Rent hår

Påsken er høysesongen for skittent hår, spesielt her oppe i nord og hvert fall for meg. Jeg ser ikke vitsen med å vaske håret, eller for så vidt resten av kroppen, når du skal ut på snøscootertur å bli like skitten igjen. Du har dessuten håret i hjelmen, gjerne i flette så det ikke blir så sinnssykt flokete.

MEN jeg elsker å ha rent hår. Å spesielt etter en lang periode med skittent. Håret blir så lett og luftig, ikke minst utrolig fint! Derfor er det beste jeg vet å dusje etter lange hytteturer og turer på fjellet i flere dager. Samtidig blir det veldig rart med rent hår, for du får jo ikke det til å stå/ligge slik du vil. Da er du nesten nødt til å bli vandt til rent hår igjen, sykt rart egentlig.

Litt snøbyger hindrer ikke oss

For en fantastisk dag det har vært i dag! Selv om været denne påsken ikke er det beste, og ønsket om sol og skikkelig påskevær er stort, men vi gjør det beste ut av det. Litt snøbyger stopper oss likevel ikke, for i dag tok vi oss en liten kjøretur tur/retur Børselv og nesten til Brenna, som er en tur på rundt fem mil. Det var helt herlig å kjøre, selv om det både var flatt lys og snødde, men så lenge vi ser stikkene og litt framfor oss, så kjører vi. 
Det var ikke det beste været når vi startet, men det lettet litt når vi kom nærmere Brenna, og ble dårligere når vi snudde og kom nærmere Børselv igjen. Men vi fikk spist litt kvikklunsj og drukket litt juice i solen før vi startet til Børselv igjen hvert fall!♥

Plutselig uten speil

Hei og ho fra nord! Det er så deilig å være hjemme en liten tur i Finnmark, og det minner meg bare på alt jeg har savnet. I går brukte vi dagen vår i Lakselv, da jeg hadde frisørtime. Vi surret litt rundt, var en tur i Kistrand for å hilse på besteforeldrene og tanten til Daniel. I dag har vi derimot brukt dagen vår på å kjøre litt snøscooter, men det var ikke uten problemer. 

Da vi kom fram til Skoganvarre hadde det snødd så mye at det ikke var barebare å snu hengeren, og opp på det hele så knakk speilet på bilen. Det knakk fra festet sitt og ble bare hengende, da ble det straks litt vanskeligere å rygge med hengeren. Daniel klarte det å også da, men det ble litt mer utfordrende enn nødvendig. Han fikk hengeren på plass, og etter at han hadde fikset speilet sånn midlertidig kunne vi laste av snøscooterne for å komme oss på tur. 

Det var ikke lange turen, da været ikke var det beste for dagen, men det er bedre enn ingenting! Det ble bare kjøring i dag, og ingen grilling. Det var likevel verdt det, spesielt for meg da dette ikke er hverdagskost. Savner virkelig å kunne bruke hver helg på snøscooterkjøring♥ 

God påske da folkens!

Ting jeg var redd som barn

Flammer, ild. Jeg hatet stearinlys og brennende bål i peisen om den ikke hadde gitter foran. Jeg var livredd for brann, og det plaget sinnet mitt. Jeg hadde ofte mareritt om brann, og mange ganger var det slik at jeg ikke fikk sove fordi jeg hadde bilder i hodet om at veggen på rommet mitt sto i brann. Sto et stearinlys på siden måtte jeg stirre på det og følge med at det ikke tok fyr slik det sto. 
I dag elsker jeg å tenne bål og ha levende lys i huset, men jeg er fortsatt veldig nøye på å slukke det før jeg legger meg eller skal noen plasser. Brann er fortsatt min største frykt, men kanskje ikke i den graden når jeg var liten. 

Flystyrt. Jeg var ikke så glad i å fly når jeg var mindre, og ting som hadde liten betydning, hadde stor betydning for meg. Jeg var ufattelig nøye på å skru av telefonen min når jeg gikk ombord i flyet, fordi jeg trodde det hadde en betydning for om vi skulle styrte eller ikke. 
I dag synes jeg det er helt ok å fly, jeg har skjønt at det har ikke SÅ stor betydning om min telefon er på, bare i flymodus. 

Lyn og torden. Når det begynte å lyne eller tordne løp jeg alltid rundt i huset å trakk ut alle stikkontakter, jeg og en venninne pleide alltid gå campingvogna fordi det var “trygt” og det var det de voksne fortalte oss. Det var jo tryggere å være i bilen/campingvogna enn i huset, hah. 
I dag synes jeg det er litt gøy når det bråker fra himmelen, og blinker. Spesielt når jeg får det på video eller bilde.

Nordlyset. Som barn ble vi alltid fortalt at hvis man viftet med noe hvitt til nordlyset så kom det å tok deg. Det gjorde at jeg selvfølgelig ble redd for at nordlyset faktisk kunne ta meg! 
I dag er nordlyset det mest fantastiske som er på kveldstid i vintermørket, og det skremmer meg ikke litt engang. Det er utrolig nydelig der det danser på himmelen, og man får vanvittig fine bilder av det også. 

Russen. I fjor skrev jeg et eget innlegg om dette. Jeg var redd for at russen skulle komme å hive meg i myra fordi det var det alle i klassen fortalte meg på barneskolen. De gjorde selvsagt ikke det, for jeg viste ingen interesse for russen og ingen som var russ kjente meg. Vil du lese det innlegg? Klikk HER. 
Nå skjønner jeg jo at det bare er gøy, og jeg har jo vært russ for ett år siden. 

Mørket. Jeg var skikkelig mørkeredd som liten. Jeg kunne fint sove på et mørkt soverom, og jeg var egentlig ikke redd for noen monstre under sengen. Det jeg derimot var redd, var å se ut av vinduet når det var mørkt, eller gå ute i skogen når det var mørkt. Jeg kunne fint gå langs gatene i bygda i mørket, men straks det var skog og slikt var jeg alltid redd for rovdyr. Jeg kunne ikke se ut vinduet da jeg var skikkelig redd for at noen skulle stå på utsiden og skremme meg, jeg hatet det virkelig! 
I dag kan jeg fint gå ute når det er mørkt, det er faktisk litt koselig. Jeg er nesten ikke mørkeredd. Men ser jeg skrekkfilmer så kan du glemme å få meg ut av døren om det er mørkt ute. 

Uke 12 – uken som gikk..

Ukens sang: WIIIIAM, RAVN – Wet Dreams.

Ukens middag: Tandori😍

Ukens cravings: Helt klart Smash og kjeks med sjokoladebiter! Skikkelig usunt, men vanvittig godt.

Ukens humør: Det har vært utrolig bra denne uken, og det har vært veldig deilig å ha det slik etter de to siste ukene jeg har hatt.

Ukens nedtur: At bilen min må ha ny bremsecaliper. Livet med bil og salt i Søringland. #SorryNotSorry

Ukens høydepunkt: Det å komme seg hjem til nord, det er helt fantastisk😍 Det å se både mamma og pappa og lillebror og alle sammen!

Ukens favorittbilde:

//Beklager, litt grov humor..😅

Up in the air

Jeg åpner bildøren forran det store hvite huset til Daniels familie denne fredagen. Vi er ankommet etter første etappe av påskeferien vår. Jeg løsner bilbelte som holder reiseburet til Neo på plass i baksetet før jeg tar han med meg inn. Daniel har fått med seg både buret og stellesakene så jeg kan ordne buret hans klart. Lille Neo skal tilbringe påsken sammen med Therese, mens vi er borte.

Julie løper forran oss inn dørene til kjøpesenteret. Hele familken kommer traskende etter før vi finner en passe kafé. Kaker, smoothie, kaffe og kakao går ned i alle sine mager og lørdagen har slått sin ro.

Alarmen går av. Jeg er våken fra før, og har ikke fått sovet videre. Jeg føler meg egentlig veldig pigg det øyeblikket jeg står opp og timene som kommer. Jeg får flettet håret og spist både yoghurt og banan før bilen fyker mot flyplassen. Avskjedsklem, innsjekk og sikkerhetskontroll er unnagjort før vi setter stumpene våre ned i flysetet. Lillesøsteren til Daniel, Benedicte, flyr sammen med oss denne gangen og sammen skal vi hele gjengen opp til Finnmark for årets påske.

Utover dagen blir jeg bare trøttere og trøttere. Jeg kjenner jeg ikke har fått den søvnen jeg trenger denne natten. Kanskje det var fordi vi stilte klokken én time framover, som resulterte i én time mindre søvn. Det merkes i hvertfall at jeg har sovet mindre enn vanlig.

Nå er vi endelig kommmet fram til Lakselv, fram til det gode nord. Det er ufattelig deilig å være hjemme igjen, til masse snø og litt kuldegrader. Det skal bli spennende å se hvordan årets påske blir!🐥

God søndag alle!

Utflukt

I dag fikk jeg plutselig dagen min fri, da undervisningen ble avlyst. Å da måtte vi finne på noe spontant, Google Maps var til stor hjelp for å finne ut hva vi skulle gjøre denne dagen. Vi var en liten tur på Flekkerøy og en liten tur innom Kanonmuseet i samme område. På den kikkerten på bildene ser jeg mot kanonmuseet. 

Vi var heldig med været også denne dagen. Det er 14 grader i solen, men egentlig er det bare 4 grader ute. Solen skinner, det er nesten skyfri himmel og det var bitte litt vind på begge stedene vi besøkte. 

 Det var utrolig deilig å gå litt ute i friluft etter flere dager hjemme i leiligheten.

Dette er mitt favorittbilde


Life isn’t about waitin for the storm to pass.. it’s about learning to dance in the rain 

Grunnen til at dette er favorittbilde mitt er at jeg tok det i en veldig mørk periode av livet mitt. Denne dagen regnet det ute, men det var varmt, så da bestemte jeg meg for å gjøre noe litt utenom det vanlige. Kameraet mitt sto under tak, mens jeg sto ute i regnet. Det var både deilig, og bildene ble utrolig bra syntes jeg. Denne bildeserien representerer den tiden i livet som var utfordrende for meg, og det er et viktig minne for meg. Jeg har vært så langt nede, men det gir meg motivasjon til å bare fortsette oppover. Det hjelper meg også når jeg kommer i et litt dårlig periode, for jeg har klart å komme meg så langt i forhold til hvor jeg har vært, da klarer jeg dette også. 

Chill day

Studiedag betyr en veldig chill dag for meg, eller hvert fall i dag. Jeg har klart å ta igjen det skolearbeidet jeg hang etter med, så da er jeg egentlig fornøyd. Dette er også siste uke før påskeferien, og vi har egentlig bare to skoledager denne uken. Jeg har gjennomført en av disse dagene og har bare én igjen. Jeg gleder meg virkelig til å bare få ferie!
Jeg er ikke blitt hundre prosent frisk, jeg snufser og hoster ennå, men jeg er frisk nok til å gå ut døren, og faktisk gjøre litt ting. Jeg håper bare å bli helt frisk til påske, for det ville vært utrolig kjipt å være syk i påsken..

I dag har jeg og Daniel en veldig rolig dag. Klokken er tolv, og han sitter enda i morgenkåpen. Jeg har fått på meg litt klær da, hah. Været er helt greit, det er litt overskyet og temperaturen er veldig fin – helt oppe i seks grader faktisk. De siste dagene har vi hatt ekstremt fint vær, sol og skyfri himmel. 
Vi har egentlig ingen plan for dagen, bortsett fra å spille litt spill og bare ha det koselig.♥ 

Ha en fantastisk onsdag alle!

Steforeldre

Det er blitt veldig vanlig i dagens samfunn med skilte foreldre, og jeg har ikke helt svaret på hvorfor. Mine foreldre skilte seg vel i 2009, så det begynner å nærme seg ti år siden. Jeg og lillebror har dermed flydd mellom to hjem i en del år, og det var ikke før i 2014 at jeg bestemte meg for å bo fast på en plass. Lillebror har ikke før nylig bestemt seg for å bo fast på en plass. 
Med skilte foreldre, er det veldig naturlig å få steforeldre. Opp igjennom tiden har foreldrene mine hatt forskjellige partnere, og noen av dem har på forskjellige måter fått en liten plass i hjertet mitt. Jeg har aldri hatt problemer med at foreldrene mine har funnet nye partnere etter at de ble skilt, for jeg visste at de bare var “bonusmødre” og “bonusfedre”
, men det var ingen som kunne erstatte moren eller faren min.

Når du har personer som kommer inn i livet ditt, på mange måter uventet, men som du blir veldig fort glad i, og så bare plutselig forsvinner de er det ikke bare å gi slipp. Jeg har enda jevnlig kontakt med en av de tidligere partnerne til mamma, og slik er det bare. Jeg er veldig glad for at vi ikke mistet den kontakten, selv om det ble slutt mellom dem, for jeg ble veldig glad i han under den perioden han bodde med oss.

Nå er begge foreldrene mine i veldig stabile forhold. Pappa er gift, og selv om måten dette skjedde på var vanskelig for meg å håndtere, så er jeg fornøyd så lenge han er lykkelig og det er alt som betyr noe for meg. Mamma er forlovet, og vi venter egentlig bare på bryllupet. Jeg er veldig glad i forloveren til mamma, og vi har sammen en intern og dårlig spøk på gang, det har vel holdt på ett år med den nå. 
Foreldrene mine er også veldig gode venner, selv om de valgte å gå hver sin vei for nesten ti år siden. De kommuniserer godt, og jeg vet at de prøver for min og lillebror sin del. Ingenting kan forandre på at de er foreldrene mine, og jeg vil alltid være glad i dem.

Livet forandrer seg, og man må finne en måte å leve med det. 

Uke 11 – uken som gikk..

Ukens sang: Kris Kross Amsterdam feat. Ty Dolla $ign – Are You Sure? (Acoustic version)

Ukens middag: Skal jeg være ærlig med dere, så vet jeg faktisk ikke. Jeg har ikke hatt smaksløker denne uken, så jeg vet egentlig ikke hvordan ting har smakt. Jeg bare vet hva jeg har spist og konsistensen på det.

Ukens cravings: Appelsinjuice og Coca Cola..! Alt man trenger når man er syk.

Ukens humør: Til tross omstendighetene har humøret mitt faktisk vært ganske så bra. Jeg er overasket over at jeg kunne ha et så godt humør, selv om jeg har vært drittlei av å være syk og bare ligge i sengen fem dager på rad. Det er kjempebra iforhold til forrige ukes humør, så jeg er storfornøyd med det!

Ukens nedtur: Det må absolutt være at jeg har vært syk denne uken, og opp på det hele hatt mensen. MEN til tross av det har jeg gjennomført alle ukens «oppdrag». Jeg fikk handlet på tirsdag og jeg gjennomførte framføringen på torsdag.

Ukens høydepunkt: Det er definitivt at min kjære endelig kom hjem i går! Etter 2,5 uke var det herlig å få han hjem igjen❤ Jeg har virkelig savnet han, så ingenting er bedre enn å få han hjem da.

Ukens favorittbilde:

The Lucky One

// Bilde 

Jeg har vært veldig emosjonell den siste tiden, og jeg har begynt å gråte for ingenting. Når jeg så på Sophie Elises Verden for noen dager siden, så begynte jeg nesten å gråte av det Kasper og Fetisha sa til henne på grunn av den røde løperen og angsten som  fulgte med den. Altså, hvem begynner å gråte av noe slikt? Jo, jeg. I mine veldig emosjonelle perioder, som nå. 

Derfor er det utrolig viktig for meg i disse periodene, å ikke finne en skikkelig grinefilm. Da ender jeg opp med å grine hele filmen og egentlig ikke få med meg noen ting som skjer.
I går skulle jeg se film, og da var jeg selvfølgelig på jakt etter en romantisk film som kunne gjøre meg godt og føle litt lykke. Tittelen på denne filmen passet jo bra og jeg har sett den på reklamene til Tv2 Livsstil. Å jeg må si, jeg begynte ikke å grine, eller nesten da. Den kom nok en liten tåre. Men jeg følte meg faktisk utrolig bra etterpå! Dette er en film man kan begynne å grine av, men den er ikke i det “verste” laget. 

Filmen i seg selv var helt grei egentlig. Den slår nok dessverre ikke Letters To Juliet, men er på god vei på favorittlisten min. Mamma Mia har jeg også elsket siden jeg var liten, så den havner nok under den også. Men den er absolutt verdt å se! Hvis du liker romantikk, vel å merke. 

Har du flere tips til romantiske filmer?♥

 

// Bilde

Romantikk

Åh, favoritt ordet mitt. Jeg elsker romantikk, og kjærlighet, i alle former. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare meg. Jeg elsker å se ting som har med romantikk å gjøre, alt fra såpeserier, til bøker, til filmer. Når jeg ser filmer alene, så går jeg all in på sjangeren romantikk, omså at jeg ser filmer om igjen. Jeg ser så og si aldri noe annet når jeg er alene. Jeg føler jeg er den eneste i verden som vil se romantiske filmer, for jeg finner ingen som vil se det med meg og derfor ser jeg det bestandig når jeg er alene. Jeg kan da umulig være den eneste “håpløse romantikeren”? 

Når man ser på favorittfilmene mine, så skjønner man med engang at jeg bare elsker romantikk. Jeg kan se Dear John, Letters To Juliet, Fifty Shades, Mamma Mia opptil flere ganger. Jeg kan drømme hele dagen om kjærligheten, og alt som hører med. Jeg kan høre på kjærlighetssanger dagen lang og går aldri lei. Kanskje det var derfor jeg falt pladask for sangene til Justin Bieber eller One Direction? 

Jeg kan gå rundt på et nydelig sted, og alt jeg føler er kjærlighet. Jeg fylles med kjærlighet fra topp til tå, og jeg føler meg bare lykkelig. 

Samtidig som alt høres ut som en drøm, alt dette med romantikk og kjærlighet, så kan selv kjærligheten føles helt jævlig. Det kan såre deg til det dypeste. Føre deg til det mørkeste. Skremme livet ut av deg. Man kan få vanskeligheter med å åpne hjertet sitt igjen, for redselen for å bli såret så hardt og brutalt er så sterk. Alt er ikke bestandig en dans på roser, men det er så verdt det til slutt. 

Det skal de rette personene til for å åpne et såret hjerte. 

Sjokolade!

Jeg er endelig på bedringens vei! Jeg har faktisk ikke lugget i sengen i dag, og det er et STORT skritt for en som har vært sengeliggende fire dager på rad. Jeg har selvsagt fått gjort mine to “hovedmål” for denne uken, handle på tirsdag og gjennomføre framføringen på torsdag, så jeg er stolt over meg selv til tross den tilstanden jeg har vært i. Jeg har faktisk ikke klart å se på serie heller, bortsett fra mine faste daglige serier som Home And Away og Paradise Hotel, jeg har stort sett bare sovet. Etter mandag og tirsdag, der jeg nesten ikke fikk til å sove og gikk store deler av dagene uten søvn, tok jeg det igjen på onsdag og torsdag. Jeg har vært i våken tilstand kanskje åtte timer i løpet av døgnet, og det for å få i meg litt mat slik at kroppen kunne fortsette kampen, samt gått på do. 

Leiligheten og alt utenfor ser derfor ikke ut. Det eneste jeg har gjort er å ta oppvasken etter matlaging, og that’s it. Trappen utenfor leiligheten er full av snø, som nå har begynt å tine og bli til is. Stakkars Neo har ikke vært ute av buret på fire/fem dager, og jeg slapp han for første gang ut i dag. Det så ut som om en klesbombe hadde truffet soveromsgulvet. Nattbordet var stappet med glass og søppel. Så ja, man ser at jeg har vært syk og er alene hjemme, for å si det sånn. 

Men slik er det ikke lengre! Siden jeg er på bedringens vei, har jeg faktisk tatt meg av litt småting i dag. Jeg har vasket en maskin med klær, selv om maskinen sto for meste av jobben der. Badet har fått en liten omgang med kluten. Klærne fra gulvet er borte. Jeg har også gått en runde over gulvet i dag. Utendørs har jeg ikke tenkt å bevege meg ut på, så det får faktisk bare være. Så frisk er jeg ikke enda. Når jeg føler meg enda litt bedre skal jeg skifte på sengen, selv om jeg gjorde det i forrige uke, så tror jeg ikke at jeg skal fortsette å sove i det sengetrekket. Det har vært gjennom mye og det trenger en vask. 

Men vet dere? Opp på det hele har jeg faktisk fått mensen, og har både vært syk og hatt mensen på samme tid. Er det ikke så sykt bare min flaks? Lysten på sjokolade har vært helt enorm, og jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg blir så sinnssykt sjokoladesugen når jeg får mensen. Jeg har selvsagt ikke hatt tilgjengelig sjokolade her, men hadde jeg hatt det, skal jeg love dere at det ikke hadde vart så lenge. 

Men herregud, for et nydelig vær det er utendørs da! Solen skinner, blå himmel, temperaturen er mild og snø så langt øyet kan se. Det blåser kanskje litt, men i vinduet ser det idyllisk ut. Jeg har ikke vært ute av døren i dag, så jeg vet ikke hvordan det er å være ute – jeg bare nyter synet innenfra. Det får meg til å minne meg om påske, skikkelig påskevær. Det absolutt ikke lenge igjen til påskeferie! Jeg har kun to skoledager i neste uke, så tar jeg faktisk påskeferie. 

Men hvis noen har litt sjokolade å gi meg, så sier jeg absolutt ikke nei takk!!♥

Hei fra sengen!

Jeg hadde et håp om at formen min skulle bli bedre til i dag, noe den absolutt ikke gjorde. Jeg har sovet utrolig dårlig i natt, og er helt utkjørt, men jeg sov faktisk helt til halv elleve. Jeg hater virkelig å være syk, og spesielt når jeg egentlig har ting jeg skulle fått gjort. Jeg har blant annet en presentasjon på torsdag sammen med en gruppe fra klassen min, og den har vi ikke begynt på. Jeg har sagt ifra at jeg er syk og hvilket punkt jeg kan presentere om under framføringen, men så langt har jeg ikke kommet i gang med den. Jeg henger litt veldig etter på skolefronten, da jeg ikke får gjort noe i denne tilstanden, blææh. 

Vel, å gå på butikken for å handle i denne tilstanden er virkelig noe jeg ikke anbefaler. Jeg måtte på butikken for å handle da jeg var tom for mat. Jeg har ikke vært å handlet på to uker, og engang måtte det jo bli tomt. Så nå etter å vært å handlet, fylt diesel og hentet posten kan jeg endelig legge meg i sengen igjen for resten av denne dagen. Det er vanvittig kjedelig, men skal man bli frisk så må det til. Da får man bare sette på litt serie, og i dag skal jeg se den nye episoden av Paradise Hotel! Jeg orket ikke sitte våken til langt på natt for å få med meg det, så da ser jeg det heller i dag. God tirsdag alle!♥


//Bildet er tatt i en frisk tilstand, for jeg ser absolutt ikke sånn ut i dag, hah! 

God bedring da!

Jeg ligger i sengen. Får ikke sove. Kaldsvetten er ekkel mot føttene og hendene. Inni meg herjer bakterier, og imunforsvaret mitt som kjemper imot. Jeg kan kjenne hjerte mitt dunke hardere enn vanlig, magen vrenger seg og maten jeg har spist truer med å komme opp igjen. Jeg kjemper for å holde den nede, slik at kroppen min for den lille energien den trenger for å kjempe mot demponene. Det er vanskelig å puste, det svir på den ene siden. Tom for halspastiller er jeg å.

Utenfor pisker regnet mot vinduet og veggene rundt meg. Det er beroliggende, men det hjelper meg ikke med å sovne. Jeg begynner å telle sauer, men jeg klarer ikke konsentrere meg. Det føles som jeg har satt fast mat i halsen når jeg svelger, og ingenting får tankene mine bort fra det. Én time ligger jeg slik, og endelig.. søvnen glir sakte inn, smertene forsvinner litt etter litt og plutselig er jeg borte.

Brått våkner jeg av ilene smerte i halsen. Jeg strekker meg etter vannflasken og hiver inn på, den kalde vesken glir nedover den tørre halsen og lindrer smerten litt etter litt. Jeg kikker på klokken, litt over fem. Typisk, jeg våkner alltid i denne tiden. Jeg stirrer i taket.

Jeg gnir øynene og alarmen min ringer 1 meter unna meg. Klokken er kvart på syv, på tide å stå opp. Det velter seg i magen min når jeg reiser meg opp. Skal jeg dra på skolen, eller ikke? Jeg setter føttene på gulvet, selvfølgelig skal jeg på skolen.

Jeg trasker opp trappen som er full av snø. Jeg har verken tid eller krefter til å dra frem noe spade, så jeg lar det være. Men, selv om spaden ikke ble dratt frem, så måtte isskrapen fram. Idet jeg så istappen som liksom skulle være bilen min, hadde jeg mest lyst å snu og gå inn igjen. Hele bilen var dekket med stålis, og jeg kom aldri til å rekke skolen i tide. Det tok meg 15 minutter å få av isen fra de to fremste siderutene og frontruten.

Nå ligger jeg her på sofaen. Jeg valgte å dra hjem fra skolen etter lunsj da hodet dunket og øynene gled igjen. Været ute er grått og kjedelig, men det er behagelig å ligge under pleddet iført en deilig genser med både appelsinjuice og te å bare se ut. Jeg er storfornøyd med den nye sofaen vår, for den gir meg mulighet til å nyte usikten litt. Selv om jeg egentlig bare ser hekken, et par hus og himmelen, men det er bedre enn en vegg.

Det er veldig kjipt å være senge/sofaliggende når du er alene. Jeg får ingenting gjort, og stakkars lille Neo må tåle en dag i bur. Å løpe etter han og rampestrekene hans er noe jeg virkelig ikke orker i denne tilstanden. Trappen er full av snø, men jeg har ikke krefter til jobbe med den harde snøen i dag. Handletur for vente til jeg både får peng og når jeg føler meg frisk nok til å løpe rundt å lete etter varer.

Dere får ha en god mandag da!

Uke 10 – uken som gikk..

Ukens sang: Marshmello, Anne-Marie – FRIENDS. 

Ukens middag: Pizzasnurrer!♥

Ukens cravings: Halspastiller.. jeg har faktisk klart å bli syk i løpet av denne uken. 

Ukens humør: Denne uken har humøret virkelig vært helt jævlig, skal jeg være ærlig. Jeg har hatt mange følelser i sving, og grått meg i søvn store deler av uken. Jeg har hatt noen søvnløse netter også faktisk. Jeg har en følelse på at neste uke blir noe av det samme, men det er lov å håpe at det ikke stemmer. 

Ukens nedtur: Humøret selvfølgelig, men det at jeg har klart å bli syk er en stor nedtur. Jeg hater å være syk, uansett om det bare er litt eller veldig syk. Neste uke har jeg et framlegg jeg ikke kan gå glipp av, så da må man bare ta seg sammen. 

Ukens høydepunkt: Turen i byen i går, på café og bare gå rundt i byen. Det var skikkelig koselig, og jeg fikk litt frisk luft som jeg virkelig trengte. Neo har også gjort uken min mye bedre med alle sine veldig sprø påfunn. Jeg holder på å lage en video om han, som jeg har tenkt å vise dere – men den er ikke helt ferdig enda og vet ikke når den kommer til å bli det.

Ukens favorittbilde: 

Alene helg

God helg!♥Dette er min første alene helg på en veldig god stund. Det føles veldig rart, og jeg savner helt klart å ha noen rundt meg. Sist helg var jeg hos onkel, og den helgen kunne virkelig ikke vært noe bedre. Beste helgen på en liten stund♥ 
Denne helgen har jeg valgt å bruke hjemme i Kristiansand sammen med lille Neo. Han kan være en pest og en plage med alle den rampingen han foretar seg, men jeg elsker virkelig den lille skapningen! Hadde jeg ikke hatt han i hus, hadde det føltes ekstremt ensomt. 

I dag har jeg brukt dagen på å vandre litt rundt i byen. Jeg er veldig sjeldent i byen, og spesielt når jeg er alene, men i dag gjorde jeg det. Jeg gikk faktisk på café alene, og det var faktisk utrolig koselig. Jeg spiste ingenting, men bestilte en varm kakao som jeg nøt i stillhet. Det er typisk at det er et press når man er med andre på café å ha noe å prate om, bable i vei om alt og ingenting. I dag kunne jeg sitte i stillhet, og bare vandre inn i tankeverden mens jeg så på folk som stresset utenfor vinduet. Det var en vidunderlig deilig følelse. 

Resten av kvelden skal jeg egentlig bare ha en liten film maraton for meg selv, og lese litt. Det høres ut som en veldig deilig plan, og bare tilbringe resten av kvelden hjemme med telys, noe godt og film/bok. Når jeg først er alene hjemme, så tar jeg det fullt ut. Det er sjeldent jeg sitter i ro når Daniel er hjemme, for jeg blir automatisk så rastløs, fordi han er det stort sett hele tiden. Det smitter veldig over på meg, og da klarer ikke jeg heller sitte i ro. Det er litt motsatt når jeg er alene, da orker jeg faktisk ikke bevege meg så mye, og likevel går jeg ned i vekt. Hmm.. henger ikke på grep, men det får så være. 

I morgen er det søndag, så da er ikke planene store. Det eneste jeg har planlagt for morgendagen er å få vasket buret til Neo, som er vanlig søndagsrutine. Resten av dagen har jeg til egen disposisjon, så vi får se hva den brukes til (sikkert ikke noe stort). 

TB: Disse sangene har jeg danset til

Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi en uke kalt “teateruka” som ble arrangert i februar-mars- april området, og det var den gøyeste uka på hele året. Teateruken var en uke der hele ungdomsskolen skapte et teaterstykke. Alt fra idé, til elektronikk, dans og roller ble skapt av elevene, med hjelp fra både lærere og de som arrangerte dette. De som arrangerte dette gjorde grovarbeidet, lagde dansekoregrafier, hvilket stykke vi skulle gjøre om på og skrive manuset, men elevene fikk selvsagt komme med egne ideer osv. Vi ble delt i grupper som blant annet skuespillere, dansere, teknikkere som styrte lys og lyd, statister som sprang med rekvisittene ut på scenen, kostymelager som lagde kostymene og rekvisittene fra bunnen, PR-gruppen som gjorde at salen ble fullstappet med mennesker og kokker som lagde mat til hele skolen. Dette var de jeg klarte å komme på, siden det er flere år siden jeg var med på dette. 
Den ble ikke arrangert hvert år, men jeg fikk være med to år før de gjorde om på programmet. Jeg vet ikke om teateruka enda er noe de holder på med, men jeg vet at lillebror var med et år når han gikk på ungdomsskolen. I forhold til meg, fikk han bare oppleve dette det ene året. 

Begge årene var jeg med i dansegruppen, for jeg har alltid elsket dans. Å jeg angrer ikke ett sekund på at jeg var danser begge årene. Det var hardt arbeid, og vi øvde hver dag fram til forestillingen. Vi hadde tre dager på oss. Vi begynte med teateruken mandag, og forestillingen var klokken seks på torsdag samme uken. På tre dager skulle vi lære tre eller fire danser, skuespillerne skulle lære seg hele forestillingen, kostymegruppen skulle lage alle kostymene og rekvisittene og teknikkerne skulle lære seg med hele panelet + programmet. Men vi klarte det, og det ble sykt bra. Syntes jeg, kanskje ikke profesjonelt – men det er begrenset hva en hel skole som ikke har erfaringer med teater kunne gjøre på tre dager. Forestillingene tok utgangspunkt i veldig kjente eventyr, men med egne vrier fra dagens samfunn. Jeg husker at en forestilling som vi holdt i 2014 var blandet med mange fortellinger og fikk tittelen Rødhette og ulven i Billefjordemommeby og var innvandret av prinser og prinsesser. Alt fra Peter Pan som endte med å like en av samme kjønn, rødhette og ulven til havfruen Ariel, Rapunsel,  Aladin og Jasmine osv. Den andre husker jeg faktisk ikke i farten for den ble lagd i 2012, men jeg tror den var noe sånt som Snehvit og de syv RBK’erne

I 2012 danset jeg blant annet til Jennifer Lopez – On The Floor, Katy Perry – Firework og Kat Deluna – Drop It Low. I dag kan jeg ingen av dansene, men jeg husker noen trinn fra enkelte av sangene. Jeg husker at under denne forestillingen så gikk det ikke like bra som forventet med dansingen, jeg husker det var noen av de andre som ikke klarte å følge helt med (siden personen nesten aldri var på øvingene) så jeg snublet nesten i personen. Piiiinlig, men ingen sa noe på det.

       

I 2014 danset jeg til Pitbull feat. Ke$ha – Timber, Ylvis – The Fox og Jason Derulo – Merry Me. The Fox sangen var kanskje den morsomste å danse til, for det var en skikkelig tulledans egentlig, vi løp jo rundt som dyr på scenen, haha! Det tror jeg faktisk var den vanskeligste å lære seg også, og jeg husker dermed nesten ingen trinn fra den i dag. Vi lagde faktisk egen koreografi til Merry Me, da vi hadde to som hadde gått på dansing tidligere, og jeg må si den ble temmelig bra. Husker bittelitt fra refrenget på den. 

       

Av og til vil jeg bare tilbake å gjenoppleve hele opplegget, for det var så gøy! I 2014 endte jeg opp på legestasjonen etter den etterfesten, jeg tror det blitt for mye adrenalin den kvelden. Det var ikke så ille da, men jeg sprakk et blodkar i nesa, så jeg stoppet ikke å blø fra nesen før etter ca. 9 timer. Det endte med en legetime på Hammerfest Sykehus noen måneder senere, men nesa ble bra igjen da! 

Middagstips?

Etter noen overskyede dager her i Kristiansand, er snøen og vinden tilbake. Kos, hæ? Joda, for da har jeg en unnskyldning til å bli sittende inne med masse telys, serie og lesing. Som jeg har drevet med de siste dagene, jeg har ikke orket å bevege meg utenfor døren utenom skole og skuffing av snø. Det er utrolig hvor lat man blir når man er alene, for jeg orker ikke gjøre noe. Jeg kan ligge hele dagen i leiligheten, om ikke flere dager på rad, som nå (bortsett fra skole). 

Nå er jeg i en liten knipe, jeg har null idé om hva jeg skal lage til middag de neste dagene. Det må være noe veldig billig å lage, for jeg knapt penger igjen da stipendet først kommer om én uke. Så om du har noen tips til hva en fattig student kan lage til middag, tas det imot med stor takk!♥

Nå sitter jeg i sofaen å ser litt på serie, vet sånn cirka hva jeg skal lage til middag i dag, men vi får se hva det egentlig ender med. Neo flyr rundt i leiligheta som en tulling og er helt overlykkelig over endelig å få slippe ut av buret. Dessverre er han nødt til å være i buret når jeg er borte, for han er en skikkelig ramp. Hvem vet hva han kan finne på alene, når han er sprø nok når jeg er tilstedet? Er nok tryggest at han er i bur når jeg ikke er tilstedet, hah!