Takk for 6 gode år!

Etter at jeg for rundt 7-8 år siden begynte å ri frieser hestene, fant jeg min nye drømmehest. Som liten var min største drøm å få ri en dansk varmblods og det var drømmehesten, jeg syntes de var majestetiske og utrolig flotte, og det er de enda – men jeg endret mening ganske fort når jeg begynte å ri først Carin, Frøya og til slutt Eemil. Jeg har forelsket meg helt i rasen. De er helt utrolig vakre, og så kongelige – med lang man og hale, hovskjegg og utrolig flott hode, samt praktfull kroppsbygning. 

Nå er det nesten 6 år siden jeg begynte mitt eventyr med deg. Det er nesten 6 år med erfaring fra din rygg. Jeg kjenner dine tendenser. Jeg kjenner bevegelsene dine. Jeg vet hvordan du oppfører deg, og vet hvordan jeg skal håndtere det. Gjennom nesten 6 år, har jeg lært meg å kjenne. Vi har deltatt på kurs i både sprang og dressur, og begge deler har vært utrolig artig. Du har kastet meg av et par ganger, av forskjellige grunner – men du har aldri skadet meg. Nå, nesten 6 år senere avsluttes det utrolige eventyret og jeg kommer til å savne det, så ufattelig mye. Jeg har lært utrolig mye fra din rygg, og det er noe jeg kommer til å ta med meg videre. Det har vært en lærerik opplevelse.

Tusen takk for 6 gode år Eemil – min favoritt!♥

Jentetur!

Jeg har mast litt på mamma de siste dagene om å ta en tur til Alta, på en skikkelig jentetur – jeg ville ha litt kvalitetstid med mamma et annet sted en hjemme, gjøre noe sammen og da passet det virkelig med en shoppingtur til Alta. I dag var dagen! Det beste var faktisk at vi fikk med oss bestemor, og det var utroooolig koselig. Vi stresset ikke rundt i butikken på jakt etter noe, vi shoppet med øynene i dag (og lommeboken litt, men bare litt) og tok oss god tid på alle butikkene vi ville innom. Vi stresset hverken til eller fra Alta, og derfor er det bare en time siden vi kom hjem. Vi hadde heller ingen menn som stresset oss eller maste;)

Når vi ankom Alta måtte vi finne noe å spise, alle begynte å bli ganske sultne. UNO var stedet, der delte jeg og bestemor toast m/ost og skinke, mens mamma spiste noe annet (vet ikke helt hva jeg skal kalle det). Dagen fylte videre med trasking i butikker og hadde det nu litt artig gjennom alt. Det begynte å bli tiden for å spise igjen – mat er veldig viktig på slike turer! Vi fikk med oss onkel som bor i Alta og gjengen på Du Verden matbar – jeg bare elsker det stedet, og maten! Vi har fått sett på det nye verkstedet hvor han har startet firma, før vi (alle utenom meg) dro hjem til dem for å drikke kaffe og skravle litt. 

Stakkars bestemor var ganske så sliten når vi kom hjem. Hun er langt ifra vant til å være så lenge borte fra hjemmet, samt hun fikk jo ingen middagshvil heller. Men jeg er utrolig takknemlig for at hun ble med oss, litt kvalitetstid sammen med bestemor og mamma. Som en venn sa; tre generasjoner på shopping sammen♥ Denne dagen kunne virkelig ikke blitt noe bedre! 

Lever i et kaos

Nå er det ca. 10 dager til vi vender nesen sørover, og for å si det enkelt – rommet er et lite kaos. Og vet dere hva det verste er? Det er bare mine saker igjen.. Det er kanskje ikke så stort kaos som det høres ut som, for jeg har egentlig ikke så mye saker – men eskene som står rundt her får det til å se ut som et evig kaos. Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av dem når de ikke er ferdig pakket. Ettersom jeg jobber litt her og der, samt drar i stallen nå og da – så pakker jeg mellom alt; litt nu og litt da. Den fullstendige tømmingen starter når Daniel kommer hjem, for da er det ikke mange dagene før det hele skjer. Jeg stresser ikke, det er enda 10 dager igjen og det begynner å bli ganske tomt allerede. 

I dag har jeg vært en tur hos gullhesten min, og vi hadde en fantastisk økt pluss en koselig tur etterpå. Jeg kommer virkelig til å savne å ri han i hverdagen, og det skal bli tungt å reise fra han – men kanskje jeg er heldig å få lov til å ri han når jeg kommer på besøk. Ellers i dag har jeg ikke gjort så veldig mye, kun ryddet litt. Bortsett fra turen i stallen, har jeg faktisk ikke vært ute av eiendommen. Den eneste gangen jeg gikk ut døra var når jeg og mamma skulle spille en match i krokket, og da var det sykt godt å komme ut litt. Det har faktisk vært utrolig godt å være ute disse dagene, selv om det har regnet – ja, jeg har vært ute selv når det har høljet ned. Det er faktisk veldig forfriskende. 

Men nå skal jeg sove, så jeg kommer meg opp i morgen! 

Uke 25 – uken som gikk..

Ukens sang: Lene Marlin – You Weren’t here.

Ukens middag: Grillmaten vi spiste på fredag (sankthansaften). Når mamma sto å lagde den fikk jeg vann i munnen og det var himmelsk! 

Ukens cravings: Egg og bacon baguette! Har selvfølgelig ikke fått spist en enda, men har fått vann i munnen når jeg har stått på jobb.. 

Ukens humør: Humøret denne uken har vært litt følelsesladd. Jeg har tenkt på gode gamle minner, personer som betyr mye for meg og hvordan livet skal forandre seg så kraftig denne sommeren. Jeg har tenkt på hva som at jeg er så glad i de personene jeg er glad i, og hvor mye jeg egentlig kommer til å savne hjemplassen min. Så humøret denne uken har vært takknemlig, litt sippete og en blanding. 

Ukens høydepunkt: At jeg endelig har fått sittet litt på hesteryggen denne uken og trent litt med min gode gamle kompis♥ + at skattepengene kom denne uken x) 

Ukens nedtur: Daniel reiste denne uken, og jeg føler seriøst at dagene har gått i sneglefart helt siden han dro – til tross at jeg har gjort ganske mye denne uken. 

Ukens favorittbilde: 

Tårer av savn og takknemlighet

I natt lå jeg våken en stund, for jeg klarte ikke å sove. Jeg tenkte for mye. Jeg savnet for mye. Å det eneste som hjelper når jeg har et slikt savn, er å se på bilder – som regel blir jeg bare enda tristere og gråter litt ekstra, men det går over. Jeg har slike øyeblikk, der jeg rett og slett bare må slippe tårene løs og lar meg selv få lov å savne litt. For det er jo ikke sagt at det er verdens enkleste ting, og bare la kjæresten reise bort i to uker, der kontakten er liten. Selv om det nå snart er to år siden det hele startet slik, og hele forholdet vårt har vært basert på det, så er det tøft. Enkelte ganger er tøffere enn andre. 

Det hjelper å bla gjennom bilder, det henter tilbake de gode minnene og hjelper meg med å sove når jeg har det slik. Fra dagen Daniel flyttet hjem fra Harstad, juni 2015, har vi aldri vært fra hverandre – bortsett fra de jobb ukene. Det har aldri vært et tema å sove borte fra hverandre på eget initiativ, og det er skremmende hvor avhengig man kan bli av noen. Det er skremmende hvordan kun en person kan bety så mye, og hvordan kroppen reagerer når man er borte fra hverandre. 

Sånne netter som jeg har hatt, får meg til å tenke gjennom alt. Både gode og dårlige minner. Det får meg til å sette pris for hva jeg har fått, og sette pris for alt han har gjort for meg. Det får meg til å sette pris på alle stundene han har stått ved siden av meg. Jeg vet ikke hvor jeg ville vært, om jeg ikke hadde hatt han.
For når vi møtte hverandre første gang for to år siden var jeg et følelsesmessig vrak; full av sinne, sorg og selvtilliten til min egen personlighet og mitt eget selvbilde var svært dårlig. På den tiden var det dagligdags med humørsyke utbrudd, full av tårer og hat. Gjennom de to årene her, har Daniel stått gjennom stormen sammen med meg og lært meg å sette pris på livet, andre og meg selv. Han har lært meg å smile. Han har lært meg at det er greit å ha det vondt. Han har lært meg å aldri gi opp og kjempe for det som betyr noe. Han har lært meg å ikke bry meg om hva andre sier eller tenker. Takket være han, har jeg skjeldnere og skjeldnere perioder med humørsyke utbrudd og dårlig humør. Med han er jeg lykkelig. 

Det er når jeg tenker på alt dette, at tårene kommer. Det er i slike øyeblikk jeg gråter mye, men likevel ikke føler skyldfølelse, kun takknemlighet. 

Sankthansaften

For en utrolig flott kveld det har vært! Mamma har disket opp med utrolig god grillmat, grillspyd med både kylling, svin og biffstrimler; med potetsalat, salat, maiskolber og saus som tilbehør. Vi grillet i vår lille koselige krok nederst i hagen, omringet av flotte trær og hjemmesnekret benk. Vi har vært heldig med været i kveld, de tidligere dagene har det bare regnet, mens i kveld har temperaturen vært grei og ingen vind.  
I kveld har det bare vært meg, mamma og Hjalmar. Det er litt deilig det også, for nå som jeg snart drar vil jeg få så mye tid med dem som mulig. Det mangler selvfølgelig noen vesentlige personer, som jeg skulle ønske var rundt her sammen med oss – men jeg har kost meg masse med disse to turtelduene i kveld, og maten. 

Vi har også spilt litt god gammeldags krokket. Det bringer tilbake mange gode minner, der familien var samlet og hadde det gøy med litt konkurranse i form av spill. Nå som sosiale medier har tatt over store deler av livene våre, er det ufattelig deilig å gå tilbake til da man faktisk måtte bruke fantasien for å gjøre det litt ekstra gøy. I kveld er det kun jeg som har hatt telefonen på meg, ettersom jeg er litt avhengig av den nå som kjæresten er til sjøs. Det er jeg veldig imponert over mamma og Hjalmar, de er veldig flink å legge bort telefonen i slike sammenhenger. Begge hadde telefonen sin inne i huset, og jeg syntes det er veldig bra, for man trenger faktisk ikke å være tilgjengelig til enhver tid eller dokumentere alt – selv om jeg av og til skulle ønske de var bitte litt flinkere å ha den med seg når de drar noen plasser! De har også innført en regel om å ikke være på facebook etter klokken 10 om kvelden, og dette har de holdt på med en stund, som i seg selv er imponerende i forhold til det samfunnet vi lever i. 
Uansett, Hjalmar vant så og si alle rundene vi spilte, med mamma og meg hakk i hæl. Enkelte runder var det ganske så jevnt. Gøy var det hvertfall, og jeg håper virkelig det blir flere slike kvelder!♥


 

Jeg klarte å slette windows!

Når det kommer til å ødelegge teknologiske ting, så er jeg en ekspert. Julen 2015 klarte jeg bokstaveligtalt å bøye iPhonen min, samt ødelegge lyden på den. Vel, det endte med at jeg solgte den til en som kunne bruke den som dele telefon da det enda var ting i den som kunne brukes – for den var jo like hel, det var bare litt bøyd og ikke ville skru seg på igjen etter det. 

For to uker siden leverte jeg skolepcen min til avtanking, så jeg kunne være admin på min egen pc nå som jeg ikke lengre ville være i skolesystemet. Jeg fikk den tilbake dagen etter. Jeg skrudde den ikke på før ca en uke siden. Jeg klarte å gjøre noe feil, og endte med at jeg ville restarte hele greia. Det jeg ikke visste, var at den knappen jeg hadde valgt å trykke – den slettet hele windows systemet. Pc-skjermen var svart med noen fine bokstaver og litt tall på – videre enn det kom jeg ikke. Ikke er jeg en dataekspert heller og hvertfall kan jeg ikke med windows ettersom jeg selv har mac. 

Det jeg gjorde var å levere den med pappa som skulle på skolen på mandag, jeg hadde selv tidligvakt på jobb og kunne ikke få levert den til skolen. Jeg har ikke fått pcen tilbake enda, for den er sendt til noen eksperter som skal prøve å få den i orden. Jeg er veldig spent å se på når jeg får den tilbake, for skolen selv kunne visst ikke fikse dette på egenhånd.  

Jeg har hvertfall lært meg en veldig viktig lærepenge – ikke trykk på nullstill-knappen på windows pc’er! 

Jeg er utrolig heldig

Skjeldnere og skjeldnere tviler jeg på mitt liv, og min posisjon. Skjeldnere og skjeldnere føler jeg at jeg ikke passer inn. Skjeldnere og skjeldnere føler jeg meg nedenfor. Mer og mer smiler jeg. Tårene er der fortsatt, men jeg føler meg heldig, og jeg er heldig. 

Jeg har to fantastiske foreldre, som jeg betyr ufattelig mye for meg og som veileder meg på riktige veier. Jeg går alltid til mamma for å spørre om råd når jeg er bekymret og usikker, for hun har vært gjennom ufattelig mye og hun vet hva hun snakker om. Jeg går alltid til pappa for å få hjelp med alt teknisk og som har med kjøretøy å gjøre, for jeg vet han kan sine saker. Det er ingen jeg stoler mer på enn pappa, for vet ikke han – vet han hvem som kan hjelpe på riktig vis. Begge vil alltid være der for meg og det gir meg en trygghet – jeg er ikke alene. 
Jeg har en utrolig flott lillebror, som er rundt meg bare mer og mer. En lillebror som forstår hva jeg har gått gjennom, som har stått gjennom den samme stormen som meg. En lillebror jeg deler utrolig mange minner med. Deler barndommen med. En lillebror jeg er utrolig glad i. 

Jeg har en utrolig flott kjæreste, som hjelper meg gjennom alt og ingenting. En som alltid står ved min side. En som alltid opplever nye ting sammen med meg. En som alltid passer på at jeg har det godt. En som elsker meg for den jeg er, og ikke for hva jeg eier eller har. Jeg kan snakke med han om ting jeg ikke ville snakket med noen andre om, og for meg er det vanskelig å snakke. 
Jeg føler meg heldig som har verdens fineste ekstra/sviger familie, som alltid har en åpen dør og tar meg inn som en av sine egne. Som alltid kommer med kloke ord. Som alltid tar oss med på noe gøy når muligheten åpner seg. 

Det er ikke alle som har så flotte mennesker i livet sitt som jeg har, og det er dette som gjør at jeg føler meg som verdens heldigste.♥

Game on

Basic
Stjernetegn: Løven         Kallenavn: Lillegull og LilleMy      Sivilstatus: I et forhold       Instagram: stineaikio 
3 ord som beskriver meg: Følsom, rastløs og dårlig humor         Ønsker å jobbe som: Journalist      Dyr: Ja, nymfeparakitt 

Favoritter – berømmelse 
Artist gutt: Justin Bieber       Artist jente: Ariana Grande og Selena Gomez     Kjendis jente: Sophie Elise og Martine Lunde 
Kjendis gutt: Morten Botten og Ørjan Børre      Skuespiller: Amanda Seyfried

Mine favoritter 
Godteri: Bestemors doble sjokoladeflarn      Drikke: IsTe og vann           Middag: Taco og kyllingsalat
Film: Letters to Juliet          Serie: Skam og Home And Away      Bok: Perfekt kjemi av Simone Elkeles og Forbilde av Sophie Elise 
Nettside: blogg.no        App: Snapchat og Instagram        Spill: Hay Day 

Mest irriterende 

Sang: Magnus Eliassen – Stor     Serie: Modern Family     Farge: Oransje     Uvane: Sparke i ting     Kallenavn: Stinemor 

Vil du være med på “leken”? Svar på kategoriene i kommentarfeltet♦

Svaret er klart!

Nå har jeg endelig fått vite dommen på eksamenene mine, og var jeg skjelven når jeg skulle klikke meg inn på skolearena? Så absolutt. 

På både forberedelsesdagene og eksamensdagene gikk alt supert i begynnelsen. Inntil jeg fikk panikk om at jeg kanskje ikke hadde svart på oppgaven, tok med ting som ikke var relevant osv osv. Det var flere av eksamenene jeg kom hjem fra og begynte å gråte fordi jeg følte alt gikk rett vest. Når jeg kom hjem fra disse hadde jeg én tanke i hodet og det var; så lenge jeg består er jeg fornøyd. 

Så der sto jeg skjelven på jobb og trykket meg inn på skolearena for å få svarene jeg hadde ventet så lenge på å få. Jeg hadde så vondt i magen, og hadde egentlig bare lyst å legge meg ned før jeg trykte på “karakterer”-knappen. Nettsiden lastet inn, og det lille sekundet følte som en evighet. Når det endelig kom opp så jeg at karakterene hadde kommet, men det var for smått for meg å se tallene. Jeg zoomet inn – og hjertet mitt stoppet et lite sekund. 

Følelsen var herlig, og jeg følte meg velfortjent til en god lunsj med min kjære. Å bruke 45 kroner på mat nå var for å feire. Jeg hadde ikke bare bestått, jeg hadde bestått med mye bedre karakterer enn jeg hadde trodd selv. Jeg visste ikke at jeg var i stand til å gjøre det mye bedre på eksamen, enn jeg hadde vært på tentamener tidligere denne våren – til tross for at eksamensoppgavene var helt på trynet. Nå kan virkelig videregående-kapittelet lukkes med et smil om munnen og se på det hele som et stort minne.♥

Øst-Finnmark turen

Turen rundt i Øst-Finnmark var noe for seg selv. Det er utrolig vakkert her i fylket, og vi fikk se utrolig mange søte dyr langs veien. Campe fikk vi også, ettersom vi sov i bilen. Det å faktisk kunne si jeg har vært i denne delen av fylket også føles veldig deilig – selv om vi egentlig ikke hadde tid til å stoppe så mange plasser, eller kjøre inn alle de små veiene. Vi hadde tross alt en båt å rekke torsdags formiddag, det var eneste mulighet til å komme hjem i tide til jeg måtte jobb. 

Båtturen fra Kirkenes til Havøysund var ikke noe jeg hadde sett for meg. Turen var preget av panikk, sjøsyke og hygge. Panikk for de trange gangene og den lille lugaren (det gikk over etter hvert), bølgene ga sjøsyke og Daniel gjorde turen utrolig koselig. De beste minnene fra hurtigruten var når vi satt ute på øverste dekk iført pledd og spiste potetgull mens vi så på alle fjellene som passerte, eller når sørgående og nordgående Hurtigrute passerte hverandre utenfor Berlevåg, det var utrolig kult. Maten på båten var helt fantastisk; rekene jeg spiste til lunsj var helt nydelig, har aldri smakt bedre! Frokosten var ikke på noe lavere nivå – selv så dårlig og liten matlyst jeg hadde etter den bølgete turen, men jeg fikk matlysten tilbake etter noe lett som fylte magen litt. Men jeg skal si det var sykt godt å komme i land etter en dag på sjøen! Enda bedre var det å sove i ordentlig seng igjen, men er man på tur så er man på tur, hehe!♥

Uke 24 – uken som gikk..

Ukens sang: Italobrothers – Summer Air. 

Ukens middag: Taco, eller tacobaguettene! Ååååh det var godt, har dessverre ikke hatt noe bedre middager denne uken enn det. 

Ukens cravings: Iskaldt vann, helst med isbiter! 

Ukens humør: Humøret har vært for det meste veldig bra, og det har vært en veldig flott uke. 

Ukens høydepunkt: Å komme i land etter båtturen fra Kirkenes til Havøysund, hah! Neida.. Det var faktisk turen ut til Hamningberg, det tror jeg faktisk var det kuleste med hele turen. Men hele turen i seg selv var et stort høydepunkt. 

Ukens nedtur: Det å fylle 50 liter diesel på bilen på mandag.. Det var utrolig trist – men sykt deilig å få tanken full da. 

Ukens favorittbilde: 

Den perfekte gaven!

Inneholder reklamelink

For en stund siden hadde mamma bursdag, men ettersom leveringstiden på det jeg hadde bestilt var ganske lang, fikk hun ikke gaven før nå. Jeg fant en nettside som heter mittnavnesmykke.no, der var det flotte smykker du kunne putte inn personlige navn, så jeg tenkte; hva kunne ikke vært bedre enn akkurat dette som bursdagsgave til mamma? Hun elsker jo smykker, og hvertfall hvis det inneholder noe nært og spesielt.  

Nettsiden er veldig enkel å holde på med, om du gjør det fra mobil eller pc – samt kundeservicen er super! Jeg bestilte først feil, og skulle da avbestille for så å bestille på nytt, men jeg fikk endret bestillingen, uten ekstra kostnader! Jeg endret også til noe billigere, som gjorde at jeg fikk tilbake resterende. Å jeg fikk akkurat det jeg bestilte! Smykket er veldig personlig, og det er derfor leveringstiden er svært lang – så vil du ha det til et bestemt tidspunkt burde du være raskt ute med å bestille så det kommer i rett tid. Mamma fikk dessverre ikke sin før en måned etter sin bursdag – men det er bedre sent enn aldri!♥ 

Smykket er utrolig fint, og jeg syntes faktisk det var finere i virkeligheten enn på bildet. Mamma var super fornøyd med smykket, og vi endte nesten begge opp i tårer. For 40 kr ekstra kunne man få med et personlig kort med smykket, så ble det enda mer personlig – hva som skal stå på kortet bestemmer du helt selv. 

Vil du bestille ditt eget eller til noen du er glad i? → MittNavneSmykke.com 

Jeg fikk panikk

For noen fantastisk flotte dager det har vært. Vi har vært over alle hauger, sett utrolig mye; både rart og kult. Finnmark er fantastisk flott, men både jeg og Daniel har konkludert med at vi kunne ikke bodd på østsiden – men fint var det. 
Tror dere vi sov på hotell eller hytter disse dagene? Nei, det har vi ikke orket. Vi har kjørt så langt vi (han) har klart, stoppet en plass der vi har fått være i fred og lagt oss bak i bilen. Vi har pakket med oss overmadrassen fra sengen hjemme, så det ble litt mykere, men det var minimalt. Denne siste natten har vi sovet ved siden av en bekk/liten elv, og dette gjorde at vi faktisk kunne både vaske oss og pusse tenner uten å måtte okkupere en do på bensinstasjon – luksus. 

I dag gikk vi over på hurtigruten som skal ta oss til Havøysund, og derfra skal vi kjøre hjem. Når jeg var mindre hadde jeg mindre båtskrekk enn det jeg har nå, jeg tror faktisk filmen Titanic ødela meg litt. Når vi først kom ombord var det helt greit. Det var først når vi skulle gå til lugaren vår at følelsene strømmet på. Gangen var smal, og alt minnet meg om filmen. Jeg hater også små og trange plasser. Det var langt til lugaren vår, og jo lengre inn vi kom, jo mer spredde frykten seg. Lugaren var liten, uten vinduer. Jeg fikk helt panikk. Selvfølgelig det er jo trangt på båter, men akkurat der og da visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Heldigvis har jeg Daniel med meg på det her, det klarte å roe meg ned. Han er vandt til å være på sjøen når han er på jobb som gjør at han kan mye om sikkerhet på sjøen, og jeg vet han klarer å forholde seg rolig – noe jeg ikke er sikker på at jeg klarer. Derfor klarte jeg å roe meg ned til slutt, og klarer å nyte denne turen litt mer. Lugaren holder vi oss unna fram til natten kommer 😉 

Roadtrip

Nå er det en uke til Daniel reiser på jobb, og da bestemte vi oss for å ikke sløse tiden hjemme i sengen. Vi kjører Øst-Finnmark rundt! Målet er Kirkenes, hvor vi skal ta hurtigruten fra. Båten går på torsdag og skal være framme i Havøysund på fredag.

Turen startet fra Lakselv og utover mot Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord før vi la retningen mot Kirkenes, med mange omveier innom blant annet Båtsfjord, Bærlevåg, Vadsø og Hamningsberg. Akkurat nå er vi snart i Tana, så vi har kommet et stykke på veien.

Ettersom vi drar sørover nesten med engang Daniel er tilbake fra jobb, og vi hadde ingen planer denne uken, fant vi ut at det å oppleve/se Øst-Finnmark var en god idé. "Turister" i eget fylke, kan man vel si.

Spontantur – Nordkapp

I går kjørte vi en tur til Finland for å spise, men det var planlagt for hvertfall tre dager siden. På vei til Finland spør plutselig Daniel “skal vi kjøre til Nordkapp?” og både jeg og lillebror i kor “hæ?”. 

Så sånn ble det altså. En rask tur til Finland for å spise en utrolig god burger – jeg blir mett bare jeg skriver om det nå, før vi startet mot Nordkapp. Nordkapp er i motsatt retning av Karasjok, så det var jo å kjøre hele veien hjem igjen, før vi kunne tenke på å sette snuten mot Nordkapp. Jeg må bare peke på at tidspunktet vi bestemte det her på var seint på ettermiddagen, og vi startet ikke mot Nordkapp (hjemmefra) før klokken var nesten ni. 

Det ble mye latter på vei utover, for reinsdyr var ikke det største problemet på vei utover, det var derimot den kua som plutselig sto midt på veien. Hvem skulle trodd at det kom til å plutselig stå en ku på veien? Daniel var på sin humorside denne kvelden, så humøret var på topp. 

Været var utrolig nydelig denne kvelden, og en av grunnene til at vi faktisk startet mot Nordkapp og platået. Men jo nærmere vi kom, jo flere skyer ble det. Selvfølgelig, til min flaks var det både kaldt og overskyet når vi kom fram til Nordkapp, og vet dere? Sola kom fra akkurat i det vi begynte å rulle ut av område! Det er så typisk min flaks, det slår aldri feil. Da hadde vi allerede vært på platået, tatt bilder og sett litt utover havet. Jaja, nå kan jeg hvertfall si at jeg har vært der også før vi drar sørover. Turen i seg selv var jo veldig fin da♥

Klokken var nærmere tolv/halv ett før vi startet hjemover igjen. Midnatt og solen var fantastisk både til og fra Nordkapp, bortsett fra de minuttene vi var på Nordkapp. Klokken var tre når jeg og Daniel først kom oss i seng, men da var det helt fantastisk å legge seg da. 

#Nordkapp #NorthNorway #NordNorge #Reise 

Uke 23 – uken som gikk..

Ukens sang: David Guetta, Justin Bieber – U2. 

Ukens middag: Biff av svin jeg spiste sammen med mamma og Hjalmar i går. 

Ukens cravings: Vann, iskaldt vann. 

Ukens humør: Humøret for denne uken har faktisk vært ganske bra, til tross for at jeg har hatt kvinneperioden. Det er ganske så overraskende. Jeg har selvfølgelig hatt noen øyeblikk der jeg bare har hatt lyst å hive skolebøkene mine i veggen på grunn av frustrasjon. 

Ukens høydepunkt: Når jeg fikk vite karakteren på muntlig eksamen, at jeg fikk som ønsket til tross for at jeg ikke følte det gikk såååå bra, men jeg er meget fornøyd. Samt det faktum at jeg faktisk ble ferdig med videregående denne uken. 

Ukens nedtur: Det å vite at jeg skilles fra de fantastiske klassekameratene mine. Enkelte har jeg gått på skole sammen med i 13 år, så det er utrolig trist og rart å skilles fra de nå. 

Ukens favorittbilde: 


Herlig gjeng♥

SOMMERFERIE

Etter 179 skoledager, har jeg endelig fått sommerferie. En velfortjent sommerferie. Dette året har virkelig vært tøft, men jeg kom meg gjennom det og det føles fantastisk. Jeg er ferdig med 13 års skolegang! Nå er både grunnskolen og videregående gjennomført. Nå lukker jeg dette kapittelet, og gjør meg klar til å åpne et nytt. Det skal både bli litt skummelt, og veldig deilig. 

Min fantastiske klasse har stått sammen gjennom tykt og tynt disse tre årene, og mange av de har jeg allerede gått med siden jeg begynte på skolen som seks åring. Vi har gått gjennom hele barndommen sammen, og nå skal vi for første gang skilles. Det er utrolig trist, og det ble en del tårer på enkelte. Det er en veldig merkelig følelse å sitte med at når/hvis jeg begynner på skole til høsten, kommer jeg ikke til å se de samme ansiktene som har møtt meg hver høst første skoledag, og hver skoledag gjennom tre år. Denne høsten skal jeg (forhåpentligvis) møte helt nye ansikter og bli kjent med helt nye folk, så får vi se hva framtiden bringer. 

Takk for meg videregående og GOD SOMMER! 

Breddeidrett

Hvorfor valgte jeg egentlig breddeidrett? Hva skal jeg bruke med den kunnskapen jeg har fått? Skal jeg bli noe innenfor idrett? 

I 2.klasse på vgs skulle vi velge programfag. Jeg visste ikke på dette tidspunktet hvor jeg ville med livet mitt og hva jeg skulle studere etter videregående, så valgene mine ble tatt på hva jeg syntes var interessant og hva som kunne komme godt med videre i livet – sånn generelt sett. Derfor valgte jeg Psykologi og Sosiologi, samt Breddeidrett. Breddeidrett fordi jeg ville ha noe variert. Jeg ville ikke bare sitte i ro hele skoledagen, og det var et godt avbrekk. Samtidig som vi lærte utrolig mye om helse, kosthold og trening – det ble satt lys på ting som var viktig, som hvorfor det var viktig å spise sunt og trene. Det ga meg også motivasjon til å faktisk trene på egenhånd og tenke på hva jeg faktisk putter i munnen. Så til alle som vurderer å ta breddeidrett på vgs – go for it! 

På Lakselv videregående er det under vurdering å legge ned breddeidrett, så det blir kanskje ikke et tilbud neste skoleår, og det er veldig synd. Det er et veldig bra fag, og man lærer utrolig mye nyttig – som man faktisk får bruk for i livet. Dette faget er veldig nyttig for livet, uansett hvilken retning du selv velger å gå. Så, det er veldig synd at det er blitt slik ved Lakselv Videregående. 

Nå har jeg nettopp hatt breddeidrett eksamen, og det gikk faktisk ganske bra, bedre enn jeg forventet faktisk. Selve eksamen var faktisk ganske grei, vi spilte først volleyball, før vi hadde basistrening med øktplanen vi hadde lagd dagen før og til slutt muntlig høring. Nå kan jeg virkelig ta sommerferie med god samvittighet. 

Enda et skoleår er over

Det er sykt at skolen snart er ferdig. Jeg vet ikke helt om jeg syntes dette året har gått fort eller sakte, men disse tre skoleårene har gått sykt fort. Det er merkelig å tenke på at jeg snart er ferdig med videregående, og skal videre til høyere utdanning. Jeg er kommet så langt i livet at det er nesten litt skummelt. Jeg skal ut av det trygge redet og ut på egne vinger. 

Dette året har vært det mest krevende gjennom hele videregående, de tidligere årene har vi kunne plukket ut noen fag som ikke er avgangsfag, men dette året er de også avgangsfag! Det har vært jevn trutt hele veien, fra dag én i høst. Jeg kan bla gjennom almanakken min å tenke “hvordan i søren klarte jeg meg gjennom det her?” For enkelte av ukene var helt syk. 

Dette er også første gangen jeg har avsluttet et skoleår så tidlig som vi gjør nå, og er ikke helt sikker på hva jeg skal fylle ukene med fram til vi kjører sørover. Daniel reiser snart på jobb og kommer ikke hjem før to uker etterpå – dette gjør at jeg har veldig veldig lite å gjøre, sett bort ifra at jeg er nødt å pakke alt jeg skal ha med meg og rydde bort det jeg ikke skal ha med meg. Jeg ser ikke helt for meg at jeg trenger to uker på det da, haha! 

Men nå gjelder det bare å fokusere på den siste eksamen, muntlig eksamen. Etter denne er skoleåret over for i år – for meg. Vi har avslutning på fredag, og da er vi offisielt ferdig med videregående. Muntlig eksamen ble som forventet, jeg kom opp i breddeidrett. Dette kan virkelig bli spennende. Ønsk meg lykke til!