Har du noen gang følt deg ensom? Selv om du har personer rundt deg som bryr seg. Som er der for deg. Som du kan prate med. Men likevel føler du deg alene? Alene om alt. Alene om tankene dine. Du føler ingen forstår, selv om de sier de gjør. Du føler du ikke passer inn.
Jeg kan ha personer rundt meg, men jeg føler meg ensom store deler av hverdagen. Ikke fordi noen gjør noe feil, gir meg feil inntrykk eller sier noe feil. Det bare er slik. Det å ikke vite hva man skal gjøre for å endre det eller vite hva som er grunnen til at man føler det slik, gjør situasjonen litt ekstra vanskelig. For hva skal man egentlig gjøre?
Den eneste som får meg til å føle meg “hel”, er min kjære. Om det har noe med at vi bor sammen, og gir hverandre oppmerksomhet stort sett hele tiden, vet jeg ikke. Men det er noe ved han, som får meg til å føle at jeg ikke er alene.
Har du noen ganger følt det slik?
