenner jeg daglig, til en hver tid – i forskjellige former. Jeg føler selv, at jeg konstant har en klump i magen av redsel. Enkelte ganger tar den helt overhånd. Da er det helt avgjørende at jeg har en som kan hjelpe meg gjennom det, og Daniel er en slik person. Han holder rundt meg, og argumenterer hvorfor ting ikke er skummelt. Han roer meg ned gjennom trøstende ord og reserveplaner om noe skulle skje.
Når vi skulle på hurtigruten fra Kirkenes til Havøysund, fikk jeg helt panikk av de trange gangene og lugaren, fordi det minte meg alt for mye om Titanic (slik man ser det i filmen). Daniel tok det på strak arm, og viste meg hva vi skulle gjøre om båten fikk problemer. 
Når vi var i London den første dagen, begynte jeg ut av det blå å grine på badet fordi jeg var så redd det fremmede landet jeg var i, Daniel holdt rundt meg til jeg roet meg ned. Når vi kjørte en venninne av Daniel til en russefest for noen år siden, fikk jeg en indre panikk når folk (de var fulle) begynte å komme til bilen for å snakke med Daniel – jeg klarte å skjule det, men reaksjonen kom når jeg hadde klart å roe meg ned hjemme, jeg ble så dårlig at jeg satt svimmel og kritthvit i ansiktet på baderomsgulvet mens jeg ropte gråtkvalt på mamma. 

Om jeg noen gang kommer til å bli kvitt redsel, frykt og angst helt, det tror jeg ikke. Men jeg kan lære meg og leve med den, og lære metoder til hvordan jeg skal klare å holde det under kontroll, hva jeg selv kan gjøre for å roe meg ned.

Uke 41 – uken som gikk..

Ukens sang: Rita Ora – Let You Love Me. 

Ukens middag: Nachos. 

Ukens cravings: Kakao, varm kakao. 

Ukens nedtur: Det var definitivt å måtte reise sørover igjen, etter en så fantastisk helg hjemme i nord. Det å komme til en helt tom leilighet i Kristiansand var mektig for en liten sjel som meg. 

Ukens høydepunkt: var å bli møtt med så mye kjærlighet og velkomst når jeg kom inn døren her i Sandefjord denne fredagen. Hele gjengen som satt i sofaen ropte i kor, og lille Julie kom springende til meg for å gi meg en klem. Det var virkelig godt å kjenne på. 

Dagen i dag: I dag tror jeg vi skal ut på en liten tur i finværet. Det er det jeg vet som er planlagt i dag, og at jeg må også starte hjemover til Kristiansand senere. Ellers enn det, tar jeg som det kommer.♥

Ukens favorittbilde: 

10. oktober

Tilbake til hverdagen igjen, for en liten stund. Nå har vi virkelig kommet i gang med prosjektet, og har sittet hele dagen på skolen for å jobbe med det. Jeg føler det går greit, og jo mer vi jobber med det – jo mer rolig blir jeg og føler vi har kontroll. Når jeg ikke har kontroll, får jeg panikk. Så, heldigvis begynner det å gå framover og jeg kan slappe litt mer av. 

For rundt ett år siden, ble jeg medlem av et treningssenter. Jeg hadde aldri prøvd det før, og tenkte at nå skulle jeg ta fatt på treningen – se hvordan det var. Nå, ett år senere har jeg meldt meg ut. Jeg avsluttet medlemskapet mitt i dag. Dette fordi jeg ikke bruker treningssenteret, og de øvelsene jeg gjør på treningssenteret gjør jeg som regel hjemme de dagene jeg ikke er på treningssenteret. Jeg valgte derfor å avslutte medlemskapet mitt, da jeg kanskje bruker det én gang i måneden i maks én time. Jeg er student, og da kan jeg ikke “kaste bort” penger på den måten. Jeg trener uansett hjemme, går turer i skog og mark og bruker kroppen min hver dag. 

Jeg har også begynt å lese Sophie Elise sin nye bok Elsk Meg. Jeg elsker den allerede. Jeg kjenner meg igjen i noe av det hun skriver, og jeg tror det er mange som kan det. Det er virkelig en bok jeg anbefaler videre! Så nå sier jeg takk for meg, og dukker ned i boken igjen♥

Processed with VSCO with m5 preset

Første helgen i oktober

For en utrolig fin helg det har vært! Den begynte med litt utfordringer, med både kansellert fly, rett over tre timers søvn og en veldig trist begravelse, men den ble veldig fin til slutt. På lørdag dro jeg, lillebror og Daniel en liten tur til Alta, der vi surret litt rundt, handlet og spiste på Du Verden matbar. Cæsarsalaten der er faktisk helt fantastisk god, og jeg spiser den hver eneste gang jeg er der. Lørdagskvelden ble selvfølgelig brukt foran tv-skjermen der Skal Vi Danse rullet, sammen med mamma og Hjalmar. Kjæresten koblet ledninger i bilen i mellomtiden. Søndag ble en skikkelig chill søndag, for min del. Vi surret litt rundt, lå masse i sengen og så på serie, Daniel fikk koblet ekstralys på bilen mens jeg og lillebror var tilskuere/selskap, og vi kjørte litt rundt i bygda. En veldig rolig og fin søndag.

Jeg merker at med engang jeg kommer meg opp til Finnmark, får jeg en helt annen energi i kroppen. Jeg får overskudd og føler meg generelt veldig bra. Jeg har mine nærmeste rundt meg, og jeg stortrives. Er det rart man elsker å komme hjem? 
Nå er jeg på vei sørover igjen. Daniel reiste på jobb i morges og jeg reiste nå på formiddagen. Denne gangen var det ikke like ille å reise hjemmefra, for jeg vet det ikke er så veldig lenge til jeg skal nordover igjen. Men før den tid skal et gruppeprosjekt leveres og ting skal bli gjort.! God mandag alle

Uke 40 – uken som gikk..

Ukens sang: Alan Walker, Sophia Somajo – Diamond Heart. 

Ukens middag: når vi var i Alta i går, og spiste på Du Verden matbar – jeg bestilte selvfølgelig cæsar salat med kylling, mmm! 

Ukens cravings: Vann.. helst iskaldt vann. 

Ukens nedtur: Begravelsen til bestefar ufattelig trist, men også veldig fin.♥ En annen nedtur er når flyet fra Tromsø til Lakselv ble kansellert, og virkelig måtte stå på for å komme oss fra Tromsø til Lakselv i tide til begravelsen. 

Ukens høydepunkt: Komme en tur til Finnmark igjen! Gud, som jeg elsker å være her oppe og jeg kjenner at jeg bare stråler når jeg kommer opp hit. Det er så deilig.♥

Dagen i dag: har egentlig bare vært ganske chill hittil. Daniel jobber på bilen med ekstralysene sine, mens jeg og lillebror sitter å ser på og holder han med selskap. Vet ikke hva vi skal bruke resten av dagen på, men det finner vi ut av etter hvert som dagen går. Jeg skal hvert fall nyte dagen!♥

Ukens favorittbilde: 

Dette skjedde i September

Månedens sang: NOTD, Tove Styrke – Been There Done That. 

Månedens nedtur: Bestefar gikk bort i slutten av September etter en lang tid med sykdom. 

Månedens høydepunkt: Tjaa, vanskelig valg egentlig. Den lille turen vår til Stavanger var et lite høydepunkt i en vanlig hverdag, og siste helgen i september jeg var sammen med Therese, Roman og Julie var et helgehøydepunkt. 

Månedens opplevelse: Det må definitivt bli turen til London! Skikkelig spontant, men en opplevelse for livet – veldig bra kjærestetur.♥ Det beste med London-turen må faktisk være St. James´s park og akvariet.

Månedens serie: Skal Vi Danse begynte å rulle på tv-skjermen 1. september og det er definitivt månedens serie, etterfulgt av Love Island! 

Månedens tanke: Livet er for kort til å la ting ligge og kverne i hodet. 

Månedens høyeste og laveste temperatur: Høyeste temperatur er 21 grader i begynnelsen av måneden, og laveste temperatur trur jeg er 3 grader – som jeg har klart å få med meg. 

Skolefronten: har det skjedd mye. Først var det et arbeidskrav som skulle gjennomføres, like etterfulgt av et journalistisk prosjekt som skulle produseres. Noen dager senere en kriseøvelse skulle finne sted, og uken etter var det duket for skriftlig skoleeksamen. 

Overraske kjæresten, flykansellering, buss m.m.

I går skulle jeg overraske min kjære, med å komme opp til Finnmark. Ikke egentlig på grunn av han, men begravelse. Slik ble det ikke, for når jeg kom meg opp til Tromsø fant jeg fort ut at flyet mitt videre til Lakselv var kansellert. Drømmen om å overraske kjæresten den natten gikk i knas og jeg måtte tilbringe en natt på hotell i Tromsø. Langt hjemmefra, i en by jeg nesten ikke kjenner. Takk til Gud, så var både onkel Narve og søskenebarnet mitt Kristin på flyplassen i Tromsø, fordi de skulle med samme fly. Så helt alene i verden var jeg ikke.

Så da var det opp tidlig tidlig denne morgenen. Jeg la meg kanskje rundt halv ett ellerno, og måtte jo stå opp klokken fire – for flyet skulle gå klokken seks. Det kan jo tenkes at jeg er både utslitt og trøtt etter en dag som denne. Vel, vi kom oss videre til Alta, hvor vi måtte ta buss videre til Lakselv. For å rekke begravelsen til bestefar, det skulle vi så absolutt! Og det klarte vi. Bussen ankom Lakselv klokken ti, og begravelsen begynte ikke før elleve.

Overraske kjæresten klarte jeg også. Nå har jeg klart å holde det for meg selv i en uke. Mange av de rundt meg har visst det, men klart å holde tett og ikke røpe noe. Daniel hadde ingen mistanker heller om at jeg var på vei. Han var den eneste jeg manglet å overrakse, og etter snart tre og et halvt år har jeg endelig klart det. Skal si han ble forfær når jeg kom inn soveromsdøren her hjemme. Hvert fall når han trodde at jeg hadde tilbringt natten i min egen seng hjemme i Kristiansand, når jeg egentlig hadde fått tre og en halv time søvn på et hotell i Tromsø. Det skal virkelig bli deilig å legge seg i egen seng og kunne sove!

Min kjære bestefar

Hvor skal jeg begynne..? Onsdag 26. september fikk jeg en fryktelig dårlig nyhet, som gjorde dagen like grå og trist som været var den dagen. Min veldig kjære bestefar, farfar, var gått bort i løpet av natten. Dette var egentlig forventet, fordi han var veldig syk og lå med store smerter. Jeg ble litt lettet, samtidig som det stakk i hjertet. For jeg vet at nå slipper han smertene, han slipper å vente på enden av livet, han har fått fred. ♥

I dag har vi fulgt han til hans siste hvile sted, som det så fint heter. Det var ufattelig trist, og det rant virkelig over for meg. Jeg lot meg selv bare gråte, gråte og gråte. Få alt ut, og virkelig la meg selv sørge gjennom denne dagen. La meg selv få ta et siste farvel, så jeg kan bevare mitt minne av bestefar som jeg husker han. For jeg er utrolig stolt over å kunne kalle han min bestefar. 


Bestefar var en mann med et godt hjerte. Han var en god bestefar, og han oppdro faren min, veldig bra etter alle historiene pappa har fortalt. Han var kanskje streng, men han mente det godt og han var rettferdig. Mye av det pappa kan i dag, har han lært av bestefar.
Jeg husker så godt når han først flyttet inn på Porstun, eldrehjemmet. Han var jo på den tiden enda litt sprek og han verta opp alle de andre på hjemmet. Men de siste to-tre årene har det dabbet mer og mer av, han ble jo eldre og sykere. Jeg velger å tru at han skulle ønske han kunne, men kanskje han aksepterte at tiden var kommet for at han også trengte hjelp. 

Jeg er veldig glad for at han var klar i hodet før han døde. Det rører meg langt inn i hjerterota at han enda husket meg og lillebror. Han glemte oss aldri. 

De minnene som står sterkest, er alle de gangene han spilte kort med oss. Vri åtter, eller som vi kalte det “Olsen“. Han lærte oss mange kortspill, og han satt tålmodig der i timevis med oss – vi ville jo ikke gi oss. Det var kanskje høydepunktet å komme ut på hytta når han var der. 
Et minne som kanskje alltid kommer til å stå der, et fysisk minne, er den lille dukkestuen han bygde til meg. Jeg får kanskje ikke plass i den lengre, men jeg har brukt så mye tid i det lille dukkehuset. Sommer som vinter. Mine gode minner. 

Hvil i fred min kjære bestefar♥ 


/Et av de siste bildene som ble tatt av oss. 17.mai for 2 år siden♥

Jeg misliker folk som..

… kommenterer alt. På den måten at det blir unødvendig. Altså, det er vanskelig å forklare, men la oss ta et eksempel: mange kommenterer huden min og at jeg ser svett ut fordi den glinser i mye lys som blant annet om man tar bilde med blitz. Dette er jeg fullt klar over, men det blir ubehagelig når andre kommenterer det. Mange kommenterer også kvisene mine, fordi det er “forbudt” i dagens samfunn. Jeg bruker ikke tonnevis med sminke, og jeg har ikke perfekt hud, men dette legger jeg ikke skjul på. Det er likevel ikke nødvendig å kommentere alt. 

… tror de vet alt. Ingen kan alt. Alle lærer noe nytt hver dag, som de sier. Det er også håpløst å diskutere med noen som tror de vet alt. Alle har noe å lære av hverandre. 

… ikke kan eller ikke følger trafikkreglene. Det er alt for mange som ikke kan trafikkreglene ute på veiene i dag. Det skulle vært obligatorisk med en oppfriskning av trafikkreglene etter hvert fall 20 år fra man tok førerkortet. Et veldig godt eksempel er vikeplikt, og fartsgrenser. I Lakselv har vi én rundkjøring, og to av veiene som går ut av rundkjøringen har ikke skiltet fartsgrense. Dette forvirrer tydeligvis veldig mange, for de ligger i 50-60 km/t når det er 80-sone.

… ikke følger med i trafikken. Det er også ufattelig mange, hvert fall her sørpå, som ikke følger med når de kjører bil. Jeg har hatt ufattelig mange nesten-ulykker fordi andre førere ikke følger med i trafikken eller speilene sine. Hadde ikke jeg fulgt med, kan jeg garantere at jeg hadde vært med i ganske mange ulykker til nå. 

… ikke rydder opp etter seg. Det kan være hjemme, det kan være på besøk eller på restaurant/spisesteder. Noen restauranter har det slik at man må rydde opp selv, men likevel er det mange som ikke gjør det. Hvilken oppdragelse fikk du?? 

… lyver. Denne sier nesten seg litt selv. Også de som finner på unnskyldninger enn å faktisk fortelle det som det er, for eksempel hvis man ikke har lyst til noe – si at du ikke har lyst istedet for å finne på en unnskyldning. 

… rakker ned på andre. Altså, hva får man egentlig ut av det? Uansett om det er en på skolen, på jobben, en random person eller en kjent person. Ingen fortjener det. 

… prøver hardt for å ødelegge for andre. Altså, har du ikke bedre å gjøre i livet ditt enn å ødelegge noen andre sitt? 

… kommenterer drit på nettet, men er en “engel”/grei i virkeligheten. Jeg hater seriøst de såkalte nettrollene. Hva er vitsen å kommentere så mye drit på nettet, når du egentlig er en ganske grei person i virkeligheten? Jeg blir helt kvalm. Hvem er du egentlig? Vi har selvfølgelig de som gjør begge deler, og det er jo verre. 

… aldri hører etter. Du vet de personene som, f.eks. på flyet blir bedt om å ikke blokkere veien og vente med å sette bagasjen i hattehyllen? Eller de som ikke hører etter når det blir gitt en viktig beskjed, og spør deg én million ganger om hva, hvor og hvorfor? Eller de som egentlig ikke gidder å høre på hva du har å si?

… bruker ordet sur for alt på en person. “Du blir sur bare jeg sier sånn eller gjør sånn”. Det finnes så mange andre ord som kan beskrive sinnstilstanden til en person mye bedre enn bare “sur”, som for eksempel; lei seg, frustrert, skuffet, irritert eller negativ. Det er jo ikke sikkert personen er sur engang, men bare litt lei seg. 

… blir irritert over en ting du gjør, men gjør akkurat det samme selv. hahha, er ikke det typisk?