Wow. Det har skjedd litt av hvert i det siste.
Jeg var en liten tur i bygda tidligere i dag, og nesten alle samtalene jeg gikk forbi dreide seg om den nye situasjonen vi har her i fylket. Det er blitt den nye snakkisen. Nå har vi hatt en ganske spesiell vinter, med mye snø, og den snøen har nu begynt å smelte på fjellene. Det har vært full vinter fram til nå, men nu begynner “våren” oppe på høyfjellet og all vannet skal ha en plass å gjøre av seg. Det er rett og slett blitt flom her nede i lavere strøk. Det har jeg faktisk aldri opplevd. De som har levd lenge, sier at heller ikke de har opplevd så mye vann før. Elver går langt over sine bredder, og vannmengdene stiger fort. Flere steder i kommunen vår, Porsanger, er veiene stengt på grunn av vannet.
I begynnelsen syns jeg det var litt festlig med litt vann, fordi det enda var håndterbart og ikke så fryktelig mye. Plutselig så bare steg det over alle bredder kjempe fort, og jeg gikk fra å syns det var litt kult, til å bli litt skremt. Det er langt ifra gøy lengre, og jeg tenker på alle som opplever å få ganske mye ødelagt på grunn av dette.
Ellers, er livet greit om dagen. Jeg er ferdig med studiet, har en liten plan videre, men inntil da, så går jeg bare her og surrer. Vi har mye å gjøre med huset, og jeg er ganske glad for at jeg har noe å holde fingrene i om dagen. Hvis ikke tror jeg faktisk jeg hadde gått på veggen.
Daniel reiste også i dag, og jeg har egentlig brukt dagen for meg selv. Etter en natt med lite søvn, er jeg ganske sliten og tok det derfor rolig i dag. Kjenner at det skal bli godt å gå i seng nå, begynner å bli litt sigen i øynene. Akkurat nå sitter jeg tullet inn i et pledd på verandaen i dus kveldssol med en kopp te og fuglekvitter fra alle kanter. Nyter tilværelsen litt.
