*GJESP*

Øyelokkene begynner å bli tunge. Soverommet frister bare mer og mer. Den behaglige sengen, og dynen som holder rundt meg. Mørket som omfavner meg. Tankene som fordufter.

Jeg er blitt skikkelig glad i sove de siste dagene! Jeg sov dårlig den første natten etter at Daniel var reist, men etter det har jeg virkelig kviet meg å gå ut av sengen på morgenen. Jeg har også lagt meg veldig mye tidligere enn hva jeg ellers pleier. Jeg merker at jeg syns det er helt fantastisk å sove. Det er så godt. Bare forsvinne i 7,5 time. Ingen tanker. Alt er bare svart. Det eneste er at jeg har noen merkelige drømmer innimellom.

Jeg vil si jeg har et ganske sunt sovemønster, om man skal høre på alle ekspertene. Jeg legger meg og står opp til omtrent samme tid hver dag. Bortsett fra i helgen, da står jeg kanskje opp 1-2 timer senere, men legger meg til omtrent samme tid som ellers.
Jeg har til og med søvnplan på telefonen min i ukedagene, som vil si at den minner meg på legge tiden min og skrur på “ikke forstyrr” funksjonen i tidsrommet 23:00-07:00. Det er ganske digg egentlig. Jeg har jo også Apple Watch, som måler søvnen min. I helseappen ser jeg blant annet at jeg har sovet mer enn vanlig de siste 14 dagene. Tidligere sov jeg ca. 6,5 time, mens i det siste har jeg sovet nesten 7,5 time. Jeg er egentlig ganske flink å bruke helseappen på telefonen, og jeg liker jo å ha kontroll.

Jeg begynte faktisk på dette innlegget i går kveld, men så begynte klokken å bli så mye og jeg hadde fryktelig lyst å gå i seng 21:30. Jeg la derfor bort macen, stelte meg og gikk i seng. Fysøren det var virkelig digg å legge seg i sengen, og jeg kjente etter en episode med Home And Away at jeg bare skulle lukke øynene og falle i søvn. Det var helt fantastisk. Derfor gjennomfører jeg det samme i dag, så nå skal jeg pusse tennene og finne sengen.

Borte. Plutselig bare borte.

Han kom akkurat inn døren hjemme. Det føles hvert fall slik. Nå er han borte igjen. Telysene gir et behagelig lys over stuen. Leo ser på meg med de kulerunde øynene, og logrer litt med halen. Ørene vrir seg, lytter. Venter. Han vet vi mangler noen. Det han ikke vet, er at det er lenge til han kommer tilbake. Det vet jeg.

Jeg måtte stå opp tidlig i dag, til å være søndag. Daniel pakket bagen i går kveld, etter å fullført det lille badprosjektet hans. Han skulle absolutt male badegulvet rett før han reiste, men nå er det gjort og det ser veldig mye bedre ut. Jeg fikk satt meg i den varme bilen, og kjørt han bort til flyplassen. Nå er han reist, og jeg sitter igjen her, alene. Det høres så trist ut, noe jeg syns det er, men jeg klarer meg alltids. Jobben kaller. Jeg håper bare han blir litt lengre hjemme neste gang han kommer inn døren her. Heldigvis har jeg Leo. Hva skulle jeg gjort uten Leo, og selskapet han gir meg? Leo og meg. Meg og Leo.

Etter at jeg hadde kjørt Daniel på flyplassen, satt jeg meg ned i sofaen med isboksen min og så ut i stuen. Så stille. Bare fuglefrø som blir knust av et fuglenebb og duringen fra kjøleskapet kunne høres. Jeg følte meg med ett veldig alene. Ikke lenge etter hørte jeg flyet som startet opp på flyplassen. Nå flyr han avgårde, tenkte jeg for meg selv.

Etter å fått kontroll på litt støv, kledde jeg på meg og Leo (ja, hunden min får på seg klær når det er kaldt ute) før vi gikk en liten tur. Været var egentlig ganske fint, bare litt kjølig temperatur. Jeg fikk kappet litt ved også, som vi kan fyre i kveld, og andre kvelder, mens Leo sprang rundt meg. Det var godt å tilbringe litt tid ute i lyset.

Jeg tok med meg kjeks og vann, før jeg satt meg i bilen. Jeg fikk tatt meg en liten kjøretur, og gitt øyet noe annet å se på. Jeg er så fornøyd med den nye bilen min, for den er så behagelig å kjøre. Det var fint å bare suse avgårde, tenke litt og synge høyt i bilen.
Jeg og Hjalmar har spist middag sammen, og nå slapper jeg bare av. Kanskje det blir en til kjøretur i kveld, men bortsett fra det tar jeg det helt kuli. Bare handlelista igjen, heh! Ha en god søndag videre!

Frosne trær

Herregud så kaldt. Men så vanvittig fint. Man kan si mye om januar, men den har en sjarm. Den bitende kulden, i det solen er i ferd med å titte over fjellkanten og vise seg for første gang på to måneder. Lyset på denne tiden er helt magisk, og kulden får virkelig satt verden i et annet perspektiv. Alt fryser, og det blir hvitt. Det er utrolig nydelig. Det er jo faktisk litt koselig med kulden (om du har det varmt inne vel og merke). Da kan man tenne alle telysene, få det lunt inne, og bare sitte under pleddet med noe varmt i koppen. Det er litt verre om du faktisk må gjøre noe ute, men med de rette klærne er det egentlig ikke noe problem. Det blir bare ekstra digg å komme inn i varmen igjen. Det som ikke er fullt så fint, er når det er sur vind og såpass kaldt som det er nu.

I dag har vi vært en tur på grava til våre kjære. Vi endte opp der etter å vært på Europris og fått øye på gravlykt. Vi skulle bare innom for å hente lighter, men endte opp med syv gravlykter. Èn til hver grav. Det var litt kaldt, men det var nydelig ute. Ubeskrivelig fint.

Sundays

Digg med fyr i peisen og masse telys etter å vært ute i friskt vær.

God søndag alle!

Ute blåser det friskt, med et lite hint av snø i luften. Gradestokken røper at det er -9 ute. Inne har jeg tent på alle telysene mine, og det er fyr i peisen. Jeg har akkurat vært ute i det friske været, og gått en tur med Leo. Nå er tevannet på kok, og koppen er klar. Det begynner å bli varmt i huset, og alt av søndagens plikter er unnagjort. Nå er det bare å slappe av, nyte den litt fritid.

Den travle hverdagen er tilbake, og denne uken har vært den første skikkelige uken i 2021. Det er rart å være tilbake til hverdagen, men jeg syns ikke den var så tung som jeg fryktet. Denne uken har gått greit egentlig. På jobb har vi hatt varetelling, og fysøren for en jobb! Det er så mye, og OVERALT. Vi kom oss likevel gjennom det.

Nå som hverdagen er tilbake, har jeg også jobbet med å få på plass rutinene mine igjen. Jeg har alltid hatt det slik at jeg bruker søndagene mine på ting jeg ikke har rukket å gjøre iløpet av uken. Lørdagene mine brukes til å slappe av, gjøre det jeg vil og bare kose meg. Som i går, tok jeg en liten roadtrip alene til Alta. Det var fint å kunne tusle rundt for seg selv, likevel jeg gleder meg sykt til min kjære er hjemme igjen.

Det blir sakte lysere og lysere. Det var skikkelig deilig å komme ut i lyset!

Søndagene er jeg litt mer motivert til å få det ryddig og vaske, og gjøre klart for en ny uke; handleliste, middagsplan osv. Jeg blogger også oftest på søndager, for da har jeg tid. Jeg får tid til å reflektere over uken som har gått, oppsummere, skrive og finne bilder.

Jeg har også bestemt meg for å trene på søndager. Jeg har alltid slitt med å trene regelmessig, og gjør det kun når jeg føler for det. Jeg har sett flere komme med tips om å legge til litt og litt, ikke starte for fullt. Januar er kjent for å være en måned der alle setter i gang med treningen, mange dager i uken, men jeg har bestemt meg for å sette av søndagen, i første omgang, til å ta en økt. Jeg har likevel rikelig med bevegelse i løpet av en uke, da jeg rir to ganger i uken og går flere turer med Leo gjennom uken.

Apropos ridning. Nå har vi flyttet opp hestene til storstallen, Stall Bakkemoen, og der har de ridehall. Det betyr at det endelig blir litt trening på meg fremover, i januarkulda! Det er ikke midlere der inne, men det å slippe unna nedbøren og vinden er et stort pluss. Jeg er tilbake der alt startet. Jeg har ridd så mye på den ridebanen der (ute, ikke ridehallen), jeg har ridd så mange turer derfra, jeg har så mange minner derfra. Det er fint å være tilbake.

Det er fint å kunne være inne i januarkulda!

Velkommen 2021!

Da var det over. 2020.

Dette er den første nyttårsaften jeg feirer uten Daniel. Vi har ikke feiret hver jul sammen, fordi han har vært på jobb, men på et vis har han vært hjemme på nyttårsaften. Jeg syns det er best å ha han hjemme på nyttårsaften, gå inn i det nye året sammen. Men det skjedde ikke i år. Vi visste det kom til å skje, og var derfor forberedt på det begge to. Jeg hadde likevel en fin feiring sammen med mamma, Hjalmar, lillebror og onkel. Hvordan var din nyttårsaften?

Jeg er spent å se hva dette året bringer. Vi så jo at hele verden, bokstavelig talt, ble snudd på hodet iløpet av veldig kort tid. Som Maria Sandberg skrev så bra i storyen sin på Instagram:

2020.. what the hell was that

2021.. what the fuck is next

Vi er på den tredje dagen i det nye året. Jeg er nok en gang blitt helt alene, da lillebror kjørte tilbake til Narvik i dag. Det kjennes rart, og litt ekstra trist. Det er fint å ha noen rundt seg hele tiden. Jeg kjenner også at jeg ikke er helt klar for å starte det nye året. Jeg er ikke klar for å gå tilbake til virkeligheten og hverdagen. Jeg vet den kommer, om jeg vil eller ikke. Det er bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og finne tilbake rutinene. Jeg begynner med å rydde ut julen (😢 ) i dag, og gjøre litt husarbeid, for å få alt klart til hverdagen igjen, og planlegge ukens handelen. Jeg skal ikke minst nyte den siste dagen i “frihet”.

Velkommen 2021!

For de som har fulgt meg lenge vet at jeg ikke drikker alkohol, så denne er dermed alkoholfri.