Vedsesongen 2022 er avsluttet

Endelig begynner den nydeligste tiden med nordlys og stjerneklar himmel!

Høsten betyr siste innspurt før vinteren. Det er mye som skal gjøres før snøen faller på bakken, og kulden setter inn. Det er alltid like spennende hvor god tid man har på høsten, for den snøen dukker ganske plutselig opp. Av og til fortere enn man forventer, og noen ganger så drøyer den ganske så lenge. Blir spennende å se snøen legger seg i år. Kanskje vi kan kjøre en liten gjettekonkurranse i kommentarfeltet? Når tror du snøen legger seg i vårt vakre fylke?
Nå tipper jeg helt i det blinde, men jeg tror den første snøen legger seg rundt 18. oktober.

Mat må man ha, og da er det ypperlig med pølse på bålet.

Denne helgen har jeg brukt på å gjøre én av de tingene vi gjør hver høst. Vi har vært i vedskogen og hjulpet pappa med veden. Trærne har blitt kvistet, og reist opp slik at det skal være mulig å hente det i vinter. Det ble en fin dag med arbeid, og litt kos rundt bålet. Det var heldigvis ikke meldt så fryktelig mye regn, og vi fikk kun noen dråper mot slutten. Det artige hver høst er å se hvor mye pappa har sagd ned, for hvert år kommer påstanden hans: “jeg har prøvd å ikke ta så mye”. I år var intet unntak, og han var sikker på at han hadde hatt mindre enn året før.. vel, jeg tror derimot at det ble dobbelt så mye som i fjor.

Det ble et ganske heftig vedskjul.

Vi fikk heldigvis gjort alt på en dag, og vi kan nå offisielt avslutte vedsesongen 2022. Neste steg blir tatt i 2023, og det er å frakte ned årets “fangst”. Fram til da skal vi nyte frihet, kose oss med mørket og vente på vintersesongen. Dette er den tiden av året der jeg virkelig kan nyte en god serie, mens jeg venter på scootersesongen. Dersom denne sesongen blir like heftig som i fjor, så gjør jeg jo ikke annet i helgene enn å suse innover vidda. Det kommer vel egentlig an på hvilket vær og hvor mye snø vi får. Mye som skal klaffe. Men forrige sesong var jo ganske så bra da!

Hello høst!

Høsten har virkelig gjort sin ankomst her i Finnmark. Trærne har byttet drakt fra grønt til både gult og oransje. Det skaper en helt magisk stemning ute i naturen, så mange farger. Synd det ikke varer så lenge, for snart kommer vinden å river det av. Gjør trærne nakne og sårbare mot kulden. Kulden som har begynt faretruende å banke på døren med temperaturer nede mot 0 grader om kvelden, forberede oss og naturen på at vinteren og snøen er på vei.

Mørket har også begynt å bre seg lenger og lenger utover mot ettermiddagen, og snart vil vi være oppslukt av mørket fram til solen titter frem igjen i januar/februar. Mørketiden er en fin tid, og har både positive og negative sider ved seg. Negativt at det blir tyngre å stå opp, tyngre å fungere “optimalt”, tyngre for humøret. Positivt for koselige kvelder, positivt for å “tvinge” oss til å slappe av og sove godt etter en lang og fin sommer med sene kvelder og dagslys 24/7. Synet på mørketiden er individuelt, noen hater det og noen elsker det. Jeg elsker det.

Velkommen skal du være høst! Jeg gleder meg til vinteren.

 

Når treningslysten ble lav

Vekkerklokka hylte for å vekke meg. Regnet pisker mot taket. Herlige dråpe lyder vugget meg lenger og lenger inn i søvnen. Hodet vurderte hardt mellom å bli liggende å sove, eller faktisk stå opp for å trene som var planen. Argumentene var sterke for å bli liggende, og det fristet meget, men av en eller annen grunn var jeg meget overtalende til å stå opp. Jeg kom meg opp av senga, kledde på meg og dro på trening da vekkerklokka ringte for andre gang.

Det som var overtalende, var rutine. Sluntret jeg unna én dag, ville det ødelegge den rutinen jeg prøvde å bygge opp for meg selv. Et annet argument som var overtalende ovenfor meg selv var.. ta det rolig. Når det blir litt tyngre å stå opp for å trene, senk terskelen. Jeg trenger ikke trene til svetten pipler og musklene skriker. Det kan true treningslysten. Motivasjonen for å trene, er jo å komme seg opp og bevege kroppen på en annen måte enn jeg gjør i det daglige.
Jeg valgte derfor å ta en rolig, fin økt på tredemølla denne morgenen. Helt enkelt. Jeg skulle egentlig tatt en løpetur ute i naturen, men jeg hæres ikke å løpe ute når det er kaldt, og hvert fall ikke når det er vått. Gradestokken var nede i 5-6 grader denne morgenen, samt at luften var rå og kjølig. Det syntes jeg blir for utrivelig, og valget falt på mølla innendørs.