Nå som vi er kommet hit sørpå, så er det mange tanker som surrer i hodet mitt. For mitt hjerte ligger nærmest Finnmark, snøen og livet ute i villmarken på snøscooter. Jeg er spent å se på hva framtiden bringer, og om jeg kommer til å trives her sørpå i varmen. Jeg er ingen person som elsker alt for varme dager for lenge, men i små perioder er det litt deilig – som en ferie.
Jeg tror nok ikke jeg er ferdig med livet i Finnmark, jeg har bare satt det på vent. For livet mitt er der oppe, langt oppe i nord. Der naboen din er en skog, og man har privatliv. Der kjøpesenteret ikke er større enn matbutikken og det eneste du kan bruke penger på er mat og drivstoff. Der det ikke spiller rolle hvilke klær du velger å bevege deg rundt i – uansett om det er pysjbuksa, morgenkåpa eller ullundertøyet.
Jeg prøver noe nytt, og for alt jeg vet trives jeg bedre her enn jeg forventer. Hvem vet? Kanskje jeg ender opp her likevel, man skal ikke se bort i fra det, men per dags dato; så er det til Finnmark jeg hører hjemme. Det er Finnmark som er mitt hjem, og som står meg nærmest. Planen er å flytte nordover igjen så snart vi er ferdig her, om det er det jeg enda vil når den tid kommer. Mye kan forandre seg på tre skoleår.
Ps! Husk spørsmålsrunden som foregår. Still masse spørsmål i kommentarfeltet og merk det SR 🙂