Jeg og Eemil har vært et team siden 2012, og siden den gangen har han gitt meg litt mer spenning i hverdagen. Jeg kan ærlig innrømme at det som gjør hest så utrolig artig å holde på med, er når de er litt vanskelig – spesielt med litt tøys og tull, litt hopp og sprett. Jeg har blitt kastet av en del ganger, men det har aldri gjort meg redd på noen måter, enda. De gangene jeg pleide å ri en hest som het Match ute på tur alene ble det litt spenning, og jeg elsket det. Jeg syntes det var gøy når han løftet på frambeina, hoppet og bukket, det gjorde at jeg måtte bruke de erfaringene jeg hadde for å få han til å gjøre det jeg ville. Eemil er på samme måte, i mindre grad, men han kan fort bli vrien.
I dag var en slik dag. Etter som banen nesten er umulig å ri på, brukte vi gårdsplassen. Eemil hater å gå alene utenfor banen, og alt blir plutselig veldig skummelt. Dermed ble det denne gangen litt hopp og bukk, men ikke noe større enn det. Selv om det ikke var noe mer, så gir det litt mer spenning og det er vel det som gjør ukene med hest litt artig, hehe.
