I natt har jeg faktisk sovet som en baby. Jeg er overrasket over hvor godt jeg har sovet i natt. Når jeg ikke sover med Daniel har jeg mareritt hver natt, og jeg våkner som regel tre-fire ganger i løpet av natten. Ikke i natt, halleluja!
Dagen i dag startet med full panikk for meg. I dag begynte vi nemlig med det journalistiske prosjektet som skal foregå de neste to ukene. Jeg kom meg på skolen, og den første timen fikk vi se på tidligere prosjekter fra andre elever. Da kjente jeg panikken stige, for wow så bra de var. På det tidspunktet hadde jeg ingen klare planer for hva mitt prosjekt skulle inneholde, eller hva jeg skulle jobbe med. Jeg hadde lyst til å begynne å gråte, og grave ned hodet i bakken.
Men mamma hadde satt en liten tanke i hodet på meg, og jeg fikk litt videre hjelp av veilederne. Jeg kom på noe å jobbe med og fikk satt hodet i sving. Jeg fikk roet meg litt etter det, og begynte å se på eventuelle kilder og har allerede begynt å skrive spørsmål.
Jeg har gått å gruet meg helt siden jeg fant ut at vi skulle ha dette prosjektet, og det har ikke sluppet tankene mine. Nå som vi er i gang er jeg litt roligere enn jeg var for tre uker siden, men jeg slapper nok ikke av før det er levert.
I dag har jeg også rukket å dra en tur på treningssenteret. Det var godt å få brukt energien min på noe annet enn prosjektet. Selv om jeg tok det rolig i dag på grunn av varmen kan jeg meddele at jeg ikke kommer til å klare å gå i morgen. Hah!
