Hjem, kjære hjem.


Søskenflokken + meg. 

Det beste jeg vet med tirsdager, er at min kjære kommer hjem på tirsdager. Å i dag er en slik dag! Selv om det bare er gått 8 dager, så har det vært noen veldig veldig lange 8 dager. Det er alltid så ufattelig deilig å endelig ikke være alene mer, vite at jeg ikke er alene om planleggingen av ferien eller alene om natten. 

Det er egentlig litt deilig å føle på denne “spenningen” når han skal komme hjem, for jeg begynner alltid å skjelve når jeg står på flyplassen, utålmodig og nervøs. Selv om vi har vært sammen i 1 år og 10 måneder blir jeg like nervøs hver gang jeg skal hente han på flyplassen. Det føles som første gang jeg skulle hente han på flyplassen, første helgen vi skulle tilbringe sammen når han bodde i Harstad. Det bringer meg tilbake til den “nyforelsket”-fasen, hver gang jeg står der. Ser at flydøren åpnes, og snart står han der. Rett foran meg. 

Nei, nu skal det bli godt å kjøre ned til flyplassen og få hjem min kjære. Nå blir påsken min komplett! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg