Det er når du begynner å føle deg uønsket, det er da alle tanker og følelser virkelig setter deg i gang. Setter i gang reaksjoner i kroppen. Du begynner å handle, både positivt og negativt. Du sier ting du ikke mener, du fisker etter tegn på at din følelse er rett. Du vil ha en bekreftelse på at du ikke er blitt gal, og at du faktisk hadde rett.

Det er når man føler seg uønsket, alle uønskede kommentarer dukker opp. For når du føler livet er bitch med deg, så kan du like så godt være bitch tilbake. Ikke fordi du ønsker det, men fordi du kan.

For innerst inne. Dypt inne, er det et veldig godt menneske. Et veldig godt menneske som er såret, men ikke viser det med tårer eller tristhet. Et veldig godt menneske som er såret, og viser det gjennom å være det motsatte; slem. Gjemmer seg bak skallet. Dypt inne vil man ikke vise andre om hvor sårbar man egentlig er. Innerst inne vil man være seg selv, men kan ikke; for den man virkelig er, er ikke velkommen. Ingen liker den man egentlig er, bare den siden av en som ikke egentlig eksisterer.

Jeg sier ikke at dette er riktig eller rettferdig, ovenfor noen. Men det gjelder å forså handlingsmåten. Hvorfor gjør folk egentlig som de gjør? Husk på, dette gjelder ikke alle, for noen er faktisk ganske gal og de gjør uforståelige ting som å dytte en baby under vann. Disse personene kan ikke forklares, for dem skjønner jeg ikke tankegangen til.