I rulletrappen utenfor finner vi flest eldre og mødre med barnevogn, og enkelte fedre på slep bærende på handleposer. Jeg befinner meg på et av Norges største kjøpesentere, og likevel føles det ganske rolig. Kaféen jeg har funnet er nesten helt full, og rundt 50 % av de som har satt seg her med en varm kaffekopp er mødre med barnevogn. Resten er eldre, og et fåtall venninnepar. Macen min er åpen, med et dokument fullt av tekst. Mye er informasjon, notater og veldig lite er selve oppgaven. Alt er egentlig bare rot, og det finnes veldig lite struktur i dette dokumentet, men det er noe jeg nå prøver å få på plass.

Det er skikkelig vanskelig å holde fokus nå kjenner jeg. Motivasjonen er helt på bunn, og jeg må anstrenge meg skikkelig for bare noen minutter arbeid. Jeg har derfor tatt meg turen til en kafé i håp om å få mer fokus, for hjemme har jeg sluttet å klare det. Det gikk fint å holde fokuset hjemme i begynnelsen av emnene, men nå er det nesten umulig. Det er så mye annet hjemme, så mye jeg heller vil gjøre.

Ikke nok med det, så savner jeg så ufattelig mye hjem til nord. Jeg kjenner det på hele kroppen at jeg egentlig ikke orker, jeg har bare lyst å reise hjem og hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer å skrive så mange tusen ord med så mye forstyrrelser, hadde jeg reist hjem på flekken når jeg er ferdig med presentasjonen neste uke. Vel, jeg tviler veldig på at jeg blir værende i Kristiansand etter presentasjonen uansett, men hjem til nord tviler jeg på at jeg drar før jeg er ferdig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå