I dag er det min dag. En dag som har gitt meg litt ekstra oppmerksomhet for alle de rundt meg – en dag i rampelyset. Jeg har nemlig bursdag, og for nøyaktig 19 år siden og rundt 15 timer siden kom jeg til verden, som en liten baby. Jeg er nå blitt 19 år, og tatt mitt første steg ut i verden alene. Det er helt sprøtt, sånn egentlig. Jeg er på tur ut i det voksne liv, og jeg blir nervøs bare av tanken. Sykt, ikke sant? 
Vi feiret heldigvis bursdagen min oppe i Finnmark før vi dro, og det er jeg veldig glad for. Vi hadde selvfølgelig en liten feiring her i Sandefjord i dag, og det var utrolig koselig. Therese stelte i stand med kake, lille Julie ga oss både latter og mange smil og jeg fikk velge middag, samt kjæresten stilte opp med biljard og bowling når humøret dabbet. Takk for en fantastisk kveld dere!♥ 

Helt ærlig har jeg lugget store deler av dagen i tårer. Savnet hjem til Finnmark har vært stort, og hvertfall på en dag som denne, men jeg kom meg gjennom det. Til tross for savnet og tårene, det er slik det er å bli voksen.
For noen år tilbake var jeg og lillebror i Sverige sammen med noen venner av foreldrene mine, fordi de hadde selv ikke råd til å ta oss med på en slik tur den sommeren. Jeg tror det var første sommeren etter at de skilte seg (ellernoe sånt). Jeg måtte feire bursdagen min uten foreldrene mine, trodde jeg. Den sommeren kjørte pappa hele veien fra Lakselv til Byske, rundt 700-800 km; rundt 8-9 timer på en dag, kun for å nå fram til bursdagen min. Jeg husker det så ufattelig godt, for jeg ringte han mens han var på tur dit, men da sa han bare at han var på tur til Billefjord en tur. Ikke lenge etter rullet bilen hans inn på campen, og overrasket meg; jeg husker at jeg ble overlykkelig. Hele den kvelden stekte han vafler, jeg og Tony spilte badminton kun fordi jeg maste om det og vi sang og danset hele gjengen til “Kongen av campingplassen” over høytalerne. Den kvelden glemmer jeg aldri. 

Nydelige roser fra Therese og gjengen ♥.♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame