2025 har vært et spennende år. Det har vært innholdsrikt. Det har vært stressende. Det har vært fint. Jeg vil si at 2025 har vært et bra år.

2025 har vært et år vi har fått gjort mye. Et år der vi begynte på renoveringsprosjektet vårt. Et år med mye latter, men også mange tårer. Et år vi har klart å skvise inn litt reise. Et år vi har slappet mye av, men også et år vi har jobbet beinhardt. Et år med mange spennende muligheter.

Takk for alt 2025.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vinteren

Vinteren var meget merkelig i år. Så rar har jeg ikke vært borti tidligere. Minusgradene og masse snø kunne komme, men like etter kom regnet og plussgradene. Jeg følte vi begynte vinteren på nytt hver gang det snødde etter regnet, for all snøen som var kommet tidligere hadde regnet bort.
Bakken vi har ned til huset vårt var nesten konstant sleip is, og vi har brukt mye mer sand i år enn vi noen gang tidligere har gjort. Skal sies at vi klarte å la vær å kræsje noen biler i garasjen, og bare det er jo imponerende i seg selv. Mamma kræsjet bare nesten da.
Vi begynte å bli ganske bekymret for påsken.

Etter nesten en hel vinter med frem og tilbake, fryste det på og dalte masse snø fra himmelen i starten av april. Påsken var berget, og langt mer enn det. Det kom så mye snø i april at vi hadde vinter langt uti mai! Så når snøscooterløypene stengte, var det ikke antydning til vår noen plasser og hvert fall ikke på fjellet.

Med den rare vinteren har vi ikke fått kjørt like mye snøscooter som vi pleier å gjøre. Vi fikk noen små turer i nærområdene. Det var ikke før den siste helgen med kjøring at vi fikk tatt en tur opp til Jotka Fjellstue, og dit bruker vi å kjøre ganske mange ganger iløpet av en normal vinter. Vi fikk knappe to turer med teltet på fjellet.. det var for dårlig vær og for lite snø til å få flere turer i helgene gjennom vinteren. Det kunne være nydelig vær gjennom uken, men straks helgen kom så ble det enten snøstorm eller regn. Kan jo håpe det blir bedre til vinteren som kommer.

Våren

Våren kom på Finnmarkvis i år som alle tidligere år – helt plutselig. Juni begynte å nærme seg og da ble det grønt på et blunk nede i bygda, mens det enda var full vinter langt til fjells. Vårflommen kom som normalt i månedskiftet mai-juni. Den var derimot litt seigere i år enn den har brukt tidligere, nok mye på grunn av de litt kjøligere kveldene som forsinket prosessen litt.

På vårparten tok jeg og Daniel oss en liten tur til Spania. Årets ferie skulle brukes til å pusse opp huset, så før alt arbeidet skulle starte rømte vi vekk for å få en siste pust i bakken før alle ettermiddager, helger og ferier var tiltenkt oppussing.
Ingen av oss har vært på fastlands Spania før, og Daniel´s far hadde leilighet vi kunne låne i Dénia. Det ble dermed en liten ferie, med mye avslapping og litt farting rundt omkring i området. Vi fikk spist mye god mat, og jeg fikk shoppet litt.
Lillebror kom også ned til Spania, som siste destinasjon før han reiste sammen med oss tilbake til Norge. I år tok han nemlig den planlagte backpaking turen sin, der han var på reise konstant i rundt fem måneder. Det var med andre ord ganske godt å se han igjen når han dukket opp i Spania.

Vi brukte resten av våren til å rake hagen, hente hjem campingvogna og pakke ned hele huset i esker. Det var mindre jobb enn jeg trodde, for vi har egentlig ikke så fryktelig mye ting. Vi fikk også vært både i konfirmasjon og på slektstreff med Daniel sin familie. Våren var med andre ord vellykket.

Sommeren

Årets sommer gikk til å rive. Rive huset innvendig, rive noen yttervegger, fjerne betong gulvet og generelt strippe huset helt. Vi har likevel fått en veldig fin sommer med mye fritid. Mer fritid enn jeg hadde sett for meg egentlig. Jeg har jobbet som frivillig på Midnattsrocken. Vi har vært en tur i Bardufoss, og Målselv fjellandsby for å se bakkeløpet. Jeg har tilbringt et par timer i stallen. Så vi har liksom fått gjort mye annet, selv om vi har holdt på med huset.
Sommerferien ble brukt hjemme likevel. Jeg hadde sagt meg villig til å jobbe på Varetaxien i ferien, for å bygge opp en ekstra stor buffer til de neste månedene.

Været denne sommeren har egentlig vært litt så som så. Vi har hatt mange fine dager, fine temperaturer, men vi har også hatt noen skikkelig dritdager med mye regn. Hele august regnet det jo nesten så og si. Det var dermed ikke så fryktelig ille å ha ferie med “sommerjobb”. Vi fikk likevel tatt et lite bad i Lakselva når det var nesten 30 grader, den første dagen i ferien.

Høsten

Høsten syns jeg blir lengre og lengre her oppe. Det er rart det der, når du er vandt til at i september forsvinner alle bladene på trærne og første snøen legger seg i begynnelsen av oktober, så er det unormalt at vi fortsatt har det grønt og nydelig store deler av september og første snøen ikke legger seg før nærmere november. Årets høst var ikke like lang som den i 2024, men fortsatt lang og fin. Det kjenner jeg at jeg var veldig takknemlig for i år. Vi hadde lenge de nydelige høstfargene og tærne hadde blader helt frem til nesten midten av oktober før vinden røsket de av.

Høsten ble brukt mye mer i huset enn sommeren. Snekkerne var ferdig med tilbygget og støypen i slutten av august, så da tok vi over og begynte å bygge opp innvendig. Da gikk det slag i slag, med ikke like mye fritid, men målet var å være inne til jul. Det var mye jobb og mye som skulle gjøres. Motivasjonen dalte utover høsten, men vi jobbet likevel jevnt og trutt. Vi hadde jo et mål.

Vi fikk likevel klart å lure oss på en liten høsttur til Sandefjord og timet det slik at vi kunne overraske Julie på 10 års dagen hennes. Det klarte vi, og hun ble hvert fall veldig glad. Vi trengte den lille turen ut av Lakselv også, både for hodet og kropp.

Julen