31. mars – En siste hilsen

I dag har det egentlig vært en utrolig tung dag, for ganske mange egentlig. Det rører veldig å se at så mange mennesker kan sørge sammen. Begravelser er alltid utrolig trist, og jeg begynner alltid å gråte. Uansett hvor lite kjennskap jeg har til personen som ligger i kisten. For bare å se andre gråte, får meg til å gråte på en måte. Jeg er veldig lett påvirkelig av tårer. 

Det gikk bra helt til vi kom inn i kirken, da kjente meg tårene presse på med engang. Det var liksom som å gå inn i en vegg av.. jeg vet ikke.. tårer. Å det var veldig tungt å gå opp mot alteret og se alle hilsenene som var lagt helt opp mot kisten. Det var flere ganger jeg var nødt til å se i taket for å ikke begynne å gråte så tidlig, men jeg klarte ikke holde tårene tilbake veldig lenge. Begravelsen i seg selv var utrolig fin, og trist. 

Men vi har alle kommet gjennom dagen, selv om det var tungt og trist, så kom vi gjennom den. Det er viktig å ta dag for dag, og settes pris på alle fine øyeblikk man får oppleve. For plutselig er det over, alt kan skje så fort og uventet. Å viktigst av alt; ta vare på hverandre. 

Dette er mine favorittbøker!

Jeg elsker å lese bøker, og jeg har min favorittsjanger innenfor romantikk. Så og si alle bøkene jeg har i hylla er om romantikk og kjærlighet, jeg har også begynt å utvikle litt interesse for seksuelle faktabøker, om man kan kalle de det. Når jeg kommer meg på en bokhandler og har råd skal jeg kjøpe en bok som heter “gleden med skjeden”. Jeg så den i Tromsø, når vi var der; men jeg endte opp med en annen bok istedet og jeg angrer skikkelig på det valget der. Men mine topp 3 favoritt bøker er: 

Sophie Elise – Forbilde 

Hva er skipet ditt lastet med? Appelsiner? Bananer? Familie? Venner? Gode karakterer? Hunder og katter? Kjæreste og sex? Drømmer om å bli lege? Hvor mye skal til før skipet ditt synker? Mitt skip er en rosaboble. Min rosaboble er lastet med Hello Kitty, Barbie-dukker, selfies, selvskading, selvbruning, angst, blogginnlegg, overfladisk glede og dyp sorg. En rosaboble synker ikke.

Jeg virkelig elsker boka til Sophie, den er så utrolig bra og den overrasket meg virkelig når jeg leste den. Jeg fikk et helt annet syn på hva hun egentlig har opplevd og gått igjennom. Boken var lett å lese med korte kapitler, men forskjellige temaer i hvert kapittel. Dette gjorde også lese opplevelsen mye bedre, enn hva jeg tidligere er vandt til. 

Liane Moriarty – Ektemannens hemmelighet


Min elskede Cecilia, hvis du leser dette betyr det at jeg er død… 
Cecilia Fitzpatrick er lykkelig gift med John-Paul, inntil hun finner et brev som ektemannen skrev for mange år siden. I brevet står det noe som vil forandre alt i livet hennes. 

Når jeg kjøpte denne boken, måtte jeg egentlig bare ha en bok å lese på flyet og denne fant jeg i en kiosk på flyplassen. Den så faktisk litt spennende ut, så jeg valgte dermed å kjøpe den. Den var ikke så dårlig, den var faktisk ganske bra. Nå husker jeg ikke så veldig mye av det som skjedde i den boken, fordi det er ganske lenge siden jeg har lest den. Det skjer på en måte ting og mysterier hele tiden, noe som boken sjeldent blir kjedelig. Dette er ikke en lett lest bok, så om man ikke liker å lese, så er definitivt ikke dette boken for deg. 

Simone Elkeles – Sjansespill 


Da han blir kastet ut av internatskolen, har ikke pøbelen Derek Fitzpatrick annet valg enn å flytte sammen med den vimsete stemoren sin mens faren mønstrer på i marinen. Det går raskt fra ille til verre da Derek finner ut at de skal flytte hjem til barndomshjemmet hennes i Illinois. Derek teller ned dagene til han er på frifot igjen, og det siste han vil, er å bli blandet inn i familiedramaet til noen andre. 
Èn ting vet Ashtyn Parker ganske visst – folk man bryr seg om, drar sin vei uten å se seg tilbake. Et fotballstipend kan endelig gi henne sjansen til å dra. Så hun satser alt på å vinne delstatsfinalen, helt til kjæresten hennes, topp-quarterbacken, svikter alle ved å gå over til motstanderlaget. Ashtyn trenger en ny strategi, men den fordrer at hun stoler på Derek – en hun bare kjenner så vidt, en som bryter alle regler. Er hun klar for å sette følelsene sine på spill for å kunne vinne alt? 

Først må jeg faktisk bare si, jeg elsker alle bøkene til Simone; dem er bare helt fantastisk. Selv om de kanskje ligner en smule på hverandre, så gjør dem ikke det likevel. Jeg får aldri nok av hennes kjærlighetshistorier. Men skulle jeg plukket ut kun èn bok fra hennes samling, må det bli denne boken. For når jeg leste denne, klarte jeg faktisk ikke å legge den fra meg. Det er humor, kjærlighet og sorg på en og samme tid. Det blir en helt fantastisk blanding. Samtidig som du ble utrolig forvirret i midten, så skjønte du absolutt alt på slutten, det ga mening til slutt! 

Fant du noen bøker du kunne lest? Eller har du lest noen av dem? 
#Bøker #Lesehest 

Siste uke før påskeferie

I neste uke er det siste uke før påskeferie, og jeg forbinder den siste uken før en ferie med stress. Dette av den enkle grunnen at ALLTID, uansett hvilken ferie, så får vi masse innleveringer, eller framlegg, eller prøver, som skal skje akkurat den siste uken før ferie. Lærerne har vel lært at man glemmer ofte ting over ferien. Alt skal på en måte skje før ferien, og det skaper den siste innspurten før ferien. På en annen side blir det ti ganger bedre å ta ferie, for da vet man at man er ferdig med alt og bare kan nyte ferien. 

Denne påskeferien blir min første der jeg har jobb, jeg har bare jobb palmehelgen og skjærtorsdag da, men det er bedre enn ingenting. Samtidig så får jeg litt ferie også. Det som også er så fint med at påskeferien er i mars/april hvert år, er at man får et siste ordentlig avbrekk før siste innspurten på skolen kommer, gir litt ekstra motivasjon og energi til å gjennomføre siste delen av året. Jeg gleder meg bare ekstremt mye til å bli ferdig med hele skoleåret og åpne et nytt kapittel i livet mitt. Men aller først er det russetid og eksamenstider! 

#Skole #SnartFerie 

Dette er meg!

Mitt navn er Stine, og jeg kommer fra en liten plass midt i Finnmark kalt Lakselv, for tiden bor jeg i Kristiansand og jeg studerer journalistikk.
Jeg er elsker dyr og eier en liten nymfeparakitt kalt Neo. Jeg har hatt undulat siden 2010, men 30. januar 2017 hentet jeg min første nymfeparakitt. En liten sjarmør med mye personlighet.
Jeg har mine interesser for foto og lage videoer. Jeg har ingen kurs innenfor dette, men prøver meg fram på egen hånd, dette gjelder også redigering. 

Nå har jeg snart blogget i rundt 7-8 år. På denne tiden har jeg lært utrolig mye, og min tid i bloggverden har vært lærerik. Derfor gleder jeg meg bare til å fortsette og se hva framtiden vil bringe. Det er jo litt gøy også å se tilbake på gamle innlegg og mimre til hva man gjorde tilbake i tid, kanskje ny inspirasjon dukker opp?

Jeg har tidligere slitt mye med depresjon og sliter fremdeles med angst, men har jobbet mye med meg selv. Jeg har kommet på god vei, og hverdagen min er mye bedre enn den har vært. Livet går fremover, men det vil alltid være en utfordring i mitt liv. 

Jeg er også verdens heldigste jente som har funnet en gutt som heter Daniel. Han hjelper meg gjennom hverdagen og er der alltid for meg, han hjelper meg gjennom de periodene som er som verst og han står alltid ved min side. Han påvirker meg på en positiv måte og gir meg motivasjon til livet. Hans beste side er at han kan være super seriøs og ansvarlig på den ene siden og barnslig med full av humor på den andre. 

På bloggen vil man kunne lese om min hverdag, mitt liv og mine tanker. For meg hjelper det å skrive og få tankene ut av hodet og ned som ord. Jeg blogger i hovedsak for min egen del, men er alltid super gøy med lesere som engasjerer seg. Du er her av fri vilje!♥ 

Nå begynner eventyret! 

Oppdatert: 10. januar 2019

Ny blogg! Nye muligheter!

Etter 6 år på min forrige blogg; snaam, bestemte jeg meg for å lage en helt ny. En helt ny blogg, med helt nye muligheter. Det har vært så mye å gå igjennom på min forrige blogg, at jeg bestemte meg for å starte helt på nytt og begynne et helt nytt prosjekt.

Det er egentlig litt tungt å starte med helt blanke ark, for du må liksom starte helt på nytt med nye følgere og det er ikke sikkert de gamle bloggleserne vil lese de nye bloggen fordi de kanskje syntes det er tungt å lære seg et helt nytt navn. Samt du fortelle hvem du er og begynne med alt det nye. Men jeg ville ha noe eget, for den forrige bloggen var skapt som en felles blogg helt i begynnelsen. Dessuten syntes jeg det er litt gøy å begynne på nye prosjekter. Så vi får egentlig se hvordan denne opplevelsen blir, lykkes jeg eller lykkes jeg ikke? 

Welcome to my world!