Tom for ord

Denne uken har jeg virkelig følt meg tom for ord. Vanligvis har jeg et stort vokabular, og kan til tider være veldig kreativ i setningene mine når jeg skriver. Denne uken har derimot jeg følt meg så monoton, og bare tom for ord. Dette gjelder ikke bare bacheloroppgaven, men både når jeg har snakket eller tekstet. Jeg har likevel fått skrevet på oppgaven min, men det har vært gjort med en skikkelig innsats. Nå er det bare to uker igjen til innleveringsfristen, men jeg føler meg i rute.

Ellers denne uken har jeg ikke gjort så fryktelig mye annet. Jeg var med mamma på en koselig jentetur til Alta, der vi hentet en peis til dem, og shoppet litt. Jeg trengte blant annet fuglemat til nymfene, siden det ikke er å få tak i her i bygda. Annet enn det har jeg gått mange fine turer med Leo for å lufte hodet, og bare nyte livet litt.

Nå skal jeg bare nyte helgen. Det er nydelig vær ute. Snøen har virkelig begynt å forsvinne i bygda. Jeg har fått sommerdekkene på bilen. Det begynner å nærme seg vår! Kanskje vi har det snøfritt i august 🙂 God helg da!

Solen nytes

Solen står høyt på himmelen. Fuglene kvitrer. Litt trekk i lufta gjør det ikke for varmt, men man kan fint sitte ute. Den lille bekken rett nedfor huset har begynt å åpne seg, lyden av vann som renner er svak, men den er der. Smaken av jordbær er både bittert og søtt. Druene er harde og søte, jeg syns de er best slik.

De neste dagene er det ikke meldt like fint vær som i dag, så hver solstråle må nytes til det fulle. Det er mektig deilig å kunne sitte på egen veranda, med utsikt til skogen og bare nyte tilværelsen. Det beste med å bo på “landet”, eller litt utfor sentrum, er stillheten. Kun lydene av naturen. Det er kanskje en og annen bil inni mellom som suser forbi. Jeg kan ligge naken på verandaen om jeg vil, det er ingen som ser meg. Jeg kan gå som en slask for å lufte hunden, og det er ingen som ser meg. Det er deilig det.

Jeg tror mange finnmarkinger er veldig værsyke nå, etter den ganske lange vinteren vi har hatt i år. Jeg har vært sørpå en rask tur, så jeg er ikke værsyk, heh!

Min uke sørpå

På fredag for en uke siden reiste jeg og Daniel med direkteflyet fra Lakselv til Oslo. Vi skulle til familien hans i Sandefjord. Planen var opprinnelig å bare bli over helgen og reise hjem mandag, men planer endrer seg fort her i gården. Søndag morgen bestemte vi oss for å forlenge oppholdet vårt til fredag, og dermed bli en uke sørpå. Det endte opp med at det var bare jeg som ble til fredag. Daniel dro nemlig på sjøen gjennom jobben, og er nå borte på ubestemt tid. Jeg har derfor reist opp alene i dag, og er uviss på hvor lenge jeg er alene. Det jeg syns er verst, er faktisk å ikke vite, hvor lenge blir han borte? Jeg har ingenting å se frem til, for jeg vet ikke hvor langt jeg må se.

Men, vi har rukket å gjøre litt ting her nede før han dro, og før jeg reiste. Vi har stort sett bare vært i Sandefjord-området. Her om dagen syklet vi to 8,3 km i nærområdet. Det er lenge siden jeg har syklet! Jeg tok også en tur alene etter at han reiste, den samme ruten bare motsatt retning.
I sør er det jo nesten sommer, med sol, blå himmel og grønne, frodige trær. Vi har også nådd å bowle, spille biljard, gått turer i parken og spist store mengder is. Søndag og mandag kveld har jeg og Daniel hoppet i boblebadet og hatt mange fine samtaler i mørket.

Daniel kjørte til Stavanger allerede tirsdag kveld, og ble sendt med helikopteret onsdag morgen. Jeg tilbringte derfor mine siste dager sammen med gjengen alene. Jeg fikk mer enn nok tid til å skrive på bacheloroppgaven, og den vil jeg si begynner å nærme seg ferdig. Det er bare noen få ting jeg er nødt til å få på plass, før jeg begynner med finpussen. Det begynner å nærme seg en ende. God helg da dere!

Livet om dagen

Hvordan er livet deres om dagen? Mitt liv går egentlig som normalt, og har gjort det siden vi kom ut av karantene. Jeg har hatt hjemmeskole i snart ett år, så jeg merker egentlig ingen forskjell på livet før og under korona i det daglige. Det eneste jeg merker, er at flyreisa jeg bestilte til Kristiansand i begynnelsen av juni hele tiden endrer seg. Det er nye tider, og endringer i ruta nesten konstant. Jeg husker egentlig ikke hva den opprinnelige reiseplanen min er lengre, for den er endret så mange ganger. Jeg er bare spent å se om det bare var tull å bestille, om det blir noe “avslutning” på skolen dette året. Jeg er avgangsstudent, og er ferdig denne våren, så det hadde vært fint å kunne avsluttet ordentlig med gjengen på studiet før vi går hvert til vårt.

Likevel, det er en tøff tid denne koronaen. Nå har jo Norge begynt å åpne seg sånn smått igjen, men det har ikke gått ubemerket forbi. Selv om jeg ikke har merker noe, så er det jo mange som har. Jeg er enda en liten student, der planen min uansett for dette halvåret var å ha hjemmeskole, ettersom jeg skriver bachelor. Det var bare flaks at jeg nådde å ha de tre innføringsdagene OG komme meg hjem igjen før hele Norge stengte ned. Min siste dag på skolen var dagen Norge stengte, 12. mars.

Det jeg også merket var at jeg fikk hele stipendet mitt i april. Jeg fikk stipendet for april, mai og juni, allerede i april. Jeg har derfor vært ytterst forsiktig med å bruke penger, da jeg ikke får noe inn igjen før jeg faktisk begynner å jobbe. Det er ikke noe gøy. Men jeg skal ikke klage jeg, har hvert fall penger å rutte med, i motsetning til mange andre som er permitterte.

En aktiv uke

Musklene i kroppen hverker. Det er vanskelig å bevege seg. Kroppen hyler ut hver gang jeg rører meg. Musklene har stivnet etter ukens aktiviteter. Aktiviteter jeg ikke har bedrevet på en god stund. Aktiviteter som har satt i gang muskler som ikke får sin daglige trim.

Denne uken har jeg vært mer aktiv enn jeg har vært på år og dager. Tirsdag begynte jeg og Daniel med å jogge. Årets første joggetur. Og det var Daniel sin idé. Det var forfriskende, og annerledes. Tirsdag, det var dagen beina fikk gjennomgå. Etter en god belønning, årets første softis, og litt middag, var det dagens andre aktivitet som sto for tur. En aktivitet kroppen min heldigvis er veldig vandt til, nemlig ridning og alt stallarbeidet.

Onsdag, da fikk virkelig overkroppen kjørt seg. Det å spa sand i flere timer, er virkelig tungt arbeid. Ikke nok med at jeg var stiv som en stokk i beina etter aktivitetene dagen før, så fikk et parti på kroppen arbeide på en måte den langt ifra er vandt til.

Torsdag, kroppen min er ødelagt. Etter å brutt ned både over- og underkropp, føles jeg som et vrak. Likevel, jeg hadde en aktivitet igjen på planen for denne uken: ridning og stallarbeid. Nå er det heldigvis helg, og den skal brukes til å slappe av. Få kroppen til å bygge seg opp igjen.

Trening er noe jeg har vært fryktelig dårlig med. Sett bort ifra de små styrkeøktene mine hjemme på ti minutter, er ridningen og stallarbeid den eneste formen for trening jeg får i løpet av en uke. Jeg rører meg dessuten minimalt ettersom jeg er student, og det består i bare sitte foran macen hele dagen. Sammenlignet med Daniel er jeg elendig trent, siden han får mye fysisk arbeid gjennom jobbene sine.

Jeg har en ukeplan

Vi begynte å skrive bacheloren i midten av mars. Vi hadde innføringsdager 10. – 12. mars, og jeg begynte offisielt med bacheloren uken etter, altså uke 12. Innleveringsfristen er 4. juni, altså uke 23. Jeg har altså 11-12 uker til rådighet. Det er uker jeg bare MÅ planlegge, for at jeg ikke skal sitte igjen med alt mot slutten.

Jeg har derfor laget meg en ukeplan over disse ukene. Jeg ønsker å gjøre det så bra som mulig på denne oppgaven, uten unødvendig stress gjennom perioden. Det er bedre å jobbe jevnt gjennom hele perioden, for å slippe stresse mot slutten. Jeg har et mål om å bli ferdig til 15. mai med å skrive oppgaven. På den måten har jeg tid til å legge den bort et par dager, for å ta den opp igjen og se på rettskriving. Med så mange uker å skrive, så er det garantert at jeg har sett meg blind på ett eller annet, som kan være fint å rette opp før den skal leveres.

Det er et mål som ikke er uoppnåelig. I jula skrev jeg 9500 ord på 1,5 uke. Riktignok forskjellige oppgaver, men på en uke hadde jeg unnagjort to hjemmeeksamener, 3000 ord og 4000 ord. Det er dermed langt ifra umulig å bli ferdig til 15. mai med denne, da jeg har det meste liggende klart.

I begynnelsen av prosessen hadde jeg ekstremt liten motivasjon til å sette meg ned med oppgaven, men nå som jeg virkelig har fått kommet i gang, kan jeg fint sitte tre timer om dagen og bare undersøke og skrive. Jeg er kommet meg halvveis i skrivingen, og jeg har enda masse som skal ned på arket. Så det er jo bare bra!

Faller du for fristelsen, nyt den i alle fall!

De siste dagene har jeg virkelig kost meg i matveien. Jeg har spist gulrøtter med dip. Jeg har spist mengder med frukt og bær. Jeg har kjøpt inn ost og kjeks. Jeg har faktisk spist vesentlig mindre godteri enn både før og i påsken, og det føles litt godt egentlig. Fysøren jeg har spist mye “drit” under denne krisetiden, og det har egentlig vært veldig godt å ha en slik periode, der man bare putter det man vil i munnen fordi det er godt, men det er enda bedre når man da faller tilbake i rutiner igjen. Denne uken kjøpte jeg derfor inn litt mer sunne alternativer.

“Faller du for fristelsen, så nyt den i alle fall!”

Ellers var jeg, Daniel og Benedicte på tur i det nydelige vårværet i går. Jeg følte egentlig ikke at jeg hadde tid til det, men herregud, det nydelig været må jo nytes når det først er her! Solen sto høyt på den litt skyete blå himmelen. Det var litt trekk i luften, men det var veldig deilig å komme seg litt ut igjen. I dag er det grått, det blåser mer og det er snø i luften, så i dag har jeg bedre samvittighet til å sitte inne med bacheloren enn i går.
Denne gangen tok vi med oss Leo også på tur, og han så ut til å trives bedre denne gangen enn den første turen. Nå løp han rundt oss, utforsket og sov når han ble sliten. En fin, vellykket tur!

21. april

Det begynner å bli vår ute! Jeg fikk skikkelig motivasjon til å kjøpe inn frukt i dag, så da gjorde jeg det. Mmm! Det er litt for lenge siden sist, men man får litt ekstra lyst på frukt når solen varmer skikkelig. De siste dagene har det jo smeltet noe sinnssykt, og utenfor hos oss er grusen nesten kommet helt frem, men før det var det bare masse sørpe. Det er fine temperaturer ute, og solen står høyt på himmelen. Det gir ikke akkurat mye motivasjon til å sitte inne.

Jeg har ikke kommet meg så fryktelig langt med bacheloren heller, men har lest ganske mye og funnet stoff jeg skal ha med. Jeg er kommet til et punkt på oppgaven der jeg bare er forvirret. Hvor skal jeg sette det inn? Hvordan skal jeg formulere det? Hvordan skal jeg flette det sammen med alt det andre? Passer det egentlig inn? Jeg håper jeg kan få litt motivasjon når jeg har veiledningstime denne uken. Jeg har hatt så fryktelig lite motivasjon i det siste.

Ellers går livet som normalt her. Jeg fikk pakken jeg har ventet på fra Onepiece i dag! En C´est Normal-edition, som jeg har drømt om lenge. Vel vel, håper dere får en fin uke❤️

Min dag i klokkeslett

14. april 2020

07:53 Da våknet jeg. Ble liggende i sengen, mens Daniel enda sov, og trykke på telefonen. Bla igjennom både Facebook og Instagram.

09:43 Daniel har våknet, og vi kommer oss endelig ut av sengen. Får spist frokost og sett på litt serie.

11:10 Jeg satt meg ned for å skrive på bacheloroppgaven. I dag fikk jeg fokusert på journalistrollen, og gjorde noen ord ut av det. Motivasjonen min er helt på bunn.

12:50 Jeg fikk stelt meg litt, før vi gikk ut døren og kjørte til bygda. Det var tid for ukens handel, og vi måtte innom flere butikker for å finne alt vi skulle ha. Det var godt å komme seg litt ut.

13:57 Jeg får pakket ut alle varene og satt de på riktig plass, før pappa kommer inn døren. Han er det utrolig lenge siden jeg har sett, så det var veldig godt å se han igjen.

15:17 Buret til fuglene fikk seg en liten vask. Den ukentlige bur vasken. Daniel gikk også ut for å vaske, men det var bilen som fikk seg en omgang med vannet.

16:12 Jeg tok kniven fatt, og skjærte opp kyllingen til middagen. Tandori sto på middagsplanen for dagen.

17:21 Vi begynte å se på Vendela + Petter, mens vi spiste.

18:03 Etter tre forsøk med å få bilen opp bakken vår, siden det er blitt så sørpete, kom jeg meg endelig i stallen. Dagens trim med Sebastiaan sto for tur. Det ble litt skritt og trav, og en liten runde på gården før vi ga oss for kvelden.

20:18 Jeg kom meg helskinnet hjem igjen, men det var et herk å parkere bilen på plass igjen. Fikk dusjet av meg hestelukten.

21:08 Jeg og Daniel dro en tur til mamma og Hjalmar, der vi spilte yatzy. Hjalmar vant faktisk, til en forandring, mens jeg og Daniel havnet på bunn. Det var en skikkelig morsom runde.

22:42 Det var på tide å komme seg hjem og komme seg i seng. Jeg ble liggende å snappe, mens Daniel så på youtube videoer før vi til slutt sovnet i halv ett tiden.

Muffins og store snømengder

Wow. Det har virkelig snødd mye disse to dagene, søndag og mandag. Det har kommet mer snø på disse to dagene, enn det har kommet i hele mars måned. Jeg er imponert, det må jeg si. Likevel, denne vinteren har jo vært full av snø, så det overrasker meg ikke. Det har bydd på utfordringer for den lille bilen min, men det har faktisk gått helt fint, overraskende nok.
Nå skal det sies at jeg måtte vente litt med å kjøre hjem etter å vært i sentrum, nettopp fordi brøytebilen hadde vært i rundkjøringa og etterlatt seg en kant som bilen min er for lav til å komme over. Jeg vil jo ikke ødelegge noe heller.

Omsider, så kom jeg meg hjem. Jeg fikk pakket ut av varene, ryddet bort litt snø rundt der bilen min skal stå, før jeg hev meg løs på muffinsbaking. Jeg har helt klart mye annet jeg heller burde gjøre enn å bake muffins, men jeg fikk lyst, så da gjorde jeg det, hah!

Daniel har vært på jobb i dag, mens jeg har hatt den første veiledningstime med veilederen min. Han ga meg en liten boost, og jeg fikk gode tips som jeg kan jobbe videre med til bacheloren. Likevel er det veldig rart hvor spennende vasking og rydding blir, når man holder på med en innlevering. Jaja, jeg får i det minste gjort NOE. Heldigvis er det påskeferie om en uke, og den skal være bachelorfri! Nå skal jeg ut å rydde bort bitte litt snø.. 😉

Ute av karantene!

ENDELIG!

Vi kan dra på butikken og handle selv. Vi kan kjøpe inn godis! Vi kan kjøpe inn brus! Når man får andre til å handle inn for seg, så er det enkelte ting man ikke klarer å forklare på en handlelapp hva man skal ha. Enkelte ting må man bare handle selv, og da er det så fint å endelig kunne dra på butikken selv. Jeg har også pakker jeg må hente på posten, som heller ikke er bare å få andre til å hente for seg.

Utenom det, har egentlig det meste vært som normalt. På 14 dager har vi nådd å gjøre ganske mye. Daniel har fått gjort ganske mye rundt huset. Vi har kjørt turer. Vi har kjørt snøscooter. Leo har fått noen ekstra lange gåturer. Jeg har fått jobbet med bacheloroppgaven. Jeg har faktisk fått tak i puslespill, så jeg har hatt noe å gjøre. Vi har sett masse serier. Jeg har også fått tid til å gjøre ting jeg vanligvis ikke har tid til: ta bilder og redigere de, rydde i spotify-listene.

Det jeg savner i disse tider, er å kunne dra på kafé. Det å bare bytte “kontorplass” litt, og bytte miljø. Selv om vi er ute av karantene, så er jo ganske mye stengt i disse tider. Det gjør det faktisk ikke mulig å bytte “kontor”.

Hva har vi gjort i fem dager?

Må si at det ikke er så veldig stor forskjell på være i karantene, og ikke, men den største forskjellen er nok at vi må få noen andre til å handle for oss. Det står faktisk ingen plasser at man ikke kan dra i butikken, men vi tar ingen sjanser. Vi har faktisk vært steder der vi kan ha blitt smittet.

Så hva har vi gjort disse fem dagene da? Jo, Daniel har brukt alle dagene ute med snøfreseren. Jeg, derimot, har gjort husarbeid inne, og jobbet litt med bacheloren. Daniel fant også ut her om dagen at han skulle male kjøkkenet, så nå har vi fått en ny farge på veggene der. Det har ligget i kortene lenge, men det er først nå vi har fått tid til å gjennomføre det.

Ellers har vi kjørt oss en liten kjøretur hver dag, for å se noe annet enn nærområdet. Det har vært forfriskende, og godt for hjernen. Jeg har gått et par lange turer med Leo også, for å komme meg ut av huset litt. Nå er det heldigvis bare ni dager igjen til vi er “fri”.

Plutselig panikk

Du søte karamell. Nå er det ikke bare panikk på et sted, nå er det på to.

Okei, vi kan starte med panikk nummer én. Bachelor-oppgaven. Jeg visste denne uken kom, men likevel kom den litt brått på. Jeg har de siste dagene hatt innføring i bachelor-oppgaven, og jeg føler meg overveldet. Det er så mye informasjon som skal kvernes og forstås. Hodet holder faktisk på å eksplodere. All denne informasjonen gjør nesten hele oppgaven skummel, jeg ble faktisk litt redd. Jeg tror likevel dette skal gå bra, men jeg har bare litt panikk. Jeg har nesten akkurat klart å lande på hva jeg skal skrive om, så håper bare at jeg har tatt riktig valg.

Panikk nummer to. Wow, dette corona-greiene tar jo faktisk helt av. Jeg skal egentlig ut å fly i morgen, fordi jeg skal hjemover til Nord igjen, etter å vært en liten uke her sørpå, men nå er jeg ganske så spent å se om jeg klarer å komme meg hjem. Blir flyplassen stengt? Blir flyene kansellert? Er jeg fast her? Jeg kjenner at det siste stedet jeg vil være fast, er her i sør.

Vi går en ganske så “spennende” tid i møte, og jeg lurer fryktelig på hvordan dette ender.

Kun én mandag igjen

Gud, jeg kjenner virkelig i kroppen at vi har kjørt mye snøscooter denne helgen. Det ble vel rundt 30 mil til sammen denne helgen faktisk. Det kjenner jeg spesielt i ryggen og rumpa, så det har vært litt vondt å sitte på kontoret i dag.

Nå er det ikke så veldig lenge igjen av praksisperioden min heller, og jeg kjenner at disse ukene har gått litt fort egentlig. Jeg kjenner også at det skal bli godt å bli ferdig nå. Det er faktisk bare én mandag igjen nå. Jeg har bare denne uken og neste uke igjen, og det er nesten litt rart.

Jeg merker spesielt på bloggen at jeg har hatt praksis, for oppdateringene her har vært i det sjeldne laget. Det har stort sett bare vært de faste ukens-innleggene mine, og det kan fort bli veldig kjedelig. Jeg har bare rett og slett ikke hatt overskudd av skriving til å oppdatere, og jeg har tatt ekstremt få bilder de siste ukene. Det er helt utrolig hvor få nye bilder jeg har i kamerarullen min. Innleggene blir også veldig kjedelig uten bilder. MEN, jeg kommer sterkere tilbake når jeg er tilbake i “min vanlige hverdag”.

Hvordan går det?

Ja, nå er det en liten stund siden jeg oppdaterte her sist. Jeg har hatt det litt travelt gjennom dagene, og når du sitter å skriver mye på jobb er det ikke det første du har lyst til å gjøre når du kommer hjem heller. Spesielt når du har andre ting på timeplanen.

Jeg merker også veldig at jeg har begynt å jobbe, for jeg føler at ettermiddagen går alt for fort. Jeg har jo absolutt ikke tid til alt, og det er mye jeg skulle ønske jeg fikk tid til. Derfor har bloggen blitt kraftig nedprioritert, heh.

Det går egentlig helt greit med meg, men jeg merker at jeg har forandret veldig syn på enkelte ting. Det skal jeg komme tilbake til etter hvert. Men jeg kan si at det har vært en litt tøff uke for meg.

Nå er det heldigvis endelig helg, føler jeg trenger det etter denne uken. Den har vært veldig emosjonell for min egen del.

16. januar

Det har virkelig vært litt av en uke. Jeg har fått startet i praksis hos iFinnmark, og hittil har jeg jobbet en god del med yrkesmesse relatert stoff. Vi har hatt litt tekniske problemer med brukeren min her på huset, men det kommer seg sikkert. Det har vært en veldig ok uke egentlig, men nå gleder jeg meg faktisk til helg..

Det å være i praksis i en stor mediebedrift er både litt gøy og skummelt.

Ellers var jeg, Daniel og Benedicte i Alta i går. Jeg hadde tannlegetime, og bilen min måtte til Riis bilglass igjen. Den var der i sommer for skift av frontrute, men de klarte å ripe taket mitt under jobben. Det var heldigvis ikke noe problem når vi sa ifra, og derfor er den tilbake der nå. Det skulle ta noen dager, så da måtte vi kjøre hjem i utleiebilen deres.

Mens vi nu var i Alta ble det litt shopping og god mat, og ikke minst så dro vi innom Volvo og fikk prøvd en liten tur i den nye V60 Cross Country, og for en bil! Den er ikke langt unna XC70en Daniel har den dag i dag, men det er jo klart en nyere bil med litt mer fancy utstyr.

Fikk prøvd en ganske så kul bil når vi var i Alta.

Vi har også fått begynt å pakke ut av bilene som vi kom hjem i på søndag. Alt flyttekaoset skal nå inn i hus, og det er litt av et arbeid å finne plass til alt. Vi klarer ikke skjønne hvor vi har fått plass til alt vi har i den lille leiligheten i Kristiansand, og spesielt på det lille kjøkkenet vi hadde der, vi fikk fire esker med kjøkkenutstyr..! Det er helt utrolig til at vi ikke har handlet inn så veldig mye, siden det var en del ting der fra før. Jaja, sånn kan det gå, heh!

Velkommen 2020!

2019 var litt av et år, men nå går vi inn i et nytt spennende år! Jeg er nysgjerrig å se hva dette året vil bringe med seg, for det kan jo være hva som helst. Det er ingen år som er lik, og hvert år kan by på noe nytt. Det er allerede mye som skal skje i 2020, og jeg både gruer og gleder meg.

Nyttårsaften gikk over all forventning, og jeg storkoste meg gjennom hele dagen. Dagen begynte med den tradisjonelle turen til Livnas for å fyre opp raketter sammen med faren til Daniel. Etter at jeg ble sammen med Daniel har vi gjort dette hvert år, selv om jeg ikke bestandig har hatt muligheten til å bli med.

Når vi kom hjem tok både jeg og Daniel det litt rolig. Vi så ferdig Grand Hotel, før jeg dro på nyttårsmiddag til pappa sammen med lillebror. Det ble både middag, dessert og en runde Yatzy. Det var veldig koselig og gøy. Etter å hvert en tur innom bestemor hentet vi Benedicte og kjørte hjem til oss. Der spilte vi flere runder med ludo på tven, før vi dro ut for å fyre på raketter og ønske det nye året velkommen. Det er faktisk første gangen jeg har sett på og skutt raketter uten noen av mine foreldre tilstede. Det var bare meg, lillebror, Daniel og Benedicte som gikk inn i 2020 sammen. Når vi var ferdig, dro vi tilbake til oss for å spille mer ludo, hah!

Velkommen 2020!

11 dager igjen

Jeg trodde desember skulle bli finere enn alle andre måneder, men jeg føler på en slags nedstemthet. Det er tomt, og denne julen er ikke det samme som tidligere år. Vi har bare 11 dager til selve dagen, og vi er godt inn i måneden, likevel føler jeg meg tom og nedfor. Jeg føler dagene går sakte og i ett, som resten av denne høsten.

Julestemningen er det ingenting å si på, jeg elsker fortsatt julen og alt den bringer med seg. Vanligvis er desember en av de beste månedene, for det er få ting som kan legge en demper på stemningen. Men ikke i år. Det er mye som skjer, og jeg føler meg vel egentlig bare alene i alt som skjer akkurat nå.

Det er vel bare å sette en fot foran den andre, se hva dagene bringer og håpe på det beste.

Gjennom det verste

Nå vil jeg egentlig si at det verste delen av det jeg skal gjøre før juleferien er gjennomført. En presentasjon jeg har gruet meg til i ukevis, dette fordi jeg ikke har fått grep på hvordan denne oppgaven skal gjennomføres. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor jeg stresser meg opp så mye over ting som dette. Det var en lav terskel på disse fremføringene, og det gjorde meg så mye mer rolig før jeg skulle opp der å legge frem mitt. Det hjalp virkelig.

MEN, nå begynner det virkelige arbeidet, ikke det verste fordi jeg har gjort dette en del ganger før. For i dag, akkurat nå, klokken elleve, har min første hjemme eksamen åpnet. 3000 ord skal være klar til innlevering innen fredag. Ikke bare det, min andre hjemme eksamen åpner på torsdag denne uken, så her går det over stokk og stein. 4000 ord skal på bordet torsdagen i neste uke. Jeg tror jeg kommer til å bli ganske pumpa i hodet etter disse to ukene. Wish me luck!

Null motivasjon

I rulletrappen utenfor finner vi flest eldre og mødre med barnevogn, og enkelte fedre på slep bærende på handleposer. Jeg befinner meg på et av Norges største kjøpesentere, og likevel føles det ganske rolig. Kaféen jeg har funnet er nesten helt full, og rundt 50 % av de som har satt seg her med en varm kaffekopp er mødre med barnevogn. Resten er eldre, og et fåtall venninnepar. Macen min er åpen, med et dokument fullt av tekst. Mye er informasjon, notater og veldig lite er selve oppgaven. Alt er egentlig bare rot, og det finnes veldig lite struktur i dette dokumentet, men det er noe jeg nå prøver å få på plass.

Det er skikkelig vanskelig å holde fokus nå kjenner jeg. Motivasjonen er helt på bunn, og jeg må anstrenge meg skikkelig for bare noen minutter arbeid. Jeg har derfor tatt meg turen til en kafé i håp om å få mer fokus, for hjemme har jeg sluttet å klare det. Det gikk fint å holde fokuset hjemme i begynnelsen av emnene, men nå er det nesten umulig. Det er så mye annet hjemme, så mye jeg heller vil gjøre.

Ikke nok med det, så savner jeg så ufattelig mye hjem til nord. Jeg kjenner det på hele kroppen at jeg egentlig ikke orker, jeg har bare lyst å reise hjem og hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer å skrive så mange tusen ord med så mye forstyrrelser, hadde jeg reist hjem på flekken når jeg er ferdig med presentasjonen neste uke. Vel, jeg tviler veldig på at jeg blir værende i Kristiansand etter presentasjonen uansett, men hjem til nord tviler jeg på at jeg drar før jeg er ferdig.