Min kjære bestefar

Hvor skal jeg begynne..? Onsdag 26. september fikk jeg en fryktelig dårlig nyhet, som gjorde dagen like grå og trist som været var den dagen. Min veldig kjære bestefar, farfar, var gått bort i løpet av natten. Dette var egentlig forventet, fordi han var veldig syk og lå med store smerter. Jeg ble litt lettet, samtidig som det stakk i hjertet. For jeg vet at nå slipper han smertene, han slipper å vente på enden av livet, han har fått fred. ♥

I dag har vi fulgt han til hans siste hvile sted, som det så fint heter. Det var ufattelig trist, og det rant virkelig over for meg. Jeg lot meg selv bare gråte, gråte og gråte. Få alt ut, og virkelig la meg selv sørge gjennom denne dagen. La meg selv få ta et siste farvel, så jeg kan bevare mitt minne av bestefar som jeg husker han. For jeg er utrolig stolt over å kunne kalle han min bestefar. 


Bestefar var en mann med et godt hjerte. Han var en god bestefar, og han oppdro faren min, veldig bra etter alle historiene pappa har fortalt. Han var kanskje streng, men han mente det godt og han var rettferdig. Mye av det pappa kan i dag, har han lært av bestefar.
Jeg husker så godt når han først flyttet inn på Porstun, eldrehjemmet. Han var jo på den tiden enda litt sprek og han verta opp alle de andre på hjemmet. Men de siste to-tre årene har det dabbet mer og mer av, han ble jo eldre og sykere. Jeg velger å tru at han skulle ønske han kunne, men kanskje han aksepterte at tiden var kommet for at han også trengte hjelp. 

Jeg er veldig glad for at han var klar i hodet før han døde. Det rører meg langt inn i hjerterota at han enda husket meg og lillebror. Han glemte oss aldri. 

De minnene som står sterkest, er alle de gangene han spilte kort med oss. Vri åtter, eller som vi kalte det “Olsen“. Han lærte oss mange kortspill, og han satt tålmodig der i timevis med oss – vi ville jo ikke gi oss. Det var kanskje høydepunktet å komme ut på hytta når han var der. 
Et minne som kanskje alltid kommer til å stå der, et fysisk minne, er den lille dukkestuen han bygde til meg. Jeg får kanskje ikke plass i den lengre, men jeg har brukt så mye tid i det lille dukkehuset. Sommer som vinter. Mine gode minner. 

Hvil i fred min kjære bestefar♥ 


/Et av de siste bildene som ble tatt av oss. 17.mai for 2 år siden♥

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg