Sommeren har meldt sin ankomst, og som været ellers dette året, svinger det mer enn humøret mitt en regnfull dag. Det kan være 3 grader på morgenen, og bare noen timer etter være 20 plussgrader.
Jeg bruker å si, Finnmark har ikke vår, her går det rett fra vinter og minusgrader til sommer og tosiffer på gradestokken, samt trærne får grønne blader så snart snøen forsvinner. Jeg kødder ikke når jeg sier at det tok knapt to dager fra varmen kom til skogen var grønn. POFF!
Noe som ikke gjør meg noe, for jeg liker ikke vår. Vi kan fint hoppe over det.
Dette væromslaget har jo da gjort at jeg har vært en del syk. Etter at jeg hadde korona, så virker det som at bakteriene biter på meg og slår ut i full blomst med engang. Jeg blir lettere syk nå, enn det jeg gjorde før. Kanskje det er alderen? Hvem vet.
Uansett, det begynt med en forkjølelse den første helgen i mai. Det gikk fort over, men den blusset kraftigere opp igjen dagen før 17. mai. Jeg nektet å la det stoppe meg, så jeg feiret både 17. mai og var på en liten shoppingtur til Alta 18. mai. Jeg var riktignok ikke i form til det, og burde kanskje bare holdt sengen, men det skjedde ikke. Det fikk jeg svi for dagen etter, på søndagen, og litt mandagen, for da lå jeg å sov nesten hele dagen.
Jeg ble bedre rett før vi skulle tilbake på jobb etter langhelgen, men det varte ikke så lenge. Helgen etter fikk Daniel spysyka, og jeg var jo dermed dømt til å få det jeg også. Mandagskveld tok den meg, og det var GRUSOMT. Jeg fikk heldigvis sove, i motsetning til Daniel, og sov bort hele tirsdagen. Jeg fikk ikke i meg mat, så det eneste jeg spiste hele den dagen var én banan. Jeg var ikke oppegående nok til å tenke på jobb før midt på dagen torsdag.
Tilbake på jobb og i full sving igjen, så begynte jeg å reagere på noe, og jeg tror det er pollen.. Jeg kjente det sånn smått i fjor, men det var ikke like ille. I år er det myyee verre. Jeg har derfor vært en tur innom legen, og fått medisiner, samt fått ordnet time til å ta blodprøver for å sjekke teorien. Jeg tror jo jeg har det siden medisinene demper plagene. Dette er jo noe jeg aldri har reagert på tidligere, men nu skulle jeg altså få det..
Utenom alt dette helseopplegget, har jeg nå tatt opp ridningen igjen! Det er ca. 1,5 år siden jeg holdt på med hest sist og hadde virkelig begynt å savne det. Så med litt hjelp kom jeg i kontakt med en veldig trivelig kvinne, og har nå begynt sånn smått å ri hesten hennes. En hest rett i min gate, og det er fantastisk å være tilbake på hesteryggen igjen. Litt rusten, men det går seg til, og med litt instruktør hjelp så blir det nok bra!
Vi har også begynt sesongen for å gå turer, og har allerede gått et par kilometer litt her og litt der. Det er jo så fint å bevege seg, og spesielt ute i naturen på sommeren. Gleder meg til å fortsette med dette fremover. Ikke bare for å bevege seg, men nyte friluftslivet også.
