Idyll på isen

Det var søndag. Temperaturen var ganske fin. Temperaturmåleren kunne fortelle -1 da vi gikk ut. Det er ikke helt vanlig til januar å være, men jeg tar det jeg får så lenge det er minusgrader og ikke regn. Ute var det også lyst da vi gikk ut, men det mørket litt etter litt mens vi satt der å lyttet. Vi satt på isen i stillhet alle sammen og fisket. Bare lyttet til det naturen ga av lyder. Det eneste som kunne høres var isen som knaket under oss, og den lille vinden som lekte med trærne rundt oss. Ellers var det helt stille.

Det er stillheten her oppe jeg setter mest pris på. Den stillheten du ikke får andre steder. Ingen biler som passerer i det fjerne. Ingen som roper eller snakker. Ingen summing. Ingen stress. Ingen mas. Ingenting. Absolutt ingenting. Bare pusten din, hjertet ditt og naturens lyder.

Snart er solen her

Mange sier at januar er den måneden de helst vil rømme til sol og varmere strøk. For januar her oppe er kald og mørk. Men vet dere hva? Det syns ikke jeg. Ja, den er kanskje kald, men langt ifra mørk og tung. Januar er jo en av de månedene man får det nydeligste lyset!
Lyset i denne måneden kan ikke sammenlignes med noe annet. Når solen er på tur å vise seg etter flere måneder borte. Når det er så kaldt at det skaper en magisk stemning ute. Så klart. Så friskt. Frosne træ
Det er vanskelig å skape det i et bilde, det er bare noe som må oppleves. Suse rundt i naturen på snøscooter/ski, kjenne at kulden biter deg i kinnene, mens solen kaster magiske farger på både himmel og skog. Det er virkelig noe eget.