Helt ærlig, det er skikkelig drit å være tilbake i Kristiansand. Jeg liker byen og alt, men humøret sank som en stein når jeg kom i går kveld. Regn, drit vær, mørkt og dystert nesten. Jeg har mange planer mens jeg er her sørpå, ting som skal gjøres og ikke minst eksamen. Men jeg kjenner det tærer på humøret, allerede nå.
Jeg kunne tatt eksamen hjemme i nord også, fordi alle mine eksamener dette halvåret er hjemmeeksamener, men det å skulle skrive 7000-8000 ord på to uker klarer jeg kun med NULL forstyrrelser rundt meg. Det får jeg ikke i nord, der er det alltid en plass jeg må være, alltid noen som kommer å forstyrrer, alltid noe annet jeg heller vil gjøre. Her sørpå bestemmer jeg selv når jeg trenger en forstyrrelse, trenger å gjøre noe annet. Her har jeg ikke en fugl som piper meg i øret, ikke en hund som maser om kos etter 30 minutter, ikke en kjærest som vil jeg skal se, bekrefte, som vil ha oppmerksomhet. Her er jeg hundre prosent for meg selv. Å det har jo sine fordeler og ulemper.
I begynnelsen når jeg flyttet sørover var det helt greit å være her, det var ikke en big-deal å måtte være her. Det var nytt, og det var spennende. Nå som det bare er rundt et halvt år igjen til jeg er helt ferdig her, kjenner jeg at jeg er lei alt som har med denne delen av landet å gjøre. Jeg synes det er skikkelig fint her, på sommeren. Nå har jeg prøvd det å bo i en annen del av landet vårt, og jeg trives absolutt best nordpå. Selv om det er kaldt i de verste vintermånedene og det er bare en liten pris å betale for å bo der vi bor.❤️
Det ble mye negativitet nå merker jeg, hah, men det er humøret i dag. Jeg venter vel egentlig bare på jul nå, noe å glede seg til hvert fall! Ha en flott tirsdag da❤️
