Som en som sliter, får jeg ofte høre to ord spesielt mye. Fra fremmede personer til mine nærmeste. «Tenk positivt». To ord, med så mye betydning. For noen er det enda mer nedbrytende, mens for andre er det en motivasjon. For det er ikke bare å trykke på en bryter med navnene positiv og negativ. Det er som oftes mye mer enn det som skal til. Det å endre en tankegang går svært lang tid, for noen lengre tid enn andre.

Men likevel, så tror jeg det er viktig at man får høre disse to ordene. For det kan begynne allerede der. For hver gang man hører de ordene, så er det mange som kanskje tenker «det er lettere sagt enn gjort» eller «det kan du si», og har en negativ holdning til det. Ved å begynne å jobbe allerede når noen sier det, er man i gang, man begynner en plass. Så istedet kan man tenke «okei, jeg skal prøve» eller bare gjenta ordene i hodet sitt. Det begynner i det små.

Det er alltid noen ting jeg gjør for å føle meg bedre når humøret er veldig langt nede, men av og til lar jeg meg selv ha det vondt og kjenne på følelsene. Kjenne at det såret. Lar meg gråte, hyle og la følelsene utagere. Av og til hjelper det, av og til ikke. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Disse tingene gjør jeg for å føle meg litt bedre, Noen ganger fungerer det, og andre ganger ikke:

♥Hører på musikk som gjør meg glad. Ikke rolig eller trist musikk.

♥Kjører bil, kortere eller lengere turer.

♥Setter på en film eller serie, slik at hjernen har noe annet å fokusere på for en liten stund.

♥Blogger.

♥Dra på kjøpesentere, og shoppe med øynene. Bruke litt tid, prøve masse plagg.

♥Gå tur i fine omgivelser, og faktisk tenke på det som kanskje plager meg.

♥Snakke med noen om det jeg tenker på. Det gjør ting bare verre av å bære det alene. Noen andre kan faktisk komme med råd man ikke selv har tenkt på, eller vært i samme situasjon. Det pleier å hjelpe når man finner noen som tenker det samme eller vet hvordan en har det. Bare det å dele det med noen kan gjøre det lettere å bære. Jeg forteller hvordan jeg føler meg til spesielt mamma eller kjæresten, bare det å fortelle «nå har jeg det vondt» eller «nå har jeg det ikke bra» har hjulpet meg masse den siste tiden. Jeg har bært det meste helt alene i flere år for jeg har følt at det ikke ville hjulpet, dem ikke har forstått eller at dem tenker jeg overtenker, er udugelig og slike negative ting.

​