Lørdags aften

Denne lørdagen var vi invitert på middag hos faren til Daniel på hytta, der de disket opp med grillmat, salat og fløtepoteter. Vi ankom når det var utrolig nydelig vær; sol, vindstille og 16 grader. Etter både middag, og én time med Skal Vi Danse på tven, var det nesten blitt mørkt, fortsatt vindstille, men temperaturen var sunket til rundt 10 grader.

Endelig er høstens favorittprogram Skal Vi Danse tilbake på tv-skjermen, og jeg syns det er så utrolig mange flinke deltagere med i år! For en bukett, jeg vet jo ikke hvem jeg skal heie på. Jeg har gledet meg til å sette meg foran tven på lørdagskveldene når mørket har senket seg. Det er så utrolig koselig❤️

I kveld går også mine tanker til alle i Alta etter den tragiske helikopterulykken..!🌹

Måneden – August

Vi overtok “vårt” nye hus denne måneden!

Månedens sang: Mabel – OK (Anxiety Anthem).

Månedens høydepunkt: Det må være å overta huset, og gjøre det til vårt. Det er fortsatt helt surrealistisk, og jeg er imponert hva vi har fått til etter at vi overtok. Jeg blitt litt glad i det huset allerede, og det føles godt å ha noe eget. Jeg har også funnet ut etter denne intense perioden at jeg og Daniel samarbeider utrolig godt sammen, og det gjør alt så veldig mye enklere. Det blir sjeldent diskusjoner, og vi er utrolig effektive.

Månedens opplevelse: Det å kjøre sørover helt alene var en opplevelse i seg selv. Det var veldig rart, men det gikk jo bra. Det gikk heller ikke så lang tid som jeg trodde det ville føles som når jeg ikke hadde noen å snakke med i to dager.

Jeg fikk dratt en tur i stallen og bruke tid sammen med Sebastiaan igjen!

Månedens skole: Denne måneden begynte skolen igjen, og det er tilbake til skolebenken – hvert fall for tre dager, heh. Jeg studerer hjemmefra, rett og slett fordi jeg ikke ser noe poeng i å være i Kristiansand for å gå på tre forelesninger i uka som kanskje varer to timer, når jeg heller kan tilbringe tid hjemme i Finnmark med selvstudie og får omtrent like mye nytte av det.

Månedens vær: har vært stort sett bestått av overskyet vær og regn. Det har vært noen solskinnsdager, men det er ikke mange. I Finnmark er høsten i full gang, mens på Sørlandet holder sommeren enda et lite tak. Trærne i Finnmark er begynt å bli oransje og gule mange plasser, men fortsatt grønn de fleste steder. Temperaturen har vært stabil på ni-ti grader, med noen unntak.

August har høsten begynt å ta tak i Finnmark, og multebær er en stor del av høsten her oppe!

Humøret denne måneden: har som nesten alle andre måneder, stort sett vært bra. Jeg har hatt en uke der alt egentlig bare jobbet i mot meg, alt føltes håpløst og sårende ord kretset rundt i hodet. Det var en slitsom uke, der hodet føltes ørr. Det varte heldigvis ikke så lenge og alt gikk tilbake til “normalen”.

Månedens tanke: Det er helt greit å ikke ha det greit. Alle har dager som ikke er like gode som andre, og sånn er livet rett og slett. Man kan ikke danse på roser hele tiden.

Måneden generelt: har vært ganske fin. Jeg har fått jobbet litt, tjent litt penger som jeg trenger og samtidig hatt litt fri. Jeg var kun noen dager sørpå før jeg dro nordover igjen sammen med Daniel som akkurat kom hjem etter to uker på sjøen, og vi har gjort stor fremgang med det nykjøpte huset. August har egentlig føltes som en evig måned, og har gått ganske sakte.

Det er den tredje måneden med Leo, og det går over all forventning.

En annen konsentrasjon

Luften i den åpne kaféen er varm. Ute står solen høyt på himmelen og steker med sine 18 varme grader, mens bilene suser forbi på E6. En gjeng med pensjonister sitter ved et langt bord å skravler høylytt om Norske Talenter som begynte denne uken. Jeg heller brusen jeg kjøpte borte i disken med pæresmak i munnen, og prøver å kjøle ned den stigende temperaturen i kroppen.

Internasjonal migrasjon er ikke det mest spennende temaet, men jeg må igjennom det. Boken ligger åpen foran meg, og et åpent dokument på Macbooken min er klar til å ta fatt på stoffet. Litt miljøforandring til studiene gir litt andre perspektiver og en helt annen konsentrasjon enn hva jeg får hjemme. Hjemme hadde jeg kommet på alt jeg måtte få gjort, mens her er det ingen unnskylding.

Forskjellige mennesker kommer innom kaféen, og personalet løper rundt kundene mens de rydder bordet noen akkurat har forlatt eller serverer rykende tallerken med varm mat. Lukten av nystekt burger og pomfri streifer nesen min idet en av servitørene fyker forbi med to tallerken. Etter hvert som tiden går byttes lunsjgjestene ut med middagsgjester, og tidligvaktene byttes ut med kveldsvaktene. Jeg innser at jeg bør komme meg hjemover og avslutter derfor lesingen for i dag.

Tilbake i Finnmark

Det føles utrolig godt å være tilbake i Finnmark igjen, selv etter kun noen dager sørpå. Jeg og Daniel fløy opp hit på fredag.
Jeg kjenner nå, etter to år i Kristiansand, at jeg virkelig begynner å bli klar for å flytte tilbake hit opp for godt. Det er kun ett år igjen da, heldigvis.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir her nå, men det tar jeg litt som det kommer. Jeg har valgt å studere hjemmefra, da vi ikke har noe obligatorisk og jeg ikke føler at det er noe poeng å være i Kristiansand med kun tre forelesninger i uken som jeg får like god nytte av hjemme.

Denne helgen har vi gjort litt forskjellig. Vi har blant annet vært i Alta en tur, og svidd av litt penger i både utelys og garderobeskap. Hele søndagen ble brukt til å male soverommet, samt litt i yttergangen og mellomgangen, pluss at Daniel fikk begynt å sette opp det ene garderobeskapet. I går måtte han dessverre til Vardø på jobb, men heldigvis fikk jeg Benedicte til meg så jeg slapp å være alene!

Uke 34 – uken som gikk..

Ukens sang: Mabel – OK (Anxiety Anthem).

Ukens middag: Pizza sammen med mamma og Hjalmar.

Ukens cravings: Subway, mmm!

Ukens nedtur: Regn.. Det er virkelig blitt høst, for det regner altså så mye.

Ukens høydepunkt: Det må være å få malt ferdig soverommet. Vi brukte hele søndagen på maling, for når vi var ferdig med soverommet tok vi like gjerne en vegg i yttergangen og en i mellomgangen i samme slengen. Det ble utrolig fint!

Dagen i dag: I dag står det på planen min at jeg skal jobbe med skole, og handle litt i Banak. Utenom det, så har jeg ingen planer. Det får dagen nesten bestemme.

Ukens favorittbilde: 

Ord sårer

Ordene surrer rundt i hodet. River opp i gamle sår. Magen velter seg rundt og jeg får lyst til å kaste opp. En konstant uro som ligger å dveler, unødvendig men den gjør det og jeg klarer ikke stoppe det. Tankene spinner rundt i hodet. Teorier, krangler, stygge ord, forståelse, frykt, minner.

Jeg får ikke ordene ut av hodet, de vil ikke forsvinne. De går på repeat der inne. Det river tak i meg. Jeg får lyst til gråte, men ingenting kommer ut. Jeg føler meg tom, og sjokkert. Jeg skjelver, men ikke fordi jeg fryser. Jeg er rådløs, men livet går videre.

Ord er skarpere enn et sverd, tenk litt på det.

Back to school

I dag har jeg hatt min første forelesning for dette semesteret. Jeg droppet hele den første uken, da jeg ikke hadde noe interesse av å delta på fadderuken. Jeg har opplevd det en gang tidligere, og da det nesten kun er drikking som står i fokus er dette ingenting for meg. Jeg tilbringte en ekstra uke hjemme, fikk gjort litt ting i huset og brukt dagene til å slappe skikkelig av før høsten tar av.

Det føles litt rart å være tilbake på skolebenken igjen. Det er mye som skal gjøres, og bestandig mye informasjon den første dagen. Dette semesteret har vi valgfrie emner, og kan velge fritt hva vi vil gjøre et helt semester – så lenge vi oppnår 30 studiepoeng. Jeg har valgt emner ved skolen jeg går på, da jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville gjøre dette semesteret. Emnene her er jo ikke gale de heller og jeg tror absolutt jeg får bruk for de. Jeg har valgt å gå tre IK-emner; Interkulturell kommunikasjon grunnleggende teori, Det flerkulturelle Norge, og Interkulturell formidling.

Det som er nytt for meg i år er jo at jeg har ikke eksamen hver måned som jeg har hatt de siste to årene. Nå kommer alle eksamenene til jul, og det er rundt tre stykker. Jeg får det travelt til jul med andre ord, heh!

Roadtrip alone

Denne helgen har jeg virkelig fått utfordret meg selv. Jeg har kjørt selv sørover engang tidligere, men da var Daniel med – bare i en annen bil. Denne gangen kjørte jeg mutters alene. Det gikk egentlig ganske greit, for jeg har kjørt denne ruta så utrolig mye og kan nesten hele veien i hodet. Det er kun når jeg skal finne noe å spise at jeg trenger GPS.
Det har virkelig blitt mange turer opp og ned langs Sverige og Finland, og to ganger langs Norge, etter at vi flyttet til Kristiansand. Men vi har vært minst en gang i året sørover og nordover siden 2015, da vi hentet en bil i Kristiansand for første gang.

Det var utrolig tungt, og jeg kjenner i hodet at jeg har kjørt lenge. Den første dagen var det utrolig rart å gå ut av bilen når jeg måtte på do eller skulle ha noe å spise. Jeg har kanskje vært med på denne ruta mange ganger tidligere, men det er jo noe helt annet å kjøre hele veien selv. Jeg fikk i det minste hørt gjennom flere episoder med forskjellige podkaster, og det gjorde at turen gikk mye fortere enn forventet.

I dag skal jeg kjøre siste etappe til Kristiansand. Det var utrolig godt å stoppe en natt innom Therese og Roman, få en skikkelig avkobling før den siste delen. Jeg skal ikke kjøre videre før etter middag, og dit er det ikke så fryktelig langt heller. Jeg er egentlig framme i mitt hode, og ser ikke den siste biten som en del av ruta engang, heh!

Uke 33 – uken som gikk..

Ukens sang: LVNDSCAPE, Rat City – Down Under.

Ukens middag: Taco hos pappa med gjengen.

Ukens cravings: Te, og kakao med krem.

Ukens nedtur: Helt klart det å måtte kjøre sørover alene. Det er første gang jeg kjører denne ruta helt alene, og det er skikkelig kjedelig, ikke minst tungt.

Ukens høydepunkt: fredagen sammen med bestemor. Det var en utrolig koselig dag. Jeg hentet henne i 12-tiden, så vi kunne gå på kafé før vi gikk i butikken for å handle. Jeg fikk handlet litt, og hun handlet litt. Når vi var ferdig med fredags handelen dro vi hjem til ho, der vi ble sittende å snakke om gamle dager. Jeg elsker de stundene jeg får sammen med bestemor, for hun er en utrolig kul og klok dame med mye bakgrunn. Historiene hennes fra krigen er utrolig skremmende, og virkelige, når hun først begynner å fortelle meg.

Dagen i dag: skal jeg bare fortsette å kjøre sørover, så jeg forhåpentligvis kommer fram i dag. Det er en lang vei, og mange kilometer som skal tilbakelegges.

Ukens favorittbilde: 

En nydelig regnfull dag

Leo tripper langs siden min, med nesa i bakken. Regnet pisker meg svak i ansiktet, og perler seg i bittesmå dråper på jakken. Selv midt på dagen er det helt stille langs det som er blitt vår faste rute. Tankene er satt på pause, og jeg nyter den tåkete utsikten mens vi går bortover den smale veien.

I dag har også jeg brukt dagen min i stallen, og jeg må si det kjennes i kroppen. Det er så fryktelig lenge siden jeg har brukt kroppen min på denne måten. Denne sommeren har jeg kun ridd en gang tidligere, og planen var å ri mer, men tiden ble for knapp til det. Feriereise, jobb og flytting har opptatt denne sommeren, men i dag fikk jeg muligheten til en dag i stallen.
Det var herlig å komme tilbake på hesteryggen, og Sebastiaan var en engel i dag. Denne gangen oppførte han seg så utrolig lik Eemil, og det var ved flere anledninger jeg nesten kalte han Eemil. Herregud, som jeg savner den hesten. Jeg har virkelig savnet å tilbringe tid i denne stallen, og det føles virkelig som at dette er stallen jeg hører til. Selv om det er så lenge siden jeg har vært her kan jeg alle rutinene og vet hvor alt ligger, det er befriende.

En fredfull tur

Leo og jeg var å gikk tur i det nye området vårt her om dagen. Utsikten og roen var slående. De eneste lydene man kunne høre var skoene mine mot bakken, og den lille trippingen til Leo. Jeg nøt stillheten. En stillhet jeg aldri finner i hverken Sandefjord eller Kristiansand, selv når det ikke er så fryktelig langt til sentrum. Ikke et vindpust engang. Vi møtte til og med på en rev. Leo så den heldigvis ikke, siden han gikk løs, men jeg så den. Jeg har sett mange av de i dette området. Utsikten mot Lakselv og fjellene var utrolig nydelig, blir spennende å se når mørket faller på enda.

Uke 32 – uken som gikk..

Ukens sang: The Chainsmokers, ILLENIUM, Lennon Stella – Takeaway

Ukens middag: Grillmat sammen med mamma, Hjalmar, bestemor og gjengen

Ukens cravings: Kakao med krem.

Ukens nedtur: at Daniel reiste fra meg på onsdag.

Ukens høydepunkt: Det å virkelig kunne bruke helga til avslapping. Jeg dro til Børselv for å være med mamma og Hjalmar i vogna.

Dagen i dag: har jeg sovet lenge, spist god frokost og spilt Yatzy med mamma og Hjalmar før vi gikk på tur. Den lille turen jeg trodde det skulle bli, ble hele ettermiddagen og en mye lengre tur. Når vi kom tilbake til vogna, kjørte jeg inn til Lakselv og vasket bilen. Nå må jeg snart finne senga. 

Ukens favorittbilde: 

Over for denne gang

For en hektisk uke det har vært. Jeg har knapt hatt tid å tenke, føles det ut som hvert fall. De stundene jeg har hatt det rolig, har jeg bare slappet av og pustet litt.  Endelig er det fredag, og helg som skal brukes på litt av hvert. Jeg har trådd av vakt på Varetaxien for denne sommeren, og sier meg ganske fornøyd med mange mil under rumpa. Det har blitt mange langturer, men jeg har storkost meg også med å levere pakker og aviser til bygda vår. Det er så utrolig mange trivelige mennesker her, og det gjør dagen litt bedre å møte på alle smilene deres!

Det har også blitt lite blogging denne uken, da vi ikke har internett her hjemme enda. Det er da man merker hvor mye man egentlig bruker internett for å si det sånn! Vi har jo tv, men vi har ikke noe å se på tven og jeg begynner å bli ganske lei den ene spillelista jeg har lastet ned på macen, heh!

Her hjemme har det ikke skjedd så fryktelig mye. Jeg har malt litt, fått gardiner som må henges opp og Daniel har ryddet enda mer i oppkjørselen og parkeringsplassen. Nå er han faktisk reist på sjøen en tur, tilbake i gamle omgivelser og en jobb han åpenbart trives i. Turene offshore er noe som har vært en del av forholdet vårt fra starten, med et lite opphold når det var nedgangstider, og er noe jeg er ganske vant med. Må si det er litt rart da, for det er en stund siden sist han var ute, men det er godt å se han glede seg over dette igjen!

Nå som jeg har vært noen dager alene her, merker jeg at jeg trives veldig godt hittil. De første nettene vi sov her sov jeg utrolig godt, men de siste nettene har jeg ikke sovet fullt så godt fordi Daniel ikke er her. Det er jo veldig rart å være helt alene i et hus, nettopp fordi jeg er HELT alene. Når jeg er alene i Kristiansand, så er jeg ikke helt alene, jeg har de som bor over meg i samme hus og hører lyder fra de. Det er nesten litt skummelt å være så alene som jeg er nå, skal jeg være ærlig. Jeg har heldigvis lille Leo da!

Innflyttet

Nå er det noen dager siden vi overtok huset. På fredag flyttet vi inn for fullt, det eneste som mangler er bilene våre som enda står hos mamma og Hjalmar. Per nå har vi ikke plass til de da jeg kjører Viking-bilen og Daniel har rørlegger-bilen, men vi (Daniel) jobber med saken. Han koser seg med gravemaskinen utenfor.

Denne helgen har vi jobbet som helter med huset, og det ser allerede mye bedre ut enn når vi overtok. Rundt her var det nedgrodd med skog og planter, og inne manglet det lister. Daniel fikk på plass listene på lørdag, før han begynte ute med å rydde skog og grave i innkjøringen, mens jeg har stått på hele helgen med maling av de listene som var her.

I dag har vi begge vært opptatt med jobb. Jeg har selv vært en tur i Havøysund denne formiddagen. Daniel er nå å styrer ute, mens jeg har gått en liten tur med Leo i området. Vi må jo begynne å finne plasser å gå tur i det nye området vårt.

Lille gutten har fått nye leketøy i posten i dag.

Uke 31 – uken som gikk..

Ukens sang: Leia – If I Ruled The World.

Ukens middag: Taco på fredag sammen med mamma og Hjalmar var veldig godt!

Ukens cravings: Kakao med krem, det har vært litt kjøligere denne uken.

Ukens nedtur: at jeg har hatt litt vondt i hodet, men det kan jo være av mange grunner, heh.

Ukens høydepunkt: Veldig mange høydepunkter denne uken, men jeg må jo selvfølgelig si det å overta huset! Det har vært en del jobb, men så gøy! Bare noen dager med huset nå, men det begynner allerede å se mye bedre ut.

Dagen i dag: Skal vi fortsette på arbeidet vårt her i huset, jeg holder per nå å male dørlister, mens Daniel flyr rundt som en jojo og vil gjøre alt samtidig, hah! Nå har vi akkurat spist frokost, så vi får bare sette i gang arbeidet!

Ukens favorittbilde:

OVERTAGELSE

Her går det fort i svingene! Denne uken har jeg kjørt en del på Varetaxien, og virkelig hatt det litt travelt. Bursdagen min på mandag var fin, etter å kjørt litt bagasje inviterte pappa oss på kake. Det ble veldig sent, men det var koselig og jeg fikk i det minste litt kake på dagen min!❤️

I går skjedde også det vi har ventet lenge på, én dag før tiden. Vi har fått nøklene og offisielt blitt huseiere! Endelig kan vi flytte inn, og la dette bare skje. Det er en så merkelig følelse, og egentlig veldig uvirkelig for meg enda. Jeg klarer ikke helt å fatte at vi har vårt eget hus, vår egen plass som ingen kan komme å fortelle hvor den spikeren eller sofaen skal stå. Jeg så ikke for meg at vi i en alder av 21 og 22 år skulle stå med hus og hund + leie en leilighet i Kristiansand.

I tillegg til alt denne uken; i dag har jeg og Daniel vært sammen i 4 år og 2 måneder! ❤️