Marerittet mitt var ekte

For noen år siden hadde jeg en veldig ekkel opplevelse. Dette er noe jeg aldri glemmer, og som skremmer meg litt den dag i dag. 

Det er helg. Jeg er reist til hytta sammen med pappa og lillebror, hvor vi skal være over helgen. Mamma er bortreist hun også. Det er ingen hjemme i Lakselv. Både huset til pappa, og leiligheten til mamma står tomme. 
Natt til lørdag våkner jeg flere ganger av mareritt. Jeg klarer ikke å få tankene over på noe annet, og har problemer med å sovne eller forbli i søvne. Denne natten får jeg veldig lite søvn. En konstant følelse av at sikringsskapet på loftet brenner slipper ikke taket. Marerittene slipper ikke taket. Gjennom hele natten drømmer jeg om at sikringsskapet brenner. 
Heller ikke natt til søndag blir det særlig mye søvn, men mer enn natten før. Marerittet om at sikringsskapet brenner hjemsøker meg. Både i våken og sovende tilstand. Jeg tenker for meg selv at jeg har overlevd begge nettene, så dette går fint. 

Søndag reiser vi hjem, og natt til mandag er alt som før. Jeg fikk sove, og ingen mareritt plagde meg denne natten. Mandag betyr bytte dag, vi skal avgårde fra pappa til mamma. De bor ikke lengre sammen, og hver uke pakker vi sammen sakene våre for å bo hos en av dem. Mamma har noe å fortelle oss. 
“Det har brent i sikringsskapet mens vi har vært borte.” 
Jeg ser på henne. Usikker på hva jeg skal gjøre, si eller reagere. Hovedsikringen i sikringsskapet hadde brent av og sluknet med det, og dermed ikke skapt noe ytterligere brann. 

Den helgen kunne vi mistet hus og hjem. Den helgen kunne blitt en katastrofe. Men det gjorde den ikke. Den leiligheten har hatt en skytsengel. 

Etter å stått stum litt, klarer jeg å fortelle mamma om marerittene mine. I marerittene mine har sikringsskapet brent, riktignok ikke det samme sikringsskapet. Men budskapet var der. Et sikringsskap har brent.  I marerittene mine har bedt til Gud. Jeg har bedt han om å passe på leiligheten, jeg har bedt han om å passe på. 

Denne opplevelsen skremmer meg. Ikke fordi det som skjedde var veldig skummelt, men fordi.. tenk om det jeg drømmer er virkelig? Tenk om de marerittene jeg har, er virkelige? Det er det som skremmer meg. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg