31. mars – En siste hilsen

I dag har det egentlig vært en utrolig tung dag, for ganske mange egentlig. Det rører veldig å se at så mange mennesker kan sørge sammen. Begravelser er alltid utrolig trist, og jeg begynner alltid å gråte. Uansett hvor lite kjennskap jeg har til personen som ligger i kisten. For bare å se andre gråte, får meg til å gråte på en måte. Jeg er veldig lett påvirkelig av tårer. 

Det gikk bra helt til vi kom inn i kirken, da kjente meg tårene presse på med engang. Det var liksom som å gå inn i en vegg av.. jeg vet ikke.. tårer. Å det var veldig tungt å gå opp mot alteret og se alle hilsenene som var lagt helt opp mot kisten. Det var flere ganger jeg var nødt til å se i taket for å ikke begynne å gråte så tidlig, men jeg klarte ikke holde tårene tilbake veldig lenge. Begravelsen i seg selv var utrolig fin, og trist. 

Men vi har alle kommet gjennom dagen, selv om det var tungt og trist, så kom vi gjennom den. Det er viktig å ta dag for dag, og settes pris på alle fine øyeblikk man får oppleve. For plutselig er det over, alt kan skje så fort og uventet. Å viktigst av alt; ta vare på hverandre. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg