Dette året startet jo på et veldig spesielt vis. Det går fint med meg. Jeg tar én dag av gangen. Det var veldig tungt i starten å venne seg til at hunden min ikke kom løpende etter meg når jeg skulle ut døren. Jeg syns enda det er rart, og ikke minst tomt. Det ble en litt ny hverdag, ikke trenge å mate eller lufte voffen. Uansett, livet går videre på et vis, og det går fint.
Derfor, tar jeg et par nye steg i 2023 og kaster meg litt ut i ting. Jeg har fått en fast hverdag, og jeg vet hvor min plass er. Jeg har en jobb å gå til, mine arbeidsoppgaver og jeg trives godt med det. Likevel, vil jeg ha noe litt nytt dette året.. så derfor kastet meg ut i noe jeg har hatt lyst til en stund.
Jeg har lenge hatt sykt lyst å lære meg å danse, og kanskje spesielt swing. Swing fordi det var det pappa og mamma, tante og onkel pleide å danse når vi var på besøk hos et vennepar på hytta, og jeg husker at jeg syns det så utrolig gøy ut.
Jeg tok derfor steget når jeg så det var satt opp grunnkurs i swing nå i januar, og jeg angrer ikke ett sekund. Det var så utrolig gøy! Jeg har jo elsket å danse siden jeg var liten. Jeg pleide å rocke rundt på gulvet på rommet mitt med musikken på full guffe, der inne var det show. Så at jeg syns dette var gøy, er faktisk ikke overraskende.
Denne mandagen var det også dansekveld med den gjengen som holdt kurset, og dit måtte man selvfølgelig for å sjekke ut dette her. Herregud så artig. Alle som var der var jo utrolig koselige, og inkluderende. Stemningen i det lokalet var til å ta å føle på, alle storkoste seg, ikke minst jeg selv. Jeg tror jeg har fått meg en ny hobby.
Starten på 2023 ble ikke slik som jeg så for meg. Det gjør så vondt, og jeg er tom. Det er så mange minner som har spilt om og om igjen i hodet mitt. Hjertet mitt er tungt, og i sorg. Dyp sorg.
Mitt lille hjerte. Min lille øyensten. Min lille, kjære hund Leo ble lørdag 7. januar påkjørt på tragisk vis. Et sjokk for oss alle. Vår elskede lille venn.
En hund er ikke bare en hund. En hund er et kjært familiemedlem. En bestevenn på fire bein. Jeg har hatt hund hele livet. Forskjellige hunder, store og små, men bestandig en firbeint venn trippende etter meg. Det blir tomt uten en.
Leo var en unik liten hund. Jeg har aldri møtt en lignende hund tidligere. Han hadde en stor personlighet til en liten kropp. Jeg vil si han var livets hund. En hund du aldri glemmer. En hund som setter sine potespor i hjertet ditt. Alle elsket Leo. Han sjarmerte en hver. Han var ikke en typisk Chihuahua. Alle som møtte han ble overrasket over oppførselen hans. Den sto ikke i stil til rasen hans, og det elsket jeg med han. Han var så enkel, og jeg kunne ha han med meg overalt. Han overrasket meg stadig. Jeg kunne be han om alt, lydig som få. Gud som jeg elsker han.
Det gjør vondt at jeg aldri får se han igjen. Aldri se den lille logrende halen hans. De store brune øynene. Det river i hjertet mitt at jeg aldri får stryke over det lille hodet hans, eller se lykken i han når man nevner ordet «godis» eller «tur». Vår tid sammen ble spesiell, og uforglemmelig.
Hver gang jeg tenker på at jeg alltids kan skaffe meg en liten krabat, så roper hjertet mitt «men jeg vil ha Leo». Min Leo.
Det vil nok komme en liten krabat når tiden er inne, men akkurat nå trenger jeg å sørge litt for meg selv. Ingen kan erstatte den hunden Leo var, men han lever videre i hjertet mitt. Takk for alt ♥️
2022 har vært en merkelig år. Et år full av usikkerhet. Et år full av så mange spørsmål og så få svar. Det har også vært et minnerikt år. Et år med spennende ting som har skjedd. Et år jeg har fått lov å slappe av. Et år jeg virkelig har nyt livet, føler jeg. Prøvd for harde livet å ikke stresse. Finne hvilepulsen, og ta en dag av gangen.
Året begynte med varetelling, som vanlig. Ikke minst begynte jeg året med å gå i læring av min nye jobb. Jeg begynte min karriere som kjøkken konsulent, og brukte starten av året til å lære meg det jeg måtte kunne. Hittil har jeg hatt en god del salg, og jeg trives enda med det, så får vi bare se hvor dette bærer.
Ser jeg tilbake på vinteren 2022, ser jeg kun mange nydelige scooterturer. Jeg bodde nesten på snøscooteren denne vinteren. Sammenlagt ble det rett over 2000 km denne sesongen. Mange fine langturer under nydelig himmel, sol, snø, vind, kulde og behagelige temperaturer. Det har blitt mange fine bål- og fisketurer også. Ikke minst den årlige helgen på Laksefjordvidda!
Jeg minnes også tilbake på en vinter med mye sykdom. Jeg har ligget ganske mange timer i sengen og vært syk. Jeg fikk jo også Covid denne vinteren, og den var ikke så alt for ille, da jeg akkurat hadde vært skikkelig syk noen uker før.
Totalt har vel vinteren min bestått av scooterkjøring og sengeligging, hah! Innimellom har jeg også kommet meg i stallen sammen med Silje og det har virkelig vært balsam for sjela.
Nydelig tur i -19/-20 grader på fjellet, fikk se glimter av solen også! Tatt i slutten av februar.Sengeliggende for ørtende gang.Ganske artig tur i begynnelsen av april. Nydelig vær ute!
Sommeren 2022 kan jeg minnes som vanvittig varm. Det var nesten konstant varmt fra juni til august. Jeg husker jeg var så lei av varmen, at jeg ønsket meg 10 grader og litt skyer en periode der. Jeg fikk én dag med det, så var det rett tilbake til over 20 grader igjen, hah! Denne sommeren har jo vært eksepsjonell, og en av de bedre. Vi lå jo faktisk på stranda i Skoganvarre flere dager denne sommeren, og dro med båten for å fiske iført bare t-skjorte. Jeg skal virkelig ikke klage, for sommeren var meget bra.
Ble mange fine timer på standa i Skoganvarre i løpet av sommeren.
Sommerferien ble delvis tilbringt nede i Sandefjord, og delvis hjemme i Finnmark. Det ble derfor en slapp, og lite spennende sommer. Det vil jeg si at passet meg egentlig ypperlig, etter den aktive vinteren. Mye av sommeren brukte vi på hytta med avslapping, og fisking i nydelige omgivelser. Jeg trengte denne rolige sommeren med sol og natur. Vi fikk jo litt spenning da vi var nede i Sandefjord med lek, shopping og familietid. Vi fikk gjort mye der på kort tid. Med andre ord var denne sommerferien noe eget, mange minner ble skapt selv om det ikke innebar så mye fart og spenning. Noen ganger er det greit å bare nyte stillheten litt også.
En av mange nydelige fisketurer i både fantastisk vær og litt mindre fint vær.
Høsten har heller ikke vært noe kaldere. Det har vært uvanlig varmt til Finnmark å være. Hele september har vi ligget på rundt 10 grader, og mye av oktober hadde vi ikke minusgrader. Jeg ble en smule bekymret for at vi ikke skulle få noe snø til julen, og når det først kom litt snø, så kom regnet like etterpå å lagde speilføre ute. Det var bra glatt da! Jeg trengte vel egentlig ikke å bekymre meg, da snøen kom i midten av desember og brakte med seg en god slump julestemning.
Høsten tilbringte jeg ikke noe mindre tid ute. Det gikk mye i gåturer, men det ble også en tur i vedskogen sammen med pappa og Daniel. Ikke minst flere hytteturer.
Årets vedskjul ble litt større enn vi hadde ventet oss, selv om pappa sa han hadde prøvd å ikke kutte så mange trær i år.. heh!
Som dere kanskje skjønner har jeg brukt ekstremt mye tid ute i vår flotte natur dette året. Sommer som vinter. Det har blitt mange scooterturer, men også utrolig mange gåturer og fisketurer i båten. Ikke minst mange turer i vogna bak hesten Castelle sammen med Silje. Jeg vil si vi har vært utrolig heldig med det været vi har hatt i år, som har gjort at jeg har kunnet tilbringt så mye tid ute.
2022 har vært et ganske fint år. Alle år har sine oppturer, og sine nedturer, og det har dette året definitivt også hatt. Men når jeg ser tilbake på dette året, har det stort sett vært bra. Jeg har mange gode minner som jeg kommer til å ta godt vare på, og håper 2023 blir minst like bra!
