Idyll på isen

Det var søndag. Temperaturen var ganske fin. Temperaturmåleren kunne fortelle -1 da vi gikk ut. Det er ikke helt vanlig til januar å være, men jeg tar det jeg får så lenge det er minusgrader og ikke regn. Ute var det også lyst da vi gikk ut, men det mørket litt etter litt mens vi satt der å lyttet. Vi satt på isen i stillhet alle sammen og fisket. Bare lyttet til det naturen ga av lyder. Det eneste som kunne høres var isen som knaket under oss, og den lille vinden som lekte med trærne rundt oss. Ellers var det helt stille.

Det er stillheten her oppe jeg setter mest pris på. Den stillheten du ikke får andre steder. Ingen biler som passerer i det fjerne. Ingen som roper eller snakker. Ingen summing. Ingen stress. Ingen mas. Ingenting. Absolutt ingenting. Bare pusten din, hjertet ditt og naturens lyder.

GANSKE LEI SOFAEN

Nå er det lenge siden jeg har vært innom her. Tiden strekker ikke til alt, men akkurat nå har jeg tid. Veldig god tid. Jeg begynner å bli ganske lei den sofaen, og det er mye annet jeg heller skulle gjort, enn å ligge her. Men.. nå ligger jeg her og må gjøre det beste ut av tiden.

Jeg har mye å fortelle, for denne høsten har vært fin. Jeg kan likevel starte med det nyeste, for dere lurer sikkert på hva jeg mener med avsnittet over. Det har seg nemlig slik at jeg har vært på innebandy trening, og hatt et lite uhell. Jeg humper dermed nå rundt på krykker med en veldig vond ankel, er litt sykemeldt og må ta livet meget med ro. Det var heldigvis ikke noen store brudd som røntgenbildene viste, og hvis det er brudd så er det så lite at det gror fint av seg selv ifølge legene. Jeg har heldigvis fått av den store klumpete gipsen, så går bare rundt med kompresjonsbandasje. Det gjør det veldig mye lettere å kle på seg.

Siden sist har det skjedd litt av hvert. Vi har vært mye på farten i helgene, og hverdagsrutinene i ukedagene gjør at det går litt i ett. Jeg har fått trent en god del, både gjennom dans, innebandy, styrketrening og på hesteryggen.

Jeg har deltatt på to ridekurs denne høsten, og det har virkelig hjulpet på ridningen. Noe annet som har skjedd på hesteryggen, er at jeg har fått et møte med bakken og spist litt sand. Jeg og hesteeieren bestemte oss for å dra en tur ut på stranden, sjekke ut forholdene og se hvordan hesten Armani er ute på tur. Det var en veldig, veldig fin tur i nydelig vær. Jeg storkoste meg! Frem til vi snudde og begynte å gå hjemover. Armani syns det gikk for sakte.. han ville hjem. Fort. Han ville ha meg av ryggen, så han startet å bukke. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde meg på ryggen hans, for dette har jeg gjort mange ganger med han før (bare på ridebanen).. men.. bukkene hans var større, jeg lettet fra salen og begynte å miste balansen. Akkurat når jeg begynte å miste balansen på ryggen hans, tok han et bukk i en liten nedover helling i sanden. Det var ikke håp, jeg klarte ikke å holde meg i salen. Jeg er sjeleglad for at det var sand, og ikke noe annet. Jeg var også godt polstret med tykk vinterjakke og sikkerhetsvest. Det gjorde dermed ikke vondt og jeg kom helskinnet var hendelsen uten en skramme.
Så snart Armani hadde fått meg av ryggen hans, satt han i full gallopp tilbake til stallen. Vi kunne se han hele veien langs stranden, da stallen ligger ved den samme stranden. Vi fikk tak i stalleieren, og hun var heldigvis hjemme for å ta han imot. Han var visst ganske så svett når han kom frem.
Jeg har ridd siden den hendelsen i høst. Skal innrømme at jeg var litt skjelven for å sette meg på ryggen hans den første gangen etter det, men siden da har det gått bra. Det ble ikke siste gang med bukk, for han viste sitt sanne jeg på det siste kurset vi var med på nå i slutten av oktober, og tok et par “show off” bukk for både ridelæreren og publikum i starten av timen. Jeg holdt meg i salen denne gangen, og jeg er litt glad for at han gjorde det på kurset. Jeg fikk dermed et par tips til hvordan jeg skal stoppe bukkingen hans raskere, og kanskje til og med hindre det.

Helgene har som sagt blitt brukt til å farte rundt denne høsten. Oktober var den måneden vi fartet mest. Vi kjørte til Tromsø en helg, bare på en tulltur, men hovedformålet med turen var å se på fliser. Vi fikk sett på fliser, og veldig mye annet, samt spist god mat og slappet av. Vi leide AirBnB for første gang, og fikk egentlig mer-smak på det når vi er flere som skal på tur. Det er jo ganske rimelig når man er flere.

Vi reiste med jobben ned til Lillestrøm for å dra på VVS dagene. Det ble en liten firmatur ut av dette, der vi spiste middag sammen med kjeden på kvelden før gjengen vår dro på stand-up show på Latter rett etter. Dagen etter spiste vi sammen på en bra restaurant i Lillestrøm som en avslutning på turen, før vi splittes oss for helgen. Noen valgte å reise hjem, mens andre ble igjen sørpå frem til søndag på hver sin kant. Jeg og Daniel utnyttet muligheten til å kjøre ned til Sandefjord for å besøke moren hans. Det var godt å komme dit igjen, ettersom jeg ikke hadde sett de siden begynnelsen av juli.

Et nydelig illustrasjonsbad hos Vikingbad på VVS dagene

I begynnelsen av november var det duket for en liten tur til Alta. Her skulle vi nemlig se Erlend Osnes sitt nye show, og flere av kollegaene våre hadde joinet oss på denne turen. Vi tok en litt bedre middag sammen før showet, så vi var klar for å ha det gøy og jeg må si.. jeg lo så jeg gråt mange ganger. Jeg har sett Osnes før, men dette showet toppet alt annet jeg har sett fra han tidligere.
Vi hadde booket oss inn på hotell til dagen etter, så vi fikk unna noen julegaver og litt annen shopping, før vi kjørte hjem igjen. På vei hjem bestemte jeg og Daniel oss for å kjøre videre til Kunes, der mamma og Hjalmar oppholdt seg.. de hadde nemlig stjelt hunden vår mens vi var i Alta. Det var også en gylden mulighet til å sjekke at alt er som det skal før vinteren.

Et meget bra show av Erlend Osnes!

Ellers har vi gjort litt av hvert før vinteren skal melde sin ankomst.. blant annet raket hagen, kappet noen trær, gravd strøm til hagelys og fått de opp, samt revet bort verandaen.
Skal sies at denne høsten har vært LAAANG. Vi er nå i midten av november.. og vi har enda ikke fått vinteren helt. Vi hadde litt snø mellom 2. november og 8. november.. men 8. november smalt plutselig temperaturen opp i 15 grader og all snøen forsvant på et blunk. Siden da har vi ikke sett snurten av snø her i den lille bygda mii. Det er utrolig rart. Jeg kan ikke huske å ha opplevd en tosifret pluss-temperatur i november, så det var forvirrende.. hva kler man på seg da? Jeg hadde jo gått i vinterjakke dagen før..

Ut på tur, aldri sur! Bilde fra tidligere i høst mens det ennå var blader på trærne.

Det var litt av høsten min.. sikkert masse jeg har glemt å fortelle, men ble litt tom for ord og husker ikke flere hendelser som er verdt å nevne. Så nå skal jeg fortsette å slenge her på sofaen, hvile nok, se masse serier, lese litt bøker og forhåpentligvis snart komme meg på beina igjen. Og selv om jeg begynner å bli meget lei den sofaen nu, så er det heldigvis ikke akkurat slik at jeg blir tom for serier med det første heller.. for det har jeg jo vanligvis ikke tid til å se på. Noe positivt må det jo være med den sofaen i denne situasjonen også.

Ha en fin dag!

Nyte helgene, Formel 1, overraskelsesparty ++

Det er stille på hytta. Tven er avskrudd og det eneste som høres er during fra kjøleskapet på kjøkkenet. Utenfor vinduet hopper ekornene forbi med munnen full av mat. Milo ligger vedsiden av meg og studerer dem, nøye, men sier ingenting. Denne søndags morgen satt jeg bare å nøt boken min i stillhet, så på ekorn og ventet på at gjengen skulle våkne til frokost. Livet er virkelig herlig noen ganger.
Kvelden før hadde hytta vært fyllt med latter og lukten av biff. Vi hadde gått en tur langs stranden i nydelig vær, spilt ludo etter middag og bare kost oss i hverandres selskap.

Det er blitt flere slike helger i det siste. Helgen etter dro jeg og Daniel alene opp på hytta, nøt hverandres selskap og så på dyrelivet utenfor hytta. Ikke bare så vi ekorn, men også hare. Vi bålet i nydelig sommervær, ble nesten litt solbrent, så en film (noe vi aldri gjør ellers) og sov til langt ut på dagen på morgenen.

Lørdagen etter suste vi innover de finske skoger, med nesen vendt mot Inari. Vi hadde ett oppdrag denne helgen, og det var å besøke bestemoren til Daniel og Benedicte denne helgen. Lite visste jeg at vi skulle trille ut derfra på søndag. For så snart vi gikk inn dørene hos henne, fikk vi servert finnbiff med potetmos. Den beste finnbiffen jeg har spist på alt for lenge. Vi tok noen runder yatzy før det kom både kake, boller og te på bordet. De bollene var farlig gode, og jeg spiste alt for mange av dem. Vi tok noen runder med yatzy til, før vi gikk ut til bålplassen hennes. Her fyrte vi på, og gjett hva som dukket opp da? Pølser. Jeg begynte å bli rimelig mett, så her klarte jeg bare å tylle i meg én pølse.

Søndag var ikke noe bedre, for det tok ikke langt tid mellom frokost og en tre retters middag. Vi fikk spilt noen runder yatzy før laksesuppen var servert, og restene etter finnbiffen dagen før ble også spist. Jeg er usikker på hva som ble til dessert, men det var pisket fløte med en rød bæraktig géle til. Den var god! Etter så mye mat på rundt 26 timer, og lite bevegelse, måtte vi rett og slett ta beina fatt på en liten topptur for å få fart på magen igjen når vi kom hjem.

Det er virkelig nydelig her.. men også sinnssykt med mygg.

Ut på topptur etter å trillet ut hos bestemor i Finland.

Gjennom disse ukene har det blitt flere spaserturer, men også en god del styrketrening på studio. Jeg har klart å holde treningen vedlike selv om det er blitt finere temperaturer ute, men så klart nyter jeg de fineste dagene på andre måter enn å dra på studio for å løfte unødvendig tunge ting – som å gå en litt lengre tur.

Denne helgen her har vi gjort noe helt annerledes enn det vi bruker. Vi har overrasket Benedicte med bursdagsparty ettersom hun fylte 20 år på søndag. Jeg har vært så stresset før denne helgen, at jeg var jo nesten helt uslitt før festen hadde begynt. Hun skjønte greia på middagen vi hadde før partyet, uheldigvis, men vi klarte å holde det hemmelig helt til da.. og det er jo ganske godt gjort i seg selv.
Til festen hadde jeg også lagd géleshots, og det har jeg aldri gjort før. Alle ble borte, så jeg antar at det var en sukse? Noen sa dem var veldig god, og andre sa dem smakte jævlig. Så det kommer vel an på hvem man spør. Jeg vil ikke si at vodka er så veldig godt akkurat..
Det var en veldig vellykket kveld da! Jeg lo så jeg gråt mange ganger.. for en herlig gjeng.

Nå er det heller ikke lenge til Daniel reiser på Formel1-løp. Jeg har, av økonomiske årsaker, valgt å bli hjemme i år og heller se det løpet på tven. De skal til samme plass som i fjor, bare en annen plassering på banen, så dermed føler jeg ikke at jeg går glipp av så mye. Selv om jeg tror stemningen kan bli spennende der i år, fordi de siste løpene har det vært forskjellige førere som har vunnet. Det er liksom ikke lengre bare ett lag som vinner hver helg, det begynner å jevne seg litt ut og da blir det gøy. Jeg skal nu se hva jeg finner på mens gjengen er borte.

SOMMERVÆR, SYK, ALLERGI ++

Sommeren har meldt sin ankomst, og som været ellers dette året, svinger det mer enn humøret mitt en regnfull dag. Det kan være 3 grader på morgenen, og bare noen timer etter være 20 plussgrader.
Jeg bruker å si, Finnmark har ikke vår, her går det rett fra vinter og minusgrader til sommer og tosiffer på gradestokken, samt trærne får grønne blader så snart snøen forsvinner. Jeg kødder ikke når jeg sier at det tok knapt to dager fra varmen kom til skogen var grønn. POFF!
Noe som ikke gjør meg noe, for jeg liker ikke vår. Vi kan fint hoppe over det.

Dette væromslaget har jo da gjort at jeg har vært en del syk. Etter at jeg hadde korona, så virker det som at bakteriene biter på meg og slår ut i full blomst med engang. Jeg blir lettere syk nå, enn det jeg gjorde før. Kanskje det er alderen? Hvem vet.
Uansett, det begynt med en forkjølelse den første helgen i mai. Det gikk fort over, men den blusset kraftigere opp igjen dagen før 17. mai. Jeg nektet å la det stoppe meg, så jeg feiret både 17. mai og var på en liten shoppingtur til Alta 18. mai. Jeg var riktignok ikke i form til det, og burde kanskje bare holdt sengen, men det skjedde ikke. Det fikk jeg svi for dagen etter, på søndagen, og litt mandagen, for da lå jeg å sov nesten hele dagen.
Jeg ble bedre rett før vi skulle tilbake på jobb etter langhelgen, men det varte ikke så lenge. Helgen etter fikk Daniel spysyka, og jeg var jo dermed dømt til å få det jeg også. Mandagskveld tok den meg, og det var GRUSOMT. Jeg fikk heldigvis sove, i motsetning til Daniel, og sov bort hele tirsdagen. Jeg fikk ikke i meg mat, så det eneste jeg spiste hele den dagen var én banan. Jeg var ikke oppegående nok til å tenke på jobb før midt på dagen torsdag.

Tilbake på jobb og i full sving igjen, så begynte jeg å reagere på noe, og jeg tror det er pollen.. Jeg kjente det sånn smått i fjor, men det var ikke like ille. I år er det myyee verre. Jeg har derfor vært en tur innom legen, og fått medisiner, samt fått ordnet time til å ta blodprøver for å sjekke teorien. Jeg tror jo jeg har det siden medisinene demper plagene. Dette er jo noe jeg aldri har reagert på tidligere, men nu skulle jeg altså få det..

Utenom alt dette helseopplegget, har jeg nå tatt opp ridningen igjen! Det er ca. 1,5 år siden jeg holdt på med hest sist og hadde virkelig begynt å savne det. Så med litt hjelp kom jeg i kontakt med en veldig trivelig kvinne, og har nå begynt sånn smått å ri hesten hennes. En hest rett i min gate, og det er fantastisk å være tilbake på hesteryggen igjen. Litt rusten, men det går seg til, og med litt instruktør hjelp så blir det nok bra!

Vi har også begynt sesongen for å gå turer, og har allerede gått et par kilometer litt her og litt der. Det er jo så fint å bevege seg, og spesielt ute i naturen på sommeren. Gleder meg til å fortsette med dette fremover. Ikke bare for å bevege seg, men nyte friluftslivet også.

Påske, bål, teltturer ++

Den siste tiden har den beste tiden av året vært her, og den har nytes til det FULLE. Det har vært sol, og litt varmere i været, men samtidig ennå vinter. Den beste tiden å dra på teltturer til fjells, sitte timevis med fiskepilken eller ved bålet. I år har det riktignok vært kjøligere enn det bruker å være, og vi har dermed ikke sittet for lenge ute av gangen.

Vi har til nå brukt teltet fem dager i påsken, og to helger nå i april. Jeg har nå fått skikkelig sansen for teltlivet til fjells.
I påsken var det kanskje litt vel kaldt på kveldstid, men det var utrolig fint likevel. Vi hadde ingen temperaturmåler, men vi tipper det var mellom -25 og -30 grader på kvelds og natterstid av mange grunner. Dagtid var det kanskje nede i -10 grader, men med strålende sol og vindstille. Det hjalp virkelig på.
Vi fikk fisket masse (jeg fikk ingen fisk vel og merke), kost oss i sola, bålet en god del og gått en liten tur på vannet. Det ble yatzy på kvelden i teltet, for det var alt for kaldt til å sitte ute, men det var like koselig det. Ikke fullt så koselig å måtte gå på do da.. på plastlokk.

Påskeleiren
Kaldt, men utrolig fint ute på kvelden
Første middagen ute i påsken ble på palmesøndag
Mamma hadde laget pinnebrøddeig som vi kunne steke på bålet, og de var undervurdert.. sykt godt.
Vi fikk kveldsfisket litt også
Grillplassen vår ble godt brukt iløpet av de fem dagene til fjells
Frokost ute på bålet i fantastisk vær! Vindstille, sol og litt kaldt, men vi overlevde.
Fikk gådd en liten tur på vannet, trimme litt selv om man er på tur.
Ute middag!
Dette var en skikkelig fin fiskedag! Jeg fikk som vanlig ikke fisk, men alle andre fikk. Solen varmet, så det var ganske digg. Ikke et vindpust var det heller.

Ellers i påsken var vi både vært i Skoganvarre og ute på Veines. I Skoganvarre tilbringte vi noen dager, og deltok på to fiskekonkurranser. Jeg fikk som vanlig ingen fisk, og vant heller ingenting på loddene. Sosialt og koselig var det jo likevel. På Veines ble det som vanlig litt arbeid i vedskogen, men også grilling og kos i snøskavla i nyyyydelig påskevær.

Fiskekonkurranse
Hunden var med på all morroa.
Ble en liten spinntur også, i meget pent vær.
Ingen tur uten litt vedarbeid. Vi fikk ned litt om ikke annet.

De to siste helgene av scootersesongen har vi vært på Laksefjordvidda med mamma og Hjalmar. Den første helgen var det virkelig fint. Det var litt små kjølig, men likevel ikke alt for kaldt. Vi satt flere timer ute på lørdagskvelden med bålet foran oss, helt vindstille, med utsikt over vannet og hørte på rypa i skogen bak oss. Idyllisk. Jeg elsker slike kvelder. Det er det beste med teltturene.
På dagtid kjørte vi innover vidda på fiskevannene for å fiske. Som vanlig ble det ingen fisk på meg, og Hjalmar var den eneste som fikk én stakkarslig fisk iløpet av helgen.

Pent vær, litt sur vind eneste.

Ingen vind ved leiren da, så veldig fint grillvær.
Ble en ganske så god burger på bålet.

Lørdagskvelden skulle nytes her!
Ble jo litt mørkere etter hvert også, men det var jo bare koselig. Ikke et vindpust var det heller denne kvelden. Nydelig.

Den andre helgen var fin den også, men været var litt mer ruskete enn helgen før. Vi dro dermed ikke så langt når vi først skulle fiske, men vi fikk flere fisk denne helgen enn den første. Jeg fikk fortsatt ikke fisk da eneste, og det gjør at jeg ikke har fått en eneste fisk hele denne vintersesongen.
Vi fikk grillet mat ute, og kost oss med det. Vi satt derimot ikke ute på kveldstid, men koste oss inne i teltet.
Helgen ble også litt kortere ettersom at vi pakket ned hele leiren når søndagen kom. Vi brukte dermed hele søndagen på å pakke ned leiren, kjøre hjem og få alt på plass dit det skulle – både scootere, sleder, telt, henger og pikk pakk. Vi avsluttet vår scootersesong etter denne teltturen. Jeg vil si det var en ganske god avslutning på sesongen!

Nå kommer våren i fullfart, og da er det andre ting som står på agendaen. Kom sommer kom!

HVERDAGEN GÅR ALT FOR FORT

Nyyydelig mars himmel

Tilbake i jobb. Tilbake i hverdagen. Den travle hverdagen der kampen om å rekke alt gjelder. En kamp du aldri kommer til å vinne.

Nå var jeg veldig dramatisk her, men det var meningen. En dramatisk start på et helt ordinært blogginnlegg. Det gir deg litt lyst å lese videre, selv om det kanskje er helt meningsløst.

Grunnen til at jeg er så “dramatisk” er fordi livet går alt for fort. Vi er i mars allerede, og jeg føler at 2024 akkurat startet. Jeg føler det siste halvåret har jeg brukt den setningen veldig mye.. “livet går så fort”. Men det er det jeg føler mye for tiden. Januar gikk unna i et svuuusj, februar i et poooff. Det er snart påskeferie, og ikke så mange helger igjen av vinteren. Hvor ble den av?

Jeg stresser ikke så alt for mye over at livet går så fort, men det føles litt sårt. Det er så mye jeg skulle gjort, men tiden går så fort. Jeg skulle gjerne vært både her og der, samtidig som jeg skal nå å ta det litt med ro og puste litt, nyte alle øyeblikkene. Ukene går fort når man har det gøy. Livet går så fort når man har det gøy. Det er jo slik det er?

En etterlengtet solskinnsdag en søndag i februar!
Traff på kjentfolk gjorde vi å.

Hverdagen min nå består mye av aktivitet. Jeg er blitt veldig aktiv det siste året egentlig. Jeg drar på dans hver uke, vi har innebandytreninger hver uke, og i tillegg skal jeg nå noen styrkeøkter hver uke. Oppå alt dette, så vil jeg jo gjerne besøke familien eller venner, samtidig tilbringe kvalitetstid med kjæresten. Det er ikke hver uke man rekker alt, og da blir det gjerne lenge mellom hver gang for enkelte ting.. for ukene går, u know?
Jeg prøver å gjøre rom for alt jeg vil gjøre, samtidig med ting jeg burde gjøre. Ett menneske kan ikke rekke alt, men det handler jo om prioriteringer. Alt i livet handler om prioriteringer. Noen gjør det på en måte, og andre gjør det på en annen måte. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Ingen prioriterer likt.

I helgene priser jeg meg selv med ro. Jeg må få tid til å slappe av også, koble av og bare “eksistere”. Det er ikke alltid det går, men de aller fleste helgene ønsker jeg å bruke til å samle energi. Jeg får energi av forskjellige ting til forskjellig tid, så derfor fokuserer jeg å gjøre ting jeg ønsker å gjøre i helgene. Ladde opp på forskjellige plan. Det har med andre ord ikke vært rom til å skrive så ofte som tidligere.
Helgene i år er blitt godt brukt. Hittil i år har vi bare vært hjemme 2 helger, begge i februar, ellers har vi vært andre steder. Det har gått mest i hytteturer, men har også klart å presse inn en tur sørover i januar. Hittil har vi ikke kjørt så utrolig mye scooter, mest chillet inne, for været har vært utfordrende mange av helgene hittil. Men vi har kost oss forde, og presset inn noen turer på de dagene som har vært mulig!

Årets første båltur og fisketur! Vekslende vær, men fin temperatur
Ble litt kjølig på slutten av dagen eneste
Avsluttet med en koselig ettermiddag på platten.

SNØDRØM

Denne uken har store, hvite flak dalt ned fra himmelen så og si døgnet rundt. Den herlige snøen har meldt sin ankomst, i store mengder, og jeg elsker det. Jeg blir i så godt humør av snø, og det gjør liksom ingenting for meg at fremkomsten er litt vanskeligere enn normalt. Jeg syns bare det er gøy med den lille ekstra spenningen i hverdagen, som kommer jeg opp bakken nå? Kjører jeg meg fast her? Vi har heldigvis én firehjulstrekker her i gården, slik at vi hvert fall kommer oss på jobb om morgenen. Men det er jo alltids spennende med tohjulstrekkerne. Gøy!

Det innebærer jo mye jobb med snø da, for det skal jo flyttes på og fjernes fra parkeringsplass osv. men det går fint, for jeg brøyter ikke, heh! Daniel liker å brøyte, også er jeg med av og til på firehjulingen mens han holder på. Det er koselig. Det er også gøy å se mengdene som kommer. Denne uken så har vi jo brøytet på kvelden, men dagen etter så ser det ikke slik ut for da var all snøen tilbake.
Med all denne snøen, så blir det jo også fantastisk scooterføre, og ingenting er jo bedre enn det!

Vi valgte å dra til hytta i Skoganvarre denne helgen, selv om det var meldt kaldt vær. Det ble det også, men det gjorde ingenting for svett ble jeg uansett. På lørdagsturen på snøscooter var det ikke mange som hadde kjørt løypa opp mot Gagga, og det fikk jeg kjenne på. Det var jo kommet MYE snø, og jeg har ingen skills i puddersnø, de er ikke-eksisterende. Vi kom oss dermed bare halvveis til Gagga før jeg ga opp og ville hjem etter 2.gang som «fast». Med fast mener jeg at jeg kom meg ingen vei, mens Daniel trengte bare hoppe på scooteren og gi gass. Det vil si, kom med hans erfaring i feltet.
Vi kom oss til hytta, men rett før parkeringsplassen klarte jeg for 3.gang å grave meg ned, og da var jeg ganske møkklei, kort oppsummert. Med et smil, altså! Jeg orket ikke engang prøve selv. Jeg var søkksvett, selv om det ikke varmt ute. Der også, Daniel hoppet bare på, rygget litt og fikk den opp på parkeringsplassen. Følte meg litt ubrukelig etter den lille turen, men det var jo litt gøy da. Fikk trimmet mannen.

1. gang
2. gang
3. gang

Søndagsturen var bedre, og mye kaldere. Vi tok bare en liten tur mot Livnas, ikke Gagga altså, jeg ville ikke bli like svett i dag. Det ble ingen kamp, heldigvis. Bare en veldig rolig, kald søndagstur, heh.

Helgen har vært veldig fin. Vi har slappet veldig av, tatt livet helt med ro og ikke stresset med noe. Vi så også en veldig bra film lørdagskveld etter å sett Hver Gang Vi Møtes, som faktisk ble sendt på direktetv; Mr. & Mrs Smith. Den var spennende, og litt humoristisk. Vi kunne dermed ikke gå å legge oss før den var ferdig.
Gradestokken krøp ned til -29 grader før vi kjørte hjem i dag fra Skoganvarre, og det var ikke noe bedre hjemme med -25 grader. Nå skal vi få i oss litt mat her hjemme, før vi chiller resten av kvelden tenker jeg. Alt av snømaskiner står nå i garasjen på tining. Det ble litt snø her og der, heh!

 

MÅ bare poengtere helt til slutt at det er ikke scootermerke sin skyld til all trimmen vi fikk på lørdag. Det er rett og slett føreren sin skyld. BARE så det er sagt. Merke har ingenting å si i dette tilfelle.

MILO ETT ÅR

I dag er min lille kjære blitt hele ett år gammel. Tiden flyr virkelig avgårde, det var jo ikke så lenge siden han var pitteliten valp som fikk plass i jakkelommen. Nå er han blitt en mer voksen liten chihuahua gutt. Han er fortsatt liten, mye mindre enn det Leo var, men han passer størrelsen sin. Litt problematisk å finne klær som passer han da, men det får vi prøve å lete. Nå veier han hele 2,3 kg og det har han så og si veid siden juni. Han har likevel vokst, for han er blitt mer voksen i ansiktet og pelsen sin.

Milo er vokst til å bli en liten gutt som virkelig elsker kos og er ekspert på å mase seg til mer kos, i tillegg elsker han virkelig å leke og løpe ute, samtidig som han er en tøff skeptiker til nye mennesker og ting. Han er glad i å utforske, men litt redd på samme tid. Det gjør at han strekker seg så lang som han kan, bare for å lukte litt på det fremmede først.

Vi har også prøvd så godt vi kan å utsette han for mange ting i løpet av den lille tiden vi har hatt sammen. Vi har vært på lange bilturer, scooterturer, vært rundt mange hunder på en gang, prøvd oss litt på rallylydighet, vært i møte med flere dyrearter, deriblant hest, katt, fugler og andre hunderaser. Vi har prøvd å fly når vi hentet han, men ikke flydd noe etter dette, så det kan jo bli interessant den dagen vi skal ut å gjøre det igjen. Det gikk jo veldig bra når vi hentet han, men da var han jo veldig liten.

Så nå skal vi bare fortsette med det gode arbeidet, og nyte tiden. Ingenting er som å komme hjem til det trøtte, men veldig glade ansiktet hans. Det gir en glede som er ubeskrivelig, som virkelig gjør noe med humøret.

VI HAR BYTTET ELBIL

For noen måneder siden vi la vi Polestaren ut for salg på Finn. Markedet har vært utrolig tregt på dyre biler, og vi har heller ikke stresset med å få den solgt. Det har derfor tatt den tiden det har tatt for å få den solgt, til en ok pris. Vi hadde vel egentlig nesten bestemt oss for å beholde den, men så var det én som ville ha den.. og da dro den.

Mange vil nå kanskje spørre seg, hvorfor? Jo, den eneste grunnen til at vi nå har solgt den fine elbilen, er fordi vi har et mål om å pusse opp huset om cirka to år. Da er Daniel ferdig med fagskolen, og har dermed tid til å pusse opp. Planen er å totalrenovere hele kåken, og bygge ut. Det trenger man penger til.
Vi har vært i banken, hørt litt hvordan vi økonomisk skal få dette best til, og planlagt ut ifra dette. Vi bestemte oss derfor raskt at den dyreste bilen måtte bort, for å bli kvitt det lånet. På denne måten kan vi også spare mest mulig egne penger til prosjektet, og det blir lettere å få mer lån når vi ikke har så mye fra før.

MEN, siden det er såpass billig å kjøre elbil rundt i bygda og vi er blitt veldig glad i det, så har vi altså gått til innkjøp av en billigere elbil. En elbil til å bruke i bygda. Det ble derfor en E-Golf!
Hvorfor akkurat denne? Jo, fordi det er den jeg liker utseendemessig best av alle “billigere” elbiler på markedet. Det fins mye der ute, som kanskje hadde vært billigere eller bedre, men denne ser best ut og er meget god å kjøre. Vi har sett på mange elbiler, men E-Golfen er den jeg likte best. Bil er en big deal her i gården, så her er det en del som skal klaffe.

Så langt liker jeg denne bilen ganske godt, og det er en meget billig bil å kjøre rundt i bygda med. Vi har den med lengre rekkevidde enn de første modellene som kom, så vi har bare trengt å ladde 1 gang i uken når vi bare har småkjøring til og fra jobb/butikk. Det utgjør veldig få kroner på strømmen, og vi sparer på diesel utgiftene til de to andre bilene. Mer penger spart til prosjektet. Vinn-vinn.

Rally lydighet

En kveld satt jeg i sofaen, tullet inn i et pledd i en skikkelig chillestilling, mens jeg bladde meg gjennom facebook. Det var da jeg kom over det. Nybegynner kurs i Rally Lydighet. Jeg begynte å tenke litt, leste litt grundigere før jeg fyrte avgårde en melding til kursholderen der jeg spurte litt om hva dette var og innebar.

Rally lydighet går ut på å gå gjennom en bane som består av 15-22 skilt med øvelser fra lydighet, agility og freestyle. Det fine med rally er at du ikke trenger masse fancy utstyr for å gjøre det hjemme på et lavt, hobby nivå. Det eneste du trenger er godbiter, hunden din og hukommelse til å huske øvelsene, så kommer du godt på vei. Ønsker du derimot å trene til konkurranse, er det best å ha skiltene du kan øve på.
Det er heller ikke nødvendig å konkurrere for å ha det gøy med rally, for det er en fin måte å stimulere hunden og få et fint bånd sammen.

Milo kan det veldig grunnleggende som sitt, ligg og er veldig flink på innkalling. Han går for det meste løs hjemme, og går fint i bånd på tur. Jeg tenkte derfor at dette kunne være interessant for oss, for å få enda flere verktøy i kassa til å trene han. Stimulere hjernen hans på en litt annen måte, og rally passer jo for alle hunderaser i alle aldre. Jeg meldte oss derfor på.

Vi er har akkurat fullført vår andre uke med trening, og det går veldig i bølgedaler. Den aller første treningen hadde jeg med blant annet feil godbiter, og Milo var alt for interessert i dette nye og spennende stedet. Han har jo aldri vært omringet av så mange forskjellige hunder på en og samme tid, med så mange nye lukter. Han var med andre ord ikke interessert i å være med meg gjennom øvelsene.

Runde 2 i ringen gikk mye bedre, da hadde jeg disket opp med pølsebiter som godbit, pluss at her hadde han vært før. Han kjente igjen stedet. Han var dermed mye mer konsentrert, og villig til å bli med på hva enn vi holdt på med. Det gjorde det hele veldig mye artigere og motiverende.
Runde 3 gikk enda bedre. Det så ut til at Milo også syns dette begynte å bli artig. Vi har jo selvfølgelig en liten vei å gå for å se ut som at vi kan dette, men vi kommer kanskje dit en dag hvis vi er flink å øve.
Runde 4 gikk også veldig bra, litt ukonsentrert noen steder, men det går fint. Han kan ikke være konsentrert heeele tiden, det øver vi inn. Denne gangen hadde vi kjegler på banen, gå 8 tall og slalom. Det var gøy. Jeg og Milo holder også på å øve at jeg kan gå litt rettere i ryggen, med godbiten litt lengre opp og han fortsatt følger etter selv om godbiten ikke er rett foran nesen hans som de tidligere gangene.

Planen videre med rally for vår del er at vi skal ha noe å trene på hjemme i hverdagen og stimulere hjernen litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere, for det er jeg alt for pysete til. Konkurranser har egentlig heller aldri vært min ting. Jeg har ikke syns det har vært gøy. Når jeg har drevet med sport eller en aktivitet, så har det bare vært for det sosiale og det å ha en hobby. Noe å bruke ettermiddager til, treffe nye mennesker. Jeg er virkelig ikke et konkurranse menneske, og det plager meg ikke. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.

SYK..

Wow, den sykdommen tok hardt på denne gangen altså. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg var begynt å bli litt pjusk, det skjedde på bursdagen min og dagen etter var jeg enda litt dårligere, men håpet at det skulle gå fint. Jeg skulle jo være alene i butikken på jobb i to uker, så det passet liksom ikke å bli syk. Gjett hvem som ble skikkelig syk? Jo, det var meg det.

Jeg var så dårlig at det var helt grusomt. Hodet mitt holdt på å eksplodere. Jeg var pottetett alle veier. Hostet som om lungene skulle ut av brystet. Ikke minst hadde jeg feber. Jeg svettet som en gris det ene øyeblikket og frøs som om det var -20 og stiv kuling det andre øyeblikket. Jeg burde absolutt holdt meg hjemme og i seng, men nei.. denne frøkna karret seg på jobb. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg ettersom det bare var meg å holde butikken åpen.

Nå er jeg ENDELIG på bedringens vei. Nesten tre uker med sykdom tar på. Jeg har enda den forferdelige hosten da.. som jeg håper snart forsvinner, samtidig som jeg håper dette var min dose med sykdom for denne høsten. Jeg hater virkelig å være syk.

Jeg føler at helt siden jeg fikk korona, så blir jeg oftere syk enn tidligere. Før ble jeg så og si aldri syk, var så og si aldri borte fra jobb på grunn av sykdom. Holdt meg frisk og fin lenge, men etter korona.. du søte jeg har brukt mange timer i senga, fordi jeg har vært dårlig. De gangene jeg har blitt syk, så jeg har også blitt ordentlig syk. Ikke bare pjusk, men skikkelig dårlig.

Anyway, utenom at jeg brukte de to første ukene tilbake i hverdagen og ferien til å ligge på sofaen etter jobb, så har vi nådd å gjøre litt småting hvert fall, som å kjøre campingvogna ut til Kunes. Vi har sett mengder med serie, og tatt igjen ganske mye på den fronten. Takk gud for at serier finnes i slike tider som dette.

Ha en fin helg alle!

Sommerens aktiviteter

Sommer byr på mange forskjellige aktiviteter i hverdagen. På samme måte som vinteren byr på snømåking, snøscooterkjøring, isfiske og båling i fjellet, byr sommeren på hagearbeid, grilling ved sjøen eller på verandaen, og fine spaserturer i både fjell og skog. Nå som sommeren har meldt sin ankomst med fine utetemperaturer, har vi begynt sommerens aktiviteter.

Hagearbeidet tok vi fatt på allerede i mai, og venter nå bare på at det skal gro. Det var greit å få unna, mens det enda var litt kjøligere i luften.
For noen uker siden gikk vi en liten tur opp til Hamnbukttoppen, og har flere gåturer i uken for å lufte Milo. Det er det fine med hund, at de tvinger deg på en måte ut på tur, noe som er veldig fint egentlig. Ingen har vondt av litt frisk luft.

Hittil har vi også grillet middagen vår ute ved flere anledninger. Vi har kledd på oss litt ekstra enn hva man trenger til at det er “sommer”, men det har vært nødvendig for å være komfortabel. Det er ikke helt været til å sitte ute i bare t-skjorta. Bålet har også hjulpet å gjøre det litt koseligere å sitte ute. Bål er tingen, året rundt.

Denne helgen har vi også vært ute med båt for første gang i år. Ikke på sjøen da.. og selv om det var tosifret på gradestokken, kan jeg ikke si at det var så fryktelig varmt. Det var fint likevel, og vi fikk fisk.

Nå er det ikke lenge til det er sommerferie heller. Det skal bli litt deilig, og vi har noen spennende planer for ferien. Det blir kanskje ikke så voldsomt til avslapping denne ferien, men gøy tror jeg det blir. Jeg skal hvert fall nyte ferien, uansett hva som skjer og hvor mye vi skal gjøre. Tre uker med ferie går jo utrolig fort, og før man vet ordet av det så er man tilbake på jobb igjen.
Sommeren er jo ikke bare ferie da, vi får jo gjort utrolig mye fint i helger også gjennom sommeren.

Tiden etter operasjon, hagearbeid og Milo

Da var scootersesongen over for i år. Min siste tur ble rett før operasjonen, for etter det var det ikke mulig for meg å humpe rundt på et scootersete. Selv det å sitte kunne by på utfordringer.

Nå er jeg heldigvis oppegående, jobber på og gjør nesten alt som før. Tiden etter operasjonen har vært grei, og sårene har grodd fint. Klesvalget har stort sett gått i joggebusker og tights, da det har vært vondt å gå i stramme jeans. Flaks man kjøpte inn tidenes beste tights rett før operasjonen, uten å vite at man trengte det.

Den siste tiden har gått i hagearbeid, for å få en finere hage. Da vi flyttet inn i huset i 2019 så det virkelig ikke ut på yttersiden, så helt siden da har det blitt jobbet iherdig med å få det fint ute.
Da vi flyttet inn måtte vi fikse den daværende parkeringsplassen, og begynte sånn smått med å sage ned trær. Det arbeidet fortsatte våren 2020. Sommeren samme år fikk vi også gravd ut ny parkeringsplass på øvresiden av huset, som ble utrolig lekker og praktisk. Nå som vi er vandt til så stor parkeringsplass, skjønner jeg virkelig ikke hvordan vi klarte oss med den lille vi hadde helt i begynnelsen.

Sommeren 2021 begynte vi i selve hagen, sage ned trær, fjerne busker og div. Sommeren 2022 begynte arbeidet med å fylle opp og flate ut litt, for å få bort de største ujevnhetene.
I år begynte vi tidlig med å få ut måll, så det blir grønt der iløpet av sommeren. Jeg har til og med planter én potteplante som står ved inngangspartiet. Så gjenstår det bare å se om den overlever, og om jeg har grønne fingre. Har mine tvil, men vi får se.

Sommeren kom også som en kanon hit til nord. Det gikk fra ett par plussgrader, til at vi hadde + 25°c for ikke så lenge siden. Det er jo helt villt. Pang så var det liksom sommer..! Så fikk vi et tilbakefall med vinter noen sekunder, ned mot 0 grader og slaps over fjellovergangene. Det varte ikke så lenge da heldigvis, og nå er vi tilbake til rundt 10 grader og overskyet. Ikke dårlig det altså, for den lille tiden med supersommer, så ble det jo faktisk grønt på null komma niks.

Milo vokser og vokser fremdeles. Han blir større og større. En aktiv liten krabat som elsker å være ute. Han trives virkelig når han får være ute og løpe rundt i den store hagen. Det fine er at vi (foreløpig) ikke trenger bånd på han, så vi kan fint jobbe ute med han løs. Vi bare holder et litt ekstra øye med han, sånn i tilfelle. Så håper vi det fortsetter i dette sporet, for til nå har han vært veldig flink.

DET GODE LIV I NORD

Ettermiddags solen varmer lavt på himmelen. Bakken er frossen og hard etter meget lave temperaturer på natterstid. Temperaturen er fin, og ikke et vindpust er å kjenne. Naturen er helt stille. Jeg kaster et blikk på det fredelige, åpne landskapet her vi sitter midt på det islagte vannet og fisker. For litt siden satt vi i kroken på andre siden av vannet, og grillet middagen vår på bålet. Det ble pølser og små burgere til middag denne lørdagen, i et forrykende vær. Jeg trekker inn den friske luften, og bare nyter ettermiddagens siste solstråler.

Milo ligger i dressen min å sover, lille karen er sliten av å være friluftshund for en ettermiddag. Det virker dog som at han trives på tur, for han har ikke tid å ligge i ro utenom da han er trøtt.
Flere av oss har napp av fisken i hullet, men ingen får den på kroken. Den bare erter. Det blir kjøligere og kjøligere jo nærmere kveld det blir, så til slutt pakker vi sammen og kjører ned. En nydelig dag på fjellet er over.

Det nærmer seg slutten på årets sesong, så nå må de fineste dagene på fjellet bare nytes. Det er på denne tiden av sesongen som er absolutt finest, og været er best. Det pleier å bli lange dager til fjells på denne tiden av året, når det blir lengre og lengre lyst utover kvelden.

Søndag dro vi ut i vedskogen sammen med pappa og fruen. Her hentet vi den siste lasten med ved, før vi grillet litt pølser og karbonader på bål. Nok en dag med forrykende vær, helt fantastisk faktisk. Solen sto høyt på himmelen, temperaturen var mildere enn dagen før og det var helt stille i skogen. Snakk om å ha det fint her ute i det fri..! Føler meg så ekstremt heldig som får bo her oppe, og ha tilgang på denne naturen, rett utenfor døren. Livet i nord er virkelig herlig.

Kan virkelig ikke klage på været!

På treningsfronten

Det er lenge siden jeg har oppdatert dere på hvordan det går med treningen min, og dere er sikkert litt nysgjerrig på om jeg klarer å holde ut?
For hvor mange ganger har man ikke hørt om folk som skryter på seg at de har begynt å trene, så holder de ikke ut lengre enn noen uker? Jeg hadde et mål når jeg først begynte, og det var å ikke gi seg med det første. Det holder jeg, for jeg drar enda på trening.

Jeg har riktignok begynt å rullere litt på dagene, for det passet ikke lengre med tirsdag og torsdag. Jeg har jo begynt å dra på dansekvelder på mandager, og det må jeg si.. det er sykt bra trening. Meget bra kondisjonstrening, noe jeg tror jeg hadde trengt mer av. Jeg er ikke så fan av det, men burde kanskje bare begynne med det..
Jeg har med dette begynt å dra onsdag morgen istedet, for da får jeg hvilt tirsdager.
Den andre dagen i uka, den er litt som en sprettball. Det varierer veldig når jeg tar den andre økta. Jeg liker best å ta den søndags morgen, men det er ikke bestandig det går hvis man er på hyttetur. Av og til tar jeg den fredags morgen også. Eller så dropper jeg den faktisk helt, heh!

Nå som månedene er gått, så syns jeg det går veldig fint å dra på trening. Jeg er kommet meg inn i dette, og flere ganger tester jeg nye øvelser jeg enten ser på instagram eller Tik Tok. Noen får jeg til, og andre .. får jeg ikke til. Jeg har fått noen favoritt øvelser, og noen jeg misliker litt mer (men gjør de fordet).

Jeg trives egentlig godt med trening, og liker den følelsen man får etter en økt. Noen dager hater jeg det, og andre dager digger jeg det. Jeg får lyst til å ta én til, eller være litt lengre. Det gjør at jeg er veldig glad i søndagsøktene, for det er ingenting som stopper meg fra å holde på lengre. Jeg kan holde på så lenge jeg orker.
Jeg liker jo best å trene på morgenen, så derfor blir det litt dårlig tid når man har jobb enda. Jeg skulle jo ønske de åpnet senteret én halv time før, for da hadde jeg rukket én times økt. Det hadde vært fint.

Nå er jeg litt spent å se om det dabber av etter hvert, eller om jeg faktisk klarer å holde det gående. Jeg klarer det inntil videre, men kanskje man går lei etter noen år?

Årets vintervær

Jeg må si at årets vintervær har vært meget spesielt. Jeg har mange ganger tenkt om været har PMS eller noe lignende. Den ene dagen har det kunne være – 20 grader, mens bare et par timer senere viser gradestokken + 1 grad. Det har gått fra å være full vinterstorm til å bli plussgrader og regn. Det er flere dager jeg har tenkt.. “den våren kom fort i år”, mens bare noen timer senere er det full vinter igjen.

Vi har hatt et par stormdager også. Det var så ille en dag, at da jeg skulle kjøre hjem fra sentrum så var det ett stadie der jeg ikke visste om jeg kom til å finne hjem. Det var så dårlig sikt at jeg så vidt trilla, eller i det hele tatt så hvor jeg befant meg. Helt hvitt. Hvor var det jeg skulle svinge igjen? Den samme dagen ble Daniel værfast i Alta også. Det er jo litt koselig med sånt vær da, heh!

Kommet litt snø altså

Nå er vi inne i en veldig kald periode, som vi kanskje skulle hatt for to måneder siden? Den siste uken har temperaturen vært under -10 grader, noen dager sur vind og noen dager helt vindstille. Himmelen har hvert fall vært helt nyyyyydelig, både med sol på dagen, og stjerneklar himmel på kvelden. Det har likevel vært noen timer der vi har hatt over -10 grader og lette snøbyger, før kulda har kommet igjen.

Det blir spennende å se hvordan været blir fremover mot sommeren. Det er jo flere år der vi har hatt stengte veier på grunn av snøstorm i slutten av mai, så dette kan jo fint vare helt ut i juni. Det er sjarmen med Nord-Norge, man vet aldri hva man får servert av været. Noen dager er så sykt nydelige, mens andre dager finner man ikke huset på grunn av snøstorm.

Koselige hytteturer og langtur med elbil

De siste helgene har vært virkelig fine. Det har blitt noen koselige hytteturer i godt selskap og utrolig fint vær, men vi har også vært en tur i Narvik for å hente hjem lillebror. Det ble også vår første langtur med elbil.

Det var en fredag midt i måneden. Lillebror skulle, etter noen år i Narvik, flytte hjem igjen. Han er blitt ferdig utdannet, og klar til å ta fatt på resten av livet, men han må bare i militæret først.
Vi hadde tatt med oss en liten henger som vi fikk låne av sjefen. Denne var snop, for den var ikke bredere enn bilen. Noe som gjorde at det ikke var noen forskjell i forbruket på bilen.

Genialt når man kunne parkere hengeren vedsiden av ladestasjonen, så man slapp å ta den av for å ladde.

Det gikk faktisk veldig brå å kjøre elbil så langt, spesielt da vi hadde lille Milo med oss. De gangene vi måtte stoppe for å lade, måtte vi uansett lufte han og oss selv. Så snart vi var ferdig med både det ene og det andre, var bilen ferdig å ladde og vi kunne kjøre videre. Det var ingen problem. Det tar selvsagt litt lengre tid å kjøre elektrisk enn fosilt, kanskje spesielt i kulden, men det er jo billigere enn å fylle tanken i disse dager.

Denne helgen har vi vært i Skoganvarre. Hatt en koselig og fin hyttetur med litt scooterkjøring, samt en god del grilling. Det var godt å nyte tilværelsen litt, og bare ta ting litt som det falt seg. Vi fikk jo også tatt årets første vaffeltur til Jotka denne søndagen! Det har ikke blitt så mye scooterkjøring på grunn av blant annet været og at vi hentet liten valp i begynnelsen av februar.

Lille Milo har det veldig fint. Han har begynt å tisse ute, så lenge vi tar han ut med engang han våkner. I tillegg har han lært seg “sitt” og har sånn smått begynt å sitte slik som Leo pleide å sitte. Vi har også begynt å la han være alene hjemme om dagen, og det går utmerket. Det ser ut til at han sover store deler av tiden når vi er borte, for han er meget søvnig når vi kommer hjem igjen. Nesten uansett hvor lenge vi har vært borte. Han er meget snill med møblene, og biter ingenting i stykker, enda.. det kommer vel?
Jeg vil si at så langt har valpetiden vært veldig fin, så får vi se når han blir litt eldre, hvilken ugagn han finner på da.

Livet ellers fortsetter nu sin vante gang. Noen dager er absolutt perfekt, livet smiler og ingenting ser mørkt ut. Andre dager vil man helst bare bli liggende i sengen og gjemme seg under dyna. Mye står på tapeten for fremtiden, men det er så langt om lenge til at vi lever én dag av gangen. Akkurat nu fokuserer jeg på å nyte de fine vinterdagene ute, og ellers kose meg inne i pleddet når det er svinkaldt eller storm på yttersiden.

LITEN HUND

Nå er det én måned siden lille Leo gikk bort. Det har vært noen tøffe uker, men det ser lysere ut nå. Jeg visste at jeg skulle hente en liten hund etter hvert, for gleden i en hund er så stor. Det jeg ikke visste, var at den dukket opp fortere enn jeg tenkte.
Jeg bladde litt på Finn, og plutselig kom jeg over et valpekull på tre små chihuahua. Jeg tenkte ikke noe over det, for jeg hadde tittet litt på Finn en stund, for å se hva som fantes der ute. Men da jeg drømte om den ene lille valpen der, så var det gjort. Jeg våknet og hadde bestemt meg, han ene der skulle jeg ha. Det var som om universet fortalte meg at han måtte jeg hente, og jeg lyttet til magefølelsen. Jeg tok kontakt med eieren, fortalte om meg selv og hva jeg kunne tilby denne lille karen. Vi ble enig, og flybilletter ble bestilt. Smekk, smekk, done.

Det er nå én uke siden vi fløy ned til Oslo for å hente vår nye lille kompis. Vi tok leiebil på Gardemoen, og kjørte opp til Brumunddal. Det første som slo meg når jeg så han var, å helledussan så liten han var! Lille karen var bare 8 uker, og veide 800 gram. Vi ble der en liten stund å prate med de vi hentet han hos, før vi kjørte ned til Sandefjord hvor vi tilbringte helgen. Vi fikk tid til å bli litt kjent, før vi skulle dra han med på et fly nordover og hjem. Han var overraskende lett å reise med.

Den første uken her har vært utrolig fin, og jeg er imponert over den lille tassen. Han er utrolig rolig, litt rampete og nesten “stueren” allerede. I den forstand at han tisser på et eget tisseteppe, og ikke overalt ellers. Vi har sånn smått begynt å lære han å tisse ute, men han har hittil vært mest fokusert på at det er kaldt på potene, heh!
Han er utrolig sjarmerende, og utrolig søt. Det blir spennende å se hvor stor han blir, og hvordan personligheten hans utvikler seg. Gleder meg til denne reisen videre.

Lille karen har fått navnet Milo♥️

Swing!


Dette året startet jo på et veldig spesielt vis. Det går fint med meg. Jeg tar én dag av gangen. Det var veldig tungt i starten å venne seg til at hunden min ikke kom løpende etter meg når jeg skulle ut døren. Jeg syns enda det er rart, og ikke minst tomt. Det ble en litt ny hverdag, ikke trenge å mate eller lufte voffen. Uansett, livet går videre på et vis, og det går fint.

Derfor, tar jeg et par nye steg i 2023 og kaster meg litt ut i ting. Jeg har fått en fast hverdag, og jeg vet hvor min plass er. Jeg har en jobb å gå til, mine arbeidsoppgaver og jeg trives godt med det. Likevel, vil jeg ha noe litt nytt dette året.. så derfor kastet meg ut i noe jeg har hatt lyst til en stund.

Jeg har lenge hatt sykt lyst å lære meg å danse, og kanskje spesielt swing. Swing fordi det var det pappa og mamma, tante og onkel pleide å danse når vi var på besøk hos et vennepar på hytta, og jeg husker at jeg syns det så utrolig gøy ut.
Jeg tok derfor steget når jeg så det var satt opp grunnkurs i swing nå i januar, og jeg angrer ikke ett sekund. Det var så utrolig gøy! Jeg har jo elsket å danse siden jeg var liten. Jeg pleide å rocke rundt på gulvet på rommet mitt med musikken på full guffe, der inne var det show. Så at jeg syns dette var gøy, er faktisk ikke overraskende.
Denne mandagen var det også dansekveld med den gjengen som holdt kurset, og dit måtte man selvfølgelig for å sjekke ut dette her. Herregud så artig. Alle som var der var jo utrolig koselige, og inkluderende. Stemningen i det lokalet var til å ta å føle på, alle storkoste seg, ikke minst jeg selv. Jeg tror jeg har fått meg en ny hobby.

God jul!

DA har jeg endelig tatt juleferie!

Min siste arbeidsdag dette året ble gjennomført i dag, så nå skal jeg ikke på jobb igjen før til neste år. Vi hadde en veldig fin dag da, og egentlig en ganske så normal arbeidsdag med litt ekstra kos i lunsjen. Det var siste innspurt med å få unna ting som skal være gjort før jul, men nå kan vi alle ta ferie med god samvittighet!

Det skal bli deilig med litt ferie, og ta livet skikkelig med ro. Noe av det beste jeg vet med julen er julaften, 1. juledag og 2. juledag. Dagene der “alt” er stengt. Dagene der man enten bare ligger hjemme, eller bruker tiden utendørs om været er fint. Det er ingen forventninger til at man skal gjøre noe til en hver tid. Det er ganske digg faktisk. I fjor lå jeg og mamma to dager på sofaen å bare sov eller leste litt bok/bladde på sosiale medier.

Denne adventstiden har vært veldig fin. Fram til nå har jeg pyntet en god del pepperkaker, hvis jeg skal gjette; sikkert tre-fire bokser med pepperkaker. Jeg syns det er ganske koselig, og ikke minst så blir pepperkakene så utrolig mye bedre med litt glasur og nonstop. Nonstop er utrolig viktig under pynting. Jeg elsker pepperkaker med nonstop på. Det er alfa omega i julen, sammen med julebrus og en god julefilm.
Ikke minst har jeg fått alle julegavene ferdig, og levert de. Så nå kan jeg virkelig bare sløve resten av julen.

GOD JUL DA FOLKENS! Finn på noe gøy, slapp av og kos dere!