Søndag 13. mars
Solen sto høyt på himmelen denne søndagen. Temperaturen lå å kvernet mellom null og fem plussgrader. Vi sov lenge denne formiddagen, men det stoppet oss ikke fra å dra til fjells. Hvert fall ikke i dette fine været. Etter frokost pakket vi sleden med både hunder og fiskeutstyr. Vi tok med oss noen pølser og litt kjeks. Turen opp til fjells gikk strålende, og løypene var utrolig fine. Vi stablet scooterne, trakk fram fiskepilken og slapp ned kroken. Jeg la meg godt til rette på scooteren, med Leo på fanget, fiskepilken i hånden og lukket øynene, mens solen varmet ansiktet. Det var ikke et vindpust denne formiddagen. Både jeg og mamma fikk fisk, veldig fine fisk. Selv om jeg ikke egentlig liker å få fisk, og mange rister bare på hodet når jeg forteller at jeg liker å fiske, men ikke få fisk.
Vi bestemte oss veldig raskt for at vi lager bål på fjellet, og griller litt pølser. Det var nydelig å sitte der, høre knitringen fra bålet og rype “latter” i skogen ved siden av oss. Det er ganske vanlig å glemme en god del ting til grillingen på den første turen, og denne første turen er intet unntak. Mamma og Hjalmar glemte kaffekjelen i vogna, og da ble det derfor ingen kaffe på de. Det satt ikke en stopper for kosen, men jeg er sikker på at de savnet den kaffen.
Da solen sakte begynte å gå bak fjellene, pakket vi ned og kjørte ut på isen igjen. Vi dyppet fiskekroken en siste gang, mens vi så solen forsvinne bak fjellet. Da mørket begynte å falle på og temperaturen sank ytterligere, rullet vi nedover til Kunes igjen. En meget fin søndag til fjells, og årets første båltur. Tiden vi går inn i nu, er nydelig.
Ellers har jeg den siste tiden hatt det travelt. Vært litt lei meg. Vært enda mer glad. Det har vært mye følelser. Det går fint med meg, men noen perioder er litt tøffere enn andre. Det skal jeg være ærlig på. Jeg nyter de stundene som er fine, og prøver å se fremover når ting er litt tungt.
