Vi var forberedt på det. Likevel er det så jævlig vondt.
Man kan vel egentlig aldri bli forberedt på å miste noen. Du blir ikke overrasket over beskjeden, men følelsen du sitter igjen med etter den telefonsamtalen er som å sette livet på pause. Du kjenner bare tårene som renner ned kinnene. Alle minnene suser gjennom hodet, og du innser at.. du aldri får møte denne personen igjen.
For to år siden hadde jeg alle besteforeldrene mine i livet. I dag har jeg bare én.
Kjære mormor. Du er den tyngste å miste. Du har stått der ved siden av meg siden jeg kom hjem fra sykehuset i 1998. Du var min og lillebror sin SFO, og det var til deg vi dro når mamma og pappa var borte. Vi lagde mat på kjøkkenet ditt, vi rotet i huset ditt, vi tok hele sengen din og vi gikk turer i nabolaget. Det var heller ingen som kunne lage makaroni som deg.
I voksen alder ble ukens høydepunktet å dra på kafé med deg. Hver fredag. Jeg elsket å glede deg med brev fra Kristiansand. Mamma kunne fortelle at du lyste opp, og det gjorde meg genuint glad. Jeg elsket å se deg glad.
Alle minnene vi har sammen skal jeg ta med videre, men det gjør ikke opp for det hullet du nå har etterlatt deg. Du er den råeste dama jeg vet om i bygda, og du har en helt spesiell plass i hjerte mitt. Fysøren, du betyr så mye for meg bestemor.
🌹Hvil i fred bestemor Ellen Kirsten Aikio❤️
Du er heldig, du har hatt verdens beste bestemor <3
Min kjære tante jeg er så glad og stolt over å få være en del av ditt avtrykk! For det er jo jeg jo.
Familie er å blir et felles avtrykk, hvor vi alle har vårt ansvar. Jeg som nå har min hule på Sørlandet i Kristiansand men som har mine ben i Finnmark. Der hvor mine ben er der er mitt hjerte.
Ord skrevet fra mitt hjerte Geir Rasmussen Kieper