16. januar

Det har virkelig vært litt av en uke. Jeg har fått startet i praksis hos iFinnmark, og hittil har jeg jobbet en god del med yrkesmesse relatert stoff. Vi har hatt litt tekniske problemer med brukeren min her på huset, men det kommer seg sikkert. Det har vært en veldig ok uke egentlig, men nå gleder jeg meg faktisk til helg..

Det å være i praksis i en stor mediebedrift er både litt gøy og skummelt.

Ellers var jeg, Daniel og Benedicte i Alta i går. Jeg hadde tannlegetime, og bilen min måtte til Riis bilglass igjen. Den var der i sommer for skift av frontrute, men de klarte å ripe taket mitt under jobben. Det var heldigvis ikke noe problem når vi sa ifra, og derfor er den tilbake der nå. Det skulle ta noen dager, så da måtte vi kjøre hjem i utleiebilen deres.

Mens vi nu var i Alta ble det litt shopping og god mat, og ikke minst så dro vi innom Volvo og fikk prøvd en liten tur i den nye V60 Cross Country, og for en bil! Den er ikke langt unna XC70en Daniel har den dag i dag, men det er jo klart en nyere bil med litt mer fancy utstyr.

Fikk prøvd en ganske så kul bil når vi var i Alta.

Vi har også fått begynt å pakke ut av bilene som vi kom hjem i på søndag. Alt flyttekaoset skal nå inn i hus, og det er litt av et arbeid å finne plass til alt. Vi klarer ikke skjønne hvor vi har fått plass til alt vi har i den lille leiligheten i Kristiansand, og spesielt på det lille kjøkkenet vi hadde der, vi fikk fire esker med kjøkkenutstyr..! Det er helt utrolig til at vi ikke har handlet inn så veldig mye, siden det var en del ting der fra før. Jaja, sånn kan det gå, heh!

Velkommen 2020!

2019 var litt av et år, men nå går vi inn i et nytt spennende år! Jeg er nysgjerrig å se hva dette året vil bringe med seg, for det kan jo være hva som helst. Det er ingen år som er lik, og hvert år kan by på noe nytt. Det er allerede mye som skal skje i 2020, og jeg både gruer og gleder meg.

Nyttårsaften gikk over all forventning, og jeg storkoste meg gjennom hele dagen. Dagen begynte med den tradisjonelle turen til Livnas for å fyre opp raketter sammen med faren til Daniel. Etter at jeg ble sammen med Daniel har vi gjort dette hvert år, selv om jeg ikke bestandig har hatt muligheten til å bli med.

Når vi kom hjem tok både jeg og Daniel det litt rolig. Vi så ferdig Grand Hotel, før jeg dro på nyttårsmiddag til pappa sammen med lillebror. Det ble både middag, dessert og en runde Yatzy. Det var veldig koselig og gøy. Etter å hvert en tur innom bestemor hentet vi Benedicte og kjørte hjem til oss. Der spilte vi flere runder med ludo på tven, før vi dro ut for å fyre på raketter og ønske det nye året velkommen. Det er faktisk første gangen jeg har sett på og skutt raketter uten noen av mine foreldre tilstede. Det var bare meg, lillebror, Daniel og Benedicte som gikk inn i 2020 sammen. Når vi var ferdig, dro vi tilbake til oss for å spille mer ludo, hah!

Velkommen 2020!

11 dager igjen

Jeg trodde desember skulle bli finere enn alle andre måneder, men jeg føler på en slags nedstemthet. Det er tomt, og denne julen er ikke det samme som tidligere år. Vi har bare 11 dager til selve dagen, og vi er godt inn i måneden, likevel føler jeg meg tom og nedfor. Jeg føler dagene går sakte og i ett, som resten av denne høsten.

Julestemningen er det ingenting å si på, jeg elsker fortsatt julen og alt den bringer med seg. Vanligvis er desember en av de beste månedene, for det er få ting som kan legge en demper på stemningen. Men ikke i år. Det er mye som skjer, og jeg føler meg vel egentlig bare alene i alt som skjer akkurat nå.

Det er vel bare å sette en fot foran den andre, se hva dagene bringer og håpe på det beste.

Gjennom det verste

Nå vil jeg egentlig si at det verste delen av det jeg skal gjøre før juleferien er gjennomført. En presentasjon jeg har gruet meg til i ukevis, dette fordi jeg ikke har fått grep på hvordan denne oppgaven skal gjennomføres. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor jeg stresser meg opp så mye over ting som dette. Det var en lav terskel på disse fremføringene, og det gjorde meg så mye mer rolig før jeg skulle opp der å legge frem mitt. Det hjalp virkelig.

MEN, nå begynner det virkelige arbeidet, ikke det verste fordi jeg har gjort dette en del ganger før. For i dag, akkurat nå, klokken elleve, har min første hjemme eksamen åpnet. 3000 ord skal være klar til innlevering innen fredag. Ikke bare det, min andre hjemme eksamen åpner på torsdag denne uken, så her går det over stokk og stein. 4000 ord skal på bordet torsdagen i neste uke. Jeg tror jeg kommer til å bli ganske pumpa i hodet etter disse to ukene. Wish me luck!

Null motivasjon

I rulletrappen utenfor finner vi flest eldre og mødre med barnevogn, og enkelte fedre på slep bærende på handleposer. Jeg befinner meg på et av Norges største kjøpesentere, og likevel føles det ganske rolig. Kaféen jeg har funnet er nesten helt full, og rundt 50 % av de som har satt seg her med en varm kaffekopp er mødre med barnevogn. Resten er eldre, og et fåtall venninnepar. Macen min er åpen, med et dokument fullt av tekst. Mye er informasjon, notater og veldig lite er selve oppgaven. Alt er egentlig bare rot, og det finnes veldig lite struktur i dette dokumentet, men det er noe jeg nå prøver å få på plass.

Det er skikkelig vanskelig å holde fokus nå kjenner jeg. Motivasjonen er helt på bunn, og jeg må anstrenge meg skikkelig for bare noen minutter arbeid. Jeg har derfor tatt meg turen til en kafé i håp om å få mer fokus, for hjemme har jeg sluttet å klare det. Det gikk fint å holde fokuset hjemme i begynnelsen av emnene, men nå er det nesten umulig. Det er så mye annet hjemme, så mye jeg heller vil gjøre.

Ikke nok med det, så savner jeg så ufattelig mye hjem til nord. Jeg kjenner det på hele kroppen at jeg egentlig ikke orker, jeg har bare lyst å reise hjem og hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer å skrive så mange tusen ord med så mye forstyrrelser, hadde jeg reist hjem på flekken når jeg er ferdig med presentasjonen neste uke. Vel, jeg tviler veldig på at jeg blir værende i Kristiansand etter presentasjonen uansett, men hjem til nord tviler jeg på at jeg drar før jeg er ferdig.

Heftig uke

Det har virkelig ikke vært mye sofasitting denne uken. Både mandagen og tirsdagen forsvant. Onsdag fikk jeg gjort litt av hvert. Torsdag var det i begravelsen til farmor. En veldig fin begravelse, selv om det var trist. Familien samlet hos tante for mat og kake etterpå, og jeg ble sittende sammen med dem mye lengre enn jeg hadde trodd. Det var utrolig koselig, og jeg fikk pratet med mange i familien som jeg ikke ser så ofte.

Jeg fikk kjørt hjem lillebror før jeg dro rett i stallen selv. Planen var å flytte Sebastiaan til en annen stall denne helgen, for både jeg og eieren skulle delta på kurs. Vi fikk flyttet han uten så store problemer egentlig. Så var alt klart for helgens kurs!

Jeg har i dag hatt min time, og jeg må si at det var utrolig gøy! Selv om jeg faktisk ble gjennomsvett, selv om gradestokken er nede i -15 grader denne lørdagen. Jeg lærte mye bra som jeg skal jobbe videre med! Dette er jo det første kurset jeg deltar på siden 2013 ellerno, så det var jo virkelig på tide.

Videre i kveld skal jeg se på semifinalen av Skal Vi Danse. Det er trist det begynner å gå mot slutten, men for en sesong det har vært i år! Blir spennende å se hvem som blir finalistene, og hvem som stikker av med seieren i år.

Min dag i klokkeslett #9

Tirsdag 5. november

06:45 Vekkeklokken min ringer, ber meg stå opp. Jeg kavrer meg ut av sengen, går på badet og steller meg.

07:10 Går ut døren, tar med meg Leo og setter han i bilen, før vi kjører til mamma.

07:20 Kommer frem til mamma, tar med Leo inn og venter på at mamma skal bli klar.

07:34 Vi er klar, starter opp bilen og setter kursen mot Hammerfest.

09:32 Vi parkerer utenfor Hammerfest sykehus og jeg får endelig gått på do, før vi finner rett avdeling og setter oss på venterommet. Her blar vi gjennom Facebook begge to, ser oss rundt i rommet og holder øyet med alle legene som suser forbi.

10:14 Mamma blir hentet til den første legen, mens jeg bare blir sittende på venterommet å vente på henne. Jeg fikk bladd gjennom instagram, twitter, diverse nettaviser og blogger i mellomtiden.

11:04 Endelig var hun ferdig hos de to legene, og vi satte kursen mot byen.

11:45 Vi fikk parkert og begynte å gå mot kaféen Qa. Her skulle frokosten/lunsjen inntas. Både jeg og mamma bestilte oss en Clubsandwich, og du søte lille venn den var himmelsk! Det kan ha vært fordi jeg var så sulten, men den var virkelig god. Vi hadde en veldig koselig frokost sammen.

12:27 Gode og mette gikk vi inn på Nissen senteret for å kikke litt. Det er ganske koselig å bare gå rundt med mamma å drømme litt, også fikk hun kjøpt litt julegaver også.

13:43 Vi kom tilbake til bilen før parkeringen fikk gått ut, så da startet vi bare hjemover. Det var en veldig koselig tur på vei hjem, selv om jeg kjente trøttheten kom snikende etter en dårlig natt.

15:04 Før vi kjørte hjem igjen måtte vi begge innom apoteket og hente ut litt forksjellig medikamenter. Vi fikk slått to fluer i ett smekk, for da slapp jeg å kjøre innom der senere når mamma måtte ha noe der uansett.

15:23 Vel hjemme hos mamma igjen la jeg meg velfortjent på sofaen, mens mamma og Hjalmar dro for å skrive en kontrakt. Jeg måtte passe på middagen i samme slengen da.

16:21 Middagen ble servert!

16:54 Jeg måtte komme meg hjem, gi mat til hunden, skifte og dra i stallen.

17:32 Jeg fikk skiftet på nytt i stallen til stallklær. Jeg brukte ganske lang tid på å møkke boksen til Sebastiaan mens jeg hørte på podkast.

18:21 Jeg hadde fått fullført alt stallarbeidet, og var på tur å hente Sebastiaan når en annen i stallen kom kjørende. Jeg fikk hentet hesten, og det ble litt av et arbeid å få han inn i stallen altså. Vi var to som prøvde det meste, og bestikkelser var løsningen denne gangen.

18:54 Opp i salen med seg. Jeg fikk til og med travet litt! Det var ganske deilig, for de siste gangene har det bare blitt skritting.

19:37 Stabukk av en hest altså, denne gangen hjalp ikke bestikkelser engang. Men en litt lettere irritert stalldame og et leietau ble “redningen”. Jeg fikk salet av, børstet litt og hengt utstyret på plass.

20:14 Jeg gikk ut for å lukke porten til ridebanen, og det som møter meg er et grønt fargespill på himmelen. Det var så utrolig nydelig! Jeg sier det bare, helt magisk. Det var så sterke farger at til og med mobilkameraet mitt og ikke minst Snapchat kamera (!) fanget det opp. Wow sier jeg bare.

20:47 Jeg kom meg inn dørene her hjemme, gikk en runde med snøskufla rundt bilene og luftet hunden før jeg gikk i dusjen.

21:13 Nydusjet lagde jeg meg litt kvelds og satt meg i sofaen med Home And Away på tven, og senere Dansebobla.

22:42 På tide å finne sengen, og få litt søvn på øyet.

En koselig mandag

Det var en mandag som egentlig ikke gikk som planlagt, men som var utrolig koselig likevel. Planen om en effektiv mandag ble ikke som tenkt. Jeg kom meg opp av sengen før ni, og bare det er imponerende til den hverdagen jeg har dette halvåret. Den hverdagen jeg har nå styrer jeg helt selv, så lenge jeg leverer oppgaver innen fristen. Resten er mitt eget ansvar, og om jeg sover til ti er det ingen som merker noe forskjell.

Jeg hadde planlagt å både handle og få lest det siste kapittelet i en av skolebøkene. Jeg fikk handlet halvparten av det jeg skulle, og lest litt av kapittelet. Dagen ble brukt til kafé sammen med pappa og tantene mine, og det var så utrolig koselig at tiden fløy fra meg. Poff, så begynte det å bli mørkt ute igjen.
Det jeg faktisk fikk gjort, var å fullføre nok en julegave! Jeg har ikke så fryktelig mange gaver igjen, men de jeg har igjen til vet jeg ikke hva jeg skal gi. Jeg har jo heldigvis god tid til å finne ut av dette, men det går plutselig fort. Det er jo ikke så fryktelig lenge til jul!

Snø på trærne

Det er så utrolig fint når det er kommet snø og den enda ligger på trærne. Jeg er vandt til at dette fine “fenomenet” kun varer noen timer eller én dag, for vanligvis så blåser det jo bort veldig fort. De siste dagene har det derimot vært vindstille i Lakselv til en forandring, og hvert fall her vi bor ligger snøen enda som et vakkert teppe over trærne. Det gjør det så mye lysere, både når det er lyst, men også når det er mørkt ute. Ikke minst så føles ikke minusgradene så kalde, det blir veldig herlig å være ute. Jeg klarer virkelig ikke beskrive hvor vakkert det egentlig er. Så idyllisk.

I dag er planen å handle sammen med mamma, jeg skal prøve å få skrevet litt mer på den akademiske loggen og ellers enn det tar jeg dagen som den kommer. Jeg savner Daniel veldig, og gleder meg til han kommer hjem fra sjøen igjen veldig snart.❤️

The winter is here!

For en uke det har vært! Det har virkelig gått fort for seg denne uken. Jeg har både rukket å være i Finland, Kistrand og Alta. I tillegg har det snødd nesten hele denne uken, og blitt skikkelig vinter. Trærne er dekket av hvit snø, og det er helt magisk når det ikke blåser bort. Det er virkelig det fineste, når det er snø på trærne.

I dag har jeg virkelig hatt en travel dag. Dagen startet med en liten tur med Leo i det nydelige vinterparadiset, fikk brøytet bort litt snø rundt bilene før jeg dro på lunchdate med pappa og lillebror. Rett etter det måtte jeg på jobb, og derfra kjørte jeg rett i stallen noen timer senere for å stelle og ri Sebastiaan. Nå er jeg med andre ord veldig sliten, så skal bli godt å ta kvelden.

Hverdagen for tiden

Dagene går litt i ett her for tiden, og det går som regel i det samme. Store deler av dagene mine bruker jeg på å lese, skrive notater og undersøke videre på prosjektene mine. Jeg får skrevet på arbeidskravene, og kun én gjenstår å få ferdig til 1. november. Jeg begynner å se en ende ved dette, men jeg stresser fremdeles litt innvendig. Det tar litt energi å uroe seg for småting, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette.

Jeg prøver så godt jeg kan med litt miljøforandringer for å holde motivasjonen oppe. Deriblant lese og notere på kafé fremfor å sitte hjemme hele dagen. De gangene jeg sitter hjemme avbrekker jeg øktene mine med å gå turer med Leo og lufte hodet. Jeg får også gjort andre ting, som å handle, bli med Daniel ut, samt å dra i stallen to ganger i uken for å trimme både meg og Sebastiaan. I dag har jeg også lest hos bestemor, mens hun leste litt i avisa. Det var skikkelig koselig❤️

Altahelg

Denne helgen har hittil vært veldig bra og fin. Fredag morgen hoppet vi i bilen, og satte kursen mot Alta med en plan om å bli her i helgen. Daniel måtte uansett hit på kurs, og vi hadde lyst til å gå på handelsmessen denne helgen. Lille Leo er selvfølgelig med på den lille turen vår! Vi har brukt tiden borte til å koble litt av, få litt nye inntrykk og bare kose oss på kjærestetur. ❤️

En obligatorisk Cæsar salat på Du Verden matbar!

9. oktober

Det å komme hjem igjen til kaldere vær, alle kjente og kjære, og bare det å komme hjem var ganske deilig. Det er helt klart at selv om det er mye finere i Sør-Norge på denne tiden av året, så trives jeg absolutt best hjemme i Nord.

Det var utrolig godt å se Leo og Daniel igjen, og jeg har jo fått hilse på mamma og Hjalmar sitt nye familiemedlem! Den lille søte valpen passer jeg på dagtid, nå som ikke mamma er hjemme. Han er ganske snill, klossete og morsom. Nå ligger de to å sover her ved siden av meg, mens jeg ser på serie. Hvis du ikke har sett på serien What If, så anbefaler jeg den virkelig!

Nå ligger de to herlighetene å sover ved siden av meg

Lang deadline

Jeg hater å ha lange frister, for da blir alt et lite indre stress. Jeg er fryktelig dårlig på å la være å stresse meg opp når det er flere måneder til en innleveringsfrist.
Det jeg snakker om nå er formidlingsprosjektet vi har i emnet Interkulturell Formidling. Helt siden emnet startet i høst har vi hatt dette prosjektet. I dag var fristen for å få godkjent temaet til prosjektet, og det fikk jeg godkjent i forrige uke. Prosjektet har innleveringsfrist 12. desember, og jeg småstresser allerede.!

Det er digg å ha lang deadline på prosjekter man holder på med, men jeg er alt for dårlig til å ikke la det gå utover meg og mine rutiner. Jeg tenker på det konstant når jeg skal sove, hvordan jeg skal klare å dra i land prosjektet og få det så bra som mulig, hvem jeg skal snakke med, hva jeg skal spørre om, hvordan jeg skal legge det opp osv.

Anyway, jeg har det fint om dagen. Chiller her hos Therese og Roman, tar livet litt med ro. Spiser masse is sammen med Julie, drikker mye vann med agurk og leser bok. Jeg har de siste dagene vært forkjølet, men det er heldigvis på tur til å bli borte. Jeg har også bestilt flybilletter nordover igjen! Gleder meg allerede❤️

Rømmer for pause

Gud, disse dagene har jeg virkelig tatt i litt for mye. Jeg merker nå at jeg kanskje burde tatt litt flere pauser. Jeg har altså brukt nesten hele dagen, i to dager, på å jobbe meg gjennom stoff, skrive notater, forelesninger og lese. Når jeg legger meg om kvelden med hodepine, og ikke får sove på grunn av det, så vet at jeg har jobbet for mye. Jeg har nådd å gjøre mye da..!

I dag har vi hatt den nest siste forelesningen for denne høsten. Den siste er vel i november. Det jeg skal gjøre resten av høsten er arbeidskrav, lese mot eksamen og formidlingsoppgaven som er det siste som skal leveres til jul. Jeg har altså ikke fri, selv om jeg ikke har noen forelesninger.
Jeg har nå valgt å dra til Sandefjord, få litt forstyrrelser igjen (😂). Jeg har savnet å være med gjengen her i Sandefjord, så når jeg først er her nede må jeg selvsagt innom de. Jeg tar dagene som de kommer, så når jeg drar tilbake til Kristiansand vet jeg ikke, plutselig. Jeg skal være litt spontan, heh! Jeg vet at jeg må tilbake dit engang å utføre det som kalles ekskursjoner, så jeg kan skrive en akademisk logg på det (som er et arbeidskrav). Men nu er det snart middag her hos gjengen, snakkes!

Fullt fokus

Det er nesten litt sykt. Med engang jeg kommer hit til Kristiansand, så faller det ideer i hodet på meg. Jeg har en formidlingsoppgave i interkulturell formidling, som er eksamen i emnet i tillegg, og jeg har prøvd å finne et tema i flere uker nå. Dagen etter jeg kom hit ned, datt ideen i hodet på meg mens jeg satt på en forelesning. Jeg vet ikke om dette er en bra nok idé, men jeg sendte den inn til godkjenning hos emneansvarlig – så får jeg nesten bare vente å se hvilke tilbakemeldinger jeg får på den.

Jeg har i dag vært på forelesning, litt trøtt selvfølgelig – fordi jeg ikke lenger er vandt til å stå tidlig opp (😂). Det var interessant, og satte virkelig fingrene i gang på arbeidet jeg har foran meg med notater, bøker og arbeidskrav. Hele poenget med å reise ned var jo å få fullt fokus på skole, og jeg har kommet godt på vei altså. Nå skal jeg jobbe litt til, før jeg gir meg for kvelden. Det er jo en ny dag i morgen også!

Mindre forstyrrelser

Det å sette seg på et fly sørover igjen var ikke så ille. Jeg vet jeg kommer til å savne hjem etter et par dager, men det beroliger meg på en måte at jeg kan bestemme helt selv når jeg reiser opp igjen. Det gjør det bittelitt lettere, for jeg er ikke bundet fast i Kristiansand i flere uker. Jeg kan bestille fly når som helst nordover, når jeg måtte føle for det.

Jeg har ikke bestilt tur opp, for jeg venter å ser det litt an. Jeg føler jeg trenger å få en del ting på plass før jeg tar meg en ny tur opp. Det er mye mindre forstyrrelser i Kristiansand, ikke et hus som skulle vært gjort masse på, jeg har ikke mulighet å jobbe og ingen å besøke. Jeg får åpenbart gjort mye mer sørpå, men jeg blir også mer sliten – ingen skikkelig avkobling med mindre jeg kjører til Sandefjord.

Jeg føler også jeg trenger å være litt i Sandefjord, med gjengen der. Det skal bli godt å se de igjen når jeg tar turen over.

Roadtrip og stalldag

Disse to dagene har vært skikkelig fine. Jeg har fått lest litt på emnene og begynt på boken jeg skal skrive en bokrapport på. Har en del arbeidskrav jeg er litt nervøs for, men det er hvert fall en måned igjen til den første forfaller, likevel litt stresset.

Anyway, i går dro jeg sammen med pappa og lillebror på en liten roadtrip. Pappa skulle hente en bil i Kautokeino, og trengte da en sjåfør til for å kjøre hjem igjen. Lillebror var den sjåføren, og jeg ble egentlig bare med for selskapet og familietiden sin skyld. Det var en veldig bra og koselig tur, syns jeg nu hvert fall! Vi fordelte kjøringen på alle tre, jeg kjørte til mens pappa og lillebror kjørte fra.

I dag har jeg brukt halve dagen min i stallen. Det var skikkelig herlig å bruke kroppen litt på en annen måte, og Sebastiaan var helt fantastisk i dag! Jeg fikk koblet ut noen tanker, kjenne vinden slå i ansiktet og solen strålte på himmelen med nydelige høstfarger rundt meg. Jeg kunne ikke valgt en bedre dag å bruke ute på, rundt 20 grader ute, litt vind og masse sol. Nå skal jeg fortsette der jeg slapp i morges, fortsette å lese boken, samt skrive ned notater.

10. september

Wow, tiden går sinnssykt fort. Vi har bodd i huset allerede over en måned, og det føles som vi flyttet inn for to uker siden. Det har virkelig blitt bra rundt der nå, men det gjenstår jo enda ting. Jeg er hittil veldig fornøyd, og det føles bra. Inne har ting virkelig falt på plass, mens ute er det en god del arbeid som gjenstår. Heldigvis har vi fått bort det store treet foran verandaen, bare det var en lettelse.

Det som derimot ikke har ordnet seg enda, er internett/wifi. Vi bestilte det også for en måned siden, men vi har det enda ikke. De kom i forrige uke å strakk fiber til huset, men kabelen henger enda på verandaen. Jeg har snart brukt opp månedens mobildata også, og begynner å bli passelig lei av å ikke ha wifi – spesielt siden vi ikke har tv uten.

Denne uken er planen egentlig bare å lese og studere, ta igjen det tapte for forrige uke siden jeg jobbet. Det var fint å jobbe litt også, komme tilbake en tur på YX og finne ut at det ikke er så veldig mye som har forandret seg siden det var Esso.

Lørdags aften

Denne lørdagen var vi invitert på middag hos faren til Daniel på hytta, der de disket opp med grillmat, salat og fløtepoteter. Vi ankom når det var utrolig nydelig vær; sol, vindstille og 16 grader. Etter både middag, og én time med Skal Vi Danse på tven, var det nesten blitt mørkt, fortsatt vindstille, men temperaturen var sunket til rundt 10 grader.

Endelig er høstens favorittprogram Skal Vi Danse tilbake på tv-skjermen, og jeg syns det er så utrolig mange flinke deltagere med i år! For en bukett, jeg vet jo ikke hvem jeg skal heie på. Jeg har gledet meg til å sette meg foran tven på lørdagskveldene når mørket har senket seg. Det er så utrolig koselig❤️

I kveld går også mine tanker til alle i Alta etter den tragiske helikopterulykken..!🌹