Siste halvdel av 1. året og nesten hele 2.året mitt på vgs gikk jeg uten å vite hvor jeg ville med livet mitt. Det var helt forferdelig, og jeg stresset over det. For hva om jeg ikke hadde en plan etter vgs? Hva skulle jeg gjort da? Jeg kunne jo ikke bare sittet hjemme. Det plaget tankene mine ganske ofte på den tiden, hvertfall når folk spurte hva jeg skulle bli og hva jeg skulle gjøre etter videregående. Jeg fant liksom ikke noe godt svar. De gangene jeg gikk inn på nettet for å søke rundt, ble jeg aldri klokere – jeg ble bare mer fortvilet.
Det var ikke før sommeren (høsten jeg begynte på vg3) at jeg fant ut hvor jeg ville. Det var en lettelse i hele kroppen, men all vekten forsvant ikke selv om jeg hadde et mål – for hva om jeg skiftet mening? Hva om jeg hadde valgt feil? Hva om jeg ikke likte det jeg ga meg ut på? Var det virkelig dette jeg ville? Jeg hadde så mange tanker i hodet, at jeg brukte mye tid på å prøve å roe den delen av hjernen min ned. Jeg prøvde å trøste meg med at dette skulle gå fint og jeg skulle gjennomføre det. Jeg var fast bestemt på å gi det hvertfall en sjanse og prøve å se det positive i det – se hvorfor jeg egentlig hadde endt opp med akkurat det yrket. Kanskje fordi jeg elsker å skrive, fortelle viktige historier og best av alt – nesten få med alt som skjer ettersom jeg er en veldig nysgjerrig person. Journalistikk virket som det rette valget og derfor satt jeg retningen dit.
Nå har jeg holdt på med dette en liten stund, og er snart ferdig med mitt første emne. Jeg har faktisk eksamen om ni dager. Jeg syntes dette yrket er utrolig spennende og jeg gleder meg til å fortsette. Jeg ser også virkelig fram til det neste emnet, da ett av arbeidskravene er å skrive et referat fra en rettsak, og det vil si at vi faktisk må delta i en rettsak. Ettersom jeg aldri har gjort noe slikt, så skal det bli spennende å se hva det bringer og hvordan det er.
Jeg gleder meg til å se hvor dette kan føre meg hen, og jeg vet jo ikke helt sikkert at dette er noe jeg kommer til å ende opp med, jeg tror det, men det får tiden vise – nå skal jeg bare kose meg gjennom studiet og alt det har å tilby!
