Da var scootersesongen over for i år. Min siste tur ble rett før operasjonen, for etter det var det ikke mulig for meg å humpe rundt på et scootersete. Selv det å sitte kunne by på utfordringer.
Nå er jeg heldigvis oppegående, jobber på og gjør nesten alt som før. Tiden etter operasjonen har vært grei, og sårene har grodd fint. Klesvalget har stort sett gått i joggebusker og tights, da det har vært vondt å gå i stramme jeans. Flaks man kjøpte inn tidenes beste tights rett før operasjonen, uten å vite at man trengte det.
Den siste tiden har gått i hagearbeid, for å få en finere hage. Da vi flyttet inn i huset i 2019 så det virkelig ikke ut på yttersiden, så helt siden da har det blitt jobbet iherdig med å få det fint ute.
Da vi flyttet inn måtte vi fikse den daværende parkeringsplassen, og begynte sånn smått med å sage ned trær. Det arbeidet fortsatte våren 2020. Sommeren samme år fikk vi også gravd ut ny parkeringsplass på øvresiden av huset, som ble utrolig lekker og praktisk. Nå som vi er vandt til så stor parkeringsplass, skjønner jeg virkelig ikke hvordan vi klarte oss med den lille vi hadde helt i begynnelsen.
Sommeren 2021 begynte vi i selve hagen, sage ned trær, fjerne busker og div. Sommeren 2022 begynte arbeidet med å fylle opp og flate ut litt, for å få bort de største ujevnhetene.
I år begynte vi tidlig med å få ut måll, så det blir grønt der iløpet av sommeren. Jeg har til og med planter én potteplante som står ved inngangspartiet. Så gjenstår det bare å se om den overlever, og om jeg har grønne fingre. Har mine tvil, men vi får se.
Sommeren kom også som en kanon hit til nord. Det gikk fra ett par plussgrader, til at vi hadde + 25°c for ikke så lenge siden. Det er jo helt villt. Pang så var det liksom sommer..! Så fikk vi et tilbakefall med vinter noen sekunder, ned mot 0 grader og slaps over fjellovergangene. Det varte ikke så lenge da heldigvis, og nå er vi tilbake til rundt 10 grader og overskyet. Ikke dårlig det altså, for den lille tiden med supersommer, så ble det jo faktisk grønt på null komma niks.
Milo vokser og vokser fremdeles. Han blir større og større. En aktiv liten krabat som elsker å være ute. Han trives virkelig når han får være ute og løpe rundt i den store hagen. Det fine er at vi (foreløpig) ikke trenger bånd på han, så vi kan fint jobbe ute med han løs. Vi bare holder et litt ekstra øye med han, sånn i tilfelle. Så håper vi det fortsetter i dette sporet, for til nå har han vært veldig flink.
