Åh, favoritt ordet mitt. Jeg elsker romantikk, og kjærlighet, i alle former. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare meg. Jeg elsker å se ting som har med romantikk å gjøre, alt fra såpeserier, til bøker, til filmer. Når jeg ser filmer alene, så går jeg all in på sjangeren romantikk, omså at jeg ser filmer om igjen. Jeg ser så og si aldri noe annet når jeg er alene. Jeg føler jeg er den eneste i verden som vil se romantiske filmer, for jeg finner ingen som vil se det med meg og derfor ser jeg det bestandig når jeg er alene. Jeg kan da umulig være den eneste “håpløse romantikeren”? 

Når man ser på favorittfilmene mine, så skjønner man med engang at jeg bare elsker romantikk. Jeg kan se Dear John, Letters To Juliet, Fifty Shades, Mamma Mia opptil flere ganger. Jeg kan drømme hele dagen om kjærligheten, og alt som hører med. Jeg kan høre på kjærlighetssanger dagen lang og går aldri lei. Kanskje det var derfor jeg falt pladask for sangene til Justin Bieber eller One Direction? 

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Jeg kan gå rundt på et nydelig sted, og alt jeg føler er kjærlighet. Jeg fylles med kjærlighet fra topp til tå, og jeg føler meg bare lykkelig. 

Samtidig som alt høres ut som en drøm, alt dette med romantikk og kjærlighet, så kan selv kjærligheten føles helt jævlig. Det kan såre deg til det dypeste. Føre deg til det mørkeste. Skremme livet ut av deg. Man kan få vanskeligheter med å åpne hjertet sitt igjen, for redselen for å bli såret så hardt og brutalt er så sterk. Alt er ikke bestandig en dans på roser, men det er så verdt det til slutt. 

Det skal de rette personene til for å åpne et såret hjerte.