Nå er det lenge siden jeg har vært innom her. Tiden strekker ikke til alt, men akkurat nå har jeg tid. Veldig god tid. Jeg begynner å bli ganske lei den sofaen, og det er mye annet jeg heller skulle gjort, enn å ligge her. Men.. nå ligger jeg her og må gjøre det beste ut av tiden.
Jeg har mye å fortelle, for denne høsten har vært fin. Jeg kan likevel starte med det nyeste, for dere lurer sikkert på hva jeg mener med avsnittet over. Det har seg nemlig slik at jeg har vært på innebandy trening, og hatt et lite uhell. Jeg humper dermed nå rundt på krykker med en veldig vond ankel, er litt sykemeldt og må ta livet meget med ro. Det var heldigvis ikke noen store brudd som røntgenbildene viste, og hvis det er brudd så er det så lite at det gror fint av seg selv ifølge legene. Jeg har heldigvis fått av den store klumpete gipsen, så går bare rundt med kompresjonsbandasje. Det gjør det veldig mye lettere å kle på seg.
Siden sist har det skjedd litt av hvert. Vi har vært mye på farten i helgene, og hverdagsrutinene i ukedagene gjør at det går litt i ett. Jeg har fått trent en god del, både gjennom dans, innebandy, styrketrening og på hesteryggen.
Jeg har deltatt på to ridekurs denne høsten, og det har virkelig hjulpet på ridningen. Noe annet som har skjedd på hesteryggen, er at jeg har fått et møte med bakken og spist litt sand. Jeg og hesteeieren bestemte oss for å dra en tur ut på stranden, sjekke ut forholdene og se hvordan hesten Armani er ute på tur. Det var en veldig, veldig fin tur i nydelig vær. Jeg storkoste meg! Frem til vi snudde og begynte å gå hjemover. Armani syns det gikk for sakte.. han ville hjem. Fort. Han ville ha meg av ryggen, så han startet å bukke. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde meg på ryggen hans, for dette har jeg gjort mange ganger med han før (bare på ridebanen).. men.. bukkene hans var større, jeg lettet fra salen og begynte å miste balansen. Akkurat når jeg begynte å miste balansen på ryggen hans, tok han et bukk i en liten nedover helling i sanden. Det var ikke håp, jeg klarte ikke å holde meg i salen. Jeg er sjeleglad for at det var sand, og ikke noe annet. Jeg var også godt polstret med tykk vinterjakke og sikkerhetsvest. Det gjorde dermed ikke vondt og jeg kom helskinnet var hendelsen uten en skramme.
Så snart Armani hadde fått meg av ryggen hans, satt han i full gallopp tilbake til stallen. Vi kunne se han hele veien langs stranden, da stallen ligger ved den samme stranden. Vi fikk tak i stalleieren, og hun var heldigvis hjemme for å ta han imot. Han var visst ganske så svett når han kom frem.
Jeg har ridd siden den hendelsen i høst. Skal innrømme at jeg var litt skjelven for å sette meg på ryggen hans den første gangen etter det, men siden da har det gått bra. Det ble ikke siste gang med bukk, for han viste sitt sanne jeg på det siste kurset vi var med på nå i slutten av oktober, og tok et par “show off” bukk for både ridelæreren og publikum i starten av timen. Jeg holdt meg i salen denne gangen, og jeg er litt glad for at han gjorde det på kurset. Jeg fikk dermed et par tips til hvordan jeg skal stoppe bukkingen hans raskere, og kanskje til og med hindre det.
Helgene har som sagt blitt brukt til å farte rundt denne høsten. Oktober var den måneden vi fartet mest. Vi kjørte til Tromsø en helg, bare på en tulltur, men hovedformålet med turen var å se på fliser. Vi fikk sett på fliser, og veldig mye annet, samt spist god mat og slappet av. Vi leide AirBnB for første gang, og fikk egentlig mer-smak på det når vi er flere som skal på tur. Det er jo ganske rimelig når man er flere.
Vi reiste med jobben ned til Lillestrøm for å dra på VVS dagene. Det ble en liten firmatur ut av dette, der vi spiste middag sammen med kjeden på kvelden før gjengen vår dro på stand-up show på Latter rett etter. Dagen etter spiste vi sammen på en bra restaurant i Lillestrøm som en avslutning på turen, før vi splittes oss for helgen. Noen valgte å reise hjem, mens andre ble igjen sørpå frem til søndag på hver sin kant. Jeg og Daniel utnyttet muligheten til å kjøre ned til Sandefjord for å besøke moren hans. Det var godt å komme dit igjen, ettersom jeg ikke hadde sett de siden begynnelsen av juli.
I begynnelsen av november var det duket for en liten tur til Alta. Her skulle vi nemlig se Erlend Osnes sitt nye show, og flere av kollegaene våre hadde joinet oss på denne turen. Vi tok en litt bedre middag sammen før showet, så vi var klar for å ha det gøy og jeg må si.. jeg lo så jeg gråt mange ganger. Jeg har sett Osnes før, men dette showet toppet alt annet jeg har sett fra han tidligere.
Vi hadde booket oss inn på hotell til dagen etter, så vi fikk unna noen julegaver og litt annen shopping, før vi kjørte hjem igjen. På vei hjem bestemte jeg og Daniel oss for å kjøre videre til Kunes, der mamma og Hjalmar oppholdt seg.. de hadde nemlig stjelt hunden vår mens vi var i Alta. Det var også en gylden mulighet til å sjekke at alt er som det skal før vinteren.
Ellers har vi gjort litt av hvert før vinteren skal melde sin ankomst.. blant annet raket hagen, kappet noen trær, gravd strøm til hagelys og fått de opp, samt revet bort verandaen.
Skal sies at denne høsten har vært LAAANG. Vi er nå i midten av november.. og vi har enda ikke fått vinteren helt. Vi hadde litt snø mellom 2. november og 8. november.. men 8. november smalt plutselig temperaturen opp i 15 grader og all snøen forsvant på et blunk. Siden da har vi ikke sett snurten av snø her i den lille bygda mii. Det er utrolig rart. Jeg kan ikke huske å ha opplevd en tosifret pluss-temperatur i november, så det var forvirrende.. hva kler man på seg da? Jeg hadde jo gått i vinterjakke dagen før..
Det var litt av høsten min.. sikkert masse jeg har glemt å fortelle, men ble litt tom for ord og husker ikke flere hendelser som er verdt å nevne. Så nå skal jeg fortsette å slenge her på sofaen, hvile nok, se masse serier, lese litt bøker og forhåpentligvis snart komme meg på beina igjen. Og selv om jeg begynner å bli meget lei den sofaen nu, så er det heldigvis ikke akkurat slik at jeg blir tom for serier med det første heller.. for det har jeg jo vanligvis ikke tid til å se på. Noe positivt må det jo være med den sofaen i denne situasjonen også.
Ha en fin dag!