Så mange tanker. Så få svar.

Jeg kikker på meg selv i speilet, med et undrende blikk. Så rart å se seg selv. I et speil. Er det virkelig sånn jeg ser ut? Er det sånn andre ser meg? Hvordan ser jeg ut for dem? Det er så rart. Noen dager når jeg ser meg i speilet, føler jeg meg så bra. Jeg ser bra ut. Jeg er fornøyd. Andre dager når jeg ser på meg selv, er jeg misfornøyd. Håret ligger ikke som jeg vil. Dobbelhaka kommer litt mer frem. Jeg ser den. Den er der. Det samme bildet, kan se totalt forskjellig ut fra dag til dag.

Alle har gode og dårlige dager. Det er normalt.

Selv om jeg har så mye å være takknemlig for. Selv om jeg har det utrolig bra. Så er det mange ganger jeg bare føler meg helt tom. Jeg føler ingenting gir mening. Livet gir ikke mening. Hvorfor meg? Hvorfor her? Hvorfor nå? Så mange tanker. Så få svar.

Mange ganger så undrer jeg over livet. Det er så rart. At vi mennesker er så like, men likevel så ulike. Vi tar valg basert på hva som gjør hver enkelt lykkelig. Vi har forskjellig syn på ting. Vi reagerer forskjellig, og vi har ulike følelser.

Jeg undrer over hvordan verden og vi fungerer. At det finnes dag og natt. Hvordan vi står opp hver dag. Hvordan vi går å legger oss når vi blir trøtt. Hvordan vi lever. Puster. Ser. Lukter. Hører. Føler.
En dag, er vi ikke lenger her. Vi eksisterer ikke. Vi er borte. Bare er i minnet til de vi en gang var glad i. Hvordan har de det etterpå? Så blir vi glemt. Litt etter litt.

Hvor rart er ikke livet, egentlig?