I slutten av mitt første år på videregående, skulle jeg ta et valg som skulle følge meg resten av de to årene. Like før jeg begynte mitt andre år skulle jeg ta et valg, et valg om hvilke fag jeg skulle ha de resterende to årene. På denne tiden visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre etter videregående, og tok valget ut fra interessene mine der og da.
Jeg valgte breddeidrett, psykologi og sosiologi som mine tre fag. Å i dag, angrer jeg ikke ett sekund. At jeg kunne velge så riktig med tanke på hva jeg går nå, er litt sykt i en alder av 16 år. En 16-åring som ikke hadde peiling på hvilken retning hun skulle gå. Sosiologi var et uhyggelig og sinnssykt vanskelig fag, syntes jeg. Det var teori på teori, det var modell på modell, det var mye å huske på og mye som kunne gå galt. Men jeg kom meg gjennom det. Jeg kom meg gjennom faget, besto eksamen og kom meg videre i livet. Jeg hadde null anelse om at sosiologi-faget på videregående skulle hjelpe meg så mye i den studieretningen jeg tok. Det overrasket meg at det gjorde det. Selv om det kanskje ikke er samme stoff, eller teorier – så ligner det en del.
Jeg kom til mitt andre emne dette semesteret, samfunnsfag for journalister. Emnet ga meg så mange ting jeg gjenkjente fra faget mitt på videregående, det var så mye jeg kjente igjen – selv om det var mye nytt også. Jeg følte likevel at stoffet var uoverkommelig, og så kom hjemmeeksamen. De to dagene jeg satt med eksamen hadde jeg hodepine, jeg var sliten og dritt lei oppgavene. Jeg følte jeg bare puttet inn noe stoff for å få nok ord, og jeg så meg litt blind på teksten min. Jeg leverte og følte at det gikk sånn passe greit, det fikk bare gå som det gikk. Livet fortsatte videre, og tenkte ikke noe mer over det egentlig.
Inntil i går. Sensuren for eksamen var klar, og jeg hadde en liten klump i magen når jeg gikk inn på “resultater” i StudentWeb. Jeg fikk en fu***** A på hjemmeeksamen! Jeg fikk litt hakeslepp og måtte faktisk klype meg litt i armen. Så jeg feil? Hadde det skjedd en feil? Dette kunne da umulig være riktig. Men det var det: jeg fikk en A på hjemmeeksamen i samfunnsfag for journalister.
Jeg måtte gå inn for å lese besvarelsen min på nytt, hva gjorde jeg egentlig de to dagene under eksamen? Jeg kjente nesten ikke besvarelsen min igjen, for denne var jo faktisk bra skrevet! Har virkelig jeg skrevet det der? Da jeg satt i går å leste besvarelsen min på nytt, innså jeg at jeg faktisk kunne noe om stoffet og det fikk jeg virkelig fram. Det var ikke puttet inn tilfeldig for å få inn mer ord, det hang sammen, hele greia! Jeg var ikke helt på blåbærtur som jeg følte på eksamensdagene. Nå føler jeg virkelig at alt arbeidet på videregående lønte seg.
Nå må jeg få lov til å være stolt over meg selv
// Sjokk bildet mitt, hah!
