Det er blitt veldig vanlig i dagens samfunn med skilte foreldre, og jeg har ikke helt svaret på hvorfor. Mine foreldre skilte seg vel i 2009, så det begynner å nærme seg ti år siden. Jeg og lillebror har dermed flydd mellom to hjem i en del år, og det var ikke før i 2014 at jeg bestemte meg for å bo fast på en plass. Lillebror har ikke før nylig bestemt seg for å bo fast på en plass.
Med skilte foreldre, er det veldig naturlig å få steforeldre. Opp igjennom tiden har foreldrene mine hatt forskjellige partnere, og noen av dem har på forskjellige måter fått en liten plass i hjertet mitt. Jeg har aldri hatt problemer med at foreldrene mine har funnet nye partnere etter at de ble skilt, for jeg visste at de bare var “bonusmødre” og “bonusfedre”, men det var ingen som kunne erstatte moren eller faren min.
Når du har personer som kommer inn i livet ditt, på mange måter uventet, men som du blir veldig fort glad i, og så bare plutselig forsvinner de er det ikke bare å gi slipp. Jeg har enda jevnlig kontakt med en av de tidligere partnerne til mamma, og slik er det bare. Jeg er veldig glad for at vi ikke mistet den kontakten, selv om det ble slutt mellom dem, for jeg ble veldig glad i han under den perioden han bodde med oss.
Nå er begge foreldrene mine i veldig stabile forhold. Pappa er gift, og selv om måten dette skjedde på var vanskelig for meg å håndtere, så er jeg fornøyd så lenge han er lykkelig og det er alt som betyr noe for meg. Mamma er forlovet, og vi venter egentlig bare på bryllupet. Jeg er veldig glad i forloveren til mamma, og vi har sammen en intern og dårlig spøk på gang, det har vel holdt på ett år med den nå.
Foreldrene mine er også veldig gode venner, selv om de valgte å gå hver sin vei for nesten ti år siden. De kommuniserer godt, og jeg vet at de prøver for min og lillebror sin del. Ingenting kan forandre på at de er foreldrene mine, og jeg vil alltid være glad i dem.♥
Livet forandrer seg, og man må finne en måte å leve med det.
